Åpne hovedmenyen

Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)

norsk prest
Søren Christian Sommerfelt
No-nb digibok 2007042600039 0174 1.jpg
Født9. april 1794[1]
Østre Toten
Død28. desember 1838 (44 år)
Ringebu
Ektefelle Jørgine Maria Krohn
Far Christian Sommerfelt (amtmann)
Barn Christian Sommerfelt
Beskjeftigelse prest
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Fagfeltbotanikk
Forskningbotanikk og mykologi
Kjent foromfattende beskrivelse av sopparter i Norge

Søren Christian Sommerfelt (født 9. april 1794 på gården Sukkestad i Toten, død 29. desember 1838Ringebu) var en norsk prest og botaniker, som spesielt gjorde omfattende kartleging av sporeplanter (kryptogamer). Sommerfelt hadde stor interesse for botanikk helt fra barndommen. Allerede som 15-åring ble han sendt til København for å studere. På første del av 1800-tallet regnet for å være en av Norges dyktigste botanikker, dette til tross for at kun hadde anledning til å drive med forsking ved siden av sin prestegjerning. Sommerfelt regnes for å være den siste norske botaniker med like god kjennskap til alle grupper av høyere og lavere planter.

Hans omfattende beskrivelse av geografi, geologi, klima, folkeliv, kultur og næringsveier i Saltdal i 1820-årene gir en unikt tidsbilde av et nord-norsk bygdesamfunn. Spesielt er kombinasjonen av gårdbruk, fiske og båtbygging som var vanlig i Saltdal beskrevet utførlig.

Allerede som student i København ble han forespeilet en stilling ved det nyopprette universitetet i Kristiania, men unionsoppløsningen og andre omstendigheter førte til at han ikke fikk dette. Han studerte heller teologi, ble prest og arbeidet utrettelig med botanikken ved siden av. Planter som bærer hans navn er Aphaenogaster sommerfeldti og Pertusaria sommerfeltii.

LivRediger

Sommerfelt var sønn av amtmann Christian Sommerfeldt og Anna Sophia Hagerup og vokste opp på gården Sukkestad i Toten. Sommerfeldt-slekten er for øvrig en dansk-norsk slekt der en rekke medlemmer var embetsmenn. Allerede som gutt fikk han sterk interesse for naturvitenskap via sin far. Han fikk også sterke impulser fra deres nabo, presten Hieronymus Heyerdahl. Heyerdahl ble hans lærer i ungdomstiden og livslange venn.[2]

Da Sommerfelt fylte 15 år ble han sendt til København, hvor han ble student ved Københavns Universitet høsten 1811. Allerede det første året under sin Examen philosophicum gikk kan på forelesninger i naturvitenskapelige emner hos professorene Jens Wilken Hornemann, Jens Rathke og Gregers Wad.[3]

Sommerfelts opprinnelige plan var å studere teologi, men da han fikk et løfte om en vitenskapelig stilling ved det nyopprettede Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, gikk han over til naturvitenskapen. Imidlertid kom unionsoppløsningen i 1814, universitetet kom under en ny administrasjon og lovnaden til Sommerfelt ble ikke holdt. Han reiste til Kristiania og fortsatte med sitt teologiske studium og avla teologisk embetseksamen i 1816. Den 12. februar 1818 ble han utnevnt til sogneprest i Saltdal.[4]

Sogneprest i SaltdalRediger

 
Junkerdalsura var et av de områder som Sommerfelt undersøkte og kartla da han var sogneprest i Saltdal. I dag er Junkerdalsura naturreservat opprettet for å ta vare på dette området.

Han giftet seg med Jørgine Maria Krohn på Land den 28. mai 1818 (datter av Johan Jørgen Krohn[5]). Rett etter at han giftet seg tiltrådte han stillingen som sogneprest i Saltdal juni 1818.[2] I Saltdal oppdaget han stedets uvanlige flora og gjør mange observasjoner som blir til et meget stort vitenskapelig verk. Av spesiell interesse for historikere er hans beskrivelse av kultur og folkelivet i Saltdal på denne tiden. Hans beskrivelser er betegnet som den beste beskrivelsen av et norsk-norsk bygdesamfunn på denne tiden og kan brukes til å forstå forholdende også andre steder i landsdelen.[6]

Selv om han arbeidet svært mye med botaniske observasjoner i Saltdal, var han også en dyktig prest. Biskopen over Nordlandene og Finmarken Mathias Bonsach Krogh ga han sitt beste skussmål for prestegjerningen da han forlot Saltdal i 1824.[6]

Konflikt med Jens RathkeRediger

På Sommerfelt tid blir det opprettet et professorat i biologi, og Christen Smith (1785-1816) blir utnevnt til professor i «statsøkonomie og botanikk» i 1814. Imidlertid får aldri Smith anledning til å tiltre som professor, da han under en vitenskapelig ekspedisjon på Kongofloden forulykker.[7] Universitetets andre botaniker lektor Martin Richard Flor dør i 1820.[8] Etter dette kommer det en stagnasjon innenfor botanikk i Norge. Undervisningen ved universitetet og ledelsen av Botanisk hage blir overtatt av professor i zoologi Jens Rathke. Han er Norges eneste lærer i botanikk i tiden frem til Matthias Numsen Blytt i 1828 blir lektor og i 1837 professor.[7]

Etter Smiths død blir Rathke direktør for botanisk hage, og han benytter gasjen etter Flor til «forøkelse av den botaniske haves bibliotek og nasjonalmuseet».[7] Sommerfelt kom sannsynligvis tidlig i konflikt med Rathke på grunn av hard kritikk. Han kritiserer Rathke for å ikke anskaffe spesiallitteratur til undervisningen i botanikk, samt vanskjøtsel av Botanisk hage. Sommerfelt klager over at det heller ikke er ansatt noen botanikker til å bestyre den botaniske hagen. Han mener at dette er årsaken til navngiving (etiketter) på plantene er forvirrende, spesielt nevner han at en og samme planteart kunne ha opptil 17 forskjellige navn. Endog påstår Sommerfeldt at botanikkstudentene neppe kan hente noen kunnskap fra hagen. Denne kritikken gjorde Rathke neppe velvillig innstilt overfor Sommerfeldt, og hans ønsker om en stilling ved universitetet styrkes ikke av dette.[9]

Professor Jens Holmboe skriver i sitt hundreårsminne over Sommerfeldt i 1938 at det må ha vært en bitter skuffelse for ham å aldri få en akademisk stilling som botanikker. Videre skrier Holmboe at Sommerfelts arbeid ved siden av prestegjerningen gir ham «plass blant sitt århundres høiest fortjente norske botanikere».[7]

Videre prestegjerning og sykdomRediger

Den 24. februar 1824 ble han residerende kapellan i Asker prestegjeld og i 1827 ble han sogneprest i Ringebu prestegjeld.[4] Samme år som han ble sogneprest i Ringebu hadde han vært på en studiereise på Vestlandet og pådratt seg tyfoidfeber. Dette førte til varig svekket helse og dårlig syn. Til tross for sykdommen fortsatte han med botaniske studier frem til han døde bare 44 år gammel. To år før sin død samlet han ledende skandinaviske botanikere på Ringebu.[6]

Sommerfelt og hans kone fikk ti barn sammen, fem jenter og fem gutter. Da han døde var hun svanger med det tiende barnet. Hun måtte oppdra barna alene og hadde ingen stor pensjon å leve av. Allikevel fikk flere av barna høyere utdannelse,[6] blant annet Christian Sommerfelt, prest, ordfører og stortingsmann, og Karl Linne Sommerfelt som ble rektor ved Kristiansand katedralskole.[10]

Vitenskapelig arbeidRediger

Sommerfelt hadde stor kjennskap til hele planteriket, og han regnes som å være den siste norske botaniker med like god kjennskap til alle grupper av høyere og lavere planter.[11] Sommerfeldt er imidlertid mest opptatt av de lavere planter. De første botanikere som kartlegger sopp i Norge på 1800-tallet er Göran Wahlenberg (1780-1851) og Sommerfeldt. Wahlenberg studerer planter i Nord-Norge, og da spesielt sopp, hans hovedverk heter da også Flora Lapponica (1812).[12]

Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i NordlandeneRediger

 
Saltdal sett mot sør fra hellingen opp mot Fiskvågflåget i 1928. Vannet i forgrunnet er Fiskvågvatnet, Sommerfelt bodde i prestgården som ligger helt til høyre i bildet ovenfor vannet.

Sommerfelts beskrivelse av Saltdalen er en fargerik beretning om etnografiske og økonomiske forhold, samt naturvitenskapelige forhold.[9] Tittelen på beskrivelsen er «Physisk-oeconomisk Beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene» og ble utgitt i 1827.[8] Saltdalsamfunnet er beskrevet i detalj uten subjektive eller fordomsfulle kommentarer til det han beretter om. Spesielt oppdager han det unike plantelivet i Junkerdalen og Junkerdalsura.[6] I dage er det opprettet Junkerdalsura naturreservat, som ligger i tilknytning til Junkerdal nasjonalpark.

Supplementum Florae LapponicaeRediger

Supplementum Florae Lapponicae (1812) er Sommerfelts mest betydningsfulle verk og tittelen viser til at han betraktet det som et tillegg til Wahlenbergs Flora Lapponica. Med dette verket og Saltdalsbeskrivelse kartlegger han 400 sopp og slimsopp. Det sier sitt om økningen av kjente sopper i Norge at Johan Ernst Gunnerus (1718-1773) tidligere hadde kartlagt rundt 80 arter av sopp.[8] I verket beskrives en rekke plantearter som var ny for vitenskapen. Avhandlingen økte kjennskapen til planter i Nord-Norge med flere hundre.[9] Hans herbariemateriale eksisterer fremdeles og hans Supplementum Florae Lapponicae blir fremdeles brukt fra tid til annen av mykologer rundt om i verden.[13]

Andre arbeiderRediger

 
Den fiolete soppen Pulcherricium caeruleum oppdages for første gang i Norge av Sommerfelt.

I 1827 gjennomførte Sommerfelt en større studiereise på Vestlandet, og resultatet ble hans tredje store avhandling. Som den første gir han en beskrivelse av floraen på Vestlandet sin egenart med milde vintre og kjølige somre. Sommerfelt påviser at det er dette, og ikke stor nedbør, som gir floraen her sin egenart.[9] På denne turen påviser han for første gang i Norge den fiolette soppen pulcherricium caeruleum og gelésoppen Tremiscus helvelloides.[8] I Asker, etter at han har forlatt Saltdal, studerer han lavere plantearter og utgir verket «Centuria prima et secunda plantarum cryptogamarum Norvegivarum».[9] På Ringebu beskriver han den svært sjeldne bregnen Russeburkne (Athyrium Crenatun).[14]

ÆresbevisningerRediger

Sommerfelt var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1822, av Kungliga Physiographiska Sällskapet i Lund fra 1827, av Royal Medico-Botanical Society i London fra 1828 og Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm fra 1829.[14]

ReferanserRediger

LitteraturlisteRediger