Epitet
Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse», adjektiv', av epi-, «på», og en avledning av tithenai, «sette»)[1][2] er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.[1] I antikkens diktning, som hos Homer, var det stående uttrykk som «den rosenfingrede Eos», «hjelmbuskvaiende Hektor», og «den fotrappe helten Akillevs».[3] mens Athene fikk en rekke epiteter knyttet til seg, hos Homer vanligvis glaukopis (γλαυκῶπις), oversatt som «med lyse øyne», «Athene med de skinnende øynene».[4]
I middelalderen var tilsvarende tilnavn benyttet, vanligvis som et beskrivende begrep (ord eller uttrykk) som vanligvis følger med eller forekommer i stedet for navnet til en ekte eller fiktiv person, sted eller ting. Det er vanligvis bokstavelig beskrivende, som i Harald Hårfagre, Alfred den store, Harald Hardråde, Olav Kyrre (den stille, rolige, det vil si fredelige),[5] Rikard Løvehjerte (fra Cœur de Lion)[6] og Maria den blodige (Bloody Mary).[7]
I det ptolomeiske rike i Egypt hadde samtlige mannlige herskere samme fornavn, og man skilte da mellom dem ved hjelp av epiteter, såsom Ptolemaios I Soter, Ptolemaios III Euergetes, og Ptolemaios IV Filopator. Tilnavnene her betydde henholdsvis «frelser», «velgjører» og «(den som) elsker sin far». Romertallene er en moderne oppfinnelse for å skille mellom dem.
Tilsvarende ble nordboere i vikingtiden vanligvis gjenkjent ved sitt fornavn og hvem de var sønn av, så som Olav Tryggvason eller Bjarne Kolbeinsson, eller ved treffende tilnavn som Erling Skakke (en skade i nakken), Eirik Blodøks (drepte flere av sine halvbrødre), Sigurd Orm-i-auga (muligens en misdannelse i øyet) og Sigurd Jorsalfare som dro til Jorsal (= Jerusalem).
Eksempler på stående epiteter i antikkens episke diktning som Iliaden:
- den fotrappe Akilles
- den skjønne Helene
- den mektige kong Agamemnon
- den allsidige Odyssevs
Nomenklatur rediger
I biologisk nomenklatur kalles det andre leddet av et artsnavn for epitet. Menneskets vitenskapelige navn er Homo sapiens. «Homo» er slektsnavnet, mens «sapiens» (latin for «tenkende») er epitetet.
Referanser rediger
- ^ a b «epitet», NAOB
- ^ Liddell, Henry George; Scott, Robert, red.: «Epithetos», A Greek-English Lexicon. Perseus Project.
- ^ Amadou, Christine : «Norske gjendiktninger og oversettelser av Homer» (PDF), Universitetet i Oslo
- ^ glaukopis, Riddell & Scott: A Greek-English Lexicon
- ^ kyrr, Ordbøkene
- ^ Richard I, Oxford Reference
- ^ «Bloody Mary», Online Etymology Dictionary
Eksterne lenker rediger
- Homer's Epitheta ornantia, Bibliotheca Augustana