Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv. I antikkens diktning, som hos Homer, var det stående uttrykk som «den fotrappe Akilles»,[1] mens Athene fikk en rekke epiteter knyttet til seg, hos Homer vanligvis glaukopis (γλαυκῶπις), oversatt som «med lyse øyne», «Athene med de skinnende øynene».[2]

I det ptolomeiske rike i Egypt hadde samtlige mannlige herskere samme fornavn, og man skilte da mellom dem ved hjelp av epiteter, såsom Ptolemaios I Soter, Ptolemaios III Euergetes, og Ptolemaios IV Filopator. Tilnavnene her betydde henholdsvis «frelser», «velgjører» og «(den som) elsker sin far». Romertallene er en moderne oppfinnelse for å skille mellom dem.

Tilsvarende ble nordboere i vikingtiden vanligvis gjenkjent ved sitt fornavn og hvem de var sønn av, såsom Olav Tryggvason eller Bjarne Kolbeinsson, eller ved treffende tilnavn som Erling Skakke (en skade i nakken), Eirik Blodøks (drepte flere av sine halvbrødre), Sigurd Orm-i-auga (muligens en misdannelse i øyet) og Sigurd Jorsalfare som dro til Jorsal (= Jerusalem).

Eksempler på stående epiteter i antikkens episke diktning som Iliaden:

NomenklaturRediger

I biologisk nomenklatur kalles det andre leddet av et artsnavn for epitet. Menneskets vitenskapelige navn er Homo sapiens. «Homo» er slektsnavnet, mens «sapiens» (latin for «tenkende») er epitetet.

ReferanserRediger

  1. ^ «epitet - adjektiv» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. oktober 2022 fra [1]
  2. ^ glaukopis, Riddell & Scott: A Greek-English Lexicon