Kongsvold Fjeldstue

Kongsvold Fjeldstue er et hotell og tidligere skysstasjonDovrefjell i Trøndelag. De eldste bygningene på stedet er fra 1720. Både Pilegrimsleden og Kongeveien går gjennom tunet. Frederik IV av Danmark og Norge har, som en av mange, besøkt lokaliteten. Hotellet er også utgangspunkt for flere av DNTs ruter.

Kongsvold Fjeldstue 27. august 2012.
Kongsvold Fjeldstue 28. august 2012.
Kongsvold Fjeldstue 28. august 2012.
«Tunet på Kongsvoll», maleri av Gerhard Munthe fra cirka 1895. Tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

På Kongsvold fjeldstue finnes en utstilling om verneområdene i nærheten, og om Kongsvolds historie, samt en samling med historiske gjenstander fra fjellstuedriften. 150 meter lenger syd retning Hjerkinn ligger Kongsvoll fjellhage og en forskningsstasjon drevet av Vitenskapsmuseet i Trondheim, anlagt av Thekla R. Resvoll.

HistorikkRediger

Ferdselen mellom Trøndelag og Østlandet har i århundrer gått over Dovrefjell. Nidaros sin betydning som kongssete var lenge det viktigste grunnlaget for reiser over fjellet. Etter kristningen av Norge begynte pilegrimene å søke mot Olav den helliges grav og Olavskilden. Denne ferdselen varte helt frem til reformasjonen i 1536. I mange hundre år foregikk all ferdsel over fjellet til fots eller på hesteryggen gjennom tunet på Kongsvold. Fjellstuene bød på mat og husly for alle slags farende folk.

Alt på 1100-tallet ble det etablert sælehus, ­den tids selvbetjeningshytte på fjellovergangene for å gjøre turen over fjellet tryggere for veifarende. Senere kom fjellstuene. Kongsvold fjeldstue fikk offisiell status som statlig fjellstue i 1670. Opprinnelig het fjellstua Holet og lå to km lenger nord i Drivdalen, der Vårstigen starter. I 1701 gikk det et ras som tok med seg et halvt hus. Da ble det bestemt å flytte Kongsvold til dagens plassering. Der ble Kongsvold bygd opp igjen. Navnet Kongsvold fikk fjellstuen i 1704, bestemt av Kong Fredrik IV. I 1712 startet byggingen av det nye Kongsvold, men under den store nordiske krig i 1718 ble Kongsvold og de andre fjellstuene på Dovrefjell (Drivstua, Hjerkinn og Fokstua) brent. I all hast gjorde de norske soldatene tiltak for å forhindre at Karolinerne skulle finne mat og beskyttelse på fremrykking over fjellet sørover. Det stanset svenskene, og den svenske fortroppen snudde bare 10 km nord for Kongsvold Fjeldstue. Gjenreisningen av fjellstuen der den nå ligger startet i 1720.

Alle Statens Fjellstuer i Sør-Norge ble etterhvert overdratt til private. Kongsvold ble testamentarisk tilbakeført til statlig eierskap på 1970-tallet av den siste private eieren, Per Holaker.

BygningeneRediger

Stedet består av 20 bygninger rundt et tun, og har i alt 74 sengerplasser.

De eldste delene av hovedbygnigen på tunet er 1720. I perioden 1979 - ca. 1990 har det pågått et stort restaureringsarbeid i nært samarbeid med Riksantikvaren. Det gamle skyssmiljøet er tatt vare på både inn- og utvendig.

Dagens virksomhetRediger

Kongsvold Fjeldstue driver overnatting, kro- og restaurant og organiserer utflukter på Dovrefjell. Stedet benyttes også til konferanser og kulturarrangementer. Miljøverndepartementet er eier.

Eksterne lenkerRediger