Thekla Resvoll
Thekla Susanne Ragnhild Resvoll (1871–1948) var en norsk botaniker og kvinnesaksforkjemper.[5] Hun ble i 1923 en av de første kvinnene som ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Hun var også styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening og Kvindestemmeretsforeningen.
| Thekla Resvoll | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. mai 1871[1][2] Vågå[3] | ||
| Død | 14. juni 1948[1][2] (77 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, botaniker, økolog, oppdagelsesreisende, stemmerettsforkjemper | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (akademisk grad: doktorgrad) Københavns Universitet Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Zürich | ||
| Ektefelle | Andreas Holmsen (1895–1948) | ||
| Søsken | Hanna Resvoll-Holmsen | ||
| Barn | Dag Resvoll-Holmsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi (1923–) Norsk Kvinnesaksforening Norsk botanisk Bytteforening[3][4] | ||
Familie
redigerHun var datter av Hans Resvoll (1823–1908) og Julie Martine Deichman (1831–1902). Faren var bankkasserer, og ble senere kopist i Justisdepartementet.[6]
Hun var søster av botaniker Hanna Resvoll-Holmsen. I 1895 giftet hun seg med hydrograf og bergmann Andreas Holmsen (1869–1955), bror til Gunnar Holmsen som i 1909 giftet seg med hennes søster Hanna. Disse fire etterlot seg en stor fotografisamling som nå i det vesentligste befinner seg i bildeavdelingen til Nasjonalbiblioteket i Oslo (Resvoll-Holmsen-samlingen).
Utdannelse og yrkesliv
rediger
Etter examen artium i 1892 begynte Thekla Resvoll å studere på universitetet. I 1899 ble hun en av de første fem kvinnene som avla embetseksamen på det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.[7] Allerede som student mottok hun sitt første forskningsstipend, fra Det Rathske legat, som hun også flere ganger senere fikk stipend fra.[8] Thekla Resvolls veileder frem til embetseksamen var Axel Blytt. Etter sin embetseksamen dro hun til København, der hun arbeidet på Universitetet i Københavns botaniske laboratorium under professor Eugen Warming.[9]
I 1900 var Thekla Resvoll tilbake ved universitetet i Oslo. Hun ble assistent for professor Wille ved botanisk avdeling, og holdt kurs i planteanatomi for medisinere og farmasøyter. I 1902 ble hun fast ansatt som amanuensis ved Det Kongelige Frederiks Universitet.[10][11] Denne stillingen hadde hun til 1936.
I 1904 fikk hun to stipender fra Det grevelige Hjelmstjerne-Rosencroneske legat. Stipendene var på henholdsvis 800 og 500 kroner. Hun dro da til München for videre botanikkstudier. I München arbeidet hun ved universitetets plantefysiologiske laboratorium under professor Goebels, gikk på forelesninger og deltok på ekskursjoner til Bayern, Tyrol og Nord-Italia. På laboratoriet i München begynte hun å undersøke orkidéblomstens organer. Disse undersøkelsene fortsatte hun med da hun kom hjem igjen til Norge.[12]
Hun tok doktorgraden i 1918 på avhandlingen Om planter som passer til kold og kort sommer, der hun studerte fjellplantens tilpasningsdyktighet i goldt klima, og påviste issoleiens mangeårige opplagring av energi. Hun var oppdager av Aursunds-aster, Aster subintegerrimus ved Røros (1897). Hun hadde forskeropphold på Java, ved den botaniske hagen i Buitenzorg, et halvt års tid 1923–24.
Hun grunnla i 1924 fjellhagen på Kongsvold på Dovrefjell, opprinnelig anlagt ved Kongsvoll stasjon, men flyttet til knausene bak Kongsvold Fjeldstue, der man i dag finner hennes minnesten i klebersten fra Sel av Per Haugen.[13][14][15]
I 2022 annonserte Oslo Byes Vel en satsing på blå skilt om fortjenstfulle kvinner i forbindelse med kvinnedagen. Blant 222 forslag ble Thekla Resvoll og 11 andre kvinner valgt ut.[16]
Verv og utmerkelser
rediger- Norsk Kvinnesaksforening, medlem av hovedstyret fra 1901[17]
- Kvindestemmeretsforeningen, mangeårig medlem av ledelsen
- Kvindelige Studenters Klub, første formann
- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1923 (tredje kvinne i historien)
Utgivelser
rediger- Thekla R. Resvoll (1911). Vinter-flora. Vore vildtvoksende løvtrær og buske i vinterdragt. Aschehoug. [80 sider]
- Thekla R. Resvoll (1917). Biologi for gymnasiet. Del 1, botanikk (på landsmål). Aschehoug. [98 sider. Utkom i 10 utgaver]
- Thekla R. Resvoll (1917). Om planter som passer til kort og kold sommer. Komm. hos Morten Johansen. [224 sider. Avhandling til dr.philos.]
- Thekla R. Resvoll (1934). Norske fjellblomster. Den norske turistforening. [48 sider]
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Thekla Susanne Ragnhild Resvoll, Norsk biografisk leksikon ID Thekla_Resvoll, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c CNSflora-ID 401160[Hentet fra Wikidata]
- ^ CNSflora-ID 400729[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Thekla Resvoll» i Store norske leksikon
- ^ «Thekla Resvoll – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 3. mai 2017.
- ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 36–37. «Cand. real. fru Thekla Resvoll (Artium 1892, andeneksamen 1894, math.naturv. lærereksamen 1899) har gjort botaniken til sit studium.»
- ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 37. «Allerede i sin studietid havde fru Resvoll stipendium fra Det Rathske legat (170 kr.) "til undersøgelse af lerfald i det Trondhjemske, navnlig i Værdalen". Siden har hun havt flere stipendier af samme legat, én gang til økologisk-plantegeografiske studier i Langesundsfjorden (1899, 180 kr.) og et par gange til botaniske undersøgelser i Dovretrakten (1901 og 02, 300 og 260 kr.) Det er i sommerferierne fru Resvoll foretar sine studiereiser, snart indi fjordene og dalene, snart høit tilfjelds, saa hverken lavlands- eller høilandsblomsterne skal undgaa hende. Ifjor sommer var hun i Nordland og drev plantebiologiske studier (stipendium af Det Rathske legat).»
- ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 36–37. «Derefter var hun en tid i Kjøbenhavn og arbeidede paa universitetets laboratorium under professor Eugen Warming. Her foretog hun en række undersøgelser af arktiske ranunkler og skrev en afhandling om deres morfologi og anatomi.»
- ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 37. «Fru Resvoll er siden vaaren 1902 fast ansat som amanuensis ved universitetets botaniske laboratorium. Her havde hun allerede fra 1900 været assistent for professor Wille, idet hun afholdt kurser i planteanatomi for medicinere og farmaceuter.»
- ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 21. «Ved det math.-naturvidenskabelige fakultet har 5 damer fuldført embetseksamen. Af disse har 1 havt ansættelse ved ungdomsskoler paa landet, frk. Marie Geelmuyden, 1 er ansat som adjunkt i Stavanger, frk. Marie Schjøtt, som saaledes er vor første kvindelige embedsmand; 1 er ansat som amanuensis ved det botaniske laboratorium, fru Thekla Resvoll.»
- ^ Ebbell, Clara Thue (red.) (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 37.
- ^ Eckblad, Finn-Egil (1991). «Thekla Resvoll og Hanna Resvoll-Holmsen, to glemte? Pionerer i norsk botanikk». Blyttia: 3-10.
- ^ «Alma Maters døtre 1882-1982: De første kvinnene på universitetet». Kvinnehistorie.no (på norsk). Besøkt 27. september 2021.
- ^ Bjørg Eva Aasen. «Thekla Resvoll og fjellhagen på Kongsvoll stasjon». Norsk Jernbanemuseum. Besøkt 16. februar 2012.
- ^ Her er kvinnene som hedres med blå skilt i bybildet, Aftenposten, 8. mars 2022
- ^ Nylænde. 1901. s. 14.