Axel Blytt

norsk botaniker

Axel Gudbrand Blytt (1843–1898) var en norsk botaniker som var professor fra 1880.[5]

Axel Blytt
Født19. mai 1843[1][2][3]Rediger på Wikidata
Christiania
Død18. juli 1898[2][3]Rediger på Wikidata (55 år)
Christiania
BeskjeftigelseBotaniker, professor, geolog, mykolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleValborg Blytt (1885–)[4]
FarMatthias Numsen Blytt
MorAmbrosia Blytt
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi (1869–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
UtmerkelserH.K.H. Kronprinsens gullmedalje

Han var sønn av Matthias Numsen Blytt (1789–1862), som også var botaniker og utga Norges Flora i 1861. Etter hans død i 1862 ble Axel av Stortinget bedt om å fullføre denne (bind 2 og 3 utkom i 1874 og 1876), samtidig som han fra 1863 jobbet ved Universitetet i Oslo som konservator, som professor fra 1880. Han fortsatte sin fars arbeide med den norske floraen. I dag er han best kjent for sin teori fra 1876 om innvandringen av Norges flora. I denne teorien fordeler han norske planter på seks grupper som har innvandret i ulike klimaperioder. Mye av denne teorien er senere motbevist, men den var grunnlaget da Rutger Sernander utviklet det som nå kalles Blytt-Sernanders klimavekslingsteori. Både far og sønn Blytt ble lest av og påvirket Charles Darwin. Etter studietur til Tyskland 1877–78 forsket han mest på sopp.[6]

Botanikerne på sopptur i Sandviksåsen (Bærum), 24. oktober 1897. Fra v.: cand.real. Asta Lundell (1875-1915), konservator Ove Dahl (1862-1940), Axel Blytt og stud.real. Thekla Resvoll.

Utmerkelser rediger

Utgivelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 102106591[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Axel Gudbrand Blytt, Norsk biografisk leksikon ID Axel_Blytt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ (no) «Axel Blytt» i Store norske leksikon
  6. ^ Finn-Egil Eckblad (1996). Mykologiens historie i Norge. Soppkonsulenten. s. 36.