Kongsvoll fjellhage
Kongsvoll fjellhage er en åtte dekar stor fjellhage som ligger 890 moh., ved Kongsvold Fjeldstue på Dovre. Det er en naturhage med lokal flora og vegetasjon. Fjellhagen hørte organisatorisk inn under NTNU Vitenskapsmuseet til 2020.
| Kongsvoll fjellhage | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land |  Norge | ||
| Grunnlagt | 1992 | ||
 Kongsvoll fjellhage 62°18′06″N 9°36′18″Ø | |||
Fjellhagen er den eneste botaniske fjellhagen i Skandinavia.[1] I hagen finnes de fleste vanlige karplantene fra fjellet i Sør-Norge. I tillegg er det en del mindre vanlige planter og noen som særlig kjennetegner den rike floraen på Dovrefjell.
I alt er det ca. 300 arter av karplanter i hagen, i tillegg til mange moser og lavarter.[2] De aller fleste plantene er kommet til naturlig, og informasjonsskilt settes opp der plantene vokser, også soppartene får skilt. Noen planter er også nyetablert i området. Bestyrer Prestø merker enkelte arter med rød kant på skiltene. Det gjelder planter som står på Norsk rødliste for arter over arter som er sårbare i norsk natur, for eksempel mogop og malurt.[1]
Hagen viser planter som vokser i skyggefulle berg, fuktige søkk, på tørre rabber og knauser og ved bekker, og det er et nettverk av stier i området.
Fjellhagen ble opprettet i 1992 av Simen Bretten, som var styrer på Kongsvoll biologiske stasjon. Dette nyanlegget erstattet en tidligere fjellhage som ble opprettet i 1924 av botanikeren Thekla Resvoll. Denne fjellhagen lå ved Kongsvoll stasjon. Resvoll var en av de første norske kvinner i akademia, og i 1953 ble det reist et minnesmerke over henne ved jernbanestasjonen. Minnesmerket ble senere flyttet til den nyanlagte hagen.
Den tidligere fjellhagen ble drevet av Universitetet i Oslo fram til 1975, deretter av Universitetet i Trondheim, fra 1996 integrert i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). NTNU sluttet i drifte både fjellhagen og Kongsvoll biologiske stasjon våren 2020.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Fremstad, Eli (2008). Kongsvoll fjellhage. NTNU Vitenskapsmuseet. [foldet brosjyre]
- Kalseth, Randi G. (14. juli 2012). «Den frodigste fjellhagen». Opdalingen: 12–13.