Eugen Warming
Johannes Eugenius Bülow Warming (født 3. november 1841 på Mandø, Vest-Jylland, død 2. april 1924 i København), kjent som Eugen Warming, var en dansk botaniker og en hovedfigur i grunnleggelsen av den naturvitenskapelige disiplinen økologi. Warming skrev emnets første lærebok i (1895) og avholdt det første universitetskurs i planteøkologi. Han ga navn og innhold til en ny selvbeist biologisk forskningsretning. «If one individual can be singled out to be honoured as the founder of ecology, Warming should gain precedence (Dersom et enkelt invidid skal pekes ut som grunnleggeren av økologien må æren gå til Warming)» (Goodland 1975).
| Eugen Warming | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johannes Eugenius Bülow Warming 3. nov. 1840[1][2][3][4]  Mandø[5][6] | ||
| Død | 2. apr. 1924[5][1][2][3] (83 år) København[5][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, pedagog, universitetslærer, akademiker, økolog, mykolog | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Doktorgrads- veileder | Carl Wilhelm von Nägeli | ||
| Barn | Jens Warming | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[9] | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Kungliga Vetenskapsakademien
Det franske vitenskapsakademiet (1904–) (korresponderende medlem) Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund American Academy of Arts and Sciences Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften (1893–) (korresponderende medlem) Accademia delle Scienze di Torino (1928–)[8] | ||
| Utmerkelser | Honoris causa Roseordenen Dannebrogordenen Kommandør av Royal Victorian Order Erzherzog Rainer-Medaille (2011) | ||
| Arbeidssted | Københavns Universitet[9] Stockholms universitet[10] Botanisk have | ||
| Fagfelt | Biologi,[11] botanikk[11] | ||
| Doktorgrads- studenter | Christen Raunkiær Ove Paulsen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Warming skrev atskillige lærebøker i systematisk botanikk, plantegeografi og planteøkologi. Flere av disse ble oversatt og fikk stor utbredelse og innflytelse, spesielt i Norden, Tyskland, Storbritannia og USA. De mest betydningsfulle var Plantesamfund og Haandbog i den systematiske Botanik.
Biografi
redigerEugen Warming ble født på Mandø som eneste barn av sogneprest Jens Warming (1797-1844) og hustru Anna Marie von Bülow af Plüskow (1801-1863). Etter farens tidlige død, flyttet mor og sønn til hennes bror i Vejle. Han gikk i almueskolen i Nørup og fortsatte i Ribe Katedralskole, hvor han tok artium i 1859. Han påbegynte deretter studier i naturhistorie ved Københavns Universitet, hvor A.S. Ørsteds forelesninger i botanikk kjedet ham, mens den unge dosent Christian Vaupells undervisning var inspirerende. Til Vaupells bok ”De danske Skove” (1863) bidro Warming med et kapittel om vestjyske egekrat. Ved et tilfeldighet fikk Warming muligheten for å reise til Lagoa Santa i Brasília, hvor han oppholdt seg i tre et halvt år (1863-1866) og virket som sekretær for paleontologen Peter Wilhelm Lund. Etter hjemkomsten gjennomførte Warming sin doktordisputats (1871). På grunn av en maktkamp mellom to fløyer i det naturhistoriske miljø i København ble Warming forbigått da professoratet i botanikk ble ledig med A.S. Ørsteds død. Han ble i stedet dosent i botanikk for de medisinstudentene ved Københavns Universitet, for polyteknikerne og farmaceuterne 1873-1882. I 1882 ble han professor i botanikk ved den nyopprettede Stockholms högskola (seinere Stockholms universitet), hvor han ble til 1885. Som eldste professor ble han utpekt til rektor for høyskolen. I 1885 kunne han vende hjem til professoratet i botanikk ved Københavns Universitet og posten som direktør for Botanisk Have. Han var rektor (rector magnificus) 1907-1908. Han ble pensjonert i 1911, men fortsatte med å forske til sin død. Warming ble innvalgt i Videnskabernes Selskab i 1878. Han satt i styret for Carlsbergfondet 1889-1921 og, som biolog, i styret for Carlsberglaboratoriene. Han satt i styret for Danmarks Geologiske Undersøgelser 1895-1917. Han var et drivende kraft i Dansk Botanisk Forening og ble æresmedlem. Warming ble valgt til president for ‘Association internationale des botanistes‘ (1913) og æresmedlem i ”the Royal Society of London”.
Ekspedisjoner:
- Brasil, Lagoa Santa: 1863-1866
- Grønland med «Fylla»: 1884
- Norge, Finnmark: 1885
- Norge, Dovre: 1887
- Venezuela, Trinidad og Dansk Vestindia: 1891-1892
- Færøyene: 1895
Eugen Warming giftet seg med Johanne Margrethe Jespersen (kjent som Hanne Warming; 1850-1922) den 10. november 1871. Sammen fikk de åtte barn:
- Marie (1872–1947), gift med forstprofessor C.V. Prytz
- Jens Warming (1873–1939), som ble professor i nasjonaløkonomi
- Fro (1875–1880)
- Povl (1877–1878)
- Svend Warming (1879–1982) ingeniør ved Burmeister & Wain
- Inge (1879–1893)
- Johannes Warming (1882–1970) bonde
- Louise (1884–1964).
Naturbeskyttelse
redigerWarming ble med tiden sterkt engasjert i den gryende naturvernbevegelsen. Han hadde innsett at bekjempelsen av sandflugt og oppdyrkingen av heden – tiltak som han støttet – også medførte en dramatisk tilbakegang for naturens råderom. Han var særlig opptatt av å finne et stort stykke hede som kunne kjøpes av staten og bevares for ettertiden. Han medvirket til at regjeringen ga tilsagn om oppkjøp og han bilte rundt i Jylland sammen med Hedeselskabets skogforvalter og direktør Christian Dalgas for å finne et egnet område. Valget endte med å falle på Borris Hede, som staten kjøpte i 1903, men på betingelse av at hæren kunne anvende området til øvelser. Samtidig ble området fredet ved lov. Warming var den første formann for Naturfredningsrådet.
Annet
redigerStandard autorbetegnelse for arter beskrevet av Eugen Warming: Warm..
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Johannes Eugenius Bulow Warming, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johannes-Eugenius-Bulow-Warming, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, oppført som Johannes Eugenius Bulow Warming, Accademia delle Scienze di Torino ID johannes-eugenius-bulow-warming, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Eugenius Warming, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id warming-eugenius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117141984[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID johannes-eugenius-bulow-warming[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID johannes-eugenius-bulow-warming, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Q28515850[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q24357525[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ukjent (1892). «Варминг, Евгений». Entsiklopeditsjeskij slovar Brokgauza i Jefrona. Tom Va, 1892. Vа: 533. Wikidata Q24357525.
Kilder
rediger- Nekrolog i Nature, 113, 683-684 (1924) af William G. Smith
- Nekrologer i Botanisk Tidsskrift, 39, 1-56 (1924) af L. K. Rosenvinge, Carl Christensen, C. H. Ostenfeld, A. Mentz, C. Flahault, O. Juel, C. Schröter og A.G. Tansley. * Christensen, C. (1924–26) Den danske botaniks historie, med tilhørende bibliografi. I. Den danske botaniks historie fra de ældste tider til 1912. II. Bibliografi.
- Tansley, A.G. (1947) The early history of modern plant ecology in Britain. Journal of Ecology, 35, 130-137. [1]
- Prytz, Signe (1984) Warming – botaniker og rejsende. Lynge, Bogan. 197 pp. En personlig skildring basert på brev skrevet av Warmings datterdatter. ISBN 87-7466-066-7
- Goodland, R.J. (1975) The tropical origin of ecology: Eugen Warming’s jubilee. Oikos, 26, 240-245. [2]
- Coleman, W. (1986) Evolution into ecology? The strategy of Warming’s ecological plant geography. Journal of the History of Biology, 19(2), 181-196.
- Klein, Aldo Luiz (2000) Eugen Warming e o cerrado brasileiro um século depois. São Paulo, UNESP. 156 pp. [3]
- Jax, Kurt (2001) History of Ecology. In: Encyclopedia of Life Sciences. John Wiley & Sons.
- Cassidy, V.M. (2007) Henry Chandler Cowles – pioneer ecologist. Kedzie Sigel Press, Chicago. [4]
- Raunkiær, C. Biografi i Dansk Biografisk Lexikon Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind
Eksterne lenker
rediger- Biographical sketch Arkivert 22. desember 2007 hos Wayback Machine.
- Encyclopaedia Britannica Online: Warming