Hede (norsk «hei») er et skogløst og uoppdyrket område,[1] og navnet på et nordtysk/dansk/polsk type landskap (biotop) som ligner på det norske lyngheilandskapet, men uten fjellgrunn som basis. Heder er menneskeskapte, lysåpne landskap som trues av oppdyrking og forurenset nedbør, og gror til med skog hvis dette ikke hindres ved landskapspleie. Ellers vil lyngen forsvinne i løpet av rundt 25 år.[2] Heder er derfor beskyttet av den danske naturbeskyttelseslov §3, som «§ 3-naturtype». I 2016 var der 84.789 hektar § 3-beskyttet hede i Danmark.[3]

Hedeselskabets hovedsete i Viborg.
Braderup hede på Sylt.[4]

Peter Erasmus Müller[5] hevdet i 1924 at hedene alltid hadde vært skogløse, men botanikeren H. Jonassens pollenundersøkelser i 1950 dokumenterte at hedene tidligere var tilgrodd med skog og kunne bli det igjen.[6] Allerede H.C. Andersen skrev: «...om føje [få] år / heden som en kornmark står.»[7]

Hedelandskapet holdes ved like ved å svi av lyng i Kompedal plantasje.

Hedens fremvekstRediger

I Danmark oppstod hedene som sandete smeltevannsflater mot slutten av siste istid.[8] De vokste gradvis til med skog, men hedebruk basert på svedjebruk, beitemark og uttak av torv skapte fordelaktige vekstforhold for lyngplanter, og forvandlet skoglandskapet til lynghei.[9]

Opprinnelig var det omkring en million hektar hede i Danmark medregnet hertugdømmene. Men på Valdemar Atterdags tid herjet svartedauden langs den gamle hærvei fra Viborg til Slesvig.[10] I 1659 var Jylland allerede rasert av svenskekrigene. Så brøt det ut en epidemi av flekktyfus som polske leiesoldater tok med seg. De var innleid av kong Frederik 3. i kampen mot svenskene. På Skudstrup mark alene, utenfor Skodborg i Sønderjylland, hadde mer enn 5.000 polske leiesoldater slått leir. I trekanten mellom Haderslev, Ribe og Kolding spredde smitten seg dermed eksplosivt og etterlot en stripe av ødegårder og døde i et større omfang enn antall falne i svenskekrigen.[11]

Heden gjenvinnes til dyrkbar markRediger

Heden vokste raskt etter pestens og krigens herjinger, der gårder og husmannsplasser stod øde. Omkring 1750 var rundt en tredjedel av Jyllands jord omdannet til hede. I Vestjylland fantes det knapt et tre.[12] Dermed kom det ikke inn skatter eller avgifter til statskassen, men til sist meldte en Ludvig von Kahlen seg til å oppdyrke heden, og fikk i 1755 tildelt et område i Fjends herred. Etter åtte år ga han opp; men traktene rundt Kongenshus er fremdeles preget av tyske familienavn fra denne første koloniseringen av heden. «Kartoffeltyskere» ble de kalt,[13] ikke i nedsettende betydning, men fordi de innførte dyrkningen av poteter («kartofler»), hvitkål, rødkål, grønnkål, gulrøtter, erter og hirse, som tidligere hadde vært så godt som ukjente i Danmark.[14]

Da von Kahlen var reist, grodde heden til med lyn igjen. Stedet ble kjøpt opp av en dansk storkjøpmann i Hamburg, Hans Dall,[15] som kjøpte flere tomter i tillegg og slo dem sammen under det nåværende Kongenshus. Der fikk han åpnet en reinsdyrpark, som ble passet av en samisk familie - samen Nordfjæld og hans kone Sara. Turistene strømmet til, og reinsdyrparken var åpen i rundt ti år. Jeppe Aakjær omtalte Dall og hans kompanjong Johannes Bech i satiriske ordelag i en artikkel om Kongenshus i Skive Folkeblad i 1923 (gjengitt i Aakjærs bok Fra Aagermuld og Hedesand, 1930) med en beskrivelse av «reinleiren». Også Nordfjæld og hans hustru Sara ble sterkt kritisert av Aakjær, med rasistiske undertoner. Nordfjæld omtales som «den lille Findjævel». Johs. Beck tok til motmæle i skriftet Sandheden om Renavlen (1926), der han forsvarte projektet.[16]

Tapet av hertugdømmene i Sønderjylland i 1864 ble avgjørende for å igangsette oppdyrkingen av heden under mottoet «Hvad udad tabtes, skal indad vindes». I den danske befolkningen var det stor interesse for «hedesaken», og der var i 1866 hele tre forsøk på å danne selskaper med formål å oppdyrke de jyske hedene. I 1866 introduserte det statsstøttede Hedeselskabet med Enrico Dalgas (1828-1894)[17] som direktør jordbruksteknikker som drenering, bruk av gjødsel, beskyttende hekkbeplantning som hevet temperaturen, bedre hester og redskaper, og innvinning av land ved å tørrlegge sjøer og demme opp viker. Rundt 1950 var bare ca. 2 % av hedene tilbake. En stor del er derfor fredet som kulturlandskap. Resten er oppdyrket eller plantet til med nåletrær.[18]

Fredningen som fikk mest omtale, var dansk-amerikanernes oppkjøp av Rebild Bakker, der de 70 hektarene symboliserer den heden som danske utvandrere forlot for den nye verden, mens Kongenshus minnepark - utpekt som EU-habitatområde - skal stå som et minne om de som ble værende i hjemlandet.[19]

Det danske hedeselskapet er fremdeles aktivt[20] med dronning Margrethe som sin høye beskytter.[21][22]

ReferanserRediger

  1. ^ «Hede» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. oktober 2021 fra [1]
  2. ^ Lysåpne landskap (s. 25), Miljø- og Energiministeriet 2001
  3. ^ Arealoppgjørelse over § 3-natur
  4. ^ Braderup hede, Sylt
  5. ^ P.E. Müller
  6. ^ Schmidt, Inger Kappel; Riis-Nielsen, Torben: «Fra lynghede til skog» i Naturen i Danmark på lex.dk. Hentet 7. oktober 2021 fra [2]
  7. ^ H.C. Andersen: Jylland mellem tvende have
  8. ^ Pedersen, Erik Helmer; Worsøe, Eiler: «Hede» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 7. oktober 2021 fra [3]
  9. ^ Schmidt, Inger Kappel; Riis-Nielsen, Torben: «Hedens dynamik» i Naturen i Danmark på lex.dk. Hentet 7. oktober 2021 fra [4]
  10. ^ Hvordan oppstod heden
  11. ^ [5] Morten Rasmussen: «Da pesten kom til sønderjylland», Kristeligt Dagblad 25. marts 2009
  12. ^ https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hedeopdyrkning/
  13. ^ «Kartoffeltysker», snl.no
  14. ^ Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», Kalundborg Folkeblad 9. august 2003
  15. ^ Brosjyre om Kongenshus minnepark
  16. ^ [6] Asbjørn Kolberg, Nord universitet: Om reinsdyrdrift på den danske heden, 28. oktober 2017
  17. ^ Enrico Dalgas
  18. ^ https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hedeopdyrkning/
  19. ^ Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», Kalundborg Folkeblad 9. august 2003
  20. ^ Hedeselskabet
  21. ^ Hedeselskabet og dronning Margrethe
  22. ^ Hedeselskabet og dronningens besøk

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger