En skysstasjon var en offentlig subsidiert gård der gamle dagers reisende kunne få hest eller vogn for sin videre ferd, ofte kombinert med et gjestgiveri for mat og overnatting.

Skysstasjon i England
Skysstasjon i USA
 
Ringebu skysstasjon
 
Botten skysstasjon i Vinje, Telemark mellom 1880 og 1910. / Nasjonalbiblioteket

Skyssvesenet i Norge går langt tilbake i tid, og ble opphevet ved lov av 25. mai 1951. Skysstasjonene fantes over hele Sør-Norge, men enkelte ble særlig berømte som samlingssted for engelske og andre reisende – som Tofte kongsgård og Hjerkinn på Dovrefjell.

På 1800-tallet var det graderte skyssgårder: Faste skysstasjoner hadde hester klare kontinuerlig som i Sverige, mens tilsigelses-stasjoner måtte ut til bønder og skaffe hester når reisende ankom, ofte med to-tre timers ventetid. Ofte var det mer enn en dagsreise mellom de faste stasjonene, til de reisendes irritasjon.[1] Man kunne klage skriftlig på skysstasjonen i dens postbok, men klager ble sjelden fulgt opp med særlige sanksjoner, i motsetning til i Sverige.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 21, 26-28, 32-33.
  2. ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 21, 33.

Litteratur

rediger
  • Johannes B. Irgens: Omkring Vestlandske hovedveg.NB digitalbib Utgitt av Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. 1978.
  • Bjarne Rogan: Det gamle skysstellet. Reiseliv i Noreg frå mellomalderen til førre hundreåret 1986. Rogan NB digitalbib

Rogan, Bjarne (1986). Det gamle skysstellet. Samlaget. ISBN 8252127592. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata