Kjuker
En kjuke er en sopp hvor hymeniumet er porer. De fleste kjuker danner fruktlegemer på ved. De fleste av kjukene tilhører familien poresopper (Polyporaceae).
Morfologi rediger
Sporene sitter i et porelag. Fruktlegemet til kjukene kan være flerårige, f.eks. knuskkjuke og rødrandkjuke, Hvor Fruktlegemet vokser over flere år er som regel harde, seige og korkaktige. Det fins også eller ettårige kjuker hvor fruktlegemet bare lever i et år. Ettårige kjuker er f.eks. silkekjuke og svovelkjuke. Fruktlegemene er ofte myke og fuktige og råtner bort i løpet av vinteren.
De fleste kjukene man ser danner en hattkant og er hovformete som knuskkjuke eller konsollformet som raggkjuke. Disse vokser på stående dødved eller på siden av stammen av liggende dødved. Mange andre kjuker resupinate som er at de vokser som en skorpe på treet uten en hattkant som skigardkjuke. Det er flytende overganger og en art som rekkekjuke, kan vokse resupinat eller ha en hattkant.
Økologi rediger
De fleste kjuker bryter ned ved og forårsaker hvitråte eller brunråte. Når det er hvitråte, brytes både cellulose og lignin ned; når det er brunråte, brytes bare cellulose ned, og det brune ligninet blir igjen. Kjukene gjør nytte for seg ved å bryte ned død ved. Noen kjuker angriper levende trær, f.eks. rotkjuke på gran og svovelkjuke på løvtre (f.eks. eik), andre kjuker angriper trær som er svekket, f.eks. knivkjuke på bjørk. De fleste kjukene går på døde eller døende trær, veltede stammer, fallved, vedrester eller på trekonstruksjoner.
Noen kjuker vokser også på bakken, som fåresopper
Se også rediger
Kilder rediger
- (no) «Kjuker» i Store norske leksikon