Sporeplanter
Vitenskapelig navn: «Cryptogamae»
I tradisjonell systematikk har Sporeplanter vært eller er i bruk om en parafyletisk samling av de følgende gruppene:
Sammen med frøplanter utgjør sporeplanter landplanter.

Sporeplanter eller kryptogamer er et samlebegrep for landplanter som formerer seg ved hjelp av sporer. Begrepet er lite brukt i dagens botanikk fordi sporeplanter ikke utgjør noen naturlig gruppe. Ikke desto mindre har de utviklet seg fra en felles stamform som har gitt opphav til to monofyletiske grupper; bryofytter (bladmoser, levermoser og nålkapselmoser) hvor gametofyttgenerasjonen er dominerende, og trakeofytter (karplanter) hvor sporofyttgenerasjonen er dominerende. Sistnevnte inkluderer også frøplantene, som formerer seg med frø i stedet for sporer.[1]

En av egenskapene som skiller sporeplantene fra deres algeforfedre er at sporene (samt pollen hos frøplantene) har et motstandsdyktig ytre lag av sporopollenin, et materiale som beskytter mot blant annet uttørking og UV-stråler, og var en av de evolusjonære nyvinningene som var avgjørende for koloniseringen av land.[2] Det er funnet fossile sporer fra tidlig ordovicium for 480 millioner år siden, 25 millioner år etter landplantenes antatte opprinnelse for ca 505 millioner år siden i sen kambrium.[3] Viktige grupper av tidlige sporeplanter vokste i grunne innsjøer, elvebredder og elvedeltaer, og fossiler av devonske sporeplanter finnes blant annet i devonfeltene i nordre Andrée Land – helt nord på Spitsbergen, som den gang befant seg ved ekvator.

De naturlige gruppene som hører inn under sporeplantene, hvorav noen også er karsporeplanter (med kar som transporterer vannet inne i planten), omfatter:

Referanser rediger