Johan Michael Lund

norsk embedsmann

Johan Michael Lund (født 2. september 1753 i Bergen, død 15. mai 1824 samme sted) var en norsk embedsmann.

Johan Michael Lund
Født2. sep. 1753Rediger på Wikidata
Bergen
Død15. mai 1824Rediger på Wikidata (70 år)
Bergen
BeskjeftigelseEmbetsperson, jurist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Han var sønn av Bergens politimester og viseborgermester Claus Peter Lund og hustru Inger Margrethe Meyer. Han kom fra en preste- og embedsmannsslekt som nedstammer fra Morten Olafssøn Lund, som var prest i Stod på 1600-tallet.[1]

Som ung reiste han til København, der han studerte jus og arbeidet som privatsekretær for Peter Frederik Suhm.[1]

I 1776 ble han prokurator (kongelig oppnevnt sakfører) i Bratsberg amt. Der utgav han også et stykke topografisk litteratur, Forsøg til Beskrivelse over Øvre-Tellemarken i Norge.[1][2]

I 1786 ble han lagmann på Færøyene. Han bodde på lagmannsgården på Steig i Sandavágur.[1][3]

I 1805 vendte han tilbake til Bergen, der han i 1807 ble borgermester og i 1809 justisråd.[1][4]

Mens han bodde på Færøyene, giftet han seg i 1791 med Anna Margrethe Djurhuus, datter av Færøyenes prost Andreas Djurhuus og hustru Maren Margrethe Wang. De fikk seks barn, hvorav sønnen Johan Grøn Lund ble den som førte slekten videre. Han ble prest i Sunnfjord og giftet seg med Cecilie, datteren til sorenskriver Nils Landmark.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f Flood, Ingeborg og Daae, Aagaat (1947). Presteslekten Lund fra Stod (2 utg.). Oslo. s. 20–21 og 30–32. 
  2. ^ Lund, Johan Michael (1785). Forsøg til Beskrivelse over Øvre-Tellemarken i Norge. Trykt hos Johan Rudolph Thiele. København. 
  3. ^ Dahl, Árni (2002). «Føroya løgmenn fram til 1816». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 366–367. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  4. ^ Lie, Wilhelm (1914). «Bergens kommunale styres historie og utvikling siden 1837». I Shetelig, Haakon og Geelmuyden, Carl. Bergen 1814–1914. 1. Bergen: I kommisjon hos John Grieg. s. 211.