Nils Landmark
Nils L. Landmark (født 11. mars 1775 i Kristiania, død 29. oktober 1859 i Fjaler) var en norsk sorenskriver, proprietær og politiker.
Nils Landmark | |||
---|---|---|---|
Født | 11. mars 1775[1] Kristiania | ||
Død | 29. okt. 1859[1] (84 år) Fjaler | ||
Beskjeftigelse | Sorenskriver, grunneier, politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Københavns Universitet (akademisk grad: Examinatus juris) | ||
Søsken | Andreas Landmark | ||
Barn | Johan Widing Heiberg Landmark Johan Daniel Stub Landmark Johan Theodor Landmark Even Anthon Thomas Landmark | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1851) Ridder av Nordstjerneordenen (1821) |
Han var sønn av kunstvever Nils Svensson fra Värmland, som tok navnet Landmark og innvandret til Norge i ung alder, og dennes norske hustru Karen Andersdatter Killerud. Faren døde i 1782, og moren hadde ikke råd til å forsørge deres seks barn. Nils ble satt bort til en velstående slektning eller svoger av moren, bakermester Schiøberg. I 16-årsalderen flyttet han inn hos sorenskriver Johan Daniel Stub i Nordfjord, som hans eldre bror Andreas Landmark var fullmektig for. Stub skal ha betalt for Nils Landmarks opphold ved Københavns Universitet, hvor han tok juridisk eksamen i 1797. Deretter ble han fullmektig hos Stub, som var gammel og syk, og i 1799 ble Landmark bemyndiget til å styre embedsforretningene. Han bestyrte også i et par år Sunnfjord sorenskriverembede.[2][3]
Stub døde i 1802, og i 1804 flyttet Landmark fra Nordfjord til Sunnfjord, hvor han ble fullmektig for den nye sorenskriver Ludvig Rennord. Landmark ble konstituert som sorenskriver etter Rennords død i 1806, og i 1808 ble han endelig utnevnt til sorenskriver. Han satt i embedet til utgangen av 1852. Han var jordbruksinteressert og kjøpte storgården Tysse i Holmedal, som ble drevet som et mønsterbruk for moderne jord- og hagebruk.[2][3]
Landmark var innvalgt på Stortinget fra Nordre Bergenhus amt 1821–1823, samtidig som broren, og var sekretær i Stortinget og visesekretær i Odelstinget i 1821. Nils Landmark var medlem av hele 15 komiteer, hvorav formann i to og sekretær i fem.[2][3]
Nils Landmark ble utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen i 1821.[2] I 1851 ble han også utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for embedsvirksomhet og for nidkjærhet ved utførelsen av offentlige verv».[4]
Han var farfar til sogneprest Jonas Rein Landmark og oldefar til filosof Johan Daniel Landmark og forfatteren Julli Wiborg.[2]
Referanser
rediger- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 525[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Landmark, A. (1924). Landmark. Stamtavle over en norsk slegt. Kristiania: Cammermeyers boghandel. s. 84–90.
- ^ a b c Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 525–526.
- ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 153.
Eksterne lenker
rediger- (no) Nils Landmark i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør