Jonas Rein Landmark
Jonas Rein Landmark (født 13. november 1848 i Bergen, død 24. september 1917 i Førde) var en norsk sogneprest og hageentusiast.
Jonas Rein Landmark | |||
---|---|---|---|
Født | 13. nov. 1848 Bergen | ||
Død | 24. sep. 1917 (68 år) Førde | ||
Beskjeftigelse | Prest | ||
Far | Johan Daniel Stub Landmark | ||
Barn | Johan Daniel Landmark | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk |
Han var sønn av sogneprest Johan Daniel Stub Landmark og hustru Elisabeth Laurentia Rein. Farfaren var sorenskriver og stortingsmann Nils Landmark, og morfaren var sogneprest og eidsvollsmann Jonas Rein.[1][2]
Etter artium i 1867 og teologisk embedseksamen i 1872 var han lærer ved en jenteskole på Lillehammer 1873–1875, personellkapellan hos sin far i Selje i 1875 og vikar ved farens tidligere sogneprestembede i Beitstad 1875–1876. Han giftet seg i 1875 med Catharina Amalie Hirsch, datter av distriktslege Hirsch i Steinkjer. Blant deres ti barn var filosof Johan Daniel Landmark.[1][2]
I 1877 ble han utnevnt til sogneprest i Målselv, i 1885 til sogneprest i Flakstad i Lofoten. I 1895 ble han også prost i Lofoten. I 1900 ble han utnevnt til sogneprest i Førde, i 1907 også til prost i Sunnfjord.[1][2]
Landmark engasjerte seg i hagedyrking og botanikk, og ble en foregangsmann for hagebruk i Nord-Norge da han bodde der. Han ble tildelt Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk. Landmark testamenterte et herbarium med 4 000 tørkede planter til Bergen Museum.[1][2]
Referanser
rediger- ^ a b c d Starheim, Ottar. «Jonas Rein Landmark». Allkunne. Opprinnelig publisert av NRKs Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane. Besøkt 1. september 2018.
- ^ a b c d Landmark, A. (1924). Landmark. Stamtavle over en norsk slegt. Kristiania: Cammermeyers boghandel. s. 167–168.