Dvergmøll

Dvergmøll (Nepticulidae) er en familie av sommerfugler som inneholder de aller minste sommerfuglene, med vingespenn på bare 2,5 mm. Det er beskrevet ca. 800 arter, men det er sannsynlig at det finnes mange flere ubeskrevne. De fleste av dvergmøllene har larver som minerer (spiser innholdet i planten uten å bryte overflaten) i blader av ulike planter, men det finnes også noen som lever i frø eller bark. Dvergmøllene blir delt i to undergupper der den ene (Pectinivalvinae) finnes bare i Australia mens den andre (Nepticulinae) finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktis. Per i dag er det funnet 69 arter i Norge, men det er sannsynlig at vi har noen flere.

Dvergmøll
Mine av en Stigmella-art
Nomenklatur
Nepticulidae (Stigmellidae) Stainton, 1854
Populærnavn
Dvergmøll
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Underorden		Glossata
Økologi
Antall arter:		800 beskrevne, 69 funnet i Norge
Habitat:		terrestrisk, larvene minerer vanligvis i blader
Utbredelse:		alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
Pectinivalvinae Nepticulinae

Utseende

Stigmella betulicola, preparert eksemplar

Knøttsmå til små møll (vingespenn 2,5 – 10 mm), forvingene er avrundede i spissen, ofte med et eller to lyse tverrbånd. Forvingenes grunnfarge er ofte bronseaktig brun, men kan være grå, rødlig eller andre farger. Hodet er forholdsvis stort og bredt, med en hårtufs i pannen. Sugesnabelen er kort og todelt, labialpalpene ganske korte og 2-3 leddete, maksillarpalpene lange, fem-leddete. Antennene er middels lange (rundt halvparten så lange som forvingene), trådformede. Det innerste antenneleddet er utvidet og danner et «øyelokk» over fasettøynene. Vingene har så, spredte torner på overflaten. Forvingene er nokså smale, avrundede i spissen. De har korte hårfrynser rundt spissen og lange, skrått utoverrettede hårfrynser langs de ytterste to tredjedelene av bakkanten. Bakvingene er redusert til smale staver, med middels lange hårfrynser langs fremkanten og svært lange hårfrynser langs bakkanten. Det er hårfrynsene som utgjør mesteparten av vingenes bæreflate, et trekk som man finner igjen hos svært små insekter i flere ulike ordener (vepser, trips, vårfluer). Artene kan ofte være vanskelige å bestemme, men det er veldig nyttig å vite hvilken planteart den utviklet seg fra, fordi mange arter er ganske spesifikke når det gjelder vertsplanter. Den beste måten å registrere disse sommerfuglene på er derfor å samle inn blader med miner, og klekke fram de voksne sommerfuglene. Dette er gjerne relativt enkelt for denne gruppen på grunn av den raske larveutviklingen.

Levevis

De fleste artene minerer i blader. Når hunnen legger egg, etterlater hun et lite skjul over egget. Dette sitter gjerne igjen på bladet etter at larven er klekket, og kan brukes til å kjenne igjen miner laget av dvergmøll. De ulike artene er spesialiserte på en eller noen få plantearter, men familien som helhet angriper en rekke forskjellige plantegrupper. Larveutviklingen går gjennom fire larvestadier med hudskifte mellom dem. Noen arter har svært rask utvikling, larveutviklingen kan ta bare noen få dager. Disse kan ha flere generasjoner per år. Den fullvoksne larven spinner seg inn i en avflatet kokong på bladet, og forvandler seg til en puppe. De gnager såkalte gangminer, dvs. larvene ganger ut snirklete ganger i bladenes indre. Det finnes også noen arter som minerer i frø eller under barken på levende trær. Noen arter lever på dyrkede planter, men fordi de er så små gjør de ikke økonomisk skade med mindre de forekommer i ekstremt høye tettheter. Relativt mange dvergmøll er regnet som truet, i Norsk rødliste for arter er 20 av de 69 dvergmøllene som er funnet i Norge tatt med.

Systematisk inndeling

Pectinivalva xenadelpha (Pectinivalvinae)

Stigmella betulicola

Stigmella aurella

Ectoedemia heckfordi

Treliste

• Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata – Homoneura
    • Gruppen Coelolepida
      • Gruppen Myoglossata
        • Gruppen Neolepidoptera
          • Gruppen Heteroneura
            • Overfamilien Nepticuloidea
              • Familien dvergmøll, Nepticulidae Stainton, 1854
                • Underfamilien Pectinivalvinae – bare i Australia
                  • Slekten Roscidotoga
                  • Slekten Pectinivalva
                • Underfamilien Nepticulinae
                  • Stammen Nepticulini
                    • Slekten Enteucha Meyrick, 1915 – én art i Sverige og Danmark, ikke funnet i Norge
                      • Enteucha acetosae (Stainton, 1854) – på syreslekta
                    • Slekten Simplimorpha Scoble, 1983 – ikke i Norge
                    • Slekten Stigmella Schrank, 1802 – 45 arter i Norge
                      • Stigmella lapponica (Wocke, 1862) – på bjørk
                      • Stigmella confusella (Wood & Walsingham, 1894) – på bjørk
                      • Stigmella tiliae (Frey, 1856) – på lind
                      • Stigmella betulicola (Stainton, 1856) – på bjørk
                      • Stigmella sakhalinella Puplesis, 1984 – på bjørk
                      • Stigmella luteella (Stainton, 1857) – på bjørk
                      • Stigmella glutinosae (Stainton, 1858) – på or
                      • Stigmella alnetella (Stainton, 1856) – på or
                      • Stigmella microtheriella (Stainton, 1854) – på hassel
                      • Stigmella aceris (Frey, 1857) – på lønn
                      • Stigmella catharticella (Stainto, 1853) – på geitved
                      • Stigmella anomalella (Goeze, 1783) – på roser
                      • Stigmella centifoliella (Zeller, 1848) – på roser
                      • Stigmella ulmivora (Fologne, 1860) – på alm
                      • Stigmella magdalenae (Klimesch, 1950) – på rogn, mispel og eple
                      • Stigmella nylandriella (Tengström, 1848) – på rogn og asal
                      • Stigmella oxyacanthella (Stainton, 1854) – på busker og trær i rosefamilien
                      • Stigmella hybnerella (Hübner, 1796) – på hagtorn
                      • Stigmella floslactella (Haworth, 1828) – på hassel
                      • Stigmella tityrella (Stainton, 1854) – på bøk
                      • Stigmella salicis (Stainton, 1854) – på selje og vier
                      • Stigmella vimineticola (Frey, 1856) – på selje. De norske bestandene kan være en ubeskrevet art og ikke S. vimineticola.
                      • Stigmella myrtillella (Stainton, 1857) – på blåbær og blokkebær
                      • Stigmella zelleriella (Snellen, 1875) – på vier
                      • Stigmella lappovimella (Svensson, 1976) – på lappvier
                      • Stigmella benanderella (Wolff, 1955) – på vier
                      • Stigmella obliquella (Heinemann, 1862) – på pil
                      • Stigmella trimaculella (Haworth, 1828) – på osp og poppel
                      • Stigmella assimilella (Zeller, 1848) – på osp
                      • Stigmella sorbi (Stainton, 1861) – på rogn, mispel og eple
                      • Stigmella lemniscella (Zeller, 1839) – på alm
                      • Stigmella continuella (Stainton, 1856) – på bjørk
                      • Stigmella splendidissimella (Herrich-Schäffer, 1855) – på bjørnebær, molte, bringebær og åkerbær
                      • Stigmella pretiosa (Heinemann, 1862) – på humleblom
                      • Stigmella aeneofasciella (Herrich-Schäffer, 1855) – på murer og jordbær
                      • Stigmella dryadella (Hofmann, 1868) – på reinrose
                      • Stigmella poterii (Stainton, 1857) – på murer og andre planter i rosefamilien
                      • Stigmella perpygmaeella (Doubleday, 1859) – på hagtorn
                      • Stigmella basiguttella (Heinemann, 1862) – på eik
                      • Stigmella svenssoni (Johansson, 1971) – på eik
                      • Stigmella ruficapitella (Haworth, 1828) – på eik
                      • Stigmella atricapitella (Haworth, 1828) – på eik
                      • Stigmella samiatella (Zeller, 1839) – på eik
                      • Stigmella roborella (Johansson, 1971) – på eik
                      • Stigmella tristis (Wocke, 1862) – på dvergbjørk
                  • Stammen Trifurculini
                    • Slekten Acalyptris Meyrick, 1921 – ikke i Norge
                    • Slekten Bohemannia Stainton, 1859 – to arter i Norge
                      • Bohemannia pulverosella (Stainton, 1849) – på eple
                      • Bohemannia quadrimaculella (Boheman, 1851) – på svartor
                    • Slekten Ectoedemia Busck, 1907 – 19 arter i Norge
                      • Ectoedemia sericopeza (Zeller, 1839) – på lønn
                      • Ectoedemia albibimaculella (Larsen, 1927) – på melbær
                      • Ectoedemia weaveri (Stainton, 1855) – på tyttebær
                      • Ectoedemia septembrella (Stainton, 1849) – på perikum
                      • Ectoedemia atrifrontella (Stainton, 1851) – på eik
                      • Ectoedemia longicaudella Klimesch, 1953 – på eik
                      • Ectoedemia liebwerdella Zimmermann, 1940 – på bøk
                      • Ectoedemia amani Svensson, 1966 – på alm
                      • Ectoedemia intimella (Zeller, 1848) – på vier
                      • Ectoedemia argyropeza (Zeller, 1839) – på osp
                      • Ectoedemia albifasciella (Heinemann, 1871) – på eik
                      • Ectoedemia subbimaculella (Haworth, 1828) – på eik
                      • Ectoedemia agrimoniae (Frey, 1858) – på åkermåne
                      • Ectoedemia angulifasciella (Stainton, 1849) – på roser
                      • Ectoedemia arcuatella (Herrich-Schäffer, 1855) – på jordbær og murer
                      • Ectoedemia rubivora (Wocke, 1860) – på bringebær og bjørnebær
                      • Ectoedemia sp. – mulig ubeskrevet art fra Kristiansand (Bengtsson m.fl. 2008)
                      • Ectoedemia occultella (Linnaeus, 1767) – på bjørk
                      • Ectoedemia minimella (Zetterstedt, 1839) – på bjørk
                    • Slekten Parafomoria Borkowski, 1975 – ikke i Norge
                    • Slekten Trifurcula Zeller, 1848 – tre arter i Norge
                      • Trifurcula cryptella (Stainton, 1856) – på tiriltunge
                      • Trifurcula eurema (Tutt, 1899) – på tiriltunge
                      • Trifurcula subnitidella (Duponchel, 1843) – på tiriltunge
                  • (usikkert hvilken stamme)
                    • Slekten Areticulata – ikke i Europa
                    • Slekten Varius – ikke i Europa

Kilder

• Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 92–276. ISBN 978-91-88506-60-3
• Nepticulidae på Tree of life: [1]
• NorLep, Norges sommerfugler: [2]

Eksterne lenker

• (en) Dvergmøll – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Dvergmøll i Encyclopedia of Life
• (en) Dvergmøll i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Dvergmøll hos Artsdatabanken
• (sv) Dvergmøll hos Dyntaxa
• (en) Dvergmøll hos Fauna Europaea
• (en) Dvergmøll hos Fossilworks
• (en) Dvergmøll hos ITIS
• (en) Dvergmøll hos NCBI
• (en) Kategori:Nepticulidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Nepticulidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Fra nettsiden "Svenska fjärilar"
  • Bohemannia quadrimaculella: [3]
  • Ectoedemia minimella: *[4]
  • Stigmella ruficapitella: [5]
  • Trifurcula subnitidella: [6]