Wikipedia

Stigmella

insektslekt

Stigmella er en artsrik slekt av knøttsmå sommerfugler som høre til familien dvergmøll (Nepticulidae), denne inneholder de aller minste sommerfuglene, med vingespenn på bare 2,5 mm. Det er beskrevet ca. 320 arter, men det er sannsynlig at det finnes mange flere ubeskrevne. De fleste av dvergmøllene har larver som minerer (spiser innholdet i planten uten å bryte overflaten) i blader av ulike planter, men det finnes også noen som lever i frø eller bark.

Stigmella
Mine av en Stigmella-art
Nomenklatur
Stigmella
Schrank, 1802
Populærnavn
Dvergmøll
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieDvergmøll
Økologi
Antall arter: 320 beskrevne, 45 funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene minerer vanligvis i blader
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Utseende rediger

 
Stigmella betulicola, preparert eksemplar

Knøttsmå til små møll (de fleste med vingespenn 4-6 millimeter), forvingene er avrundede i spissen, ofte med et eller to lyse tverrbånd. Forvingenes grunnfarge er ofte bronseaktig brun, men kan være grå, rødlig eller andre farger. Hodet er forholdsvis stort og bredt, med en hårtufs i pannen. Sugesnabelen er kort og todelt, labialpalpene ganske korte og 2-3 leddete, maksillarpalpene lange, fem-leddete. Antennene er middels lange (rundt halvparten så lange som forvingene), trådformede. Det innerste antenneleddet er utvidet og danner et «øyelokk» over fasettøynene. Vingene har så, spredte torner på overflaten. Forvingene er nokså smale, avrundede i spissen. De har korte hårfrynser rundt spissen og lange, skrått utoverrettede hårfrynser langs de ytterste to tredjedelene av bakkanten. Bakvingene er redusert til smale staver, med middels lange hårfrynser langs fremkanten og svært lange hårfrynser langs bakkanten. Det er hårfrynsene som utgjør mesteparten av vingenes bæreflate, et trekk som man finner igjen hos svært små insekter i flere ulike ordener (vepser, trips, vårfluer). Slekten blir definert ut fra karakterer ved kjønnsorganene. Artene kan ofte være vanskelige å bestemme, men det er veldig nyttig å vite hvilken planteart den utviklet seg fra, fordi mange arter er ganske spesifikke når det gjelder vertsplanter. Den beste måten å registrere disse sommerfuglene på er derfor å samle inn blader med miner, og klekke fram de voksne sommerfuglene. Dette er gjerne relativt enkelt for denne gruppen på grunn av den raske larveutviklingen.

Levevis rediger

De fleste artene minerer i blader på busker og løvtrær. Når hunnen legger egg, etterlater hun et lite skjul over egget. Dette sitter gjerne igjen på bladet etter at larven er klekket, og kan brukes til å kjenne igjen miner laget av dvergmøll. De ulike artene er spesialiserte på en eller noen få plantearter, men familien som helhet angriper en rekke forskjellige plantegrupper. Larveutviklingen går gjennom fire larvestadier med hudskifte mellom dem. Noen arter har svært rask utvikling, larveutviklingen kan ta bare noen få dager. Disse kan ha flere generasjoner per år. Den fullvoksne larven spinner seg inn i en avflatet kokong på bladet, og forvandler seg til en puppe. De gnager såkalte gangminer, dvs. larvene ganger ut snirklete ganger i bladenes indre. Det finnes også noen arter som minerer i frø eller under barken på levende trær. Noen arter lever på dyrkede planter, men fordi de er så små gjør de ikke økonomisk skade med mindre de forekommer i ekstremt høye tettheter. Relativt mange dvergmøll er regnet som truet, i Norsk rødliste for arter fra 2010 er 13 av de 45 Stigmella-artene som finnes i Norge vurdert som mer eller mindre truet.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Kilder rediger

  • Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 129-215. ISBN 978-91-88506-60-3
  • Nepticulidae på Tree of life: [1]
  • NorLep, Norges sommerfugler: [2]

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stigmella&oldid=23610148»