Syreslekta

planteslekt
Se også: syre

Syrer er ei slekt av planter i slireknefamilien med omtrent 200 arter av ettårige, toårige og flerårige (stauder).

Syreslekta
Engsyre (Rumex acetosa)
Engsyre (Rumex acetosa)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rumex
L., 1753
Norsk(e) navn: syrer,
syrer og høymoler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Rekke: Dekkfrøete blomsterplanter
Klasse: Tofrøbladete blomsterplanter
Orden: Nellikordenen
Familie: Slireknefamilien
Antall arter: ca. 200
Habitat: varierende
Utbredelse: opprinnelig den nordlige halvkule, naturalisert seg andre steder
Delgrupper:

Mange arter er plagsomme ugress (eksempelvis høymol), mens andre har spiselige blader og blir brukt i supper og salater eller i te (især engsyre, men også småsyre). Ved høyt inntak regnes plantene imidlertid som giftige, og det finnes rapporter om dødsfall etter å ha spist arter i slekten.

Plantene er opprettvoksende planter med kraftige pælerøtter. Bladene danner en grunnstilt rosett, mens de få bladene på de blomstrende skuddene er spredtstilte og som regel smalere. Blomstene er meget små, men sitter samlet i store mengder i toppen av skuddene.

BrukRediger

De fleste artene inneholder oksalsyre og tannin. Fordi innholdet av oksalsyre gjør dem svakt giftige, er det grunn til å være forsiktig med å spise dem.[1]

Saltene av oksalsyre kalles oksalater. Ved hjelp av væskekromatografi har det gjennomsnittlige innholdet av oksalater i blader med varierende farge blitt målt til omkring 14 prosent. Av oksalatene i plantene som ble målt var mellom 13 og 24 prosent av totalt innhold vannløselige.[2] Bare 5 gram oksalsyre i et måltid regnes som den laveste potensielt dødelige dosen for et voksent menneske.[3] Det rapporteres for eksempel om en mann som døde etter å ha inntatt en grønnsakssuppe som inneholdt 500 gram blader av krushøymol, en art i syreslekta. Det ble anslått at den retten inneholdt mellom 6–8 gram oksalater.[3]

Inntak av planter med et høyt innhold av oksalsyre og oksalater i forhold til kalsium vil dessuten føre til at kalsium fra andre matvarer ikke opptas effektivt i fordøyelseskanalen. Det samme kan være tilfellet for andre mineraler.[3] Matvarer med et høyt innhold av oksalater anbefales kokt, siden det kan redusere innholdet av vannløselige oksalater. Steking og baking har liten virkning i denne sammenhengen.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ «Er surblad giftig?». Giftinformasjonen. Besøkt 13. mars 2022. 
  2. ^ J. Tuazon-Nartea; G. Savage (2013). «Investigation of Oxalate Levels in Sorrel Plant Parts and Sorrel-Based Products». Food and Nutrition Sciences. 4 (8): 838–843. doi:10.4236/fns.2013.48109. 
  3. ^ a b c d Noonan, S. C.; Savage, G. P. (1999). «Oxalate content of foods and its effect on humans». Asia Pacific journal of clinical nutrition. 8 (1): 64–74. Besøkt 13. mars 2022. 

Eksterne lenkerRediger