Ludvig Holgersen Rosenkrantz
Ludvig Holgersen Rosenkrantz (født 19. april 1628 i Odense, Danmark, død 23. august 1685 i Christiansand var en dansk-norsk adelig og offiser, gjerne kjent som grunnleggeren av baroniet Rosendal i Hardanger.
| Ludvig Holgersen Rosenkrantz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. apr. 1628 Odense | ||
| Død | 23. aug. 1685[1][2][3] (57 år) Kristiansand | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenestemann |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Karen Mowat, Clara Catharina von Stockhausen (1679–) |
||
| Barn | Justine Cathrine Rosenkrantz, Axel Rosenkrantz |
||
| Nasjonalitet | Norge, Danmark |
||
| Gravlagt | Rosenkrantzenes gravkapell |
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
BiografiRediger
Hans slektsbakgrunnRediger
Ludvig Rosenkrantz' farmor, Rigborg Brockenhuus (3. juli 1579 – 16. september 1641), var ugift da hun ble gravid med Christian IVs kammerjunker Frederik Rosenkrantz til Rosenvold,. På forsommeren 1599, da kongen var på reise til Nordkapp, flyktet hun fra hoffet til sin moster som var gift med hennes fars fetter Ove Bille. Der nedkom Rigborg 24. juli med sønnen Holger, etter at Ove Bille hadde mottatt kongebrev om å holde piken i forvaring. Barnets far var flyktet til Hamburg, men ble på kongens ordre hentet tilbake, og begge satt under tiltale. I oktober 1599 ble Frederik Rosenkrantz dømt til å miste to fingre og være æreløs, mens Rigborg Brockenhuus skulle holdes i livsvarig fangenskap hos sin verge. Rosenkrantz slapp innesperring mot å dra i krig mot muslimene i Ungarn, der han omkom et par år senere. Frem til sin fars død i 1604 satt Rigborg Brockenhuus innesperret med en pike på et rom på Egeskov slott. I 1616 lyktes hennes mor å få det ordnet slik at datteren fikk bosette seg i Odense eller på eiendommen sin i Nybølle, og hun levde deretter som en aktet adelsdame frem til sin død, men ble nødt til å selge godset for å løskjøpe sin sønn Holger fra krigsfangenskap.[4]
Selv om Holger var født utenfor ekteskap, ble han anerkjent av familien Rosenkrantz. I Rosendal baroni står et skap med navnene Rigborg Brockenhuus og Frederik (Fridrich) Rosenkrantz. Også sønnen Holgers navn står der ved siden av årstallet 1626 og innskriften «Gud jeg haaber på dig». Rigborgs fangenskap på Egeskov slott på Fyn er bakgrunnen for ryktet som gikk på bygden i Rosendal om at en av baronene holdt sin datter innesperret i Paddetårnet i baroniets park, fordi hun hadde villet gifte seg med en bondegutt.[5]
Liv og virkeRediger
Holger Rosenkrantz giftet seg med Justine Maximiliansdatter van der Lauwick, og sønnen Ludvig vokste opp som medlem av en fremtredende dansk adelsslekt, men var selv forgjeldet. Han dro i ungdommen utenlands for å lære krigskunst og annet, og ble senere knyttet til den norske hær. I 1658 ble han utnevnt til krigskommissær Nordenfjells, som innbefattet Vestlandet, med en gasje av 1.200 riksdaler. Samme år var han med på gjenerobringen av Trondhjems len, som falt i svenskenes hender ved freden i Roskilde. Han ble i 1673 utnevnt til generalkrigskommissær, og amtmann over Stavanger Amt. I 1680 ble han utnevnt til ny stiftsamtmann for Stavanger stiftamt, og det var i hans tid at det i kongebrev av 6. mai 1682 ble endelig bestemt at Stavanger stift heretter skulle hete Christiansand stift, og at både stiftamtmannen og biskopen skulle bo i byen.
Ludvig giftet seg i 1658 med Karen Axelsdatter Mowat, datter av Axel Andersen Mowat og Karen Knutsdatter Bildt. Karen var enearving til farens store jordegods, og skal ha vært det rikeste gifte i landet. Som nygift fikk han visstnok straks overta setegården Hatteberg i Kvinnherad, men de bodde likevel først på Hovland på Tysnes.
I Rosendal bygde de Skandinavias minste slott. Ludvig ville heller ha bygget en borg, men det var forbudt i Norge.[6] Han stakk snart av til København, der han håpet på et høyt embete; hans plan var å selge sin kones eiendommer i Norge og kjøpe et gods i Danmark i stedet. Men kongen kom ikke med tilbud om noe embete, tvert om var han mer opptatt av å ha lojale embetsmenn i Norge. I to år ventet Ludvig forgjeves, mens Karen satt tilbake på en byggetomt der kostnadene hauget seg opp med murere fra Skottland og gartnere fra Nederland, og ektefellen langt borte i København der han festet og ødslet bort hennes arv. Snart var paret helt forgjeldet. I brev kaller hun hans oppførsel «ret gallschap» (ren galskap). Han trygler henne om å ta med barna og flytte til ham i København, mens hun vil bli i Norge og står fast på at hans plass også er der. Etter to år ga han etter og kom tilbake til Norge, til en kone utslitt av skattekrav, gjeld og jordleie hun ikke fikk krevd inn. Men nå gikk Ludvig inn for å få godsets økonomi i orden, og bygningen stod ferdig i 1665.[7]
Ludvig og Karen fikk barna
- Holger Rosenkrantz, f. c. 1659
- Catharina Justine Rosenkrantz, f. c 1659
- Fredrik Rosenkrantz, f. c. 1661
- Riborg Rosenkrantz, f. 4 sep. 1662, d. 1663
- Christian Rosenkrantz, f. c. 1663
- Axel Rosenkrantz, f. 12 des. 1670, d. 17 nov. 1723
- Charlotte Amalie Rosenkrantz, f. c. 1672[8]
- Maximilian Rosenkrantz, f. 1672, d. 1676
- Sophie Amalie Rosenkrantz, f. c. 1674
Alle de fire sønnene døde barnløse, og dermed døde den norske grenen av den danske adelsslekten ut.
Karen døde i Christiania i 1675. I 1679 giftet enkemannen seg med tyske Clara Catharina von Stockhausen, en tidligere kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie, som senere fikk hans datter Justine som hoffdame. I det siste ekteskapet kom det ikke barn.
Rediger
I Stavanger er Ludvig Holgersen Rosenkrantz hedret med Rosenkrantz' gate som ligger på Våland.
Baroniet RosendalRediger
Da svigerfaren døde i januar 1661, ble Ludvig en av Norges rikeste menn; i 1676 ble han nevnt som den nest rikeste i Norge. I 1661 begynte han å bygge sitt herresete på Hatteberg, og da det sto ferdig i 1665, hadde det kostet så mye at han måtte selge jordegods for å greie gjelden. Det ble sagt om han at han var en dårlig økonom og stadig i pengeproblemer, selv om han eide stort jordegods og hadde gode embeder.
Slottet og godset var egentlig for små til å kvalifisere til baroni, men i 1678 opphøyet kong Christian V likevel en stor del av godset til friherreskap eller baroni under navnet Baroniet Rosendal. Hatteberg var hovedgård og gårdene Mel og Seim setegårder, dessuten var det flere underliggende ukedags- og strøgods. Baroniets samlede skyld var på 231 låper, 3 spand og 10 merker smør, lik 579 tønner og 3 kvarter hartkorn.[trenger referanse] Kongens betingelser var at baroniet bare skulle gå i arv i mannslinjen og ikke kunne pantsettes eller selges.
ReferanserRediger
- ^ Eneveldets menn i Norge, side(r) 276[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Ludvig Rosenkrantz, Store norske leksikon-ID Ludvig_Rosenkrantz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Ludvig Holgerssøn Rosenkrantz Til Rosendal, Norsk biografisk leksikon ID Ludvig_Rosenkrantz_Til_Rosendal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Knudsen, Hans: «Rigborg Brockenhuus» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 14. desember 2021 fra [1]
- ^ Ove A. Olderkjær: «Spøkjer av god stemning», Bergens Tidende 3. juli 2001
- ^ Elin Toft: «Til minne om kjærlighet», Kvinner og klær 32/1995
- ^ Bård Skar: «Historien bak Norges eneste baroni», NRK 11. august 2018
- ^ Charlotte Amalie R. i slektstavle
Eksterne lenkerRediger
| Forgjenger: Erik Banner |
Generalkrigskommissær i Norge (1674–1677)
|
Etterfølger: Vakant, neste Georg von Bertouch |