Axel Rosenkrantz
Axel Rosenkrantz (født 12. desember 1670 på Hatteberg, død 14. november 1723 i Kvinnherad) var en norskfødt godseier og amtmann, sønn av baron Ludvig Rosenkrantz og hustru Karen Mowat.
| Axel Rosenkrantz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. des. 1670[1] Kvinnherad | ||
| Død | 14. nov. 1723[1] (52 år) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ludvig Holgersen Rosenkrantz | ||
| Mor | Karen Mowat | ||
| Søsken | Justine Cathrine Rosenkrantz | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
| Gravlagt | Rosenkrantzenes gravkapell | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Da Axel Rosenkrantz hadde tre eldre brødre, lå det ikke i kortene at han skulle komme i besittelse av baroniet Rosendal som hans far hadde opprettet. Men først døde broren Holger på slagmarken, og da Axel Rosenkrantz hørte at også den andre broren Frederik var omkommet, utbrøt han: «Nå mangler det bare en kule, så blir jeg baron!». Den tredje broren Christian døde i krigstjeneste i 1691, og heretter kunne Axel Rosenkrantz overta barontittelen.[2] Han betalte samme år lensavgiften til kongen med en fullt oppsalt ridehest.[3]
Rosendal rediger
Rosenkrantz delte ikke sine brødres eventyrlyst, og var heller ikke skikket for et liv i krigstjenesten. Det lyktes ham derimot å innfri hele baroniets gjeld som faren hadde stiftet. Han innløste også en del av allodialgodset, innkjøpte flere gårder, satte Kvinnherad kirke i stand og forbedret hovedbygningen på Rosendal.[4] Han anla også rosehagen.[5]
Fra 1696 til 1697 var Axel Rosenkrantz fullmektig i Bergen stiftamt, og fra 1697 til 1702 amtmann i Bergenhus.[6]
Ekteskap rediger
I 1709 inngikk han ekteskap under sin stand med en prestedatter fra Stavanger, Anne Christine Jensdatter Gjødesen (eller Godtzen, 1669-1750). Som morgengave forærte baronen henne et nattbord av sølv og et smykke med rosenstener.[4] Paret fikk to døtre som døde som små, slik at den mannlige linje utdøde, og Rosendal tilfalt kongen ved baron Axels død i 1723. Han ble begravet i Rosenkrantzenes kapell ved Kvinnherad kirke, der hans hustru kom senere til å ligge ved siden av ham.
Ettermæle rediger
Han hadde vært en god begersvinger og festlig vert, og skal ha dødd etter en solid fest.[3] Den økonomiske fremgangen han kunne fremvise, var skjedd på bøndenes bekostning. Han innkrevde leie fra dem uten å ta noen menneskelige hensyn. Hverken de eller prestene hadde derfor noe godt å si om hans ettermæle.[2] Hans strenghet mot bøndene kan ha skapt ryktet om at han hadde vært vanskapt - pukkelrygget med klumpfot, og at han druknet i toalettet og går igjen i baroniet som gjenferdet «baron Klumpfot». Nåværende beboer Reidar Nedrebø har verken sett eller hørt dette gjenferdet, selv om både Nedrebø og et par ansatte flere ganger har hørt klirring av glass og samtaler på tidspunkter hvor det ikke har vært noen i bygningen. Hva Axel Rosenkrantz' død angår, forteller kirkeboken bare at han fikk en brå død. Ryktet om hans drukningsdød i toalettet skyldes trolig at en adelsmann med samme navnet druknet i Vågen i Bergen omtrent på samme tid.[7]
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Axel baron Rosenkrantz, Norsk biografisk leksikon ID Axel_Rosenkrantz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Finn Tennfjord (1944). Stammhuset Rosendal. Oslo: Dybwad. s. 59.
- ^ a b Terje Bratberg (2009). «Axel Rosenkrantz». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 17. mai 2017.
- ^ a b Carsten Hopstock (1969). Rosendal: baroni og bygning. Oslo: Universitetsforlaget. s. 16–17.
- ^ Bratberg, Terje: «Axel Rosenkrantz» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 13. desember 2021 fra [1]
- ^ Tor Weidling (2000). Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Oslo: I samarbeid med Messel forlag. s. 275.
- ^ Ove A. Olderkjær: «Spøkjer av god stemning», Bergens Tidende 3. juli 2001