Georg von Bertouch

tyskfødt komponist, offiser og kommandant på Akershus festning

Georg von Bertouch (egentlig Georg Bertuch[7]; født 19. juni 1668 i Ostheim, Franken[8] eller Helmershausen, Thüringen; død 14. september 1743 i Christiania) var en tyskfødt komponist og offiser i den dansk-norske hæren.

Georg von Bertouch
Oljemaleri, avfotografering hos Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Født19. juni 1668[1][2]Rediger på Wikidata
Helmershausen
Død14. sep. 1743[3][2][4][5]Rediger på Wikidata (75 år)
Christiania
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtGamle Aker kirke[6]
Gamle Aker kirkegård

Bertouch tilbrakte mye av sitt liv i Norge. Han var kommandant ved Akershus festning fra 1719 til 1740.

Han stammet fra en gammel brabantsk slekt. Som ung gutt bodde Bertouch i Eisenach og studerte etter eget utsagn fiolin og komposisjon hos Daniel Eberlin, en fiolinist i hertugens hoffkapell.[9] I henhold til Spitta disputerte Bertouch i Kiel 1693 med en doktoravhandling som omhandlet et juridisk-musikalsk tema: De eo quod justum est circa ludos scenicos operasque modernas.[10][11]

Senere ble Bertouch yrkesmilitær og deltok angivelig i over 22 slag.[12] Han brevvekslet med fremtredende komponister, eksempelvis Johann Sebastian Bach og Antonio Lotti. Bertouch er én av 13 distingverte musikere som Johann Mattheson (1681–1764) dediserte avhandlingen Das Beschützte Orchester (1717) til.[13]

På sine eldre dager var han kommandant ved Akershus festning i Oslo (1719–1740), som Jørgen Christopher von Klenows etterfølger. Ved sin avskjed fra stillingen i 1740 ble han forfremmet fra generalmajor til generalløytnant.

Han var gift med Anna Veile Bredahl (født 17. april 1675, død i Christiania 30. april 1735), og de var foreldre til Carl Rudolph von Bertouch.

Musikk

rediger
 
Gravminne ved Gamle Aker kirke, Oslo.

Bertouch fikk ikke publisert et eneste stykke i sin levetid, den vitenskapelige førsteutgaven ble utgitt i 2006 – 2008.[14].

Tre kirkekantater fra tidlig 1690-tall er bevart i avskrifter,[15] men den viktigste årsaken til at han aldri ble glemt, er 24 triosonater i samtlige dur- og molltonearter som er delvis er bevart i et fragmentarisk manuskript med tittel XXIV Sonates composées par les Canons, Fugues, Contre points & parties, selon le sistéme de 24 modes & les preceptes du fameux Musicien, componiste & Polihistor Jean Mattheson, a 3, auec la Basse continüe. Ordet «fuge» i tittelen tyder på at Bertouchs samling er et tidlig eksempel på bruk av Das Wohltemperierte Klavier som forbilde, men spørsmålet er ikke avklart.[16] De 18 bevarte sonatene viser at han var fortrolig med Arcangelo Corellis nyskapninger.

Verker

rediger

Diskografi

rediger
  • Georg von Bertouch, Trio Sonatas with pieces from the music book of Jacob Mestmacher, Bergen Barokk, Toccata Classics TOCC 0006 (2005).
  • Kantate fra Davids 50. salme, «Herren Gud den mektige taler», Thorstein Grythe, Magne Elvestrand med flere (1983)
  • Barokkmusikk i Norge: «Fra Bertouch til Wernicke», Stig Nilsson, Magne Elvestrand med flere (1977).

Litteratur

rediger
  • Rudolph Bertouch-Lehn, Efterretninger om Slægten Bertouch i Danmark og Norge (København, 1944), s. 3-26.
  • Chr. Elling, «Johann Sebastian Bachs danske Ven», aviskronikk på dansk, Politiken, 26. februar 1943.
  • François-Joseph Fétis, Artikkelen «Bertuch» i Biographie universelle des musiciens et bibliographie générale de la musique, 2. opplag., 8 bind., Paris 1860–1865, bind. 1, s. 393 f.
  • Gaukstad, Øystein: «Georg Bertouch 1668–1743. En barokkomponist i Norge», Norsk musikktidsskrift, Årg. 1, nr. 4 (1964), side 135-143.
  • Claus Oefner, «Neues zur Lebens- und Familiengeschichte Daniel Eberlins», Die Musikforschung, 22. Jg., 1969, hefte 4, side 464-475.
  • Frode Thorsen, bilag til CD-platen Georg von Bertouch, Trio Sonatas with pieces from the music book of Jacob Mestmacher, Bergen Barokk, Toccata Classics TOCC 0006 (2005).

Referanser og noter

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116150319, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Georg_von_Bertouch[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Discogs, oppført som Georg Bertouch, Discogs artist-ID 3023037, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Oslo kommune, Gravferdsetaten», besøkt 16. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Adelspredikatet er et senere påfunn, se Poul Holstein, The Family von Bertouch 1668-1984, København 1984.
  8. ^ Bertouch, Georg i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1888)
  9. ^ Johann Mattheson, Grundlage einer Ehren-Pforte, Hamburg 1740, s. 23 f.
  10. ^ «Om det som er riktig angående skuespill og moderne operaer»
  11. ^ Philipp Spitta, Johann Sebastian Bach, 7. opplag., 2 bind., Wiesbaden 1970, bind. 2, s. 715.
  12. ^ Frode Thorsen i CD-hefte til Georg von Bertouch, Trio Sonatas with pieces from the music book of Jacob Mestmacher'', Bergen Barokk, Toccata Classics TOCC 0006 (2005).
  13. ^ Das Beschützte Orchester, imslp.org
  14. ^ Georg von Bertouch: Sonatas a 3, red. Michael Wilhelm Nordbakke (= Recent Researches in the Music of the Baroque Era 144), Middleton/Wisconsin 2006; Georg von Bertouch: Three Sacred Cantatas, red. Michael Wilhelm Nordbakke (= Recent Researches in the Music of the Baroque Era 151), Middleton/Wisconsin 2008.
  15. ^ Moderne utgave: Georg von Bertouch, Three Sacred Cantatas, red. Michael Wilhelm Nordbakke, Recent Researches in the Music of the Baroque Era 151 (A-R Editions: Middleton, WI, 2008).
  16. ^ Michael Wilhelm Nordbakke, «Georg von Bertouch und die Cäcilienakademie in Mecheln», i Die Musikforschung, 60. årgang., 2007, hefte 1, s. 13-20.

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger 
Vakant,
forrige
Ludvig Rosenkrantz
Generalkrigskommissær i Norge
1718–1719
Etterfølger