Ludvig Holgersen Rosenkrantz
Ludvig Holgersen Rosenkrantz (født 19. april 1628 i Odense, Danmark, død 23. august 1685 i Christiansand var en dansk-norsk adelig og offiser, gjerne kjent som grunnleggeren av baroniet Rosendal i Hardanger.
Innhold
LivRediger
Som sønn av Holger Rosenkrantz og Justine Maximiliansdatter van der Lauwick, tilhørte Ludvig en fremtredende dansk adelsslekt, men var selv forgjeldet. Han hadde i ungdommen vært i utlandet for å lære krigskunsten og annet, og ble da senere knyttet til den norske hær. I 1658 ble han utnevnt til krigskommissær Nordenfjells, som innbefattet Vestlandet, med en gasje av 1200 rdl. Samme år var han med på gjenerobringen av Trondhjems len, som falt i svenskenes hender ved freden i Roskilde. Han ble i 1673 utnevnt til generalkrigskommissær, og amtmann over Stavanger Amt. I 1680 ble han utnevnt til ny stiftamtmann for Stavanger stiftamt og det var i hans tid at det i kongebrev av 6. mai 1682 ble endelig bestemt at Stavanger stift heretter skulle hete Christiansand stift og at både stiftamtmannen og biskopen skulle bo i byen.
Ludvig giftet seg i 1658 med Karen Axelsdatter Mowat, datter av Axel Andersen Mowat og Karen Knutsdatter Bildt. Karen var enearving til farens store jordegods, og skal ha vært det rikeste gifte i landet. Som nygift fikk han visstnok straks setegården Hatteberg i Kvinnherad, men de bodde likevel først på Hovland på Tysnes.
Ludvig og Karen fikk barna
- Holger Rosenkrantz, f. c 1659
- Catharina Justine Rosenkrantz, f. c 1659
- Fredrik Rosenkrantz, f. c 1661
- Riborg Rosenkrantz, f. 4 sep. 1662, d. 1663
- Christian Rosenkrantz, f. c 1663
- Axel Rosenkrantz, f. 12 des. 1670, d. 17 nov. 1723
- Charlotte Amalie Rosenkrantz, f. c 1672
- Maximilian Rosenkrantz, f. 1672, d. 1676
- Sophie Amalie Rosenkrantz, f. c 1674
Alle de fire sønnene døde barnløse og dermed døde denne norske greina av den danske adelsslekten ut.
Karen døde i Christiania i 1675, og i 1679 giftet han seg med tyske Clara Catharina von Stockhausen, en tidligere kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie. Med henne hadde han ikke barn.
Baroniet RosendalRediger
Da svigerfaren døde i januar 1661 ble Ludvig en av Norges rikeste menn; i 1676 ble han nevnt som den nest rikeste i Norge. I 1661 begynte han å bygge sitt herresete på Hatteberg, og da det sto ferdig i 1665, hadde det kostet så mye at han måtte selge jordegods for å greie gjelden. Det ble sagt om han at han var en dårlig økonom og stadig i pengeproblemer, selv om han eide stort jordegods og hadde gode embeder.
Slottet og godset var egentlig for små til å kvalifisere til baroni, men i 1678 opphøyet kong Christian V likevel en stor del av godset til friherreskap eller baroni under navnet Baroniet Rosendal. Hatteberg var hovedgård og gårdene Mel og Seim var setegårder, dessuten var det flere underliggende ukedags- og strøgods. Baroniets samlede skyld var på 231 låper, 3 spand og 10 merker smør, lik 579 tønner og 3 kvarter hartkorn. Kongens betingelser var at Baroniet bare skulle gå i arv i mannslinjen og kunne ikke pantsettes eller selges.