Liste over vegetabilske oljer
Wikimedia-listeartikkel
Liste over vegetabilske oljer er en sortert liste der ulike typer av vegetabilsk olje er gruppert i vanlig brukte klasser etter bruksområde.
Matoljer rediger
- Se også: Matolje
De vanligste matoljene rediger
Disse oljene utgjør en betydelig del av verdens matoljeproduksjon. Alle er også brukt som biologisk drivstoff / miljødiesel.
- Kokosolje, en matolje, rik på mettet fett, spesielt brukt i baking og kosmetikk.[1]
- Maisolje, en vanlig matolje med lite lukt eller smak.[2]
- Bomullsfrøolje, brukes til å produsere potetchips og annen snacks. Svært lavt innhold av transfett.[3]
- Canola oil (en variant av raps olje), en av de mest vanlige matoljer, fra rapsfrø som har fått eget varemerke.[4]
- Olivenolje, brukt i matlaging, kosmetikk, såper og for oljelamper.[5]
- Palmeolje, den vanligste tropiske olje. Også brukt til biodrivstoff.[6]
- Peanøttolje (Malt nøtteolje), en klar olje brukt i dressing salater og, på grunn av høyt røkpunkt, spesielt brukt til steking.[7]
- Saflorolje, produsert for eksport i over 50 år, først for bruk i maling industri, nå mest som matolje.[8]
- Sesamolje, kaldpresset som lett kokeolje, varmpresset for en mørkere og sterkere smak.[9]
- Soyaolje, produsert som et biprodukt ved produksjon av soyamel.[10]
- Solsikkeolje, en vanlig matolje, også brukt for å lage biodiesel.[11]
Nøtteoljer rediger
Olje fra nøtter brukes ofte i matlaging på grunn av smaken. De er relativt dyre på grunn av vanskelig utvinning fra nøttene.
- Mandelolje kan brukes som matolje, men er først og fremst brukt i farmasøytisk industri.[12]
- Cashew oil, ligner olivenolje. Kan brukes til å bekjempe tannråte.[13]
- Hasselnøttolje, vesentlig brukt på grunn av lukt. Den brukes også i hudpleie fordi den trekker huden sammen.[14][15]
- Macadamia oil, sterk lukt, inneholder ikke transfett, og har god balanse mellom omega-3 og omega-6.[16]
- Pecanolje, verdsatt som matolje, men krever friske pecan for god kvalitetsolje.[17]
- Pistasjolje, sterkt luktende olje, spesielt for bruk i salater.[18]
- Valnøttolje, brukes for sin spesielle lukt og smak, også brukt av Renessansens malere som brukte oljemaling.[19][20]
Oljer fra melon og agurkfrø rediger
Medlemmer av cucurbitaceaefamilien omfatter agurk, melon, gresskar og squash. Frø fra disse plantene er kjent for sitt innhold av vegetabilsk olje, men lite er kjent om metodene for å ekstrahere oljen. Vanligvis dyrkes plantene for matformål med bruk i dietter som et biprodukt fra å bruke frøene til mat.[21]
- Bottle gourd oil, utvinnes fra frøene i Lagenaria siceraria, dyrkes mye i tropene. Oljen er brukt medisinsk og som matolje.[22]
- Buffalo gourd oil, fra frøene i Cucurbita foetidissima, en slyngplante med sterk duft, vokser i sørvestlige Nord-Amerika.[23]
- Gresskarfrøolje, en spesialitet av kokeolje, produsert i Østerrike og Slovenia. Oljen tåler høye temperaturer dårlig.[24]
- Vannmelonfrøolje, presset fra frøene i vannmelon. Oljen brukes mye til koking i Vest-Afrika.[25]
Mattilsetninger rediger
Mange oljer brukes som matingrediens på grunn av sitt næringsinnhold eller legende virkning.
- Acai oil, fra frukten av flere arter av Açaí Palm (Euterpe). Dyrkes i Amazonasbekkenet. Ligner grape seed oil. De brukes i kosmetikk og som mattilsetning.[26]
- Solbærfrø olje, brukt som mattilsetning på grunn av høyt innhold av omega-3 og omega-6 fettsyrer.[27]
- Borage seed oil, ligner solbær frø olje, brukt mest medisinsk.[28]
- Evening primrose oil, brukt som mattilsetning for sine purported medisinske egenskaper.[29]
Andre matoljer rediger
- "revehale" olje, rik på skvalen og umettede fettsyrer, brukes i mat og kosmetisk industri.[30]
- Aprikosolje, tilsvarende, men mye billigere enn mandelolje. kan bare utvinnes fra enkelte kultiverte arter.[31]
- Arganolje, matolje fra Marokko som nå også nylig har vakt oppmerksomhet i Europa.[32]
- Artisjokkolje, utvinnes fra frøene av artisjokk Cynara cardunculus. Brukes på samme måte som tistel og solsikkeolje.[33]
- Avokadoolje, brukes som erstatning for olivenolje.[34] brukes også i kosmetikk.[35] Uvanlig høyt røykpunkt på 265°C.[36]
- Babassuolje, er svært lik, og brukes som erstatning for kokosolje.[37]
- Benolje eller behenolje, Utvinnes fra frøene til Moringatreet. Rik på dokosansyre. Svært stabil spiselig olje. Kan også med fordel brukes til biodrivstoff.[38]
- Borneo tallow nut oil, ekstrakt fra fruktene of species of genus Shorea. Brukt som substitutt for kokos smør, og for å lage såpe, lys, kosmetikk og medisins.[39]
- Kakaosmør, fra kakao planten. Brukt i fremstillingen av sjokolade, i tillegg til noe kosmetikk.
- Carob pod oil (Algaroba oil), fra carob, brukt medisinsk.[40]
- Cohune oil, fra Attalea cohune (cohune palm), lik kokos olje i makeup[41]
- Koriander frø olje, fra koriander frø, til medisinsk bruk. Også brukt som smakstilsetning i farmasøytisk- og mat-industri.[42]
- Dika oil, from Irvingia gabonensis seeds, native to West Africa. Brukt til margarin, såpe og pharmaceuticals, where is it being examined as a tablet lubricant. Largely underdeveloped.[43][44]
- False flax oil lagd fra frøene Camelina sativa, tilgjengelig i Russiland as ryjhikovoye maslo (рыжиковое масло). Considered promising as a food or fuel oil.[45]
- Flax seed oil (called linseed oil when used as a drying oil). High in omega 3 and lignans, which can be used medicinally. Easily turns rancid.[46]
- Grape seed oil, suitable for cooking at high temperatures. Also used as a salad oil, and in cosmetics.[47]
- Hemp oil, a high quality food oil.[48]
- Kapok seed oil, used as an edible oil, and in soap production.[49]
- Lallemantia oil, from the seeds of Lallemantia iberica, discovered at archeological sites in northern Greece.[50]
- Marula oil, extracted from the kernel of Sclerocarya birrea. Used in the food and cosmetic industry, it has strong antioxidant and moisturising properties.[51]
- Meadowfoam seed oil, highly stabil olje, med over 98% langkjedet fettsyre. Competes with rapeseed oil for industrial applications.[52]
- Sennepsolje (presset), brukt i India som kokeolje. Også brukt som massasje olje.[53]
- Okra seed oil (Hibiscus seed oil), fra frøene til Hibiscus esculentus. Composed predominantly of olein og linoleic syrer.[54] The greenish yellow edible oil has a pleasant taste and odor.[55]
- Perilla seed oil, rik på omega-3 fatty acids. Brukt som edible oil, for medisinske formål, i hudpleieprodukter og som drying oil.[56]
- Pequi oil, ekstrahert fra frøene til Caryocar brasiliensis. Brukt i Brasil som en kostbar kokeolje.[57]
- Pine nut oil. En kostbar matolje, fra pine nut, brukt i salater og som condiment.[58]
- Poppyseed oil, brukt for koking,[59] moisturizing skin,[60] in paints and varnishes,[61] and in soaps.
- Prune kernel oil, markedsført som gourmet kokeolje.[62]
- Quinoa oil, tilsvarende i sammensetning og bruk som maisolje.[63]
- Ramtil oil, presset fra frøene til en eller flere arter av genus Guizotia abyssinica (Niger pea) i India og Etiopia. Benyttes både til matlaging og belysning.[64]
- Rice bran oil, passer for høy temperatur koking. Vanlig brukt i Asia.[65]
- Royle oil, presset fra frøene til Prinsepia utilis, en vill, edible oil shrub som vokser i høyere deler av Himalaya. Brukt medisinsk i Nepal.[66]
- Tea oil (Camellia oil), vanlig i sørlige Kina som kokeolje. Også brukt til å lage såpe, hårolje og mange andre produkter.[67]
- Thistle oil, presset fra frøene til Silybum marianum. Relativt unstabil. Også brukt i hudpleieprodukter.[68]
- Wheat germ oil, brukt mattilsetning, og for sin "grainy" flavor. Også brukt medisinsk. Svært unstabil.[69]
Oljer for biodrivstoff rediger
- Se også: Biodrivstoff
Flere av oljetypene nevnt ovenfor benyttes som biodrivstoff og (biodiesel i tillegg til andre bruksmåter. Enkelte av oljetypene brukes kun som biodiesel.[70][71]
Selv om diesel motorer ble oppfunnet, delvis, med grønnsaksolje i tankene,[72] er dieseldrivstoff nesten utelukkende petroleum-basert. Oljeprisøkning fra 2004 til 2007 har gjort biodiesel mer attraktiv. Grønnsaksoljer blir vurdert som biodrivstoff etter:
- Egnethet som brensel, basert på tenningspunkt, energiinnhold, viskositet, avgasser
- Kostnad, basert delvis på avling, innsats for dyrking og høsting, og kostnader til foredling.
Oljer til mange slags bruk og også som biodrivstoff rediger
Disse oljene har sitt vanligste bruksområde innen andre formål enn som biodrivstoff, og alle unntatt tungolje kan brukes som næringsmiddel og vurderes som biodrivstoff.
- Castorolje, lower cost than many candidates. Kinematic viscosity may be an issue.[73]
- Kokosolje (kopraolje), lovende for lokal bruk på steder som produserer kokosnøtter.[74]
- Maisolje, lovende på grunn av tilgjengeligheten av mais i jordbruket.
- Bomullsfrøolje, dyrere sammenlignet med vanlig diesel.[75]
- False flax oil, fra Camelina sativa, brukt i Europa i oljelamper frem til det 18. århundre.[45]
- Hampolje, relativt lite avgasser. Høyt tenningspunkt. Produksjon er problematisk i enkelte land på grunn av sammenhengen med marijuana.[76]
- Sennepsolje, tilsvarende Canola oil som biodrivstoff.[77]
- Palmeolje, populær biodrivstoff, men miljøpåvirkningen ved å dyrke store områder med oljepalmer har satt spørsmål ved bruk av palmeolje.[78]
- Peanøttolje, brukt i en av de første dieselmotorene i 1900.[72]
- Radish oil. Wild radish contains up to 48% oil, making it appealing as a fuel.[79]
- Rapsolje, vanligste baseolje som er brukt i Europa i biodieselproduksjon.[71]
- Ramtil oil, used for lighting in India.[80]
- Rice bran oil, appealing because of lower cost than many other vegetable oils. Widely grown in Asia.[81]
- Safflower oil, utforsket som biodrivstoff i Montana.[82]
- Soyaolje, not economical as a fuel crop, but appealing as a byproduct of soybean crops for other uses.[71]
- Solsikkeolje, suitable as a fuel, but not necessarily cost effective.[83]
- Kinesisk treolje, referert i flere lister over vegetabilske oljer som kan brukes som biodiesel.[84][85]
Inedible oils used only or primarily as biofuel rediger
Disse oljene er ekstraktert fra planter som er dyrket kun for å produsere olje-basert biodrivstoff.[86] These, plus the major oils described above, have received much more attention as fuel oils than other plant oils.
- Algae oil, recently developed by Massachusetts Institute of Technology scientist Isaac Berzin. Byproduct of a smokestack emission reduction system.[87][88]
- Copaiba, an oleoresin tapped from species of genus Copaifera. Used in Brasil as a major source of biodiesel.[89]
- Honge oil, pioneered as a biofuel by Udipi Shrinivasa in Bangalore, India.[90]
- Jatropha oil, widely used in India as a fuel oil. Has attracted strong proponents for use as a biofuel.[91][92]
- Jojoba oil, from the Simmondsia chinensis, a desert shrub.[93]
- Milk bush, popularized by chemist Melvin Calvin in the 1950s. Researched in the 1980s by Petrobras, the Brasilian national petroleum company.[94]
- Petroleum nut oil, from the Petroleum nut native to the Philippines. The Philippine government once explored the use of the petroleum nut as a biofuel.[95]
Linoljer rediger
Drying oils are vegetabilsk olje that dry to a hard finish at normal room temperature. Such oils are used as the basis of oljemaling, and in other paint and wood finishing applications. In addition to the oils listed here, valnøtt, solsikke and safflower oil are also considered to be drying oils.[96]
- Dammar oil, from the Canarium strictum, used in paint as a drying agent.[97] Can also be used as in oil lamps.[98]
- Linseed oil, used in paints, also suitable for human consumption.[99]
- Poppyseed oil, similar in usage to linseed oil but with better color stability.[96]
- Stillingia oil (also called Chinese vegetable tallow oil), obtained by solvent from the seeds of Sapium sebiferum. Used as a drying agent in paints and varnishes.[100][101]
- Tung oil, used in wood finishing.[102]
- Vernonia oil is produced from the seeds of the Vernonia galamensis. It is composed of 73-80% vernolic acid, which can be used to make epoxies for manufacturing adhesives, varnishes and paints, and industrial coatings.[103]
Andre oljer rediger
A number of pressed vegetable oils are either not edible, or not used as an edible oil.
- Amur cork tree fruit oil, pressed from the fruit of the Phellodendron amurense, used medicinally and as an insecticide.[104]
- Apple seed oil, used in cosmetics for its hydrating properties.[105]
- Balanos oil, pressed from the seeds of Balanites aegyptiaca, was used in ancient Egypt as the base for perfumes.[38]
- Bladderpod oil, pressed from the seeds of Lesquerella fendleri, native to North America. Rich in lesquerolic acid, which is chemically similar to the ricinoleic acid found in castor oil. Many industrial uses. Possible substitute for castor oil as it requires much less moisture than castor beans.[106]
- Brucea javanica oil, extracted from the seeds of the Brucea javanica. Used medicinally.[107]
- Burdock oil (Bur oil) extracted from the root of the burdock. Used medicinally in scalp treatment.[108]
- Candlenut oil (Kukui nut oil), produced in Hawai'i, used primarily for skin care products.[109]
- Carrot seed oil (pressed), from carrot seeds, used in skin care products.[110][111]
- Castor oil, with many industrial and medicinal uses. Castor beans are also a source of the toxin ricin.[112]
- Chaulmoogra oil, from the seeds of Taraktogenos kurzii, used for many centuries, internally and externally, to treat leprosy.[113] Also used to treat secondary syphilis, rheumatism, scrofula, and in phthisis.[114]
- Crambe oil, extracted from the seeds of the Crambe abyssinica, is used as an industrial lubricant, a corrosion inhibitor, and as an ingredient in the manufacture of synthetic rubber.[115]
- Cuphea oil, from a number of species of genre Cuphea. Of interest as sources of medium chain triglycerides.[116]
- Jojoba oil, used in cosmetics as an alternative to whale oil spermaceti.[117]
- Lemon oil, similar in fragrance to the fruit. One of a small number of cold pressed essential oils. Used medicinally, as an antiseptic, and in cosmetics.[118]
- Mango oil, pressed from the stones of the mango fruit, is high in stearic acid, and can be used for making soap.[119]
- Mowrah butter, from the seeds of the Madhuca latifolia and Madhuca longifolia, both native to India. Crude Mowrah butter is used as a fat for spinning wool, for making candles and soap. The refined fat is used as an edible fat and vegetable ghee in India.[23]
- Neem oil, used in cosmetics, for medicinal purposes, and as an insecticide.[120]
- Ojon oil, extracted from the nut of the American palm (Elaeis oleifera). Used as a skin and hair treatment. Oil extracted from both the nut and husk is also used as an edible oil in Central and South America.[121]
- Orange oil, like lemon oil, cold pressed rather than distilled. Consists of 90% d-Limonene. Used as a fragrance, in cleaning products and in flavoring foods.[122]
The fruit of the sea buckthorn - Palm oil, extracted from the kernel of the palm fruit. High in saturated fats. Popular in West African and Brasilian cuisine.[123]
- Rosehip seed oil, used primarily in skin care products, particularly for aging or damaged skin. Produced in Chile.[124]
- Sea buckthorn oil, derived from Hippophae rhamnoides, produced in northern China, used primarily medicinally.[125]
- Shea butter, used primarily in skin care products.[126]
- Snowball seed oil (Viburnum oil), from Viburnum opulus seeds. High in tocopherol, carotinoides and unsaturated fatty acids. Used medicinally.[127]
- Tall oil, produced as a byproduct of wood pulp manufacture. A further byproduct called tall oil fatty acid (TOFA) is a cheap source of oleic acid.[128]
- Tamanu oil, originates in Tahiti, from the Calophyllum tacamahaca, used for skin care and medicinally.[129]
- Tonka bean oil (Cumaru oil), used for flavoring tobacco and snuff.[130]
Se også rediger
- Carrier oil discusses the use of (pressed) vegetable oils, mixed with essensiell olje
- Alternativ medisin
- Fettsyre discusses the components of most vegetable oils
- INCI explains naming conventions for oils used in kosmetikk and såpe
Noter og referanser rediger
- ^ «Coconut-Info.com». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Bulk Oil: Corn oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Bulk oil: Cottonseed oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Canola Oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Olive oil history». Arkivert fra originalen 15. august 2006. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Bulk oil: Palm oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Cook's encyclopedia: Peanut oil». Arkivert fra originalen 4. juli 2006. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Bulk oil: safflower». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Bulk oil: sesame oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Southeast Farm Press: World soybean consumption quickens». Arkivert fra originalen 5. juni 2006. Besøkt 31. juli 2006.
- ^ «Bulk oil: Sunflower oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Bulk oil: Almond oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ Science Service, Inc. (23. mars 1991). «Cashew oil may conquer cavities». Science News. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. januar 2008.
- ^ «Cook's encyclopedia: Hazelnut oil». Arkivert fra originalen 23. februar 2006. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Bulk Carrier and Vegetable Oils: Hazelnut oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Mac Nut Oil». Arkivert fra originalen 15. juli 2006. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ J. Benton Storey. «Pecans as a health food». Arkivert fra originalen 20. februar 1999. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Virgin pistachio oil». 1,001 Huiles Web site. Arkivert fra originalen 19. juni 2006. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «What's cooking America? - Walnut oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «About.com: Is Walnut Oil a Good, Non-Toxic Medium for Oils?». Arkivert fra originalen 16. januar 2007. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ B.L. Axtell from research by R.M. Fairman (1992). «Cucurbitaceae». Minor oil crops. FAO. Besøkt 1. januar 2007.
- ^ B.L. Axtell from research by R.M. Fairman (1992). «Bottle gourd». Minor oil crops. FAO. Besøkt 1. januar 2007.
- ^ a b «Squashes, Gourds and Pumpkins». ECHO. Arkivert fra originalen 22. februar 2007. Besøkt 12. november 2006.
- ^ «Pumpkin seed oil - information». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Watermelon Seed Oil». From Nature With Love. Arkivert fra originalen 2. mars 2007. Besøkt 26. desember 2006.
- ^ «Bulk oil: Acai oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «PDR Health: Blackcurrant Seed Oil». Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Truestar Health: Borage Oil». Arkivert fra originalen 21. august 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Truestar Health: Evening primrose oil». Arkivert fra originalen 22. mai 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Nu World: Revehaleolje». Arkivert fra originalen 11. mai 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Botanical.com: Apricit». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Arganolje». Besøkt 10. februar 2006.
- ^ «vegetabilske oljer som brukes til biodiesel». BDPedia.com, the Biodiesel WWW Encyclopedia. Besøkt 18. november 2006.
- ^ «Matreferanse: Avokado». Besøkt 25. juli 2006.[død lenke]
- ^ «Purdue New Crops: Avokadolje». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ Se tabell over røykpunktt
- ^ «By the planet: Hva er Babassuoljo?». Arkivert fra originalen 14. juli 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ a b «Skjønnhetshemmeligheter fra de gamle egypterne». Tour Egypt onlinemagasin. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ Mal:Sitat bok
- ^ «Carob@Everything2.com». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Attalea cohune». Floridata. Besøkt 1. januar 2007.
- ^ «Coriander Seed Oil». Arkivert fra originalen 23. september 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ National Research Council (2006). «Dika». Lost Crops of Africa: Volume II: Vegetables. National Academic Press. ISBN 0-309-10333-9.
- ^ Udeala OK, Onyechi JO, Agu SI (januar 1980). «Preliminary evaluation of dika fat, a new tablet lubricant». J Pharm Pharmacol. 32 (1): 6-9. Besøkt 1. september 2007.
- ^ a b «False Flax Oil». Agence de l'Environnement et de la Maîtrise de l'Energie. Arkivert fra originalen 13. november 2005. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «Flaxseed oil». University of Maryland Medical Center. 1. april 2002. Arkivert fra originalen 20. juli 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «All Spirit Fitness: Grape Seed Oil». Arkivert fra originalen 19. august 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Hemp oil: A true superfood?». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Kapok seed oil». German Transport Information Service. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ Glynis Jones, Soultana M. Valamoti (2005). «Lallemantia, an imported or introduced oil plant in Bronze Age northern Greece». Vegetation history and archaeobotany. 14 (4): 571-577. Besøkt 8. november 2006.
- ^ «Marula Oil». PhytoTrade Africa. Arkivert fra originalen 24. juli 2008. Besøkt 12. august 2007. PhytoTrade Africa is a vendor of marula oil and other natural products from Africa.
- ^ Dan Burden. «Meadowfoam». AgMRC Web site. Arkivert fra originalen 10. mai 2011. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ «German Transport Information System: Mustard oil». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ R. Holser, G. Bost (mai 2004). «Hibiscus seed oil compositions». AOCS. 95. Arkivert fra originalen 13. november 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. november 2007. Besøkt 13. januar 2008.
- ^ Franklin W. Martin (1982). «Okra, Potential Multiple-Purpose Crop for the Temperate Zones and Tropics». Economic Botany. 36: 340-345.
- ^ David M. Brenner (1993). «Perilla: Botany, Uses and Genetic Resources». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ B.L. Axtell from research by R.M. Fairman (1992). «Caryocar spp.». Minor oil crops. FAO. Besøkt 10. november 2006.
- ^ «Recipe Tips: Pine Seed Oil - Glossary of Kitchen and Food Terms». Besøkt 21. juli 2006.
- ^ «Raw oils: Poppy Seed oil». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Statfold oils: Poppyseed oil». Arkivert fra originalen 22. juni 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «About.com: Oil Painting: Drying Oils or Mediums». Arkivert fra originalen 21. juni 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Virgin prune kernel oil». Iterg, the French Institute for Fats and Oils. Arkivert fra originalen 13. mai 2006. Besøkt 24. juli 2006.
- ^ Michael J. Koziol (1993). «Quinoa: A Potential New Oil Crop». New crops. 2.
- ^ «The Probert Encyclopedia: Ramtil Oil». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «California Rice Oil: Rice Bran Oil». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ Ripu M. Kunwar and Nirmal Adhikari (juli 2005). «Ethnomedicine of Dolpa district, Nepal: the plants, their vernacular names and uses». Lyonia. Besøkt 10. oktober 2007.
- ^ John M. Ruter (1993). «Nursery Production of Tea Oil Camellia Under Different Light Levels». Trends in new crops and new uses.
- ^ «Danish Food Composition Database: Thistle oil». Arkivert fra originalen 17. januar 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Kitchen Dictionary: Wheat Germ».
- ^ Etanol og, ikke fullt så vanlig, metanol er de andre hovedgruppene av biodrivstoff.
- ^ a b c «Castoroil.in: Bio fuels». Arkivert fra originalen 13. november 2011. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ a b «Biodiesel America: Dr. Diesel's Invention». Arkivert fra originalen 26. juli 2006. Besøkt 31. juli 2006.
- ^ «CastorOil.in: Castor Oil as Biodiesel & Biofuel». Arkivert fra originalen 13. november 2011. Besøkt 25. juli 2007.
- ^ «Coconut Oil as a Biofuel in Pacific Islands - Challenges & Opportunities». South Pacific Applied Geoscience Web site. Arkivert fra originalen (PDF) 1. juli 2007.
- ^ Ronald C. Griffin and Madhu Jamallamudi. «The Economic Circumstances of Cottonseed Oil as Biodiesel» (PDF).[død lenke]
- ^ «Hemp car: Pollution: Petrol vs Hemp». Arkivert fra originalen 20. juli 2006. Besøkt 26. juli 2006.
- ^ Office of University Research and Education (november 2001). «Biodiesel from Yellow Mustard Oil». U.S. Department of Transportation. Arkivert fra originalen 27. mars 2006.
- ^ Wes Jackson (høsten 1999). «Clearcutting the Last Wilderness». The Land Report. The Land Institute (65).
- ^ «Australian Agronomy Society: Bio-diesel, farming for the future». Besøkt 26. februar 2006.
- ^ B.L. Axtell from research by R.M. Fairman (1992). «Noog abyssinia». Minor oil crops. FAO. Besøkt 17. november 2006.
- ^ Orchidea Rachmaniah, Yi-Hsu Ju, Shaik Ramjan Vali, Ismojowati Tjondronegoro, and Musfil A.S. (2004). «A Study on Acid-Catalyzed Transesterification of Crude Rice Bran Oil for Biodiesel Production» (PDF). World Energy Congress (19). Arkivert fra originalen (PDF) 23. november 2005. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. november 2005. Besøkt 13. januar 2008.
- ^ Jesus Fernandez. «Safflower oil in your tank». Queen City News. Arkivert fra originalen 27. september 2007.
- ^ «European Energy Crops InterNetwork: Sunflower crop feasibility for biodiesel production in Spain». Arkivert fra originalen 28. september 2006. Besøkt 26. juli 2006.
- ^ «Journey to Forever: Bio-diesel Yield». Besøkt 26. juli 2006.
- ^ «The Chemistry of Biodiesel». Arkivert fra originalen 13. juli 2006. Besøkt 26. juli 2006.
- ^ Det er noen planter som kan brukes til kommersiell produksjon av vegetabils olje, som også kan brukes til produksjon av biodrivstoff. Eucalyptus, for eksempel, har blitt utprøvd som biomasse for produksjon av etanol. Disse plantene er ikke nevnt her.
- ^ «Greenfuel Technologies». Arkivert fra originalen 2. september 2006. Besøkt 31. juli 2006. Company developing Algae oil.
- ^ «USA Today: Algae — like a breath mint for smokestacks».
- ^ Mal:Duke Handbook
- ^ «Good News India: Honge Oil proves to be a good biodiesel». Besøkt 31. juli 2006.
- ^ «The Jatropha System». Besøkt 31. juli 2006.
- ^ «Properties and use of jatropha curcas oil and diesel fuel blends in compression ignition engine» (PDF). Besøkt 25. oktober 2007.[død lenke]
- ^ Mal:Duke Handbook
- ^ Mal:Duke Handbook
- ^ Mal:Duke Handbook
- ^ a b «The Encyclopedia of Painting Materials: Drying oils». Besøkt 2. august 2006.
- ^ «Mast & Sail in Europe». Arkivert fra originalen 26. september 2006. Besøkt 25. juli 2006. (Mentions the use of dammar oil in marine paints)
- ^ «Database of Oil Yielding Plants» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 16. juli 2007. (Mentions uses of dammar oil)
- ^ «Flaxseed oil». Arkivert fra originalen 20. juli 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Vegetable and Animal Oils and Fats». Definition and Classification of Commodities. FAO. 1992. Arkivert fra originalen 2. juli 2016. Besøkt 10. november 2006.
- ^ B.L. Axtell from research by R.M. Fairman (1992). «Chinese vegetable tallow». Minor oil crops. FAO. Besøkt 10. november 2006.
- ^ «Finishing Solid Pine». Arkivert fra originalen 20. juni 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ T.M. Teynor et all (1992). «Vernonia». Alternative Field Crops Manual. Besøkt 6. september 2006.
- ^ «Amur cork tree». Herbal Remedies Web site. Arkivert fra originalen 8. oktober 2007. Besøkt 25. juli 2006. Herbal Remedies sells herbal supplements and products.
- ^ «ModelCo Colourbox Blush review». Besøkt 11. september 2006.
- ^ R. Kleiman (1990). J. Janick and J.E. Simon (eds.), red. «Chemistry of new industrial oilseed crops». Advances in new crops. Timber Press, Portland, OR: 196-203. Besøkt 19. november 2006.
- ^ Fa-Huan Ge, Hua-Ping Lei (april 2006). «Study on the supercritical carbon dioxide extraction of Brucea Javanica oil». Zhong Yao Cai. 29: 383-7. Arkivert fra originalen 22. mai 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mai 2011. Besøkt 13. januar 2008.
- ^ «Burdock oil for hair loss». Arkivert fra originalen 30. april 2013. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Oils of Aloha». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ Carrot seeds are also used to obtain an essential oil with quite different properties than carrot seed pressed oil.
- ^ «Cold Pressed Carrot Seed Oil (Egypt)». Arkivert fra originalen 8. november 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Castor Oil». Arkivert fra originalen 15. juli 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ B.L. Axtell from research by R.M. Fairman (1992). «Chaulmoogra». Minor oil crops. FAO. Besøkt 17. november 2006.
- ^ Harvey Wickes Felter, and John Uri Lloyd (1898). «Gynocardia—Chaulmoogra». King's American Dispensatory. Besøkt 17. november 2006.
- ^ E.S. Oplinger; m.fl. (1991). «Crambe». Alternative Field Crops Manual. Besøkt 6. september 2006.
- ^ Robert Kleiman (1990). «Chemistry of New Industrial Oilseed Crops». Advances in new crops: 196-203. Besøkt 9. oktober 2006.
- ^ «International Jojoba Export Council: Glossary». Arkivert fra originalen 20. juli 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Lemon Essential Oil». Arkivert fra originalen 25. september 2020. Besøkt 21. mars 2019.
- ^ Julia F. Morton. «Mango». Fruits of Warm Climates.
- ^ «What is neem oil?». Wise Geek. Besøkt 5. september 2007.
- ^ «Ojon Oil». Footsteps. Tear Fund International. 65. 5. desember 2005. Arkivert fra originalen 4. september 2007. Besøkt 5. september 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. september 2007. Besøkt 13. januar 2008.
- ^ «Florida Chemical: Orange Oil Applications». Arkivert fra originalen 22. august 2006. Besøkt 31. juli 2006. Florida Chemical sells citrus oils.
- ^ «Cook's Encyclopedia: Palm oil/palm kernel oil». Arkivert fra originalen 30. mars 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Aromatic: Rosehip Seed Oil». Besøkt 25. juli 2006.[død lenke]
- ^ Subhuti Dharmananda. «Sea buckthorn». Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «About.com: Shea butter». Arkivert fra originalen 17. juli 2006. Besøkt 26. juli 2006.
- ^ «Limonnik: Viburnum oil». Arkivert fra originalen 21. juli 2006. Besøkt 25. juli 2006. Limonnik sells health related products from natural sources.
- ^ «Tall Oil (Liquid Rosin)». Arkivert fra originalen 21. mai 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Snowdrift Farm: Fixed Oil Glossary». Arkivert fra originalen 2. juli 2006. Besøkt 25. juli 2006.
- ^ «Tropilab: Dipteryx Odorata - Tonka Bean». Besøkt 25. juli 2006.
Litteratur rediger
- «Bulk Oil Trading». Besøkt 25. juli 2006. This site was very helpful in making this list more comprehensive.
- R.O. Adlof and G. Duchateau. «Seed oil translations» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. oktober 2007. Lists seed oil names in English, French, German, Italian, Spanish, Turkish and Portuguese.
- «Hormel Foods: Other Oils and Fats Cooking Guide». Arkivert fra originalen 12. juli 2006. Besøkt 25. juli 2006. Lists smoke points of various oils.
- «Vegetable Oil Yields and Characteristics». Besøkt 21. juli 2006. Compiles useful information on vegetable oils from a number of sources.
- «Yokayo Biofuels: History of Biodiesel». Arkivert fra originalen 19. juli 2006. Besøkt 25. juli 2006. Gives a good overview of biodiesel and the oils that are used to produce it. Yokayo is a California-based company that sells biofuel.
- «Castor Oil». Arkivert fra originalen 15. juli 2006. Besøkt 25. juli 2006. The site contains a large set of resources on castor oil and many other oils, particularly those used to make biodiesel.
- Botanical Garden of Indian Republic (BGIR) (5. april 2004). «Database of Oil Yielding Plants» (PDF). Botanical Survey of India. Arkivert fra originalen (PDF) 28. november 2006. Besøkt 17. november 2006. List of about 300 plants that grow in India, and that yield oil. Also gives common names in languages spoken in India.
- H.F. Macmillan. «Oils and Vegetable Fats». Handbook of Tropical Plants. Herbdata New Zealand. Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine. Old reference with basic information on an unusually large variety of plant oils.