Transfett

I transfett-molekyler er dobbeltbindingene mellom karbon-atomene i trans-konfigurasjon i stedet for den naturlige cis-konfigurasjonen, noe som resulterer i en rett heller enn bøyd form. Transfett har på grunn av dette høyere smeltepunkt enn tilsvarende cisfett (færre forgreininger gjør at det pakkes mer sammen).

Transfett, også kalt transfettsyre, er en type fler- eller enumettet fett. Transfett forekommer naturlig i små mengder i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere, men mesteparten av transfettet som mennesker får i seg gjennom kosten i dag blir produsert industrielt som et biprodukt under herding av planteoljer. ikke-

Transfett er verken nødvendig for kroppen eller godt for helsen.[trenger referanse] Tvert imot har transfett blitt funnet å øke faren for å utvikle koronar hjertesykdom og kreft.[trenger referanse] En japansk undersøkelse har funnet ut at de med høye transfettverdier i blodet har mellom 50% til 75% større risiko for å få Alzheimer eller annen form for demens enn folk med normale verdier.[1]

Kjemisk sett er transfett bygget opp av de samme grunnstoffene som ikke-transfett, men molekylene har forskjellig form. Utgangspunktet er umettet fett som herdes ved at man addererer hydrogengass til dobbeltbindingene. I et molekyl med dobbeltbindinger kan hydrogenatomene befinne seg enten på samme side – cis, eller hver sin side – trans, av dobbeltbindingen.

Eksempel – alkenetet but-2-en:
               H     H                              H        CH3           
cis:            C = C                trans:          C = C ´
          CH3 ´       ` CH3                     CH3 ´      H


I transfett-molekyler er dobbeltbindingene mellom karbon-atomene i trans-konfigurasjon i stedet for den naturlige cis-konfigurasjonen, noe som resulterer i en rett heller enn bøyd form. Transfett har på grunn av dette høyere smeltepunkt enn tilsvarende cisfett (færre forgreininger gjør at det pakkes mer sammen).

Matvarer som inneholder transfettRediger

  • Frityrfett som benyttes i gatekjøkken og fastfood-bransjen
  • Frityrlaget som omgir frossenvarer som fiskepanetter, snitzler og lignende
  • Bakefett i kjeks, kaker og annet bakverk (særlig produkter med lang holdbarhetsdato)
  • Suppeposer og sauseposer
  • Peanøttsmør (hydrogenerte vegetabilske oljer)
  • erstatningskaffefløte (ikke-melkebasert)[1]


ReferanserRediger

  1. ^ a b CNN, Sandee LaMotte. «Alzheimer's risk may be 75% higher for people who eat trans fats». CNN. Besøkt 24. oktober 2019. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne kjemi- og medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.