Mango (latin: Mangifera indica) er frukten fra mangotreet. Den kan være oval, rund, eller hjerteformet og har en avlang sten i midten. Stenen kan være litt hårete, og er vanskelig å skille fra fruktkjøttet[1] Det gule fruktkjøttet har en søtlig smak, og er rik på A-vitaminer, C-vitaminer og antioksidanter.[2][3][4] Den kan være grønn, gul, eller rød—som epler—avhengig av art. Mango er en av de mest spiste fruktene i hele verden.[5][5]

Mango
Gammelt mangotre på Réunion
Nomenklatur
Mangifera indica
Populærnavn
mango
mangotre
Hører til
sumakfamilien,
Sapindales,
blomsterplanter
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: sørøst i Asia

Mangotrær kan bli 35-40 meter høye, og toppen 20 meter bred. Trærne lever lenge, og noen bærer frukt etter 300 år[6]. Roten kan komme ned i en dybde på seks meter[1]. Bladene er grønne og delvis ovalformet. De er 15-35 cm lange og 6-16 cm brede. Når bladene er unge er de lakserosa, for så å endre seg fort til mørkerød, før de blir grønne[1]. Blomstene er små, hvite med fem kronblad og har en søt lukt[1].Mangoen bruker fire-fem måneder på å utvikle seg fra blomst til frukt, og er som oftest moden på sommeren[7].

Mango inneholder 14% karbohydrat og lite stivelse, 0,3 gram per 100 gram.[8] Mango importeres umoden til Norge. En moden mango er myk og lager en fast lyd når man tapper på den med fingeren. Umodne mangoer lager en hul lyd når man tapper på dem.

Mango kan også dyrkes i Norge, selv om det er vanskelig å få til.[9]

Et mangotre i full blomst i Kerala, India

Kultivarer rediger

På verdensbasis finnes det over 1 000 mangosorter, og vekten varierer fra ca. 100 gram til flere kilo.[8]mangomarker blir ofte flere sorter dyrket samtidig for en bedre krysspollinering. Det er ikke alltid de sortene som smaker best som selges mest, men de som holder seg best under transport og på markedet.

Kultivarliste rediger

Følgende er en liste over noen av de mest dyrkede sortene, oppført etter landet de blir mest dyrket i:

Navn
Bilde Opphav
Noter
Alampur Baneshan   India, USA
Alice   USA
Almaas Pakistan
Alphonso   India, Pakistan, Ecuador, Egypt, Sudan, USA "Mangoenes konge", meget søt, fruktkjøtt uten fiber, rik på A- og C-vitamin, forekommer hovedsakelig i distriktene Devgad og Ratnagiri i Maharashtra, India. Denne sorten kan plukkes fra februar til slutten av mai.
Amrapali India
Anderson   USA
Angie USA
Anwar Ratol Multan, Punjab (Pakistan) Små frukter; fruktkjøtt uten fiber. Høysesong midten av juli til august.
Ataulfo   Ecuador, Mexico
Bailey's Marvel   USA
Banganapalli   India Dette er verdens største dyrkede mangosort. Mellomstor frukt; modne frukter har gyllengult skall og strågult til gyllengult fruktkjøtt. Meget saftig og lett syrlig smak, fruktkjøttet har få eller ingen fibre og kremet tekstur. Sorten stammer fra den tidligere fyrstestaten Banganapalle i dagens Andhra Pradesh, India.
Bennet Alphonso   USA
Beverly   USA
Bombay   India, Nepal, USA
Brahm Kai Meu   USA
Brooks   Australia, USA
Carabao (Philippine Mango)   Filippinene Den filippinske mangoen blir også kalt mangoenes dronning. Guinness' Book of World Records har kåret den til verdens søteste mangosort.[10] Sortene Ataulfo (mango) og Manilita er dyrket frem med utgangspunkt i den filippinske mangoen, som man kan følge sporene av tilbake til handelen mellom Manila og Mexico på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Den gangen var den filippinske mangoen også kjent som Manila Super-Mango.[11]
Carrie   USA
Chaunsa   Sindh, Pakistan Chaunsa-mangoen har en utsøkt smak og en aromatisk duft. Denne varianten er rik på antioksidanter og hevdes å ha kreft-forebyggende egenskaper. Den er også rik på proteiner og vitaminer. De pakistanske byene Mirpur Khas og Multan i Punjab-regionen, er verdenskjent for dyrkingen av Chaunsa-mango.
Chok anan Pakistan, Bangladesh, India, Thailand
Cogshall   USA
Cushman   USA
Dasheri Pakistan, India, Nepal
Dot   USA
Duncan   USA
Earlygold   USA
Edward   USA
Eldon   USA
Emerald
Fazli (mango) Bangladesh, India
Fajri Kalan Pakistan
Fairchild USA
Fascell   USA
Florigon   USA
Ford   USA
Gary   USA
Glenn   Italia, USA
Gold Nugget   USA
Golden Lippens USA
Graham   USA
Haden Australia, Brasil, Costa Rica, Ecuador, Guatemala, Honduras, Mexico, USA
Hatcher USA
Himsagar   Bangladesh, India
Ice Cream USA
Irwin   Australia, Costa Rica, USA, Taiwan, Japan (Okinawa) I Japan blir denne sorten markedsført som eplemango, og den kan derfor lett forveksles med den eplemangoen som dyrkes på Filippinene.
Ivory
  Kina Denne sorten kalles også Jingu Ivory-mango eller Jingu-elfenbensmango eller bare Ivory-mango eller elfenbensmango. Frukten er lang og tynn, og har fått kallenavnet fordi den ligner på støttennene til en ung elefant. Frukten har tynt, glatt skall. Fruktkjøttet har lite fiber, og utgjør om lag 82 prosent av hele frukten. Denne sorten ble første gang importert til Yunnan i Kina fra Thailand i 1914. Treet som da ble plantet i Yunnan finnes stadig på stedet der det ble plantet i 1914, og har i løpet av ett år frembragt nesten 500 kilo frukt.[12]
Jakarta   USA
Jean Ellen   USA
Julie Ecuador, USA Frukten har form av en potet og har et fargerikt skall. Smaken er søt og syrlig, og treet kan bli svært høyt. Denne sorten er meget populær i Karibia, blant annet i Jamaica, De britiske Jomfruøyer, De amerikanske Jomfruøyer og på Barbados.
Kalepad Andhra Pradesh, India
Keitt   Australia, Costa Rica, Ecuador, Italia, USA
Kensington Pride   Australia, Italia, USA
Kent   Australia, Ecuador, Guatemala, Honduras, Israel, Italia, Mexico, USA
Lakshmanbhog India
Lancetilla   Honduras, USA
Langra   Bangladesh, Pakistan (Sindh), India,
Lippens   USA
Madame Francis Haiti Frukten er stor og nyreformet. Moden frukt har gyllengult skall og en pikant smak. Sorten importeres gjerne til USA på vårparten, og er et vanlig syn i fruktbodene i New York City.
Mallika   India, Nepal, USA
Manilita USA
Momi K[13] Hawaii, USA Frukten er dråpeformet med en spiss i den ene enden. Moden frukt har rødlig-orange skall. Fruktkjøttet har kremet konsistens.
Muhammad Wala Pakistan
Mulgoba   India, USA
Neelam India, Pakistan
Osteen   Italia, USA
Palmer   Australia, Brasil, United States
Parvin   USA
Rosigold   United States
Ruby   United States
Saigon   United States
Saharni Pakistan
Sammar Bahisht Pakistan, India
Sensation   United States
Shan-e-Khuda Pakistan
Sindhri   Sindh Pakistan Denne sorten dyrkes i byen Sindhri i Mirpur Khas-distriktet i den pakistanske provinsen Sindh.
Sophie Fry   United States
Southern Blush United States
Spirit of '76 United States
Springfels   United States
Sunset   United States
Tommy Atkins   Brasil, Costa Rica, Ecuador, Guatemala, Honduras, Israel, Italia, Mexico, United States, Venezuela Dette er en av de vanligste sortene som er i handel rundt om i verden. Moden frukt har ekstremt lang holdbarhet. Frukten har oval fasong og et hardt skall.
Torbert United States
Totapuri   India
Valencia Pride   United States
Van Dyke   Italia, United States
Young United States
Zill   United States

Referanser rediger

  1. ^ a b c d «Mango». www.hort.purdue.edu. Besøkt 10. februar 2020. 
  2. ^ Rocha Ribeiro, Sônia Machado; Queiroz, José Humberto; Lopes Ribeiro de Queiroz, Maria Eliana; Campos, Flávia Milagres; Pinheiro Sant'ana, Helena Maria (mars 2007). «Antioxidant in mango (Mangifera indica L.) pulp». Plant Foods for Human Nutrition (Dordrecht, Netherlands). 1. 62: 13–17. ISSN 0921-9668. PMID 17243011. doi:10.1007/s11130-006-0035-3. Besøkt 6. august 2017. 
  3. ^ «Mangoes are back in town - Fiji Times Online». www.fijitimes.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. august 2017. Besøkt 6. august 2017. 
  4. ^ NRK. «Derfor bør du spise mango». NRK (norsk). Besøkt 6. august 2017. 
  5. ^ a b «Mango». Bama. Besøkt 11.06.2015. 
  6. ^ «MANGO Fruit Facts». www.crfg.org. Arkivert fra originalen 19. oktober 2020. Besøkt 10. februar 2020. 
  7. ^ «Mango (Mangifera indica) varieties - TopTropicals.com». toptropicals.com. Besøkt 10. februar 2020. 
  8. ^ a b «Mango». Frukt.no. Besøkt 6. august 2017. 
  9. ^ Husglede.no: Slik dyrker du et mangotre
  10. ^ «Philippine Mango is the sweetest in the world, confirmed by Guinness Book of World Records». Besøkt 7. mai 2015. 
  11. ^ «Manila Super Mango (Philippine Mango), the world's sweetest mango.». Besøkt 7. mai 2015. 
  12. ^ «Jinggu "Ivory" Mango-Yunnan Tourism Website». En.ynta.gov.cn. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. mars 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2014. Besøkt 6. januar 2016. 
  13. ^ http://www.extento.hawaii.edu/kbase/crop/crops/i_mango.htm

Eksterne lenker rediger