Hassel

(Omdirigert fra Hasselnøtt)
Hassel
Hassel
Vitenskapelig(e)
navn
:
Corylus avellana
Norsk(e) navn: hassel
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Dekkfrøete planter
Klasse: Tofrøbladete planter
Orden: Bøkeordenen
Familie: Bjørkefamilien
Slekt: Hasselslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: hovedsakelig mineralrik skog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for hassel

Hassel (Corylus avellana) er ei mangestamma, oftest 3-5 meter høy busk, som er naturlig utbredt i Europa og Asia. Den kan av og til bli nesten treaktig med ei skjermforma krone. Barken er først lys gråbrun med korte stive hår. Senere blir den blank og mørkebrun med lyse korkporer. Gamle greiner kan ha furet grå bark. [1]

Hassel er sambu. Knoppene er spredte, eggforma og flate inn mot skuddet. Knoppene er hunnblomster som blomstrer fram hos oss i mars-april. De åpner en liten blomst som er dyp rød-lilla eller mørkt burgunderrød. Hannblomstene er samlet i rakler og er gul-brune eller gulgrønne, og blomstrer samtidig. Skjellene er lysegrønn eller lysebrun.

Bladene er runde eller omvendt eggforma med runtakka rand og kort spiss. Oversida er frisk grønn og dunet av mange bløte hår, mens undersida er lysegrønn.

Hassel vokser overalt i Europa på fuktig og mineralrik jordbunn, hvor den danner kratt, skogbryn, underskog i frodige skoger.

HasselnøtterRediger

 
Hasselnøtter.

Frukten av hunnblomsten, hasselnøtt kan høstes og spises. De inneholder fett, protein og noe B-vitaminer. Oljen i nøttene kan brukes industrielt for å framstille matolje, såpe og oljefarger. Innhøstingen av nøttene gjøres når de er modne. Modne nøtter blir litt gulbrune i skallet og faller lett fra treet. Nøttesnutebillen legger egg i nøttene, derfor er bør nøtter med hull i skallet sorteres ut. Nøtter som skal lagres må tørkes for å kunne oppbevares noen måneder. Tørkes de for fort eller for lenge kan de skrumpe inn og taper kvalitet, tørkes de for lite kan de mugne. Lagres de for lenge kan de harskne. Nøtter som har skrumpet inn under tørking kan bløtlegges før bruk, da vil de svelle igjen.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ http://www.skogveven.no/lex.cfm?id=243
  2. ^ Valset, Kåre (1976). Ville vekstar - nyttige frukter. Oslo: Grøndahl. s. 45. ISBN 8250401999. 

Eksterne lenkerRediger