Wikipedia

Kilkenny (grevskap)

Kilkenny (irsk: Contae Chill Chainnigh)[2] er et grevskap i provinsen Leinster i Irland. Administrasjonsbyen er Kilkenny og som den har navn etter.[3] Grevskapet var basert på det historiske irsk-gæliske kongeriket Ossory (Osraighe), som også var grunnlaget for bispedømmet Ossory.[4] Grevskapet hadde 103 685 innbyggere ved folketellingen i 2022.[1]

Kilkenny
Contae Chill Chainnigh (ga)
Elven Nore ved Kilkenny

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
Adm. senterKilkenny
Areal2 073 km²
Befolkning103 685 (2022[1])
Bef.tetthet47,87 innb./km²
Nettsidekilkennycoco.ie/eng/
Kart
Kilkenny
52°35′00″N 7°15′00″V
Kilkenny på Commons

Geografi rediger

 
Maudlin Street i byen Kilkenny

Kilkenny er det 16. største av Irlands 32 grevskaper etter område og det 21. største når det gjelder befolkning.[5] Det er det tredje største av Leinsters 12 grevskaper i størrelse, det syvende største når det gjelder befolkning, og har en befolkningstetthet på 50 mennesker per km2. Kilkenny grenser til fem andre grevskaper: Tipperary i vest, Waterford i sør, Carlow og Wexford i øst, og Laois i nord. Kilkenny by er grevskapets sete for lokale myndigheter og største bosetning, og ligger ved elven Nore i sentrum av grevskapet. Kilkenny by ligger omtrent 50 km fra Waterford, 124 km fra Dublin og 150 km fra Cork.

Elven Nore renner gjennom grevskapet og elven Suir danner grensen til grevskapet Waterford. Brandon Hill er det høyeste punktet med en høyde på 515 moh.[6] Det meste av grevsxkapet har en kupert overflate med moderat høyde med oppland i nord-øst, nordvest og sør i grevskapet; midten er til sammenligning lavere.[7]

Grevskapet ligger ved 52°35′N 7°15′V og har et areal på 512 222 dekar eller 2 072,89 km2.[8] Grevskapet strekker seg fra 52 grader 14 minutter til 52 grader 52 minutter nordlig bredde, og fra 6 grader 56 minutter til 7 grader 37 minutter vestlig lengde. Nord-sør-lengden av grevskapet er 72 km; og dens største bredde fra øst til vest, er omtrent 37 km og den smaleste delen er omtrent 19 km fra der den utvider seg uregelmessig mot nord.

Kilkenny strekker seg sørover fra grevskapet Laois til elvedalen til Suir og østover fra grensen mellom Munster og Leinster til elven Barrow. Elven Nore halverer grevskapet, og elven Barrow og elven Suir er naturlige grenser øst og sør for fylket. Grevskapet Kilkenny grenser til Laois, Carlow, Wexford, Waterford og Tipperary.

Elver rediger

 
Elven Barrow ved Graiguenamanagh og Brnadon Hill i bakgrunnen

De viktigste elvene i grevskapet Kilkenny, kalt «De tre søstre», er Nore, Barrow og Suir.[9] Elven Nore deler grevskapet og renner gjennom Ballyragget, Kilkenny by og landsbyene Bennettsbridge, Thomastown og Inistioge. Elven Suir danner grensen mellom grevskapene Waterford og Kilkenny. Elven Barrow danner en grense øst for grevskapet.

Selv om grevskapet Kilkenny ligger i innlandet, har det tilgang til havet via havnene Belview Port, Waterford Harbour, ved elvemunningen til Suir og via New Ross ved elven Barrow. På elven Barrow, fra landsbyene Goresbridge og Graiguenamanagh, er det en seilbar elv med tradisjonelle lektere til elven Shannon eller til Dublinbukten. Kilkennys nettverk av elver hjelper til med å drenere landet og gir fylket en svært fruktbar lavere sentral slette.[10][11]

Elvene Kings River og Dinan brukes til kanopadling og kajakkpadling da de har strekninger med fredelige vannveier og en rekke overløp og stryk. De brede og buktende elvene Nore og Barrow brukes til sportsfiske, båtliv og vannsport.[12][13]

Fjell og åser rediger

 
Brandon Hill.
 
Kilkennys landsbygd vestover nær Graiguenamanagh.

Grevskapet Kilkenny er hovedsakelig lavland sammenlignet med andre fjellkjeder i Irland, og med den høyeste toppen som Brandon Hill (irsk: Cnoc Bhréanail), på 515 meter over havet.[6] Det meste av resten av grevskapet er kupert bortsett fra sentrum av det, like sør for byen Kilkenny, som er til sammenligning lavere enn resten av fylket. Det er høyland i nordøst, nordvest og sør i grevskapet.

I den nordlige delen av fylket, opplandet til distriktet Castlecomer, omfatter Castlecomerplatået Culla Hills vest for dalen til elven Nore med Castlecomer Hills og Slieve Marcy i øst. Disse åsene er delt av dalen til Dinan-elven som slutter seg til Nore fra øst. Det høyeste punktet på Castlecomer Hills er 313 meter, og ligger nordvest for byen Castlecomer og nær grensen til grevskapet Laois. Det høyeste punktet på Culla Hills er i Laois på 279 meter, men dets bølgende skråninger spredte seg over et betydelig område av Kilkenny i det nordvestlige området.

I den vestlige delen av grevskapet strekker Slieveardagh Hills og Booley Hills seg vestover til grevskapet Tipperary. Det høyeste punktet i Slieveardagh Hills er Knocknamuck på 340 meter.[14] Booleyfjellene deler seg delvis fra Tory Hill til dalen til elven Kilmacow som renner ut i Suir.

I den sørlige delen ligger nevnte Brandon Hill, på 515 meter, og er nær elven Barrow og byen Graiguenamanagh. Området er lukket inne mellom elvene Nore og Barrow mot punktet de renner sammen. Langs vest for Barrow og Nore er stort sett dekket av åser med nesten lik høyde bortsett fra langs venstre bredd av elven Suir. Her er det et rikt landområde mellom elva og åsene.

Verneområder rediger

 
Beite i Listerlin i grevskapet Kilkenny.

Spesialområder for bevaring,[15] under EUs habitatdirektiv, i grevskapet Kilkenny[16] omfatter Hugginstown Fen [17] sør-vest for landsbyen Ballyhale, The Loughans[18]nær Urlingford, Cullahillfjellet[19] på platået Castlecomer nær Johnstown, Spahill og Clomantagh Hill[20] som utgjør en del av en skråning som forbinder Slieveardagh Hills med Castlecomer Plateau, Galmoy Fen[21]nord for Johnstown, nedre del av elven Suir[22] sør for Thurles, strekningene med ferskvanns i elvene Barrow og Nore[23] og Thomastown Quarry, nær Thomastown.[24]

I 2005 ble Coan Bogs definert som et naturarvområde (Natural Heritage Area) under paragraf 18 i Wildlife Act 2000.[25] Dette området med terrengdekkende myr består av ikke ett, men to små områder med høylandsmyr som ligger nær Castlecomer i bydistriktene Coan East og Smithstown.[26] Berggrunnsgeologien for begge områdene er skifer som lokalt er dekket av morenejord og det terrengdekkende myra er godt utviklet.[27]

Fiddown Island, en smal og lang øy i elven Suir, er et 62,6 hektar statseid naturreservat etablert i 1988.[28]Øya består av myr og skog dekket av pilekratt og omkranset av sumper med siv – det er det eneste kjente stedet av sin type i Irland.[29]

Dyreliv rediger

 
Orkideer og gulltorn

Dyrelivet i grevskapet Kilkenny er en del av dets biologiske mangfold og er en miljømessig, økonomisk, rekreasjonmessig ressurs, foruten de estetiske opplevelser i naturen.

Faunaen omfatter pinnsvin, oter, grevlinger, rødrev og ulike arter av flaggermus som vannflaggermus, brunlangøre, og vanlig tusseflaggermus. Det er også sikahjort, dåhjort, røyskatt, ekorn og dvergspissmus.[30][31] Hekkeperioden for fuglene er fra 1. mars til 1. september. Skogområder, trær og hekker danner et nettverk av habitater, økologiske «korridorer» som er avgjørende for at dyrelivet skal blomstre og bevege seg mellom habitater.

Floraen i grevskapet Kilkenny omfatter den truede tidløs (Colchicum autumnale), også sjeldne arter som myrorkideen (Hammarbya), killarneybregne (Vandenboschia speciosa) og saltsumpgress.[32][33] Det er også sårbare arter som kvitkur (Pseudorchis), kranstjønnaks (Groenlandia), hvit skogfrue (Cephalanthera longifolia), og andre.

Skog rediger

 
Garryricken-bekket i et vernet område

Undersøkelser av skogområder i grevskapet Kilkenny omfatter A Woodland Survey of Kilkenny, utført i 1997 for å identifisere skogområder i grevskapet og A survey of broadleaved woodlands in three special Areas of Conservation, Barrow-Nore, River Unshin and Lough Forbes (2000) som dekker en del av grevskapet Kilkenny,[34] og National Survey of Native Woodlands (NSNW) 2003–2008, som var en av de største økologiske undersøkelsene som ble fullført i Irland og gjorde sitt feltarbeid i fylket i 2003.[35]

Beregninger av skogområdene i grevskapet Kilkenny omfatter Forest Inventory Planning System (1998) som estimerte Kilkenny hadde 2251 hektar med blandet skog og løvskog som ikke var dominert av bøk, og representerte 1,09% av grevskapet og National Forest Inventory 2004 & 2006 som estimerte at 4430 hektar av grevskapet er stedegen skogkledd land, furu ble ikke sett på som stedegen, og representerte 2,15% av grevskapet.[35][36][37]

De beste stedene i grevskapet med tanke på deres bevaringsverdi er blant annet skogsområdene Kylecorragh Wood (SAC) langs elven Nore,[38] Grenan Wood (SAC), Knockadrina, Garryricken North (NHA/SNR), Ballytobin/Ballaghtobin, Brownstown Wood ( NHA/SAC), Kyleadohir Wood (NHA/SNR), Brown's Wood, Thomastown, Ballykeeffe Wood, Cullentragh, Rossenarra, Newrath og Garryricken South.[38] Det mest truede skogkledde området i grevskapet er Greatwood.[38]

Betydningsfulle trær i grevskapet Kilkenny omfatter to libanonsedertrær ved Kildalton Agricultural College i landsbyen Piltown, en montereysypress, bøk, sølvgran og to kystsequoia (også kalt for redwoodtre) ved Woodstock Gardens i landsbyen Inistioge. I Thomastown er det en parklind ved Coolmore House, en sommereik ved Stoneen Kilfawe, ytterligere en i eiendommen Mount Juilliet Estate og et mammuttre, montereysypress, edelkastanje og en steineik på Kilfane Glebe. Det er også en frynseeik på eiendommen Threecastles House i Kilkenny, en ask og to sommereik ved Ballytobin House i Callan, en parklind, mammuttre og to montereysypresser ved Shankill Castle i Paulstown, en sommereik ved Ballykeefe Hus i Kilmanagh, en sommereik ved Fanningstown House i Owning og en bøk på Castlecomer Golf Club i Castlecomer.[39]

Klima rediger

Klimaet i grevskapet Kilkenny er, i likhet med klimaet i Irland, et foranderlig havklima med få ytterpunkter. Det er definert som et temperert maritimt klima, eller Cfb på Köppens klimaklassifisering. Kilkenny ligger i herdighetssone 9. Værmessig er grevskapet generelt representativt for brede elvedaler i regionen med lave temperaturer på skyfrie netter,[40] og er betydelig ved at det registrerer noen av de høyeste sommer- og laveste vintertemperaturene i Irland.[41] Den høyeste lufttemperaturen noensinne registrert i Irland var 33,3 °C ved Kilkenny Castle 26. juni 1887.[42]

Met Éireanns meteorologisk stasjon i Kilkenny ligger 2 km nord-vest for byen Kilkennys sentrum, på Duningstown Road, åpnet i mai 1957, og observasjonene opphørte i april 2008.[43] En klimatologisk stasjon[44] er for tiden i drift innen 1 km fra det gamle stedet, og fra mars 2010 leverte live værdata til allmennheten og klimadata til Met Éireann.[45]

Geologi rediger

 
Det såkalte Town Hall («Rådhussalen») i grotten Dunmore Cave. Det er en kalksteinsgrotte i Ballyfoyle i grevskapet Kilkenny.[46]

Geologien til Kilkenny består av Kiltorcanformasjonen som har sin opprinnelige i den geologiske epoken Devon.[47] Formasjonen ligger rundt Kiltorcan Hill nær landsbyen Ballyhale i områdene Callan og Knocktopher. Den utgjør den øverste delen av gammel rød sandstein og er karakteristisk Devonepoken i sørlige Irland.[48] Den inneholder ikke-røde litologier, grønne slamsteiner, siltsteiner, fine sandsteiner og gule sandsteiner.

Det meste av grevskapet er hovedsakelig kalkstein, tilsvarende som resten av Irland. Et stort område i nord og øst inneholder geologiske leier med kull, omgitt av kalksteinslag, vekslet med skifer, stiv jernmalm og sandstein. Dette skjer øst for elven Nore rundt Castlecomer, langs grensen til grevskapet Laois. Det er vanligvis ledsaget av lag med kullstøv fra Karbonepoken, som ble mye brukt til å brenne kalk.

Naturmiljøet og ressursene i grevskapet Kilkenny består elver, dyreliv (pattedyr, fugler, planter), skogområder, hekker og mangfoldige landskap og geologiske trekk. Den viktigste arealbruken er gressletter, melkeproduksjon og jordbearbeiding, spesielt rundt byen Kilkenny og i den fruktbare sentrale sletten til elven Nore. Barskog finnes på høylandsområdene.[49]

Historie rediger

 
St. Canice-katedralen og rundttårnet som byen Kilkenny ble utviklet rundt
 
Plakett for historien til Achaboe-klosteret

Grevskapet Kilkenny har navnet sitt fra byen Kilkenny. Kilkenny er den anglifiserte versjonen av den irske Cill Chainnigh, som betyr «Kirken (Cell) of Cainneach».[50] Dette har trolig sammenheng med kirken og runde tårnet, nå St. Canice-katedralen, som ble bygget til ære for sankt Cainnech av Aghaboe (død ca 600), som skal ha konvertert grevskapet til kristendommen i 597.[51] Cainneach var også kjent under navnet Canice og betraktes som en av Irlands tolv apostler.[52]

Kongeriket Osraige var et av de gamle kongedømmene i Irland, etablert før innføringen av kristendommen på 400-tallet. Kongene av Osraige, slekten Mac Giolla Phádraig, regjerte over Osraige og Cill Chainnigh var deres høyborg. Kongeriket Osraige eksisterte fra minst 100-tallet og fram til 1200-tallet. De nåværende kirkelige bispedømmene i det området er fortsatt kjent som Ossory, som er det anglifiserte navnet til irsk Osraige. Det middelalderske bispedømmet Ossory[53] og ble opprettet i år 549[54]og dets territorium tilsvarte middelalderriket Osraige. I historisk tid erstattet byen Kilkenny stedet Aghaboe (som nå er en liten landsby) som hovedkirken i Osraige/Ossory. I landsbyen ligger ruinene av Aghaboe-klosteret som skal ha blitt grunnlagt av Chainnigh/Canice og lenge var et betydningsfullt religiøst sted.[55]

Kongeriket var i middelalderen avgrenset av to av «de tre søstrene», elvene Barrow og Suir, og den nordlige grensen var vanligvis Slieve Bloomfjellene. Stammenavnet Osraige betyr tilnærmet «hjortens folk», og hevdes tradisjonelt å være hentet fra navnet til det regjerende ættens semilegendariske førkristne grunnlegger, Óengus Osrithe.[56][57] Osraigefolket bebodde store deler av det moderne grevskapet Kilkenny og deler av det nærliggende grevkapet Laois. I vest og sør var Osraige avgrenset av elven Suir, i øst markerte vannskillet til elven Barrow grensen til Leinster, og mot nord strakte den seg inn i og utover Slieve Bloom-fjellene.

Osraige dannet den østligste delen av provinsen Munster fram til midten av 900-tallet, hvoretter den ble knyttet til Leinster. Osraige var stort sett en bufferstat[58] mellom Leinster og Munster. Dens mest betydningsfulle naboer var Loígsi, Uí Cheinnselaig og Uí Baircche av Leinster i nord og øst og Déisi Muman, Eóganacht Chaisil og Éile av Munster i sør og vest.[59][60]

 
Ekteskapet til Aoife og Strongbow (1854) av Daniel Maclise, en romantisert skildring av foreningen mellom Aoife MacMurrough og Strongbow i ruinene av Waterford.

Pave Hadrian IV ga den anglo-normanniske kong Henrik II av England tillatelse til å gjøre krav på Irland i 1154.[61] Hadrian IV var forøvrig den eneste pave fra England noensinne.[62] Cistercienserordenen kom til Jerpoint og Kilkenny rundt 1155/60. Klosteret Jerpoint Abbey er grunnlagt av Donal MacGiollaPhadruig, konge av Osraige/Ossory i 1158. I 1168 ble Diarmaid Mac Murchadha, kongen av Leinster, fordrevet fra sitt kongeriket av Tairrdelbach Ua Conchobair (engelsk: Rory O'Connor), overkonge av Irland med hjelp av Tigernán Ua Ruairc (Tiernan O'Rourke) fra Bréifne. Mac Murrough søkte hjelp fra Henrik II og fikk hjelp fra en normannisk adelsmann fra Wales, Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke, kjent i historien som «Strongbow». MacMurrough sikret seg tjenestene til Richard, og lovet ham hånden til sin datter Aoife fra Leinster og arven til Leinster. Richard og andre normanniske baroner og riddere av kong Henrik samlet en hær. Hæren, under Raymond le Gros, erobret byene Wexford, Waterford og Dublin i 1169 og 1170, og Strongbow sluttet seg til dem i august 1170. Dagen etter erobringen av Waterford giftet han seg med MacMorroughs datter, Aoife, som siden ble markert i et stort oljemaleri fra 1854 av Daniel Maclise, som nå henger i Irlands nasjonalgalleri.[63]

Lordship of Ireland var et formelt herredømme opprettet i kjølvannet av den normanniske invasjonen av Irland i 1169–71. Kilkenny utgjorde en del av herredømmet til Leinster. Strongbow ble Lord av Leinster i 1171.[64]

Byer og landsbyer rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «Census of Population 2022 – Preliminary Results», Central Statistics Office (Ireland).
  2. ^ «Cill Chainnigh / Kilkenny», Placenames Database of Ireland
  3. ^ «Local Government Act 2001» (PDF), Oireachtas.ie.
  4. ^ «The Osraighe Region», Leinster Series
  5. ^ Corry, Eoghan (2005): The GAA Book of Lists. Hodder Headline Ireland. ISBN 0-340-89695-7; s. 186–191.
  6. ^ a b «Brandon Hill (Cnoc Bhréanail)», MountainViews
  7. ^ Hughes, William (1863): The geography of British history. London: Longman, Green, Longman, Roberts, & Green; s. 623
  8. ^ Stats Facts about your County, Central Statistics Office
  9. ^ Hughes, William (1863): The geography of British history. London: Longman, Green, Longman, Roberts, & Green; s. 623
  10. ^ «County Kilkenny», Ireland Byways
  11. ^ «Kilkenny County Development Plan 2008-2014» (PDF), Landscape Appraisal for County Kilkenny, Kilkennycoco.ie
  12. ^ «8.4.1 The River Nore, Suir and Barrow», Kilkenny City and County Draft Development Plan 2021-2027
  13. ^ «River Barrow», Angling Ireland
  14. ^ «South Midlands Area / Knocknamuck», MountainViews
  15. ^ «Special Areas of Conservation (SAC)», National Parks & Wildlife Service
  16. ^ «Special Areas of Conservation in County Kilkenny», National Parks and Wildlife Service. Arkivert fra originalen den 18. desember 2007
  17. ^ Hugginstown Fen (SAC IE0000404): Site Synopsis (PDF), National Parks and Wildlife Service. Arkivert fra originalen den 19. desember 2007. Natura 2000 (data set, European Environment Agency
  18. ^ The Loughans (SAC IE0000407): «Site Synopsis», National Parks and Wildlife Service. Arkivert fra originalen den 19. november 2007. Natura 2000 (data set), European Environment Agency
  19. ^ Cullahill Mountain (SAC IE0000831): Site Synopsis (PDF). Arkivert fra originalen den 19. november 2007. «Conservation Plan» (PDF). Arkivert fra originalen den 19. desember 2007. Natura 2000 (data set), European Environment Agency
  20. ^ Spahill and Clomantagh Hill (SAC IE0000849): Site Synopsis, National Parks and Wildlife Service. Arkivert fra [originalen] den 19. desember 2007. Natura 2000 (data set), European Environment Agency
  21. ^ Galmoy Fen (SAC IE0001858): «Site Synopsis», National Parks and Wildlife Service. Arkivert fra originalen den 19. november 2007. Natura 2000 (data set), European Environment Agency
  22. ^ Lower River Suir (SAC IE0002137): Site Synopsis, National Parks and Wildlife Service. Arkivert fra originalen den 19. november 2007. Natura 2000 (data set), European Environment Agency
  23. ^ River Barrow and River Nore (IE0002162): «Site Synopsis» (PDF), National Parks and Wildlife Service. Arkivert fra originalen den 19. desember 2007. Natura 2000 (data set), European Environment Agency
  24. ^ Thomastown Quarry (SAC IE0002252): Site Synopsis, National Parks and Wildlife Service. Arkivert fra originalen den 19. november 2007. Natura 2000 ([data set]), European Environment Agency
  25. ^ «Natural Heritage Area (COAN BOGS NHA 002382) Order 2005», Stationery Office Dublin
  26. ^ «Coan Bogs NHA Site Synopsis» (PDF), National Parks and Wildlife Service. Arkivert fra originalen den 18. desember 2007
  27. ^ «Coan Bogs NHA», National Parks & Wildlife Service
  28. ^ '»S.I. No. 234/1988 — Nature Reserve (Fiddown Island) Establishment Order, 1988»', Irishstatutebook.ie. 1988.
  29. ^ Fiddown Island Nature Reserve», National Parks and Wildlife Service
  30. ^ «Fauna», Kilkenny Heritage
  31. ^ «Wildlife Detectives Guide» (PDF), Kilkennycoco.ie
  32. ^ «Features of Kilkenny», Ask about Ireland
  33. ^ Saltmarsh Monitoring Project 2007-2008 (PDF), Final Report, National Parks and Wildlife Service
  34. ^ Browne et al. (2000): A survey of broadleaf woodlands in three SACs: Barrow-Nore, River Unshin and Lough Forbes, Unpublished report to National Parks and Wildlife, Dublin. Se NATURA 2000: Standard Data Form For Special Protection Areas (SPA)
  35. ^ a b Perrin, Philip; Martin, James; Barron, Simon; O'Neill, Fionnuala; Kate, McNutt, red. (2008): The National Survey of Native Woodlands 2003–2008 (PDF). Bind 1. Dublin: National Parks & Wildlife Service. s. 187.
  36. ^ Forest Inventory Planning System 1998 (FIPS) er en GIS-basert oversikt over skogdekke i Irland produsert fra flyfotografier og satellittbilder. National Forest Inventory (NFI) ekstrapolerte estimatene sine fra et systematisk felt som tok prøver av FIPS-nettstedene mellom 2004 og 2006.
  37. ^ Den betydelige forskjellen mellom disse estimatene kan tilskrives forskjeller i kriteriene og andre faktorer, men denne økningen kan reflektere ekte ekspansjon av skog.
  38. ^ a b c River Barrow and River Nore (SAC) (IE0002162): «Site Synopsis», National Parks and Wildlife Service. Natura 2000 (data set), European Environment Agency.
  39. ^ «Top 25 trees in county Kilkenny» (PDF), Tree Council of Ireland. Arkivert fra originalen den 9. desember 2009
  40. ^ Met Éireann: , Current. Arkivert fra originalen Arkivert 28. august 2008 hos Wayback Machine. den 28. august 2008
  41. ^ «Annual Climate Statistics 2023», Kilkenny Weather
  42. ^ «Record Set : The Hottest Day», Kilkenny Weather
  43. ^ Our History, Met Éireann
  44. ^ «climatological station», Oxford Reference
  45. ^ «Weather Observing Stations», Met Éireann
  46. ^ Dunmore Cave (PDF), Kilkenny - County Geological Site Report. Geological Survey of Ireland.
  47. ^ Jarvis, Edward (juli 1990): «New palynological data on the age of the Kiltorcan Flora of Co. Kilkenny, Ireland», Journal of Micropalaeontology. 9 (1): 87–94. doi:10.1144/jm.9.1.87.
  48. ^ Jarvis, D.E. ([1998] 2000): Palaeoenvironment of the plant bearing horizons of the Devonian-Carboniferous Kiltorcan Formation, Kiltorcan Hill, Co. Kilkenny, Ireland, Friend, P.F.; Williams, B.P.J., red.: New perspectives on the old red sandstone. GSL Special Publications. London: Geological Society of London (GSL). ISBN 978-1-86239-071-3; s. 400.
  49. ^ «Aspects of County Kilkenny», Ask about Ireland
  50. ^ «Here's What Every Irish County's Name Actually Means In English», Lovin.ie
  51. ^ «Den hellige Canice av Aghaboe (~516-~600)», Katolsk.no
  52. ^ «De hellige Tolv apostler av Irland (500-t)», Katolsk.no
  53. ^ Mac Niocaill, Gearóid (1972): Ireland before the Vikings (The Gill history of Ireland), Gill and Macmillan, ISBN 978-0717105588; s. 3–4.
  54. ^ «Diocese of Ossory», GCatholic.org
  55. ^ «Aghaboe Abbey», Laois County Council. Arkivert fra originalen den 29. november 2014
  56. ^ Genealogies from Rawlinson B 502, CELT, s. 15–16
  57. ^ «Cσir Anmann: Fitness of Names», Maryjones.us. Arkivert fra originalen den 3. mars 2016.
  58. ^ «bufferstat», NAOB
  59. ^ Byrne, F.J. ([2001] 2004): Irish kings and high-kings, Four Court Press, ISBN 1-85182-196-1; kart s. 133 & 172–173
  60. ^ Charles-Edwards, T.M. (2009): Early Christian Ireland, Cambridge University Press, Online ISBN 9780511495588; s. 236, kart 9 & s. 532, kart 13.
  61. ^ Smith, Michelle K. (7. april 2023): «The controversial pope who gave the King of England permission to invade Ireland», Irish Central
  62. ^ Summerson, Henry (23. september 2004): «Adrian IV: England's only pope», Oxford Dictionary of National Biography
  63. ^ The «Marriage of Strongbow and Aoife by Daniel Maclise (1806-1870)», National Gallery of Ireland, Dublin
  64. ^ Mikaloff, Justine (17. juni 2019): «Strongbow, Leinster, and the Norman Invasion of Ireland», ShamrockGift

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kilkenny_(grevskap)&oldid=23892292»