Overkonge (Irland)
Overkonge av Irland (irsk: Ard Rí na hÉireann) er en tittel for både de mytiske kongene av Tara i førhistorisk hedensk tid, og de historiske overkonger som hadde makt (virkelig eller bare i navnet) over de andre regionale og lokale kongene.
Den irsk historiske tradisjon i middelalderen mente at Irland hadde en overkonge (Ard Rí) basert på Tara siden de eldste tider, og tekstsamlinger som Lebor Gabála Érenn[2] fra 1000-tallet, etterfulgt av tidlig moderne verk som Annalene av de fire mesterne[3] og Foras Feasa ar Éirinn,[4] hevdet å kunne spore slektslinjene til de irske overkongene. Historikeren og lingvisten John T. Koch mente at: «Selv om kongedømmet Tara var et særskilt kongedømme hvor dets beboere hadde ambisjoner om overherredømme blant kongene av Irland, er det i politiske termer usannsynlig at noen konge hadde tilstrekkelig autoritet til å dominere hele øya før 800-tallet».[5] Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid regnes som regel som den første historiske overkongen, selv om han møtte en del motstand.[6] Å bruke tittelen på tidligere konger regnes som anakronistisk, mens konger fra før 500-tallet generelt regnes som legendariske. Den tradisjonelle listen over overkongene er dermed en blanding av historiske fakta og legender.[7]
Bakgrunn
redigerIfølge lovtraktatene var det et hierarkisk system av konger (irsk gælisk: Rí) i Irland i tidlig kristen tid og tidlig middelalder. Laveste nivå var rí túaithe, konger over en lokal túath og nærmest å regne for stammehøvdinger. Så følger ruiri, som hersker over sin egen túath og også er overordnet andre rí túaithe, og så rí ruírech, som betyr noe slikt som konge over overkonger, og som normalt refererer til en konge som hersker over en hel provins. Etter lovteksten hadde kongen av Tara, etter hvert betegnet ard rí, rang foran alle disse andre kongene. I praksis var nok denne under-/overordningsstrukturen mer kompleks på alle nivå enn lovteksten tilsa, og gjenstand for forandring etter som politiske allianser og krigslykke skiftet.
Irske krøniker som Annalene av de fire mesterne fører lister over overkonger fra 1900-tallet, de tidligste innførslene her er åpenbart mytiske.
Forskere tror i dag at tittelen overkonge er en pseudohistorisk konstruksjon fra 700-tallet, som ikke ble en politisk realitet før først på midten av 800-tallet eller enda senere. Det er vanlig å regne Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid som den første overkongen med reell innflytelse utenfor sitt eget område. I Ulsterannalene omtales han, som den første, som Rí hÉrenn úile, altså hele Irlands overkonge.
Overkongedømmet vekslet mellom de forskjellige grupperingene innenfor den mektige klanen Ua Neill, etter hvert slik at det nærmest alternerte mellom klanens nordlige og sørlige gren. Dette varte ved til Brian Boru utfordret Máel Sechnaill, og overtok tittelen i 1002. Máel Sechnaill fikk tittelen tilbake etter Brians død i 1014, men fra nå av var overkongedømmet omstridt og flere klaner deltok i kampen om hvem som skulle være overkonge. Senere overkonger omtales i krønikene ofte som Rí na hÉireann co fressabra – overkonger med motstand. Det betyr at deres krav var omstridt og ikke anerkjent av et flertall.
Liste over Irlands overkonger
redigerDenne listen følger Francis John Byrnes liste i boken Irish Kings and High-Kings fra 1973,[8]
der ikke annet er angitt. Nummerering med romertall viser til Byrne.
Referanser
rediger- ^ «Brian Boru, the legendary High King of Ireland», Irish Central
- ^ «Lebor Gabála Érenn, Books 1–8», Mary Jones' Celtic Literature Collective
- ^ «MS A 13 (Annals of the Four Masters)», Irish Script On Screen (ISOS)
- ^ «Foras Feasa ar Éirinn (UCD Franciscan MS A14)», Irish Script On Screen (ISOS)
- ^ Koch, John (2006): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO; s. 1663–1664.
- ^ Dubhghill, Semus (2. september2016): «Death of Máel Sechnaill mac Domnaill»
- ^ «Fascinating Irish Kings and Queens Who Changed History», Connolly Cove 13. desember 2022
- ^ Byrne, Francis John ([1973] 2001): Irish Kings and High-Kings, Dublin: Four Courts Press Ltd, 3. utg., ISBN 978-1851821969
Litteratur
rediger- Donnchadh Ó Corraín: «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. ISSN 0332-1592 pdf
- Donnchadh Ó Corraín: The Vikings & Ireland
- Annalene av de fire mesterne
- Ulsterannalene