Thurles (irsk: Durlas Éile)[1] er en irsk by i grevskapet Tipperary innenfor baroniet Eliogarty og i kirkesognet Thurles. I byen er katedralkirken til det katolske erkebispedømmet Cashel og Emly som ble etablert i 1111.[2] Elven Suir renner forbi byen. Byen er kjent som stedet hvor Gaelic Athletic Association ble grunnlagt i 1884. I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 7 940 innbyggere.[3]

Thurles
Durlas / Durlas Eile (ga)
Med klokken fra toppen: Mall River Walk; Antagelsens katedral; Liberty Square c. 1983; Liberty Square om natten; St. Patrick's College; nordøst utsikt over byen

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsMunster
GrevskapTipperary
StatusBy (town)
Befolkning7 940 (2016)
Høyde o.h.99 meter
Nettsidewww.thurles.ie/
Posisjonskart
Thurles ligger i Irland
Thurles
Thurles
Thurles (Irland)
Kart
Thurles
52°40′44″N 7°48′52″V

Plassering og tilgang rediger

Thurles ligger i midten av grevskapet Tipperary og er omgitt av Silverminefjellene (mot nordvest) og Slieveardagh Hills (mot sørøst). Selve byen er bygget på en kryssing av elven Suir.

Motorveien M8 forbinder Thurles med Cork og Dublin via N75 og N62. N62 kobler også Thurles til sentrum av Irland (Athlone) via Templemore og Roscrea. R498 kobler Thurles til Nenagh. Thurles jernbanestasjon åpnet 13. mars 1848.[4]

Historie rediger

 
Det historiske Hayes' Hotel i Liberty Square

Forhistorie rediger

Det gamle området og senere småkongedømmet Éile fikk navnet sitt fra hva de forhistoriske innbyggere kalt Eli, hvor det er lite som er kjent om utover det som kan hentes fra legender og muntlige tradisjoner.[5] Omfanget av Éile varierte gjennom århundrene med oppgangen og fallet til bosatte stammene. Før 400-tallet e.Kr. er de historiske detaljene som kan hentes fra bevarte opptegnelser og skrifter svært magre, uklare og forvirrende. I løpet av dette århundret ser det imidlertid ut til at Éile har nådd sin største utstrekning, og strakte seg fra Croghan Bri Eli (åsen Croghan Hill i Offaly) til like sør for Cashel (i Corca Eathrach Eli).

800-tallet hadde området til det gamle Éile delt seg opp i en rekke småriker:[6] O'Carroll utgjorde den nordlige delen, O'Spillane holdt til i Ileagh, Eóganacht Chaisil hadde annektert Middle Third (An Trian Meánach) mens O'Fogarty hadde det som er nå baroniet til Eliogarty. Klanen O'Fogarty ga navnet sitt til byen. På irsk kan Durlas Éile oversettes som «Éiles sterke borg», eller mer korrekt Durlas Éile Uí Fhogartaigh («O'Fogarty's av Éiles steke borg»).[7] Klanen dominerte regionene Templemore og den store åsen Devil's Bit (Bearnán Éile) som strekker seg så langt som Tipperary/Kilkenny-grensen.

Middelalderen rediger

Mot slutten av 1100-tallet begynte O'Donoghue-klanen å miste makten, og på begynnelsen av 1200-tallet hadde det normanniske Butler-dynastiet blitt mektige. Butler-dynastiet har preget Thurles’ tidlige utvikling. Deres arkitektoniske arv kan sees i dag med to av de opprinnelige festninger tilknyttet Butler som fortsatt står ( Black Castle nær sentrum og O'Fogarty Castle ved elven Suir). Theobald Walter, 1. baron Butler (Theobald Butler) var stamfaren til den irske grenen av Butler-dynastiet.[8] Faren hans hadde vært den arvelige innehaveren av posisjonen som Chief Butler of England, og da Theobald hjalp kongene Henrik II av England og Johan av England i deres invasjoner av Irland, ble han utnevnt til «Chief Butler of Ireland». Han ble også bevilget en stor del av den nordøstlige delen av kongeriket Limerick. Senere i 1328 ble hans etterkommer, James Butler, opprettet jarl av Ormonde av kong Edvard III av England.

Handel rediger

Thurles var opprinnelig en markedsby var landbruket rundt. Det er nå en by med detaljhandel, med kjedebutikker som Dunnes Stores, Supervalu, Lidl, ALDI, Boots og Holland og Barrett etablert i byen. Hovedkvarteret til kjøttforedlingsfabrikken Dew Valley Foods ligger også i Thurles-området. McKevitts Costcutter er en stor familiebedrift som opererer med et supermarked i byen.[9] Høyteknologiske industrier er etablert i Thurles Technology Park.[10]

Referanser rediger

  1. ^ «Durlas/Thurles», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Welcome to Cashel & Emly», Archdiocese of Cashel and Emly
  3. ^ Census 2016 - Small Area Population Statistics (SAPMAP Area) - Settlements - Thurles Arkivert 20. august 2018 hos Wayback Machine., Census 2016. Central Statistics Office
  4. ^ Thurles station (PDF). Railscot - Irish Railways
  5. ^ Charles-Edwards, Thomas (2000): Early Christian Ireland. Cambridge.
  6. ^ MacCotter, Paul (2008): Medieval Ireland: Territorial, Political and Economic Divisions. Four Courts Press.
  7. ^ «Historical Postcard Collection: Thurles», Tipperary Libraries. Arkivert fra originalen den 28. september 2008.
  8. ^ Walter (Butler), Theobald, Dictionary of Irish Biography
  9. ^ McKevitts Costcutter, Goldenpages.ie
  10. ^ «A business strongfort», Thurles Town

Eksterne lenker rediger