Cashel
Cashel (irsk Caiseal Mumhan, «Steinfestningen i Munster»)[1] er en by i grevskapet Tipperary i det sørlige innlandet av Irland. Befolkningen var i 1996 på 2 936 innbyggere.[2] I henhold til folketellingen i 2016 økte befolkningen til 4 422 innbyggere.[3]
| Cashel | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Caiseal Mumhan (ga) | |||||
 Utsyn over byen Cashel fra festningen Cashel | |||||
| Land |  Irland | ||||
| Provins | Munster | ||||
| Grevskap | Tipperary | ||||
| Status | By (town) | ||||
| Postnummer | E25 | ||||
| Befolkning | 4 422 (2016) | ||||
| Høyde o.h. | 125 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Cashel Cashel (Irland) | |||||
 Cashel 52°31′00″N 7°53′22″V | |||||
Byen ligger rett ved motorvegen M8 mellom Dublin til Cork. Cashel er særlig kjent for Rock of Cashel (Cashels festning), et sted som består av en kirke i ruiner og festningsverker, og var tidligere setet for kongene i Munster (se Mumu) i flere hundre år før den normanniske invasjon av Irland. Det er også erkebispesete for den romersk-katolske kirke (skjønt dens katedral ligger i Thurles) og samtidig bispesete for den anglikanske kirke (som også er biskop av Ossory og således er bosatt i Kilkenny.
HistorieRediger
Cashels festning, som byen under har oppstått på grunn av, er en isolert høyde befestet med kalkstein, som stiger rett opp fra en bred og fruktbar slettet som er kalt for Golden Vale («Den gylne dal»). Toppen av denne forhøyningen er kronet av en gruppe med bemerkelsesverdige ruiner. Denne hovedstaden fra oldtiden har mistet sin betydning og på grunn av det har også befolkningen falt til under 3000 mennesker. Opprinnelig var stedet kjent som Fairy Hill («Fehøyden») eller irsk Sid-Druim, hvor dun var i førkristen tid den keltiske betegnelsen for en bygdeborg eller festning for «Eóganachta», som er gammelirsk for etterkommerne av høvdingene eller kongene i Munster.
På irsk betyr eller innebærer «Caiseal» en form for sirkulært steinfestning og finnes også i stedsnavn andre steder på Irland. Lebor na gCeart (Boken med rettene[4] gir hentydningen at navnet er avledet fra «Cais-il», det vil si «tributtstein», ettersom stammene i Munster betalte tributt ved Cashels festning. Her reiste Conall Corc, bestefaren til Óengus mac Nad Froích (den første kristne konge i Munster) en festning på toppen av berget og Cashel ble således hovedstaden i Munster. Som i Tara og Armagh hadde det et hoff og ved tiden til sankt Patrick av Irland hevdet Cashel overhøyhet over alle kongelige borger i provinsen da Óengus hersket som konge av Cashel.[5]
På 400-tallet grunnla Eóganachta-klanen deres hovedstad på og rundt fjellet. I tiden etter styrte kongene av Munster herfra. Etter sigende skal sankt Patrick ha kristnet og døpt Cashels tredje konge, Óengus, men det er mer sannsynlig at det må ha vært Palladius, Irlands første biskop. I 977 ble Dál gCais’ tronraner Brian Boru kronet her som den første konge av Cashel og Munster på fem hundre år som ikke kom fra Eóganachta-klanen. I 1101 ga hans etterkommer kong Muircheartach Ua Briain stedet til biskopen av Limerick og som også nektet det for all evighet til klanen MacCarthy, seniorgrenen av Eóganachta. Biskopene hadde en kjent skole ved Cashel, og sendte derfra prester til over halve Europa, særlig Regensburg i Tyskland, hvor de hadde deres eget kloster som ble kalt for Skotteklosteret (tysk Schottenklöster), da scotti betydde gælere enten de kom fra Irland eller Skottland.[6]
Herredømmet over IrlandRediger
Ved kirkemøtet i Cashel (se Laudabiliter) i 1172 ble organisert av kong Henrik II av England. Møtet søkte å regulere noen anliggender i kirken i Irland og å fordømme noen overgrep, og bringe den irske kirken mer i samsvar med den romerske-katolske ritene (latin: Ritus Romanus).[7] Det har blitt antydet at den syvende akt av synoden ble prestene og folket i Irland til oppfordret til å anerkjenne Henrik II som deres konge og at den engelske kongen hadde overherredømme over Irland, som lord av Irland, da dette hadde fått godkjennelse hos pave Alexander III, den første og eneste pave som var engelsk..[8] En nøye lesning av syvende akt ville imidlertid ikke støtte denne tolkningen.[9] Likevel er det liten tvil om at kongens hensikt med å kreve innkallingen ved Cashel var å overvelde det irske presteskapet med å vise sin makt. I dette scenariet, i mangelen av irske kilder, ble innkallingen forstått på som et påskudd for engelsk styrkedemonstrasjonen.«Cashel, Synod of II (1172) (Medieval Ireland)», What-when-how.com</ref>
I 1647 i løpet av den irsk forbundskrig ble Cashel stormet og herjet av engelske parlamentssoldater under ledelse av Murrough O'Brien, 1. jarl av Inchiquin, en irsk-protestantisk adelsmann. Anslagsvis ble over 1000 irsk-katolske soldater og sivile, blant annet flere prominente prester, ble drept i løpet av angrepet og det påfølgende massakren.[10]
TransportRediger
VeierRediger
Det ligger ved motorveien M8 Dublin til Cork. Før byggingen av omkjøringsveien (i 2004) ble byen kjent som en flaskehals på veistrekningen mellom Dublin og Cork.
BusstjenesterRediger
Buss Éireann driver en motorveitjeneste (rute X8) mellom Dublin og Cork som anløper Cashel. Buss Éireanns rute 128X gir en kobling til Portlaoise via Urlingford. Selskapet Shamrock Bus Company driver en rute fra Thurles til Clonmel via Cashel.
JernbaneRediger
Cashel pleide å bli betjent av en jernbane, Cashel-sporlinjen, men den er nå stengt. Den nærmeste jernbanestasjonen er Cahir, 17 kilometer unna.
ReferanserRediger
- ^ «Caiseal/Cashel», Placenames Database of Ireland
- ^ Cashel Town Council Arkivert 16. juni 2009 hos Wayback Machine., lest 21. mai 2009
- ^ «Census 2016 - Small Area Population Statistics (SAPMAP Area) - Settlements - Cashel», Census 2016. Central Statistics Office
- ^ Lebor na gCert Arkivert 4. juni 2017 hos Wayback Machine. i engelsk oversettelse
- ^ «Town of Cashel and it's famous rock with a castle on top», Historical Sites In Ireland
- ^ «Schottenklöster», New Advent Catholic Encyclopedia
- ^ Council of Cashel, Oxford Reference
- ^ McCormick, Stephen J. (1889): The Pope and Ireland. San Francisco: A. Waldteufel. s. 54.
- ^ Todd, William Gouan (2010): A History of the ancient church in Ireland. Nabu Press, Kapittel XII.
- ^ Doyle, Jim (15. september 2018): «The Sack of Cashel», Seamus Dubhghaill