Åpne hovedmenyen
Brunlangøre
Foto: Mnolf
Foto: Mnolf
Vitenskapelig(e)
navn
:
Plecotus auritus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: brunlangøre,[1]
langøreflaggermus
langøret flaggermus
brun langøreflaggermus
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Flaggermus
Familie: Glattnesefamilien
IUCNs rødliste: [2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: huler, trær, bygninger m.m.
Utbredelse: nord i Eurasia

Brunlangøre eller langøreflaggermus (Plecotus auritus) er en art i glattnesefamilien. Den har lange ører med en tydelig brett. Den ligner svært mye på den mye sjeldnere Plecotus austriacus som først ble anerkjent som egen art i 1960-årene.

En voksen brunlangøre har en kroppslengde på 4,5-4,8 cm, en hale på 4,1-4,6 cm og et vingelengde på 4-4,2 cm. Ørene er 3,3-3,9 cm lange og gjør denne arten lett å skjelne fra de fleste andre flaggermusartene.

De flyr relativt sakte sammenlignet med andre flaggermus.

Den yngler i bygninger, men oppholder seg også i hulrom i trær og flaggermuskasser.

Den jakter i skog. Den fanger stort sett møll, og plukker insekter fra blader og bark. Dette er en av de flaggermusene som bruker synet mer enn ekkolokaliseringen når de jakter.

Frekvensene den bruker for ekkolokalisering ligger mellom 27-56 kHz, har mest energi ved ca 50 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 2,5 ms.

De går i dvale om vinteren.

UtbredelseRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger