Franz Ritter von Epp
Franz Xaver Epp, fra 1916 Ritter von Epp (født 16. oktober 1868 i München, død 31. desember 1946 samme sted) var en tysk offiser i Kaiserliche Armee, Reichswehr (fram til høsten 1923) og leder av frikorpset Freikorps Epp. Senere var han politiker, først i Bayerische Volkspartei og deretter i NSDAP. Fra 1933 til 1945 var han Reichsstatthalter (øverste administrative leder i Bayern).
| Franz Ritter von Epp | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 16. okt. 1868[1][2] München | ||
| Død | 31. jan. 1947[1] (78 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, yrkessoldat | ||
| Embete |
| ||
| Far | Rudolf Epp | ||
| Parti | Bayerische Volkspartei (1927–1928) Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1928–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof München | ||
| Medlem av | Sturmabteilung (1933–) (militær grad: SA-Führer)[3] | ||
| Utmerkelser | 29 oppføringer
Pour le Mérite (1918)
Honorary citizen of Augsburg (–1946) Æresborgerskap (–1945) (av: Aichach) Æresborgerskap (–1946) (av: Bad Reichenhall) Æresborgerskap (–2011) (av: Eggenfelden) Æresborgerskap (–1946) (av: Helmbrechts) Æresborgerskap (–1946) (av: Kolbermoor) Æresborgerskap (–ukjent) (av: Kreuth) Æresborgerskap (–1945) (av: Laufen) Æresborgerskap (–1945) (av: Ludwigshafen) Æresborgerskap (–ukjent) (av: Mittenwald) Æresborger av München (–1946) Æresborgerskap (–1947) (av: Neunburg vorm Wald) Honorary citizen of Passau (–ukjent) Knight of the Military Order of Max Joseph (1916) Jernkorset (1914) Æresborgerskap (–1945) (av: Rosenheim) Den militære fortjenstorden Hausorden von Hohenzollern Johanniterorden Den oldenburgske hus- og fortjenstorden Jernkroneordenen Krigsfortjenestekorset Æreskorset Anschlussmedaljen Sudetenlandmedaljen NSDAPs partimerke i gull NSDAP tjenestemedalje Æresborger av Coburg (1933–1946) | ||
Bakgrunn rediger
Franz Epp var født i München som sønn av kunstmaleren Rudolf Epp og Katharina Streibel. Han gikk på skole i Augsburg, og gikk etter abitur på krigsskolen i München hvor han ble uteksaminert i 1898 som oberleutnant. Han deltok som frivillig i Kina i årene 1900–1901 under bokseropprøret, og deretter i perioden 1904 til 1906 som kompanisjef for 1. Feldsregiment under den blodige knusingen av Herero-oppstanden i Tysk Sydvest-Afrika. Mot slutten av denne perioden ble han forfremmet til hauptmann. Da han kom tilbake til Tyskland, tjenestegjorde han som kompanisjef og i stabsfunksjoner ved ulike avdelinger.
Første verdenskrig rediger
Han ble i 1912 utnevnt til major og sjef for en bataljon da første verdenskrig brøt ut, samme år ble han utnevnt til oberstløytnant og sjef for et bayersk regiment ved vestfronten ved Saarburg i Frankrike. Fra midten av 1915 ble regimentet utplassert i Sør-Tyrol ved den italienske fronten. Senere samme år, ble de forlagt i det sørlige Serbia, mot den greske grensen, mens de i 1916 var tilbake på vestfronten. Fra høsten samme år, ble de utplassert i Romania under kampene ved østfronten. Etter korte opphold tilbake på vestfronten og den italienske fronten, deltok de i den tyske våroffensiven. Da krigen sluttet var han blitt utnevnt til oberst.
Epp utmerket seg slik under krigen at han ble tildelt de høyeste militære utmerkelsene for både Preussen og Bayern, henholdsvis Pour le Mérite (i 1918) og Militär-Max-Joseph-Orden (i 1916). Den siste innebar et personlig adelskap og ga ham retten til å føye til adelstittelen ritter og adelspredikatet von til navnet.
Frikorpsleder og offiser i Reichswehr rediger
Ved begynnelse av 1919 stiftet han Freikors Epp, et frikorps som i første omgang skulle være et bayersk tilskudd til beskyttelsen av Tysklands østgrense under Den polsk-sovjetiske krig. I april og mai samme år deltok den 700 mann store styrken i den blodige knusingen av Den bayerske sovjetrepublikken. Etter dette gikk Epp og styrken inn i Reichswehr, hvor Epp ble kommandant over både sikkerhetsstyrken i Bayern, bypoliti og den sivile beredskapsstyrken Technische Nothilfe som senere gikk inn i Ordnungspolizei.
Under Kappkuppet i 1920 bidro Epp til at den sosialdemokratiske ministerpresidenten i Bayern, Johannes Hoffmann ble avsatt til fordel for Gustav von Kahrs regjering. Fra 1921 var Ernst Röhm Epps stabssjef, og Epp ble gjennom Röhm kjent med Adolf Hitler. Foruten Röhm, var også Hans Frank, Rudolf Hess og brødrene Gregor og Otto Strasser medlemmer av Freikorps Epp.
I juni 1921 ble han forfremmet til generalmajor i Reichwehr, men søkte avskjed som generalløytnant 31. oktober 1923. Under det etterfølgende ølkjellerkuppet hadde han ingen tydelig rolle, men formidlet kontakt mellom Röhm, som sto som kuppmakernes øverste kommandant, og Reichswehr.
Inn i politikken rediger
I 1927 gikk Epp inn i politikken for alvor, da han meldte seg inn i Bayerische Volkspartei, men allerede året etter meldte han seg ut og gikk i stedet inn i NSDAP. For NSDAP ble han i mai samme år valgt inn i Weimarrepublikkens Riksdag, som en av dette partiets tolv representanter. Epp var her partiets militærpolitiske talsmann. Han ble sittende i Riksdagen helt fram til 1945.
Etter hvert som Sturmabteilung (SA) vokste seg sterkere, ble Epp i 1932 satt til å lede det såkalte Wehrpolitisches Amt («Det hærpolitiske kontor») som skulle avbalansere SA økende makt. Men etter at SA ble knust som følge av De lange knivers natt, ble denne funksjonen overflødig, men fortsatte som NSDAPs forsvarspolitiske enhet, med Epp som leder.
Reichsstatthalter rediger
Som følge av Riksdagsbrannforordningen ble Epp innsatt som første rikskommissær for Bayern, noe som ga han nærmest eneveldig makt i delstaten, i samarbeid med gauleiter Adolf Wagner. Epp dannet i mars 1933 en ny regjering i Bayern, med Wagner som innenriksminister (med kontroll over politiet, Hans Frank som justisminister, Ludwig Siebert som finansminister og Hans Schemm som kulturminister. 10. april samme år ble Epps posisjon omdefinert til Reichsstatthalter, noe som befestet hans posisjon ytterligere. Samtidig overtok Siebert som ministerpresident. Epp var den første i Tyskland som ble utnevnt til Reichsstatthalter, senere kom det flere.
Reichskolonialbund rediger
5. mai 1934 opprettet NSDAP det såkalte Kolonialpolitisches Amt der NSDAP («NSDAPs kolonipolitiske kontor») med Epp som leder med tittelen Reichsleiter. I mai 1936 ble dette slått sammen med alle de tyske interesseorganisasjonene som arbeidet overfor de tidligere tyske koloniene, og denne sammenslutningen ble kalt Reichskolonialbund med Epp som leder med tittelen Bundesführer. Denne organisasjonen arbeidet for å gjenopprette det tyske koloniherredømmet Tyskland mistet som følge av Versaillestraktaten.
Samme år ble også Epp satt inn som leder av Bayerischen Landesjägermeister, og året etter ble han utnevnt til general for infanteriet.
Andre verdenskrig rediger
Under andre verdenskrig distanserte Epp seg stadig mer fra nasjonalsosialismen, men hans kritikk gikk ikke så mye mot nasjonalsosialismens mål, men snarere mot enkelte partifunksjonærer som han mislikte og hvordan de styrte. Da krigen gikk mot slutten, utstedte Paul Giesler, som siden 1942 hadde overtatt som ministerpresident, arrestordre på ham, da Epp gjennom sin adjutant, major Günther Caracciola-Delbrück hadde innledet en dialog med Freiheitsaktion Bayern under ledelse av Rupprecht Gerngroß, den tyske motstandsbevegelsen mot nasjonalsosialistene i Sør-Bayern. Planen var at Epp skulle erklære nødstilstand i Bayern og innenfor denne unntakstilstanden kapitulere overfor amerikanerne og overlevere alle stridskreftene til dem. Med hjelp av SS-enheter slo Gieseler ned dette forsøket på blodig vis og mer enn 40 personer ble henrettet, deriblant major Caracciola-Delbrück. Epp ble arrestert og fraktet til Salzburg, hvor han etter en stund ble satt i amerikansk krigsfangenskap.
I en alder av 78 år døde Epp på et sykehus i München mens han var i amerikansk forvaring.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ verwaltungshandbuch.bavarikon.de[Hentet fra Wikidata]
