Gustav Noske

Gustav Noske (født 9. juli 1868 i Brandenburg an der Havel, død 30. november 1946 i Hannover) var en tysk politiker (SPD) og den første sosialdemokratiske minister med ansvaret for militæret i tysk historie. Han var den første føderale forsvarsminister i Tyskland.[8] Noske bidro blant annet til å slå ned spartakistopprøret i januar 1919 ved å mobilisere soldater fra det høyreorienterte, paramilitære Frikorpset (tysk: Freikorps), hvilket ledet til bortføringen og drapet på Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg.[9] Noske er av den grunn en omstridt figur i den tyske sosialismens historie.

Gustav Noske
Bundesarchiv Bild 102-14240, Gustav Noske.jpg
Født9. juli 1868[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brandenburg an der Havel[5]Rediger på Wikidata
Død30. nov. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Hannover[6][7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, politiker, skribentRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike Rediger på Wikidata
Parti Sozialdemokratische Partei DeutschlandsRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Stadtfriedhof EngesohdeRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Gustav Noskes foreldre var Karl Noske, en vever født i Ciechanowiec, og Emma født Herwig.[10]

Fra 1874 til 1882 besøkte Gustav Noske folke- og borgerskolen. I 1882 begynte han i lære hos en kurvmaker. Som lærling virket han så i Halle an der Saale, i Frankfurt am Main, i Amsterdam og i Liegnitz.

Den moderate og sentrumsorienterte sosialdemokraten Noske ble medlem av SPD i 1884.

I 1891 giftet han seg med Martha, født Thiel. Med henne fikk han tre barn.

I 1893 ble han redaktør av Brandenburger Zeitung, i 1897 gikk han over til Königsberger Volkstribüne.

FagforeningsinnsatsRediger

De usosiale forhold (11–13-timers arbeidsdag, ingen forsørgerinnretninger, urettferdig betaling), som ble forverret ved senkningen av akkordsatsene og av Sozialistengesetz, gav den unge Noske impulsen til å begynne med journalistisk virke. Han fremfor alt ble han som 17-åring grunnlegger av en kurvmakerforening, som senere ble forent med trearbeidernes forbund.

I 1890 tilhørte Noske en tremannsdelegasjon som den 1. mai krevde en, eller en halv, dags ubetalt arbeidsfri. Alle tre arbeidere ble oppsagt. Dette utløste stor uro i fabrikken, og oppsigelsene ble reversert.

Politisk karriereRediger

Han satt i Riksdagen fra 1906 til 1918, innvalgt fra valgkrets 16 i Kongeriket Sachsen. Han var medlem av Weimar-nasjonalforsamlingen fra 1919 til 1920.

Gustav Noske er kjent for sin sentrale rolle under novemberrevolusjonen og de sosiale og politiske konfliktene i Tyskland mellom 1918 og 1920. Han var forsvarsminister fra 1919 til 1920, og slo brutalt ned spartakistopprøret i januar 1919 ved å mobilisere soldater fra det høyreorienterte, paramilitære Frikorpset.[11] Få dager senere, 15. januar 1919, bortførte og drepte medlemmer av Frikorpset Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg, under ledelse av Waldemar Pabst. I forkant hadde Noske gitt personlig ordre om å overvåke Liebknechts telefonlinje og rapportere alle hans bevegelser direkte til Pabst.[12]

Fra 1920 til 1933 var Noske overpresident (guvernør) i den prøyssiske provinsen Hannover. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen måtte han gå av. I forbindelse med 20. juli-attentatet ble han arrestert og sendt i konsentrasjonsleiren Fürstenberg/Havel og senere innsatt i fengselet Lehrter Straße i Berlin-Moabit.

Skrifter (utvalg)Rediger

  • Kolonialpolitik und Sozialdemokratie, Stuttgart 1914
  • medc Adolph Koester: Kriegsfahrten durch Belgien und Nordfrankreich 1914, Berlin 1914
  • Von Kiel bis Kapp. Zur Geschichte der deutschen Revolution, Berlin 1920
  • Erlebtes aus Aufstieg und Niedergang einer Demokratie, Offenbach 1947 [auch unter dem Titel Aufstieg und Niedergang der deutschen Sozialdemokratie. Erlebtes aus Aufstieg und Niedergang einer Demokratie erschienen]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustav-Noske, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Носке Густав, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LeMo, internettleksikon til Deutsches Historisches Museum besøkt 14. juli 2014
  9. ^ Haffner, Sebastian. Die deutche Revolution 1918/19. ISBN 3-463-40423-0. 
  10. ^ (de) Wolfram Wette: «Noske, Gustav.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 347 f. (digitalisering).
  11. ^ Haffner, Sebastian (2002). Die deutche Revolution 1918/19. ISBN 3-463-40423-0. 
  12. ^ Haffner. Die deutche Revolution 1918/19. s. 176. ISBN 3-463-40423-0. 

LitteraturRediger

  • Wolfram Wette: Gustav Noske. Eine politische Biographie. Droste, Düsseldorf 1987, ISBN 3-7700-0728-X
  • Rainer Butenschön, Eckart Spoo (red.): Wozu muss einer der Bluthund sein? Der Mehrheitssozialdemokrat Gustav Noske und der deutsche Militarismus des 20. Jahrhunderts. (Distel-Hefte, Band 35). Distel, Heilbronn 1997, ISBN 3-929348-18-7

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Tyskland hadde ingen føderal forsvarsminister
Se Preussens krigsministre, Bayerns krigsministre
Württembergs krigsministre og Sachsens krigsministre
 
Tysklands forsvarsminister
Etterfølger:
 Otto Geßler