Karl Liebknecht
Karl Paul August Friedrich Liebknecht (født 13. august 1871 i Leipzig i Kongeriket Sachsen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen) var en tysk marxist og antimilitarist i det tyske keiserrike. Liebknecht var medlem av Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD), men brøt ut og ble en av grunnleggerne av spartakusforbundet og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD).
| Karl Liebknecht | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Karl Paul August Friedrich Liebknecht 13. aug. 1871[1][2][3][4]  Leipzig[5][2][6] | ||
| Død | 15. jan. 1919[7][2][8][3] (47 år) Berlin[9][10][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, revolusjonær, redaktør | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1897) (utdannet ved: Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig (1890–) (studieretning: juss, kameralvitenskab) Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1890–) Humboldt-Universität zu Berlin Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
| Ektefelle | Sophie Liebknecht (1912–) | ||
| Far | Wilhelm Liebknecht | ||
| Søsken | Otto Liebknecht Theodor Liebknecht | ||
| Barn | Robert Liebknecht | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1900–1916) Kommunistische Partei Deutschlands (1918–) Spartakusforbundet (1916–1918) | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Tyskland[10] | ||
| Gravlagt | Gedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde | ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Retninger |
|
marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme |
| Nøkkelbegrep |
|
«fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre |
| Marxist-leninistiske sosialiststater |
|
Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere |
| I Norge |
| Personer |
|
Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere |
Han er best kjent for sin opposisjon mot første verdenskrig i den tyske riksdagen og for sin rolle under januaroppstanden i 1919. Opprøret ble slått ned av regjeringen til SPD i samarbeid med paramilitære frikorps. Om kvelden den 15. januar 1919 ble Liebknecht og Rosa Luxemburg arrestert og henrettet for sin angivelige rolle som mesterhjerner under januaroppstanden.
Etter deres død har Liebknecht og Luxemburg blitt martyrer for venstresosialister og kommunister. Ifølge Bundesamt für Verfassungsschutz fortsetter hedringen av Liebknecht og Luxemburg å spille en viktig rolle på den tyske venstresiden, deriblant partiet Die Linke.
Bakgrunn rediger
Liebknecht ble født i Leipzig i kongeriket Sachsen i en sosialdemokratisk familie. Han var sønn av Wilhelm Liebknecht (1826–1900) som var en av stifterne av Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD). Moren Natalie (f. Reh) kom også fra en politisk familie og hennes far hadde sittet i 1848-parlamentet i Frankfurt.
Selv gikk Karl Liebknecht i en mer radikal retning i løpet av studietiden i Leipzig og Berlin, der han ble marxist.
Han avtjente verneplikten i 1893 til 1894 i den prøyssiske hæren ved Gardepionierbataljonen i Berlin. Etter studier i jus og økonomi tok Liebknecht den juridiske doktorgraden i 1897 ved Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg.
I 1899 begynte han som advokat i Berlin sammen med broren Theodor Liebknecht og Oskar Cohn. Liebknecht fungerte ofte som forsvarsadvokat for sosialister og andre venstreradikale som var blitt anklaget for å smugle propaganda inn i Russland.
Liebknecht giftet seg med Julia Paradies 8. mai 1900 og de fikk sønnene Wilhelm og Robert (som senere ble kunstmaler) og datteren Vera før Julia døde som følge av komplikasjoner etter en galleoperasjon i 1911. Liebknecht giftet seg igjen i oktober 1912 med Sophie Ryss (1884–1964).
Politisk arbeid rediger
I 1900 gikk Liebknecht inn i SPD. I 1907 ble han fengslet i 18 måneder på grunn av artikkelen Militarismus und Antimilitarismus (norsk: militarisme og antimilitarisme). Samme år ble han valgt inn i det prøyssiske parlamentet, på tross av at han var inne til soning av dommen. Fra 1907 til 1910 var han også president i den Sosialistiske Ungdoms-Internasjonale, som han var med på å danne.
I 1912 ble Liebknecht valgt inn i Riksdagen for SPD. Liebknecht gikk i mot tysk deltagelse i første verdenskrig, og var den 2. desember 1914 den eneste Riksdagsrepresentanten som stemte mot krigen. Han var hele tiden kritisk innstilt til Karl Kautskys ledelse av partiet.
Samtidig dannet Liebknecht i 1915 sammen med bl.a. Rosa Luxemburg Spartakusforbundet. Denne kommunistiske gruppen utgav en avis som ble kalt Spartakusbriefe (norsk: Spartakusbrev), en avis som snart ble erklært ulovlig. Dette engasjementet gjorde at Liebknecht ble arrestert og sendt til Østfronten, der han tjenestegjorde som ikke-stridende.
I oktober 1915 fikk han vende tilbake til Berlin, men et halv år senere ble han igjen arrestert etter en demonstrasjon i regi av Spartakistene. Da Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (USPD) ble dannet i 1917, sluttet spartakistene seg til. Men deres program var betydelig mer radikalt enn USPDs. Han ble dømt til fengsel for høyforræderi, og satt inn helt til oktober 1918 da kansler Max von Baden satte fri alle politiske fanger.
Liebknecht tok da opp igjen det politiske arbeidet, og den 9. november erklærte Liebknecht Tyskland som en sosialistisk republikk.
Drap rediger
I årsskiftet 1918/19 ble et nytt kommunistparti (KPD) dannet, og like etterpå forsøkte Spartakistene å gripe makten i Berlin. Opprøret ble brutalt slått ned, og Liebknecht og de andre opprørslederne ble fanget av et frikorps. Liebknecht ble torturert til døde av disse, og døde den 15. januar 1919.
Den tyske marineoffiseren Ulrich von Ritgen (1894-1969) var delaktig i mordet på Liebknecht. Han var i 1929 bosatt i Kalange-Kulasi, P.O. Korogwoe, Øst-Afrika.[11] Han ble etter andre verdenskrig stil for retten og frikjent,
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11857275X, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c verkets språk tysk, library.fes.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ marriage certificate, hefte 1005, plassering Berlin, oppført som Standesamt Berlin XI[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Либкнехт Карл, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ «„Akten der Reichskanzlei. Weimarer Republik” online». Besøkt 23. januar 2020.
Kilder rediger
- Klaus Gietinger. Eine Leiche im Landwehrkanal – Die Ermordung der Rosa L. (tysk). Berlin: Verlag 1900. s. 995. ISBN 3-930278-02-2.
- Internationale wissenschaftliche Korrespondenz zur Geschichte der deutschen Arbeiterbewegung, Hefte 3/1992, sider 329– (tysk)
Eksterne lenker rediger
- (en) Karl Liebknecht – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Karl Liebknecht – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Karl Liebknecht på Internet Movie Database
- (sv) Karl Liebknecht i Svensk Filmdatabas
- (en) Karl Liebknecht hos The Movie Database
- (en) The Battle for Berlin 1918-1919