Tysk Sydvest-Afrika

Tysk Sydvest-Afrika (Deutsch-Südwestafrika) var en av de større tyske koloniene i Afrika og den eneste som fikk en tallmessig betydelig innvandring fra Tyskland. Det tilsvarer dagens Namibia, hvor det fremdeles lever en tyskspråklig minoritet.

Tysk Sydvestafrika
Deutsch Südwestafrika
Tidligere land/nasjon
1884–1915

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Grunnlagt1884
Opphørt1915
HovedstadWindhoek fra 1891
Areal835 100 km²
Befolkningca. 200 000 (1902)
ca. 100 000 (1915)
Tyske innbyggere ca. 2500 (1902)
StyreformTysk koloni
StatsoverhodeDen tyske keiseren
Eksisterte1884-1918
Valuta1 Goldmark = 100 Pfennig
Etterfølger
Sørvest-Afrikas flagg

Historie rediger

Tyske misjonærers aktivitet i området tok til i 1840-årene. I 1883 fikk forretningsmannen A.E. Lüderitz en landkonsesjon på Angra Pequena (senere omdøpt til Lüderitz) av den tyske regjeringen. Området ble erklært som tysk protektorat i begynnelsen av 1884 og det tyske flagget ble offisielt heist i august samme året. Ved Berlin-konferansen i 1885 ble dette utvidet til å omfatte hele dagens Namibia, bortsett fra enklaven Walvis Bay, som britene hadde okkupert fra før. Koloniens hovedstad var Otjimbingwe (fra 1885), etter 1891 Windhoek (grunnlagt 1890). I 1903 hadde byen 3700 innbyggere, mens i 1910 hadde innbyggertallet steget til 13 000. Fra 1896 var Theodor Leutwein den første tyske guvernør i området. Den sparsomt befolkede kolonien tiltrakk mange tyske nybyggere, totalt rundt 13 000 frem til 1914.

I 1890 fikk den tyske utenriksministeren, grev Leo von Caprivi, overdratt fra britene en landstripe langs den angolansk-bechuanske grensen, Caprivi-stipen, for å gi Tysk Sydvest-Afrika adgang til Zambezi-elven.

Forvaltningen av området var problematisk dels på grunn av afrikandere og engelskmenn som var i området, men særlig siden de innfødte herero- og namastammene kjempet aktivt og periodevis med hell mot okkupasjonen av landet. Særlig namaenes leder, Hendrik Witbooi, viste seg å være en vanskelig motstander for tyskerne. Konfliktene eskalerte til Hererokrigen eller også Hererofolkemordet i 1904. Krigen startet med angrep på tyske farmere siden disse la beslag på stadig større deler av hereroenes område. Hereroene var forholdsvis godt organisert og bevæpnet, og tyskerne måtte få forsterkninger fra Europa for å vinne krigen. Etter et avgjørende slag i august flyktet hererofolket mot sørøst til Omaheke-området, den vestlige delen av Kalahariørkenen og mange omkom av tørst og sykdom. Tyskerne satte ut militære styrker ved vannhull og skjøt alle hereroere som nærmet seg. Av i utgangspunktet ca. 80-100 000 hereroere døde sannsynligvis rundt 65 000. I oktober begynte også et opprør i Namastammen, en konflikt som fortsatte i flere år til ca. 1908.

Det ble funnet diamanter i 1908. I 1915, under første verdenskrig, ble kolonien okkupert av Sør-Afrika, på vegne av Det britiske imperiet. Sør-Afrika beholdt kolonien som protektorat på mandat av folkeforbundet etter krigens slutt. Mandatet ble senere trukket tilbake, men Sør-Afrika fortsatte å okkupere området frem til selvstendigheten i 1990. De siste årene ble landet integrert inn i apartheid Sør-Afrika, da under navnet Sydvest-Afrika.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger