Adolf Wagner

tysk politiker
Se også Adolph Wagner og Adolf Wagner (vektløfter).
Adolf Wagner
Adolf Wagner.jpg
Født1. oktober 1890[1][2][3]Rediger på Wikidata
AlgrangeRediger på Wikidata
Død12. april 1944[1][2][3]Rediger på Wikidata (53 år)
Bad Reichenhall[4]Rediger på Wikidata
Gravlagt KönigsplatzRediger på Wikidata
Utdannet ved Université de Strasbourg, Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg, RWTH AachenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offiserRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske riketRediger på Wikidata
Medlem av SturmabteilungRediger på Wikidata
Utmerkelser Deutscher Orden, NSDAPs partimerke i gull, Jernkorset av 1. klasse, Jernkorset av 2. klasseRediger på Wikidata

Adolf Wagner (født 1. oktober 1890, død 1944) var NSDAPs gauleiter for Øvre Bayern, hadde flere ministerposter i Bayern og var under andre verdenskrig riksforsvarskommissær.

Wagner ble født i Algringen i Lothringen. Under første verdenskrig gjorde han tjeneste som offiser. Etter krigen meldte han seg tidlig inn i NSDAP, og ble utnevnt til gauleiter for Øvre Bayern.

Han støttet ølkjellerkuppet i 1923 og ble senere oppnevnt som seremonimester for de årlige 9. november-markeringene til minne om kuppforsøket.

I 1933 ble han innenriksminister og visestatsminister i Bayern, og han var også representant i Riksdagen for valgkretsen Bayern-Schwaben. To år senere ble han innlemmet i Adolf Hitlers personlige stab i Det brune hus i München, etter at han i 1934 hadde hatt ansvaret for utrenskningen av SA-medlemmer i München under De lange knivers natt.

I 1936 ble han utnevnt til utdannings- og kulturminister i Bayern. Han gjennomførte da den nazistiske kampanjen mot den katolske kirkes selvstendige skolevesen i Bayern slik at alle disse skolene ble omgjort til «samfunnsskoler». Prosessen hadde skutt fart i 1937 etter at pave Pius XII fordømte den nasjonalsosialistiske ideologi i sin tyskspråklige encyklika Mit brennender Sorge, og var fullført før utgangen av 1938. Ensrettingen hadde startet tidligere med en ideologisk kampanje koblet med pressmidler for å få foreldrene til å sende sine barn til nazikontrollerte skoler. Politikken ble fordømt fra prekestolen av kardinal Michael von Faulhaber.

I september 1939, kort tid etter utbruddet av andre verdenskrig, ble han utnevnt til riksforsvarskommissær for militærdistriktene VII og XIII.

Wagner irriterte Hitler i 1941 da han insisterte på å fjerne kors fra skolene i Bayern. Denne avgjørelsen provoserte katolikker ikke bare i Bayern, men i hele Tyskland. Dette ble, sammen med den katolske motstand mot eutanasiprogrammet, sentralt ansett som alvorlig, idet landet var i krig og man ved tiltakene risikerte å svekke lojaliteten til regimet fra en stor nasjonal minoritet. Motstanden mot denne ordren var så stor at Wagner måtte trekke den tilbake. Dette var en sjelden og vellykket folkelig motstand mot beslutninger under det tredje riket.

Wagner fikk slag i 1942 og døde to år senere. Han fikk en statsbegravelse, som var en av de siste gangene Blodfanen ble vist offentlig.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b TracesOfWar, Adolf (Gauleiter) Wagner, 36121
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Adolf Wagner, w6r5296j
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014

Eksterne lenkerRediger