Fagerbakkvassdraget
Fagerbakkvassdraget er et regulert vassdrag sør i Sørfold kommune i Nordland. Hovedelv er Fagerbakkelva som kommer fra Sisovatnet og renner ut i Andkjelvatnet. Den nederste delen av vassdraget kalles Tørrfjordelva, som går ut fra Andkjelvatnet og renner ut i Tørrfjorden i indre del av fjorden Sørfolda. Rundt 4 km nedenfor Sisovatnet danner elven Fagerbakkforsen med høyde 112 m. Austrekrågforsen renner også ut i Andkjelvatnet og har en høyde av 256 m, hvilket gjør fossen til Norges niende høyeste.
| Fagerbakkvassdraget | |||
|---|---|---|---|
 Andkjelvatnet med Øvervatnet i forgrunnen. | |||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Sørfold | ||
| Nedbørfelt | 259,73 km²[1] | ||
| Fjerneste kilde | tjern nord for Messingtoppen | ||
| – Høyde | ca 1150 moh. | ||
| – Koord. | 67°18′52″N 16°08′07″Ø | ||
| – Vannstreng | bekk uten navn–...–Kvitvatnet–Kvitvasselva–...–Sisovatnet–Fagerbakkelva–Øvervatnet–Andkjelvatnet–Tørrfjordelva | ||
| Munning | Tørrfjorden | ||
| – Koord. | 67°24′26″N 15°38′29″Ø | ||
| Sideelver | elv fra Rundvatnet, Nordbekken, Sydbekken, Rundhaugbekken, Austerkrågelva | ||
 Fagerbakkvassdraget 67°18′52″N 16°08′07″Ø | |||
Opprinnelig drenerte Fagerbakkvassdraget områder nord for og deler av Blåmannsisen, men etter vassdragsregulering er mye av vannet overført til Siso kraftverk med utløp lenger inn i Sørfolda. Langs vassdraget har det vært drevet reindrift og gårdsbruk, og reindrift er viktig også i nyere tid. Ellers er friluftsliv, jakt og fiske viktig for lokalbefolkningen.
Geografi og vassdragets deler
rediger
Fagerbakkvassdraget drenerte opprinnelig et området nord og vest for Blåmannsisen og grensefjellene mot Sverige. Vassdraget har utløp i Tørrfjorden i den sørlig delen av Sørfold kommune. Ved utløpet heter vannstrengen Tørrfjordelva. Tørrfjordelva starter med Andkjelvatnet, 8 moh, hvor elven strømmer ut gjennom Andkilforsen. Andkjelvatnet får vanntilførsel fra Eidelva som er omtrent 110 m lang og går mellom Andkjelvatnet og Øvervatnet. Fra Øvervatnet, 10 moh, og videre oppover til Sisovatnet, 671–615 moh, er navnet på elven Fagerbakkelva.[2] Sisovatnet er hovedmagasin for Siso kraftverk og mye av vannføringen blir overført til kraftverket.
Fagerbakkeelva starter fra Sisovatnet og følger først gjennom Sisodalen i nesten 4 km før den går ut i Fagerbakkforsen,[3] med høyde 112 m.[2] Fossen var tidligere mektig og kunne høres og sees fra lang avstand.[4] Fra fossen går den gjennom et smalt juv som er rundt 1 km langt. I juvet er det steinur hvor elven forsvinner under store steinblokker. Etter juvet går den videre i flere stryk mot Øvervatnet.[3][5]
Ovenfor Fagerbakkforsen ligger nedbørfeltet over tregrensen. Nedbørsfeltet over Fagerbakkforsen er nokså bratt og har lite myrer, slik at vannføringen raskt endres ved nedbør.[6] I tillegg til Sisovatnet, er andre større innsjøer i vassdraget Øvre og Nedre Veiskivatnet, og Kvitvatnet. Øvre Veiskivatnet har forøvrig utstrekning innover i Sverige. Vassdraget har en rekke små innsjøer og pytter helt opp til 1000 moh. Øvre deler av vassdraget og Sisovatnet er dominert av snaufjell, og flere høye tinder som Sisovasstinden, 1411 moh, og Blåmannen, 1534 moh.[3]
En annen elv som renner ut i Andkjelvatnet er Austerkrågelva, med fossen Austrekrågforsen, med kilde fra Løytavatnet rett nord for Sisovatnet. Austrekrågforsen har en høyde av 256 m,[2] hvilket gjør fossen til Norges niende høyeste.[3][4][7] Fjerneste kilde for Fagerbakkelva er Kvitvaten 950 moh.[2] Sisovatnet og Løytavatnet er regulert og vannet blir overført til Siso kraftverk som har utløp til Straumvatnet sør for Fagerbakkvassdraget.[8]
Det går en anleggsvei delvis langs Fagerbakkelva og opp til Sisovatnet, dermed har elveløpet og den nordvestre delen av Sisovatnet enkel tilgang for ferdsel. Anleggsveien går videre innover i nordlig retning til Løytavatnet. Europavei 6 går over Tørrfordelva i vassdragets nedre del. Tørrfjorden og Andkjelvatnet har bebyggelse ved utløpet, ellers er hele resten av vassdraget i øde.[3]
Landskapet ved Andkjelvatnet og Øvervatnet er formet som botner og omkranset av fjell på oppimot 1000 m. Ved Øvervatnet er det dyrket mark etter tidligere tiders gårdsdrift. Ellers er det en del myr og skog. Det er flere fritidshus ved Øvervatnet, men ingen veier. Det går kraftlinjer både for sentral- og regionalnett gjennom området.[9][3][10]
Vassdraget og tilhørende vassdragområde
redigerFagerbakkvassdraget tilhører vassdragområde nummer 166 i NVEs inndeling. Formelt navn på vassdragområdet er Fagerbakkvassdraget og Laksåga/Sørfolda sør og defineres av nedbørsfelt med avrenning mot indre deler av fjorden Sørfolda innenfor Røsvika.[11]
Nedbørfeltet for Fagerbakkvassdraget er på 252 km², men av dette blir 182 km² utnyttet i Siso kraftverk. Middelvannføringen etter at Siso kraftverk ble satt i drift er 3,5 m³/s.[2]
De nordligste deler av Blåmannsisen har avrenning mot Sisovatnet og vassdragområde 166. Det er også avrenning fra noen mindre områder i grensestrøkene i Sverige mot området.[11]
Klima og nedbør
redigerKlimaet i området veksler fra kystklima og innlandsklima. Det kan være temperaturer ned til under –20 ºC om vinteren. I lavere deler kan sommertemperaturen komme over 25 ºC. I de øvre delene av vassdraget er årsnedbøren rundt 3000 mm.[12]
Geologi
redigerI nedre del av vassdraget, ved Andkjelvatnet, er berggrunnen dominert av den harde grunnfjellbergarten gneis. Ved Fagerbakkforsen er det et felt med den metamorfe bergarten fyllitt, og lengre opp er det fortsatt metamorfe bergarter som glimmergneis, glimmerskifer og amfibolitt.[6]
Andkjelvatnet er et sedimentasjonsbasseng med glasifuialt delta i bunnen. Lokaliteten er registrert i 1980-årene og er vurdert til å ha verdi på regional eller fylkesnivå. Disse er omtalt som verneverdie kvartærgeologiske forekomster.[13]
Flora og fauna
rediger.jpg)
Området ved Andkjelvatnet tilhører den nordboreale vegetasjonssonen og er dominert av bjørk- og glissen barskog. Høyere opp og over skoggrensen følger den lav-, mellom- og høyalpine vegetasjonssonen.[12]
Brakkvannsdelta ved utløpet
redigerTørfjordelva ved utløpet danner et brakkvannsdelta, som er et viktig økologisk funksjonsområde for fugler. Dette er en rødlistet naturtype med status som sårbar i Norge. Det er registrert bløtbunnsområde i strandsonen og brakkvannspoll av høy verdi.[13]
Vegetasjon
redigerMiljødirektoratets naturdatabase forteller at ved utløpet ved Tørrfjordelva er det skog, dyrket mark og våtmarksområder. Ellers er vegetasjonen rundt Andkjelvatnet dominert av skog med partier med sparsom vegetasjon. Naturtypen ved Øvervatnet er den samme, men her er det også en del myr og bærlyngskog med furu,[9][10] samt småbregneskog i fuktige partier.[14]
Undersøkelser utført av Rådgivende Biologer AS hadde i 2016 påvist flere interessante naturtyper i området ved Tørrfjordelva. Ved Øyra gård på nordsiden ble det påvist naturbeitemark, strandeng og strandsump. Kulturmarkeng er en rødlistet naturtype med status sårbar. På den sørlige bredden ble Evjenmyra og Andkilmyra registrert som rik sumpskog av høy verdi.[13]
Vegetasjonen fra Fagerbakkforsen og videre opp og over skoggrensen vokser vegetasjonen på åpent berg, her dominerer rabb-, leside- og snøleievegetasjon. Rabbvegetasjonen består av dvergbjørk og kreklingelyng, mens lesidene karakteriseres av blåbærlyng, blålyng og krekling.[14]
I juvet nedenfor Fagerbakkforsen er det lav- og mosearter som bergsotmose, sigdmose, etasjemose, bjørnemose, heigråmose og torvmoser. Av lav finnes grynrødbeger, grå reinlav, storvrenge og flatesaltlav, samt skorpelav. Alle disse er vanlige over hele Norge.[15]
Dyr
redigerBrekkvannsdeltaet ved Tørrfjordelva er viktig for viltet, spesielt som trekkvei for elg. Ellers er det registrert flere rødlistede arter på deltaet: Horndykker, hettemåke, fiskemåke, ærfugl, sivspurv og taksvale.[13]
Ovenfor Andkilforsen er det registrert mange jerv og enkelte gauper er også observert. Av mer sjeldne fuglearter er det i området registrert kongeørn, bergand og tretåspett.[15] Ved Øvervatnet i sør er det yngleområde for storvilt og storfugl.[16]
Fagerbakkvassdraget er ikke oppført i Lakseregisteret. Vassdraget er ikke anadromt fordi Andkilforsen forhindrer fisk å komme opp og videre. I Fagerbakkelva finnes røye og Sisovatnet har også en stor bestand. I Øvrevatnet er det både røye og ørret.[16]
Bruk av vassdraget og området
rediger.jpg)
.jpg)
Ved Megården, ved Tørrfjordelva i vassdragets utløp, er det flere gårdsbruk. Slåtte og beitemarker drives delvis tradisjonelt, men kulturlandskapet preges generelt av gjengroing.[13]
Ved Fagerbakkan, rett sør for Øvrevatnet, var det et gårdsbruk. Skogbruksaktiviteten i dette området består kun av uttak av fyringsved til eget bruk, selv om skogen har middels til høy bonitet. Det foregår ikke (per 2010) hverken dyrkning eller utmarksbeite i området.[17]
Samisk bosetting og reindrift
redigerPå 1700-tallet ble det beskrevet at den sjøsamiske befolkningen i området var eldgammel, og en finner gårder av samisk opprinnelse særlig langs Tørrfjordelva. Reindrift i området er beskrevet fra gammelt av, og helt opp til 1900-tallet hadde de fastboende sytingsrein hos reindriftssamene.[18]
Sametingets kartlegging har påvist fire teltplasser ved Fagerbakkelva sørøst for Øvervatnet. Disse lokalitetene sees i sammenheng med reindriftsamenes bruk av området.[19]
Området ved Fagerbakkvassdraget har stor verdi for reindrift og ligger i Duokta reinbeitedistrikt hvor det i 2006/2007 var 780 reinsdyr totalt. Ved Andkjelvatnet og Øvrevatnet er det trekk-, drivnings- og flyttleier for rein. Det er også høst- og vinterbeite ved Øvrevatnet. Om sommeren brukes området også av rein fra Sverige. Ved Sisovatnet er det en hytte som brukes av reineierne.[20]
Gårdsdrift i tidligere tider og eiendomsrett til vassdraget
redigerFagerbakken gård like ble skyldsatt den 4. juli 1746 og hadde to oppsittere. Gården var opp til nyere tid basert på selvforsyning. Fagerbakkvassdraget ble utnyttet ved at gården hadde to vasskverner og et mindre sagbruk. Fjellområdene innover langs vassdraget var viktig både som jaktterreng og beitemark for sau.[21]
I 1902 solgte gården Fagerbakkforsen til Christian Anker fra Kristiania (dagens Oslo). I 1912 ble det gitt en erklæring om at ikke bare selve fossen som ble solgt, men hele vassdraget: «[…] den omfatter ikke blot selve Fagerbakfossen, men al den vasdragsret, der tilhører os og vore eiendomme i Fagerbakvasdraget.» Senere ble det presisert at også Sisovatnet tilhørte Ankers eiendom.[22] I januar 1963 kjøpte Elkem vassdraget fra Ankers arvinger for 3,2 millioner kroner. Hensikten var å etablere Siso kraftverk for elektrisk ferrolegeringsproduksjon i Elkem Salten.[23]
Friluftsliv, jakt og fiske
redigerLokalbefolkningen i Straumen bruker områdene langs vassdraget til friluftsliv. Anleggsveien opp til Sisovatnet gir enkel tilgang til området. Området brukes også til jakt og fiske. Det tas ut noen elg per sesong av grunneiere ved Fagerbakken. Omfanget av jakt og fiske er beskjedent, og drives hovedsakelig av kommunens innbyggere.[24]
Området ved Straumvassbotnområdet blir brukt til buldring, og blir besøkt av klatrere.[25]
Vannkraftutbygging
redigerFagerbakkvassdraget ble i 1968 endret ved at Sisovatnet og Løytavatnet ble regulert og vannet overført i tunnel til Siso kraftverk. Kraftverket har sitt utløp ved Straumvatnet sør for Fagerbakkvassdraget.[8] Konsesjonen til Siso kraftverk ble gitt uten krav til minstevannsføring, dermed er det først og fremst nedbørsfeltet nedenfor Sisovannet som gir vannføring i Fagerbakkvassdraget.[26] I tillegg er det lille Blåfjellvatnet sørvest for Sisovatnet overført til Fagerbakkvassdraget.[27] Overføringen skjer via en tunnel slik at vannet fra dette nedbørfeltet tilføres Fagerbakkelva rett over Fagerbakkforsen.[3]
I 2011 ble det gitt konsesjon for bygging av Fagerbakken kraftverk for utnyttelse av nedbørsfeltet nedenfor Sisovatnet.[28] Inntaket for kraftverket er planlagt overfor Fagerbakkforsen og kraftverket skal etter planen legges 0,5 km nord for Øvervatnet. I forbindelse med kraftverket skal det også bygges en ny vei fra den opppprinnelige anleggsveien ved Lemmen og ned mot Fagerbakken.[29]
Referanser
rediger- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 26. september 2015
- ^ a b c d e Vannforurensning ved vassdragsreguleringer. Universitetsforlaget. 1979. s. 140–141. ISBN 8200704858.
- ^ a b c d e f g «Norgeskart». Kartverket. 2024. Besøkt 30. juni 2024.
- ^ a b Helland, Amund (1907). Vasdragene i Nordlands amt. <s.n.>. s. 73.
- ^ Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 18.
- ^ a b Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 16.
- ^ Østensen, Inger, red. (2012). Fakta – Energi- og vannressurser i Norge (PDF). Olje- og energidepartementet. s. 11. ISSN 0809-9464.
- ^ a b Solvang, Erling (1. september 2010). «Siso kraftverk». Siso Energi. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ a b Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 18–20.
- ^ a b «Naturbase kart,lk». Miljødirektoratet. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ a b «NVE Atlas». NVE. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ a b Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 17.
- ^ a b c d e Eilertsen, Linn; Bjelland, Torbjørg; Hellen, Bjart Are & Todt, Christiane (Juni 2015). E6 Megården–Mørsvikbotn, Sørfold kommune, Nordland ― Konsekvensutredning for naturmangfold (PDF). Bergen: Rådgivende Biologer AS. s. 23―40. ISBN 978-82-8308-237-1.
- ^ a b Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 22.
- ^ a b Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 22–23.
- ^ a b Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 23.
- ^ Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 26.
- ^ Utmarkskommisjonen 1994, s. 4–7.
- ^ Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 24–25.
- ^ Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 27–28.
- ^ Utmarkskommisjonen 1994, s. 16–19.
- ^ Utmarkskommisjonen 1994, s. 21–25.
- ^ Raaum, Trond (1992). Elkem Salten 25 år. Elkem Salten. s. 12. ISBN 8274160355.
- ^ Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 27.
- ^ Solvang, Erling (1. september 2010). «Uttalelse til søknader om bygging av kraftverk i Sørfold kommune i Nordland» (PDF). Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 34–35.
- ^ Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2021–2022) Energi- og vassdragsforvaltning – Meddelte vassdragskonsesjoner – Tillatelser meddelt i 2020. Olje- og energidepartementet. 2020. s. 59.
- ^ «Løyve til Fagerbakken kraftverk». NTB. 6. mai 2011. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ Johnsen, Hellen & Ihlen 2010, s. 8.
Litteratur
rediger- Johnsen, Geir Helge; Hellen, Bjart Are & Ihlen, Per Gerhard (11. mars 2010). Fagerbakken kraftverk, Sørfold kommune, Nordland fylke. Bergen: Rådgivende Biologer AS. ISBN 978-82-7658-742-5.
- Sak nr. 2/1994 – Ragofeltet. Bardu: Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms. 1994.