For fjorden i Rissa i Sør-Trøndelag, se Botn (Rissa).

En botn er en halvsirkelformet og gryteformet forsenkning innerst i en dal; en landform skapt ved erosjon av isbreens øverste del.

Botn i en fjellside. Fjellet til venstre for botn heter Stortind og er del av en fjellkjede der Kråktindan er de største toppene. Fjellkjeden ligger i Steigen kommune i Nordland fylke. Det lille vannet i bunnen av botn er navnløst og ligger på en høyde av 450 moh.[1]
Stedsnavnet Botn forekommer mange steder over hele Norge. Søkeresultat fra www.Norgeskart.no
Trollhettas nordside danner en botn.

Botnene er erodert av isbreer, og dette er en vanlig type landform i Norge og andre steder der landskapet er formet av isbreer. Botnene kan bli dannet på steder det ellers ikke er breer på grunn av lokale klimaforhold. Typiske botner på den nordlige halvkulen ligger i et skyggeparti på en nordvest-vendt fjellside og i le for den vanlige vindretningen, som gjør at snø blir akkumulert her.

En isbre liggende i en botn kalles en botnbre.

Dersom breen trekker seg tilbake eller forsvinner kan endemorenen nederst i botnen demme opp en liten innsjø som kalles en botnsjø.

Botn, som også kan skrives Botten, er også mye brukt som stedsnavn, på bygder, grender, gårder og gårdsbruk, og i mange sammensatte stedsnavn.

ReferanserRediger

Se ogsåRediger