Åpne hovedmenyen
Europium
Eu-TableImage.svg
Basisdata
NavnEuropium
SymbolEu
Atomnummer63
Utseendesølvhvit
Plass i periodesystemet
Periode6
Blokkf
Kjemisk serielantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt151,964 u
Empirisk atomradius185 pm
Kalkulert atomradius231 pm
Elektronkonfigurasjon[Xe] 4f7 6s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 25, 8, 2
Oksidasjonstilstander2, 3
Krystallstrukturkubisk romsentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt826 °C
Kokepunkt1 527 °C
Molart volum28,97 · 10-6 /mol
Tetthet5 244 kg/m³
Fordampningsvarme143,5 kJ/mol
Smeltevarme9,21 kJ/mol
Damptrykk144 Pa ved 1 095 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,2
Spesifikk varmekapasitet180 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne1,12 · 106 S/m
Termisk konduktivitet13,9 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensial   547,1 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensial1 085 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensial2 404 kJ/mol

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Europium er et grunnstoff med kjemisk symbol Eu og atomnummer 63.

HistorieRediger

I 1890 fant den franske kjemikeren Paul Émile Lecoq de Boisbaudran noen uforklarlige spektrallinjer i en prøve med samarium-gadolinium konsentrat. Oppdagelsen av europium er imidlertid kreditert hans landsmann Eugène-Anatole Demarçay som i 1896 hadde mistanke om at det nylig oppdagede grunnstoffet samarium var forurenset med et ukjent grunnstoff. I 1901 isolerte Demarçay europium for første gang. Europium var det syvende og siste grunnstoffet som ble funnet i mineralet ceritt.

Europium er oppkalt etter kontinentet Europa.

 
Europiumatomets elektronskall

EgenskaperRediger

Europium er det mest reaktive av de sjeldne jordmetallene. Det oksideres raskt i luft, og minner om kalsium i måten det reagerer med vann. Leveranser av europium har derfor sjelden metallisk glans når det kommer fram, selv ikke med et beskyttende oljelag. Europium antenner i luft ved 150-180 °C (tenntemperatur). Det er omtrent like hardt som bly, og ganske lett å bearbeide.

Det vites ikke om europium er giftig.

IsotoperRediger

Naturlig forekommende europium består utelukkende av 2 isotoper hvorav bare den ene er stabil: 153Eu (52.2%). Den andre, 151Eu (47,8%), har en halveringstid på 5 · 1018 år. I tillegg til disse finnes 35 kjente kunstig fremstilte ustabile isotoper. De mest stabile av disse er 150Eu med halveringstid på 36,9 år, 152Eu med halveringstid 13,516 år, og 154Eu med halveringstid 8,593 år. De resterende isotopene har halveringstider under 5 år, og de fleste av dem mindre enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7440-53-1

ForekomstRediger

 
Rent europium i argongass

Europium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i flere mineraler. De kommersielt viktigste europium-mineralene er monazitt og bastnäsitt. Europiums spektrallinjer er også identifisert i solens og noen stjerners emisjonsspektrum.

AnvendelseRediger

I bilderørskjermer brukes europium i de røde fargecellene, og det brukes videre også til å gjøre euro-sedlene fluorescerende.[trenger referanse]

Det brukes også i forbindelse med høytrykks damplamper. Europium brukes som nøytron-fanger i kontrollstaver i kjernereaktorer.[trenger referanse]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger