Paul Émile Lecoq de Boisbaudran
fransk kjemiker
Paul Émile Lecoq de Boisbaudran (født 18. april 1838 i Cocnac, i Frankrike, død 28. mai 1912) var en fransk kjemiker som forsket på uorganisk kjemi.
| Paul Émile Lecoq de Boisbaudran | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. april 1838[1][2][3][4] Cognac[5] | ||
| Død | 28. mai 1912[3][4][6] (74 år) Paris[5] | ||
| Utdannet ved | École Polytechnique |
||
| Doktorgrads- veileder |
Charles Adolphe Wurtz |
||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, fysiker |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet |
||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen, Davymedaljen (1879)[7] |
||
I 1875 oppdaget han elementet gallium. Boisbaudran fant dette metallet i en stein-prøve som stammet fra Pyreneene. Et år senere hadde han isolert dette elementet ved hjelp av elektrolyse. Lecoq bidro til utviklingen av den periodiske klassifiseringen av elementene ved å foreslå, kort tid etter oppdagelsen, at argon var medlem av et nytt, tidligere uventet, kjemisk element, som senere skulle bli kjent som edelgassene. Boisbaudran døde i Paris i mai 1912 i en alder av 74 år.
ReferanserRediger
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 35775
- ^ GeneaStar, oppført som François Paul-émile Lecoq De Boisbaudran, GeneaStar person ID lecoqdeboisf
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Paul-Émile Lecoq de Boisbaudran, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0036791
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lecoq-de-boisbaudran-paul-emile
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Лекок де Буабодран Поль Эмиль, besøkt 28. september 2015
- ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, oppført som DE BOISBAUDRAN , Paul Emile dit François Lecoq de Boisbaudran Lecoq, CTHS person-ID 115362, besøkt 9. oktober 2017
- ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
Eksterne lenkerRediger
- Lecoq de Bcisbaudran, Paul Émile (F r a n c o i s) i Nordisk familjebok (2. utgave, 1911)
- Lecoq de Boisbaudran, P. É. i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1925)