Mineralet monazitt[1] er et rødbrunt fosfat (fargen kan variere fra gul til brun) som inneholder sjeldne jordmetaller, og er en viktig kilde til produksjon av thorium, lantan og cerium. Det finnes minst fire forskjellige typer monazitt, avhengig av det relative sammensetningsforholdet av grunnstoffer i mineralet:

Monazitt-(Ce) krystall fra Landsverk 1 gruve på Evje, som ble preparert ut av biotitt og feltspat.
Monazitt
Monazitt
Monazitt
Generelt
Formel(Ce,La)PO4
Gruppefosfatmineraler
Identifikasjon
Fargebrun
Krystallsystemmonoklin
Hardhet (Mohs)5-5,5
Strekfargenesten hvit
Tetthet5,2
Andre mineraler
Liste over mineraler
Krystalltegning av monazitt. De blå tall er flater som ligger bak på krystallet.

Grunnstoffene i parentes er listet opp i rekkefølge etter den relative sammensetningen i mineralet. Det finnes også spor av silica (SiO2) og uran i mineralet. På grunn av alfastråling fra de radioaktive grunnstoffene thorium og uran, inneholder monazitt betydelige mengder helium, som kan bli trukket ut av mineralet ved oppvarming.

Monazitt-(Ce) er den mest vanlige type som finnes på jorda.

Forekomster av monazittRediger

Monazitt finnes i mange ulike typer geologiske miljøer. Men mest viktig er de magmatiske bergartene som granitt, syenitt, pegmatitt m.m. Den finnes også i gneis og hydrotermale forekomster.

Ved forvitring av ovennevnte bergarter, settes monazitt fri. På grunn av høy egenvekt samler den seg gjerne i sedimentavsetninger, hvor sand er vasket bort og monazitt (og annen tung materie som gull, magnetitt og andre tunge mineraler) blir liggende igjen. Det er spesielt rike forekomster i India.

I norske pegmatitter finnes det ofte monazitt-(Ce), og særlig Evje-Iveland området er kjent for praktfulle krystaller av dette mineral.

ReferanserRediger

  1. ^ «MONAZITE-(Ce)». Mindat (engelsk). Besøkt 5. mars 2021. 

Eksterne lenkerRediger