Neodym
Neodym er et grunnstoff med kjemisk symbol Nd og atomnummer 60.
| Neodym | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Neodym | ||
| Symbol | Nd | ||
| Atomnummer | 60 | ||
| Utseende | gulaktig sølvhvit | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Periode | 6 | ||
| Blokk | f | ||
| Kjemisk serie | lantanoider | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 144,24 u | ||
| Empirisk atomradius | 185 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 206 pm | ||
| Kovalent atomradius | 164 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 4f4 6s2 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 22, 8, 2 | ||
| Oksidasjonstilstander | 3 | ||
| Krystallstruktur | heksagonal | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 1 024 °C | ||
| Kokepunkt | 3 100 °C | ||
| Molart volum | 20,59 · 10-6 m³/mol | ||
| Tetthet | 6 800 kg/m³ | ||
| Hardhet | 3 (Mohs skala) | ||
| Fordampningsvarme | 273 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 7,14 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 6,03 Pa ved 2 239 K | ||
| Lydfart | 2 330 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,14 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 190 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 1,57 · 106 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 16,5 W/(m · K) | ||
Historie rediger
I 1841 ble stoffet didymium utskilt fra lantan av den svenske kjemikeren Carl Gustav Mosander. I 1874 konkluderte Per Teodor Cleve at didymium i virkeligheten besto av flere forskjellige grunnstoff, og i 1879 ble samarium isolert fra didymium av Lecoq de Boisbaudran. Den østerrikske kjemikeren baron Carl Auer von Welsbach separerte i 1885 didymium til 2 grunnstoffer, praseodym og neodym ved hjelp av spektroskopiske undersøkelser. Neodym i ren form ble fremstilt første gang i 1925.
Navnet kommer fra de greske ordene neos (ny) og didymos (tvilling).
Egenskaper rediger
Neodym er et sølvfarget glinsende metall som tilhører gruppene lantanoidene og sjeldne jordmetaller. Det er mykt og formbart og kan bankes til tynne plater. Neodym er blant de mer reaktive av de sjeldne jordmetallene, og oksiderer lett i luft. Oksidsjiktet som dannes, skaller av og blottlegger mer metall for oksidasjon. Metallet oppbevares derfor i mineralolje eller beskyttende atmosfære. Neodym finnes i to allotropiske former, og går over fra dobbel heksagonal til kubisk romsentrert krystallstruktur ved 863°C.
Metallisk neodymstøv er brann- og eksplosjonsfarlig. Neodym-forbindelser er lett til moderat giftige. Neodym-støv og -salter er irriterende for øyne og slimhinner, og lett irriterende ved hudkontakt.
Isotoper rediger
Naturlig forekommende neodym består av 7 isotoper. Av disse er 5 stabile: 142Nd (27,2 %), 143Nd (12,2 %), 145Nd (8,3 %), 146Nd (17,2 %) og 148Nd (5,7 %), og 2 ustabile (og dermed radioaktive) isotoper: 144Nd (23,8 %) med halveringstid 2,29 × 1015 år og 150Nd (5,6 %) med halveringstid 6,6 × 1018 år. I i tillegg er 31 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er 147Nd med halveringstid 10,98 døgn og 140Nd med halveringstid 3,37 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[1]
CAS-nummer: 7440-00-8
Forekomst rediger
Etter cerium og lantan er neodym det vanligste av de sjeldne jordmetallene med 24 ppm i jordskorpen. I likhet med de andre sjeldne jordmetallene forekommer det ikke i ren form naturlig, men i mineralene monazitt, bastnäsitt og allanitt. Metallisk neodym produseres det lite av, mens det årlig fremstilles omkring 7 000 tonn neodymoksid på verdensbasis. Verdens største produsent av neodym er Kina. Det finnes også kommersielt drivverdige forekomster i Australia.
Anvendelse rediger
Neodym legert med jern og bor (Nd2Fe14B) brukes for å lage kraftige permanentmagneter. Neodymoksid brukes som tilsetningsstoff i spesialglass og gir skarpe absorpsjonslinjer i spekteret. Slikt glass brukes for å kalibrere astronomiske spektrallinje-instrumenter. Neodymsalter brukes som blått fargepigment i porselen og emalje.