Den europeiske kringkastingsunion

allianse av offentlige allmennkringkastere

Den europeiske kringkastingsunion (engelsk: European Broadcasting Union, fransk: Union Européenne de Radio-Télévision), som oftest forkortet EBU eller UER, er verdens største sammenslutning av nasjonale tv- og radioselskaper. Unionen omfatter 115 kringkastingsorganisasjoner fordelt på 69 medlemmer i 56 land i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.[1] I tillegg har unionen rundt 40 partnerorganisasjoner over hele verden. Til sammen drifter EBUs medlemmer nærmere 2000 tv-, radio- og nettkanaler. Medlemmene kringkaster på mer enn 160 språk, og de når over 1 milliard seere verden over.[2]

Den europeiske kringkastingsunion
Den europeiske kringkastingsunion
TypeSammenslutning av kringkastingsselskaper
Grunnlagt12. februar 1950; 71 år siden (1950-02-12)
LandEuropa
HovedkvarterGenève i Sveits
MedierRadio, fjernsyn, nye medier
Ansatte350
DirektørJean-Paul Philippot
Medlemskap115 medlemsorganisasjoner i 56 land (2021)
Nettstedhttp://www.ebu.ch/

BakgrunnRediger

 
Unionens medlemmer. Aktive medlemmer i mørkeblått, assosierte i lyseblått.

EBU ble grunnlagt 12. februar 1950 i Torquay i England. I 1993 slo EBU og International Radio and Television Organisation (OIRT) seg sammen, og dermed kom de sentral- og østeuropeiske landene inn i unionen. OIRT var den østeuropeiske versjonen av EBU.

På tv-siden er det viktigste samarbeidet utveksling av nyhetsinnslag og bilder gjennom Eurovisionsnettverket. Dessuten står EBU for flere felles sportssatsinger. Unionen har hovedkontor i Genève i Sveits, med kontorer i USA, Asia og Russland. Rundt 350 ansatte jobber i EBU.[3]

Unionen er også vert for flere store kultur- og kunstarrangementer, der Eurovision Song Contest er det mest kjent kjente. Musikkonkurransen har vært arrangert årlig siden 1956 og samler årlig rundt 200 millioner seere. Andre kjente EBU-arrangementer er Eurovision Young Musicians og Junior Eurovision Song Contest.

Unionens kjente signaturmelodi, eurovisjonshymnen, er første del av «Te Deum» av Marc-Antoine Charpentier.

MedlemmerRediger

For å bli medlem av EBU må landet ligge innenfor det europeiske kringkastingsområdet som definert av Den internasjonale telekommunikasjonsunion, eller det må være medlem av Europarådet. Som fullverdig medlem har kringkasterne stemmerett i EBUs hovedforsamling og rett til å delta i unionens komiteer og råd.[1]

Aktive medlemmer per 2021Rediger

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt
  Albania Radio Televizioni Shqiptar RTSH 1999
  Algerie Etablissement Public de Télévision Algérienne ENTV 1970
Etablissement Public de Radiodiffusion Sonore ENRS
Télédiffusion d'Algérie  TDA
  Andorra Ràdio i Televisió d'Andorra RTVA 2002
  Armenia Armenias offentlige tv-selskap ARMTV 2005
Armenias offentlige radio ARMR
  Aserbajdsjan İctimai Televiziya İTV 2007
  Belgia Radio-télévision belge de la Communauté française RTBF 1950
Vlaamse Radio- en Televisieomroeporganisatie VRT
  Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovinas radio og televisjon BHRT 1993
  Bulgaria Bulgarias nasjonale radio BNR 1993
Bulgarias nasjonale televisjon BNT
  Danmark Danmarks Radio DR 1950
TV2 Danmark TV2 1989
  Egypt Den egyptiske radio- og fjernsynsunionen ERTU 1985
  Estland Eesti Rahvusringhääling ERR 1993
  Finland Yleisradio Oy Ab Yle 1950
  Frankrike Europe 1 E1 1978
France Médias Monde FMM 2008
France Télévisions France TV 1950, 1992
Radio France SRF 1950, 1975
  Georgia Georgias offentlige kringkasting GPB 2005
  Hellas Elliniki Radiofonia Tileorasi ERT 1950–2013, 2015
  Irland Raidió Teilifís Éireann RTÉ 1950
TG4 TG4 2007
  Island Ríkisútvarpið RÚV 1956
  Israel Israels offentlige kringkastingsselskap Kan 2018
  Italia Radiotelevisione Italiana RAI 1950
  Jordan Jordans radio- og fjernsynsselskap JRTV 1970
  Kroatia Kroatisk radio og televisjon HRT 1993
  Kypros Cyprus Broadcasting Corporation RIK 1969
  Latvia Latvijas Radio LR 1993
Latvijas Televīzija LTV
  Libanon Télé Liban TL 1950
  Libya Libyas nasjonale tv-kanal LNC 2011
  Litauen Lietuvos nacionalinis radijas ir televizija LRT 1993
  Luxembourg Etablissement de Radiodiffusion Socioculturelle du Grand-Duché de Luxembourg ERSL 1996
RTL Group RTL 1950
  Malta Public Broadcasting Services PBS 1970
  Marokko Société Nationale de Radiodiffusion et de Télévision SNRT 1950
  Moldova Teleradio-Moldova TRM 1993
  Monaco Monaco Media Diffusion MMD 1994
Radio Monte-Carlo RMC 1950
Télé Monte-Carlo TMC 1954
  Montenegro Radio i Televizija Crne Gore RTCG 2006
  Nederland Nederlandse Publieke Omroep NPO 1950
  Nord-Makedonia Makedonska radiotelevizija MRT 1993
  Norge Norsk rikskringkasting NRK 1950
TV 2 Norge TV2 1993
  Polen Polskie Radio PR 1993
Telewizja Polska TVP
  Portugal Rádio e Televisão de Portugal RTP 1950
  Romania Societatea Româna de Radiodifuziune ROR 1993
Societatea Româna de Televiziune TVR
  Russland Pervyj kanal C1R 1996
Russlands statlige kringkastingsselskap VGTRK 1993
Radio Dom Ostankino RDO 1996
  San Marino San Marino RTV SMRTV 1995
  Serbia Radio-televizija Srbije RTS 2006
  Slovakia Rozhlas a televizia Slovenska RTVS 2011
  Slovenia Radiotelevizija Slovenija RTVSLO 1993
  Spania Corporación de Radio y Televisión Española som består av: RTVE 1955
  Storbritannia British Broadcasting Corporation BBC 1950
Sianel 4 Cymru S4C 1981
UK STV STV
United Kingdom Independent Broadcasting UKIB
  Sveits SRG SSR, som består av: SRG SSR 1950
  Sverige Sveriges Radio SR 1950
Sveriges Television SVT 1956
Utbildningsradion UR 1978
  Tsjekkia Český rozhlas ČRo 1994
Česká televize ČT
  Tunisia Radio tunisienne RT 1950
Télévision tunisienne TT 2007
  Tyrkia Türkiye Radyo Televizyon Kurumu TRT 1950, 1972
  Tyskland Arbeitsgemeinschaft der öffentlich-rechtlichen Rundfunkanstalten der Bundesrepublik Deutschland ARD 1952
Zweites Deutsches Fernsehen ZDF 1963
  Ukraina Ukrainas nasjonale offentlige kringkastingsselskap UA:PBC 1993
  Ungarn Duna Media Duna 2014
Media Support and Asset Management Fund MTVA
  Vatikanstaten Vatikanradioen RV 1950
  Østerrike Österreichischer Rundfunk ORF 1953

PartnerstatusRediger

 
Land med partnermedlemskap i EBU.

Enhver kringkastingsorganisasjon eller gruppe som er medlem av Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) – også dem utenfor det europeiske kringkastingsområdet – kan søke om såkalt partnerstatus (associate membership) i EBU.

Partnerne betaler en årlig avgift, men får imidlertid ikke tilgang til Eurovisjonsnettet. Per 2019 har EBU 34 partnermedlemmer fra 21 land.[4]

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt
  Australia Australian Broadcasting Corporation ABC 1950
FreeTV Australia Free 1962
Special Broadcasting Service SBS 1979
  Bangladesh Bangladesh Television NBAB 1974
  Brasil Rádio Cultura RC 2012
  Canada Canadian Broadcasting Corporation/Societé Radio Canada CBC 1950
  Chile Canal 13 UCTV 1971
  Kina China Central Television CCTV 2010
Kinas nasjonale radio CNR 2018
Shanghai Media Group SMG 2016
  Cuba Det kubanske instituttet for radio og fjernsyn ICRT 1992
  Georgia Teleimedi TEME 2004
Rustavi 2 RB 2003
  Hongkong Radio Television Hong Kong RTHK 1983
  India All India Radio AIR 1979
  Iran Den islamske republikk Irans kringkastingsselskap IRIB 1969
  Japan Nippon Hoso Kyokai NHK 1951
Tokyo Broadcasting System TBS 2000
Tokyo FM TFM 1986
  Kasakhstan Khabar Agency KA 2016
  Sør-Korea Korean Broadcasting System KBS 1974
  Malaysia Radio Televisyen Malaysia RTM 1970
  Mauritius Mauritius Broadcasting Corporation MBC 1980
  New Zealand Radio New Zealand RNZ 1950
Television New Zealand TVNZ 1950
  Oman Omans offentlige kringkastingsmyndighet  PART 1976
  Sør-Afrika South African Broadcasting Corporation SABC 1951
  Syria Syrias fellesorganisasjon for radio og fjernsyn ORTAS 1978
  USA Capital Cities/American Broadcasting Companies Inc. ABC 1959
American Public Media APM 2004
CBS Corporation CBS 1956
National Public Radio NPR 1971
National Broadcasting Company NBC 1953
WFMT Radio Network WFMT 1980

Godkjente deltakereRediger

Enhver kringkastingsorganisasjon innen Den Internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), som ikke kvalifiserer for aktivt medlemskap eller partnerstatus, kan søke om å bli en godkjent deltaker (approved participant). Slike organisasjoner driver som regel med en type kringkastingsaktivitet som EBU kan dra nytte av.

Statusen som godkjent deltaker er en særegen status som har en varighet på rundt fem år, og godkjente deltakere betaler en årlig avgift. Per 2019 har EBU syv godkjente deltakere.[5]

Medlem Forkortelse
Arte ARTE
Catalunya Música CAT
Euronews EURONEWS
JP MRD (Makedonsk kringkasting) JP MRD
Cellnex Telecom CELLNEX
Russisk nettverk for tv- og radiokringkasting RTRN
TV5Monde TV5

Tidligere aktive medlemmerRediger

Land Medlemmer Forkortelse Innmeldt Utmeldt
  Finland MTV Media MTV3 1993 2019[6]
  Hellas Néa Ellinikí Radiofonía, Ínternet kai Tileórasi NERIT 2014 2015
  Hviterussland Hviterusslands nasjonale fjernsyns- og radioselskap (utestengt) BTRC 1993 2021[7][8]
  Israel Israels kringkastingsmyndighet IBA 1957 2017
  Jugoslavia Jugoslavias radio og fjernsyn JRT 1950 1992
  Libya Kringkastingsselskapet for libysk Jamahiriya (الجماهيرية اللّيبيّة) LJBC 1974 2011
  Monaco   Italia Telemontecarlo TMC 1981 2001
  Serbia og Montenegro Foreningen for offentlig radio og fjernsyn UJRT 2001 2006
  Slovakia Slovenský rozhlas SRo 1993 2011
Slovenská televízia STV
  Spania Antena 3 Radio A3R 1986 1993
Radio Popular SA COPE COPE 1998 2019[9]
Sociedad Española de Radiodifusión SER 1982 2020
  Sverige TV4 Sverige TV4 1990 2019[10]
  Tsjekkoslovakia Československá televize ČST 1991 1992
  Ungarn Duna Televízió Duna 2013 2015
Magyar Rádió MR 1993
Magyar Televízió MTV

ReferanserRediger

  1. ^ a b (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 30. april 2017. 
  2. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - About Us». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 23. november 2017. 
  3. ^ Fordal, Jon Annar (21. april 2017). «Skal lede europeisk kringkastingsforum». NRK (norsk). Besøkt 24. november 2017. 
  4. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 11. desember 2017. 
  5. ^ (EBU), European Broadcasting Union. «EBU - Members». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 11. desember 2017. 
  6. ^ Granger, Anthony (13. november 2019). «Finland: MTV3 Leaves European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 10. juli 2021. 
  7. ^ Union (EBU), European Broadcasting (28. mai 2021). «EBU Executive Board agrees to suspension of Belarus Member BTRC». www.ebu.ch (engelsk). Besøkt 10. juli 2021. 
  8. ^ «EBU expels BTRC, Belarus no longer eligible for Eurovision». wiwibloggs (engelsk). 30. juni 2021. Besøkt 10. juli 2021. 
  9. ^ Granger, Anthony (15. august 2019). «Spain: Cadena COPE Leaves The European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 19. august 2019. 
  10. ^ Granger, Anthony (13. november 2019). «Sweden: TV4 Ends Membership of the European Broadcasting Union». Eurovoix (engelsk). Besøkt 10. juli 2021. 

Eksterne lenkerRediger