Christian Michelsen

Norges 9. statsminister

Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen (1857–1925) var en norsk politiker og skipsreder fra Bergen. Michelsen er mest som kjent som Norges statsminister ved unionsoppløsningen med Sverige i 1905.

Christian Michelsen
Født15. mars 1857[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bergen[4]
Død29. juni 1925[1][5][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Fana
BeskjeftigelseSkipsreder, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Bergen Katedralskole
FarJacob Andreas Michelsen
PartiVenstre (18841903)
Samlingspartiet (19031909)
Frisinnede Venstre (19091925)
NasjonalitetNorge
Medlem avFedrelandslaget (1925–)
Utmerkelser
11 oppføringer
Storkors av St. Olavs Orden (1905)
Medaljen for borgerdåd
7. juni-medaljen
Kroningsmedaljen 1906
Storkors av Dannebrogordenen
Storkors av Æreslegionen
Storkors av Den røde ørns orden
2. klasse av Sankta Annas orden
Kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen
Den hellige skatts orden
Den dobbelte drageorden
Norges 9. statsminister
1905–1907
RegjeringMichelsen
ForgjengerFrancis Hagerup
EtterfølgerJørgen Løvland
Norges finansminister
1904–1905
RegjeringMichelsen
ForgjengerWilhelm Olssøn
EtterfølgerKarl Friederich Griffin Dawes
Statsråd i Stockholm
1903–1904
RegjeringHagerup II
ForgjengerBirger Kildal
EtterfølgerGunnar Knudsen
Stortingsrepresentant
1892-1894, 1904-1906
ValgkretsBergen, Søndre Bergenhus Amt

Arbeid

rediger
 
Kong Haakon VII ankommer Norge med kronprins Olav på armen 25. november 1905. Statsminister Christian Michelsen ønsker dem velkommen til landet.

Politikk

rediger

Han var stortingsrepresentant for Bergen fra 1892 til 1894 og for Søndre Bergenhus amt (Hordaland) fra 1904 til 1906. Han var også ordfører i Bergen i to perioder. Michelsen tilhørte den moderate delen av partiet Venstre som ved stortingsvalget 1903 brøt ut og stilte som Samlingspartiet.

Michelsen fikk sin første statsrådspost – i Francis Hagerups andre regjering, som tiltrådte høsten 1903. Her var han først ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra 1. september 1904 ledet han Finansdepartementet.

Han var norsk statsminister fra 13. mars 1905 til 23. oktober 1907 (Christian Michelsens regjering). I tillegg til statsministerposten var han fra 25. november 1905 også sjef for Revisjonsdepartementet, fra 31. oktober 1905 til 27. november 1906 sjef for Finansdepartementet og fra 25. mai 1907 sjef for Forsvarsdepartementet.

Statsminister Michelsen var svært sentral i prosessen rundt unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Michelsen representerte Norge ved forhandlingene med Sverige i den svenske byen Karlstad, hans motpart var den svenske statsministeren Lundeberg og forhandlingene løste krisen ved undertegningen av Karlstadkonvensjonen.

I 1909 var Christian Michelsen en av grunnleggerne av partiet Frisinnede Venstre.

I 1925 var han med på å stifte det konservative og antikommunistiske Fedrelandslaget.

Chr. Michelsens Institutt

rediger

Personlig rikdom var for Michelsen mer et middel enn et mål – et middel han kunne bruke i sin egen levetid, men som deretter burde gå tilbake til samfunnsfellesskapet. Det var tidlig klart at Michelsen tenkte i retning av forskning, og mange prøvde å få ham til å støtte opprettelsen av et universitet i Bergen, noe som imidlertid stred mot Michelsens tanker om betingelsene for «åndsfrihet». Michelsens ide var å skape et institutt hvor spesielt talentfulle enkeltpersoner kunne konsentrere seg om sin forskning i full frihet og ubundet av økonomiske bekymringer og pedagogiske plikter. Han testamenterte hoveddelen (5,5 mill. kr eller 120 mill. kr i dagens kurs) av sin store formue til Chr. Michelsens fond. Avkastningen skulle gå til opprettelse og drift av Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet. Instituttet skulle «virke for kulturelt eller vitenskapelig arbeid til fremme av fordragelighet i religiøs, sosial, økonomisk og politisk henseende mellom de forskjellige nasjoner og raser». Instituttet ble en realitet i 1930, fem år etter Michelsens død.

 
Chr. Michelsen fikk bygget det staselige Gamlehaugen i Bergen i 1900. Etter hans død ble det overtatt av Staten og er nå kongebolig.
 
«1814-1914», patriotisk postkort utgitt til hundreårsjubileet for Grunnloven 1914, med portrett av Carsten Anker, som eide Eidsvollsbygningen der Riksforsamlingen ble holdt 1814, og Christian Michelsen, statsminister under unionsoppløsningen. Teksten er av Bjørnstjerne Bjørnson.

Gamlehaugen

rediger

I 1900 fikk Michelsen bygget Gamlehaugen, et stort praktbygg med et tilhørende parkanlegg. Etter Michelsens død i 1925 ble det organisert en nasjonal innsamlingsaksjon for å støtte en offentlig overtagelse av Gamlehaugen. Staten godtok å overta eiendommen mot at det samtidig ble opprettet et fond som kunne sørge for fremtidig drift og vedlikehold. Anlegget er i dag en offentlig park, og det slottslignende hovedbygget er offisiell kongebolig for Vestlandet.

Utmerkelser

rediger

Michelsen ble 25. november 1905 tildelt storkors av St. Olavs Orden og var fra samme dato kansler for de kongelige norske ridderordener. Han hadde da steget i gradene fra ridder av 1. klasse (1896) over kommandør av 2. klasse (1898) og til kommandør av 1. klasse fra 21. januar 1905. Michelsen var også innehaver av Borgerdådsmedaljen i gull, 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.

Michelsen mottok også en rekke utenlandske ordener. Han bar storkors av Dannebrogordenen, av Æreslegionen og av Den røde ørns orden (Preussen), var innehaver av 2. klasse av Sankta Annas orden (Russland), kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen, og var innehaver av Den hellige skatts orden (Japan) og Den dobbelte drageorden (Kina).[6]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40557[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 596[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Peter Chr.istian Hersleb Kjerschow Michelsen, Norsk biografisk leksikon ID Chr._Michelsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Микельсен Кристиан, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 37[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 17.

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Ordfører i Bergen
18921893
Etterfølger
Forgjenger  Ordfører i Bergen
18951898
Etterfølger