Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-06

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Quiz – er det mulig?

Det er mange som ønsker at vi skal lage noen form for Quiz, og enkelte wikier har da også slike. Problemet med Quiz-løsninger slik som på Wikiversity [1] er at den gjør det mulig for deltagerne å få innsyn i fasiten til svarene, og dermed blir premiering umulig. Alternative løsninger hvor deltagerne sender svaret til en dommer gjør at denne dommeren raskt kan bli helt overveldet av alle besvarelsene. Det vi trenger er altså en Quiz-løsning som er enkel å sette opp, gjerne for tilfeldige brukere, som gir tilbakemelding om svaret er riktig, som ikke avslører hva som er riktig svar og som gjør det mulig å utrope vinnere på en effektiv måte. Det siste betyr i praksis at dommeren kun skal gå gjennom de riktige svarene. Noen som har en løsning? Eller finnes det ingen? — Jeblad 23. jan 2008 kl. 22:41 (CET)

Blir det ikke litt på siden av hva vi skal bruke nettsted og ressurser til? Eller er det snakk om et eksternt prosjekt? Btd 23. jan 2008 kl. 22:49 (CET)

Wikiversity er et Wikimedia-prosjekt og bruker en Quiz-løsning. Det er en lenke til dette i forrige innlegg. Quiz er etterlyst tidligere på IRC, og det har også vært diskutert på wikitreff. I tillegg er det ganske mange som bruker wikimotoren, og det er neimen ikke umulig at noen av de kan bli interessert hvis løsningen er god. — Jeblad 23. jan 2008 kl. 23:23 (CET)

Wikinews har også quiz, og det ser ut som om de bruker samme løsning. [2] — Jeblad 23. jan 2008 kl. 23:59 (CET)

Det er vel ikke så farlig med premiering? De har ikke det på Wikiversity så vidt jeg kan se. Forøvrig hadde det kanskje vært like interessant med en mulighet for meningsmåling? --Mollerup 24. jan 2008 kl. 08:13 (CET)

Vi i Wikipedia skal lage verdens beste leksikon, ikke verdens beste quizsamling eller meningsmålingssamling; det er, som Btd sier, på siden av hva vi skal bruke nettsted og ressurser til. Når det gjelder Wikiversity, er quizer derimot et godt verktøy å bruke som del av læringa, men det er fordi Wikiversity har et annet formål enn Wikipedia. Wikiversity skal utdanne, mens Wikipedia skal opplyse. Jon Harald Søby 24. jan 2008 kl. 20:54 (CET)

Jeg mener også at meningsmålinger er noe vi ikke trenger eller bør ha. Vi har vært tilnærmet enige om at vi ikke er et sted for uttrykk av politiske meninger (delvis unntak for brukerrommet), og jeg synes ikke vi bør oppfordre til eller be om meningsytringer. Enkle nettundersøkelser er polariserte og forenklede, og er også utsatt for kunstig påvirkning (boter/"hacking"). Ikke opplysende i det hele tatt. Btd 24. jan 2008 kl. 22:55 (CET)

For de som er har vært med på hjernestorming og hvor man legger fram ideer, i en slik prosess blir man gjerne minnet om at det er viktig for å få fram gode ideer at man ikke først automatisk avviser det som kommer fram. Hvis man med en gang sier slikt som at «det har vi gjort før», «det er dumt», «vi driver ikke på med slikt», «det er ikke det vi er», da får man ingen gode ideer, ingen nye impulser, og ingen fornying. Stundom er det faktisk innovasjon og nytenkning vi trenger. Det er ikke sikkert at det blir noe av framlegging av ideene, kanskje er tankene for friske, kanskje kommer det noe helt annet ut av en slik tankeprosess, men selve prosessen kan man være litt vennlige overfor. Se på de ulike ikonene som vi har fått via engelske Wikiepdia. De hadde neppe kommet på vår Wikipedia, for vi driver ikke på med slikt. Eller klarer vi å sjonglere flere enn én tanke samtidig? --Finn Bjørklid 24. jan 2008 kl. 23:10 (CET)

Jeg er enig, men nye ideer for presentasjon av Wikipedias innhold er én ting (ikoner, portaler), nye funksjoner som grenser mot underholdning/debatt er en annen, og for andre prosjekter (Wikimedia eller ikke). Selv om det kan argumenteres for at quizen vil baseres på artikler, vil det bli en intern greie, eller det vil bli en alternativ aktivitet til artikkelarbeid. Wikipediene har vært ganske klare på at de ikke skal ha andre aktiviteter enn å forbedre leksikonet, og selv om det er sosialt og ønsket, bør det skje eksternt. Btd

The mission of the Wikimedia Foundation is to empower and engage people around the world to collect and develop educational content under a free license or in the public domain, and to disseminate it effectively and globally.

Wikimedia Foundation Mission statement

Wikipedia er like orientert mot læring som Wikiversity, noe annet er å forvrenge virkeligheten. For tiden er quiz-løsninger i bruk på et utall nettsteder, ikke minst blant undervisningsorienterte nettsteder, fordi det fremmer læring om tematet og fordi det gir opplæring i bruk av nettsteder gjennom utforsking. Påstander om at slike mekanismer ikke er en del av det vi driver med er som å hevde at vi ikke er en del av vårt felles mission statement. De som skriver artikler er i sterkt mindretall i forhold til de som bruker leksikonet, og en quiz er mer enn noe et middel for å nå ut til leserne, ikke til skribentene. Til orientering så svinger vi mellom 30 og 80–000 oppslag på en time midt på dagen. De aktive skribentene er ikke i nærheten av å påvirke dette tallet. Hvis quiz'er og lignende aktiviteter går utover «collect and develop educational content» og ikke minst «disseminate it effectively and globally» så bør Wikiversity og Wikinews snarest avslutte alle slike aktiviteter. — Jeblad 25. jan 2008 kl. 01:50 (CET)

I følge Else Michelet er definisjonen på en gubbe en mann som «har tenkt de tankene han har tenkt å tenke»... Quiz er definitivt ikke min greie, men jeg sier som Finn Bjørklid, vi bør tenke høyt og luftig. Quiz bygger opp under bruken av den kunnskapen vi møysommelig har samlet her, og kan kanskje være et verktøy i å få den i bruk. Om Jeblad eller andre er klar for å organisere et forsøk, så er jeg positiv. Og la oss ikke glemme at hele grunnlaget for prosjektet var et desperat forsøk som de fleste ville avskrevet, om de hadde fått presentert ideen. mvh - Ulf Larsen 25. jan 2008 kl. 05:09 (CET)

Lenking i venstremargen

Er lenken til tinget byttet ut med en lenke hvor man ber folk om penger («tigger»)? Hva skjer? Er det kommet for å bli? Jeg bruker tid på å skrive/oversette artikler, det er hva jeg kan bidra med, og til det trenger jeg rask tilgang til tinget for å holde meg oppdatert. Jeg er generelt ikke mot forandringer, men denne likt jeg ikke. Er det bare jeg som steiler? Grrahnbahr 24. jan 2008 kl. 13:26 (CET)

Etter noen år så steiler jeg ikke, men ja, jeg savner også lenken til Tinget hvor den bør ligge. --Finn Bjørklid 24. jan 2008 kl. 13:30 (CET)

Second that.. Eneste plassen jeg finner tinget nå er i siste endringer, takket være Finn :) OPus- (mld, film) (stolt medlem av «Tinget tilbake i margen») 24. jan 2008 kl. 13:36 (CET)

Det er ikke den eneste feilen. Lenke til anbefalte og utmerkede artikler er borte. Her er det noe galt som ikke er riktig. Dessuten er donate engelsk, så noe er virkelig galt. --EivindJ 24. jan 2008 kl. 13:57 (CET)

nehe, er bare å kjøre en nulledit på Mediawiki:Sidebar. Fiksa! ZorroIII 24. jan 2008 kl. 14:05 (CET)

Pokker, jeg som var klar for en storkrangel om hvorvidt rett eller feil sidebar skal beholdes ... Bra vi har sånne som deg, som kan nulledite når noe er galt OPus- (mld, film) 24. jan 2008 kl. 14:11 (CET)

En nulledit er jo å gjøre null endring, altså temmelig bortkasta.... ZorroIII 24. jan 2008 kl. 15:00 (CET)

Dette har jeg sikkert lurt på før, men finnes det en forklaring på hvorfor dette skjer? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 24. jan 2008 kl. 17:20 (CET)

Når MediaWiki-programvaren blir oppdatert samtidig som den ytterste av Saturns ringer (den som består av enslige sokker og mistet flybagasje) reflekterer lyset fra Andromedagalaksen i retning Florida, blir en lys-sensor i rullegardinsystemet til Wikimedia Foundation overbelastet og slår ut sikringen på strømkursen som også driver sidebarserveren for de nordiske språkene. De må da leie inn en ingeniørutdannet gnom fra Kilpisjärvi for å bytte den ut (veldig spesiell type sikring). Gnomens foretrukne fremkomstmiddel er snøscooter, ikke allverdens effektivt i køene på de floridianske motorveier. Derfor rekker som oftest ZorroIII å nulledite før gnomen kommer fram, noe som frustrerer ham noe voldsomt. Jeg er likevel tilhenger av at ZorroIII skal gjøre denne jobben, da jeg av erfaring vet at det er vanskelig for asynkrone 32-bits-busser å holde seg i dvale i slike situasjoner. (Men egentlig aner jeg altså ikke.) - Soulkeeper 25. jan 2008 kl. 12:47 (CET)

Takk for en enkel og meget informativ forklaring. Jeg må bare tilføye en liten ting, nemlig at gnomen riktignok er født i Kilpisjärvi, men han bor og jobber i Hirvaskoski. Blue Elf 25. jan 2008 kl. 14:14 (CET)

Det var nesten. Serversoftware'en blir oppdatert og etterpå er det gjerne noen systemmeldinger som ikke er som de skal. For å lure systemet til å tro at de skal oppdateres så åpnes en slik for redigering og lagres uten at det er gjort noen endringer. Det er det som en del kaller en nulledit, selv om andre hardnakket hevder at Nullet fra Billy ikke er en registrert bruker. For å gjøre en slik nulledit så må Nullet være administrator. — Jeblad 25. jan 2008 kl. 17:51 (CET)

mulighet for etablerte brukere å få stenge sider?

jeg lurer på om det kan åpnes for muligheter for at etablerte brukere (som meg og en del andre) kan få muligheten til å stenge sider for redigering overfor uregistrerte og nyopprettede brukere (såkalt semi-protect)? Hitill har det bare vært adm. som har hatt denne muligheten.--Ezzex 24. jan 2008 kl. 23:27 (CET)

Synes ikke det er noen god idé. Er man tilstrekkelig «etablert» kan man heller be om administratorstatus. Kph 24. jan 2008 kl. 23:51 (CET)

jeg synes etablerte brukere burde få denne muligheten, evt kunne klassifiseres som f.eks. Adm. klasse 2 uten pålagte oppgaver.--Ezzex 24. jan 2008 kl. 23:54 (CET)

Ingen er pålagt noen oppgaver her. Alt er frivillig. ZorroIII 24. jan 2008 kl. 23:56 (CET)

Disse mulighetene er blant de få administratorene har, for å få mulighetene ber man om å bli administrator. Btd 25. jan 2008 kl. 00:08 (CET)

Jeg er klar over det, derfor spurte jeg om det er muligheter for endring slik at etablerte brukere kan få noen flere midler. Bakgrunnen er at jeg opplever stadige tulleredigeringer fra uregistrerte på sider jeg enten har opprettet eller levert betydelige bidrag. Ingen adm. gjør noe og jeg må derfor selv tilbakestille. Noen sider i min overvåkningsside har vært særlig beheftet med dette gjentatte ganger de siste 3-4 månedene og nå er jeg lei av det. Man avlaster da også adm. litt--Ezzex 25. jan 2008 kl. 00:21 (CET)

Det burde vært en mulighet for å sende en varsel til alle administratorer når det gjelder hærverk. Da vil den første med admin status som logger inn få varselen og kunne reagere raskt. Kanskje det allerede finnes en del slike muligheter allerede? Kjetil2006 25. jan 2008 kl. 00:25 (CET)

Du mener vi burde opprette noe slikt som Wikipedia:Pågående vandalisme? Haros 25. jan 2008 kl. 00:29 (CET)

Om brukere som trenger kontakt med en admin sjekker Spesial:Siste_endringer er det ikke ofte at det ikke er mulig å finne en som redigerer. Da kan og adminens diskusjonsside brukes... Noorse 25. jan 2008 kl. 00:38 (CET)

Det er riktig det. Dessuten har nok de fleste aktive administratorer mange andre administratorers diskusjonssider på overvåkning slik at en forespørsel vil ofte bli sett av en annen enn den som spørres. Haros 25. jan 2008 kl. 01:00 (CET)

Jeg mener at det kun bør være administratorer som kan utføre administratoroppgaver. Kjetil2006 25. jan 2008 kl. 00:19 (CET)

Som vanlig bruker, men med et visst antall bidrag, så har jeg nå mulighet til å patruljere sider, det er hva jeg har savnet mest siden jeg trakk meg som admin. Noe mer enn det tror jeg heller ikke andre bør trenge, uten å være admin. Når det gjelder låsing av sider så bør det brukes i ytterste nødsfall og på det året jeg var admin tror jeg ikke jeg brukte det en eneste gang. Ulf Larsen 25. jan 2008 kl. 05:12 (CET)

Underprosjekt og Portal innenfor sentrale fag er nedprioritert viktig område der det burde være mulig å søke om prosjektmidler. De prosjektansvarlige bør få utvidete fullmakter som foreslått her og som jeg har tatt opp flere ganger uten å få noen respons. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av SOA (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg tror ikke det er noen god idé med noen form for lettvektsadmin som skal kunne låse sider uten samtidig å ta noe ansvar. Patruljering er en aktivitet uten noen særlig risiko for å gjøre noe galt. En kontroll av tilgangen til de funksjonene er mest for å hindre at en nybegynner som vandaliserer skal få mulighet til å godkjenne sine egne bidrag. Låsing av sider er maktmidler brukt ovenfor andre brukere når det er konflikt om en side, og da virker det unaturlig at en av bidragsyterne skal få spesielle maktmidler ovenfor andre. Ikke alle administratorer er like flinke til å la være å låse artikler hvor de er involvert… — Jeblad 25. jan 2008 kl. 11:58 (CET)

Fotokonkurranse?

Sett fra Indre Fure på Stadtlandet utenfor Selje

Frode Inge Helland (2008)

Hva med å sette opp en fotokonkurranse? Flere prosjekter har slike, men hva med noen klare, og litt nasjonale, kriterier? Jeg tenker meg en konkurranse for heder og ære, kort tid fra mål til start og heller gjenta hele greia noen ganger gjennom året. «Bygdesentrum», «sognekirken», «ukas fjelltopp», og «side 3 -ordføreren». — Jeblad 21. jan 2008 kl. 21:18 (CET)

Ja! Det høres morsomt ut! ;) — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 21. jan 2008 kl. 21:24 (CET)

Tror noe sånt virkelig kan øke vårt utvalg av tilgjengelige bilder! — Erik (d · b · @) 21. jan 2008 kl. 23:15 (CET)

Jeg foreslår i så fall at det også opprettes en kategori «historiske bilder» og at det er bidragsyter som premieres, ikke nødvendigvis fotografen. Hogne (nn) 22. jan 2008 kl. 09:09 (CET)

Jeg synes en fotokonkurranse er en veldig god ide. Selv har jeg dårlig samvittighet nå for at jeg har gjort fint lite med egne bilder på lang tid - Flickr-sida mi har ikke blitt oppdatert siden juli... Men vi trenger flere bilder, av veldig mye forskjellig. Og en kategori for historiske bilder høres også ut som en god ide. Blue Elf 22. jan 2008 kl. 17:27 (CET)

Jeg støtter forslaget om fotokonkurranse. Kan desverre ikke delta selv men bidrar gjerne med premie, forplikter meg herved til en premie i form av et/flere gavekort i en passende fotobutikk til en verdi av kroner ti tusen. mvh - Ulf Larsen 22. jan 2008 kl. 17:51 (CET)

Hvordan kan vi involvere leserne i en slik konkurranse? Kan de bedømme bilder på noen måter? For å ta et eksempel: På Commons bedømmes bilder utfra sine visuelle faktorer, er dette riktige måten å bedømme bilder her inne? Må et bilde bedømmes utfra den konteksten hvor det brukes, ikke bare at det er visuelt attraktivt? — Jeblad 25. jan 2008 kl. 03:35 (CET)

Foreløpig er det lagd en test på Wikipedia:Kandidatsider. Fordi bilder ligger på Commons så må vi referere til en artikkel for bildet. Skal vi bare håndtere bilder eller også illustrasjoner? Skal det stilles krav til artiklene hvor bildene brukes? Hvordan bildene brukes for å understøtte teksten bør nok være vel så viktig som selve det fototekniske. — Jeblad 26. jan 2008 kl. 04:35 (CET)

Dette kan være en god idé, men jeg stusser på en halvsetning i de foreslåtte kriteriene: «...uten nødvendigvis å respektere spesifikke komposisjonsregler». Setningen gir et inntrykk av at fotografiets og billedkunstens komposisjonsregler er rigide og kan være til hinder for å få fram en bestemt effekt. Mitt inntrykk av estetikkens regler er det motsatte: nemlig at bevisste brudd på reglene er et gode dersom det støtter intensjonen med bildet. --MHaugen 26. jan 2008 kl. 09:29 (CET)

Hva med å ha hele konkurransen på Commons? ZorroIII 26. jan 2008 kl. 10:46 (CET)

Jeg var på jakt etter en formulering som gjør at vi unngår en diskusjon om regelbrudd. Bakgrunnen er at det finnes flere sett av komposisjonsregler og det som oppfattes som fy i ett sett kan godt være akseptabelt i et annet. Ofte blir det også gjort helt bestemte valg for å betone eller undertrykke elementer, og dette kan stå i sterk kontrast til hva som normalt bedømmes som en god komposisjon. Jeg tror dette bør formuleres på en eller annen måte, men om teksten jeg skrev er den «riktige» er en helt annen sak. — Jeblad 26. jan 2008 kl. 14:22 (CET)

Library of Congress

Amerikanske Library of Congress har lagt ut billedmateriale på Flickr for å få hjelp til å tagge og påføre informasjon på sitt enorme billedmateriale. [3] Personlig så vil jeg vel tro det er mer å hente på å gjøre noe tilsvarende på Wikipedia, men vi har langt dårligere verktøy for å håndtere en større mengde bilder. Vi har også ofte en restriksjon ved at vi fokuserer på de bildene som faktisk er i bruk i artikler. Kanskje noe å vurdere for Nasjonalbiblioteket og andre? (Hint, hint, Galleri NOR) — Jeblad 26. jan 2008 kl. 14:59 (CET)

Beagle84 tilbake som admin

Beagle84 ville ta en ny runde som admin, gratulerer! — Jeblad 26. jan 2008 kl. 15:29 (CET)

Ja, for all del, vi må jo ha en hamarsing som admin (: --EivindJ 26. jan 2008 kl. 17:11 (CET)

Kjempebra!--Harry Wad (HTM) 26. jan 2008 kl. 18:55 (CET)

Brukerundersøkelse Wikimedia Foundation

Fant denne pressemeldingen, som forteller at Wikimedia Foundation sammen med et nederlandsk universitet skal utføre en større brukerundersøkelse. Bra initiativ. Ulf Larsen 26. jan 2008 kl. 17:16 (CET)

Interessant initiativ! Det er ellers en betydelig forskning på virtuelle firmaer i Norge. Dette er firmaer som ikke har en fysisk lokasjon, men som opererer utfra en virtuell lokasjon på nettet. Slike har en forretningsmodell som ligger tett opp til crowdsourcing. — Jeblad 26. jan 2008 kl. 17:41 (CET)

Arne Myrdal

I norsk litteratur synes det som om Mæland mener det er tvilsomt om det er noe generelt vern av avdøde etter straffeloven § 390, mens Andenæs synes å anta at i alle fall opplysninger om selvmord kan krenke den avdødes vern etter straffeloven § 390. For ærekrenkelser gir straffeloven § 252 den regel at også beskyldninger som er ”rettet mot en avdøds minne” er straffbare. Dette kan man enten se som uttrykk for et generelt prinsipp om at avdødes nyter et personvern (analogisk tolkning), eller man kan se det som uttrykk for et behov for en uttrykkelig bestemmelse for å gi vern mot ærekrenkelser av avdøde, et vern som de uten en slik bestemmelse ville mangle (antitetisk tolkning). I forbindelse med endringer i domstolloven 1994 ble adgangen til å beslutte behandling for lukkede dører av hensyn til privatlivets fred30 utvidet til også omfatte en situasjon hvor ”avdødes ettermæle krever det”.

Jon Bing, Personvern og biografier [4]

Starter egen diskusjon på denne. Den kommer som et ok eksempel i forhold til en diskusjon over. Skal Arne Myrdals kone og barn navngis uten å begrunne relevans? Har de vært aktive, støttende eller på en måte offentlig tilgjengelige? (referansesitering i denne artikkelen er vel ikke godkjent?) Mr. Hill 19. jan 2008 kl. 01:48 (CET)

Jeg tror nok ikke at man bør ha navn på ektefelle i artikler der det ikke er naturlig at ektefellen er kjent. Heller ikke barn. Jeg ser at det er samme artikkelforfatter som har lagt inn navn på ektefeller og barn i flere tilsvarende artikler. Det syntes jeg er veldig uheldig. Kjetil2006 19. jan 2008 kl. 15:51 (CET)

Uten referanser skal dette ikke legges så det er helt riktig at det (p.t.) er fjernet. nsaa 19. jan 2008 kl. 16:01 (CET)

Synes dette blir litt merkelig, jeg. Betyr det for eksempel at det er galt at det skal stå i artikkelen om Adam Egede-Nissen at han var gift med en kvinne som ellers (såvidt meg bekjent) er helt ukjent? Eller gjelder dette bare folk som har "tvilsomme" assosiasjoner knyttet til seg?--Pungmose 23. jan 2008 kl. 18:42 (CET)

Litt forskjell når begge gikk bort for 50 år siden, dessuten er det en kuriositet at de fikk 11 barn sammen. En liste med navn på de 11 barna ville blitt fjernet av meg. Ang. personvern vil det likevel være en større belastning å bli navngitt som ektefelle / barn til f.eks. en rasist, eller en kriminell, i forhold til en politiker eller en forsker (uten ref. til personene over). Mr. Hill 23. jan 2008 kl. 20:04 (CET)

Jon Bing har skrevet en liten gjennomgang om personvern og biografier som ligger på nettet. Jeg vil anbefale alle å lese denne. Kortversjonen er at en skal ha en god grunn for å omtale en person i en biografi. — Jeblad 23. jan 2008 kl. 20:20 (CET)

Ser poenget, men det åpner samtidig for POV. Sett fra synspunktet til et Demokratene-medlem vil det kanskje føles belastende å være assosiert med et NKP-meldem - og motsatt. Sett fra et pinsevennsynspunkt vil det nok kunne være belastende å bli assosiert med Hedningesamfunnet, og omvendt. Jeg er helt med på at det ut fra de flestes synspunkt nok er bedre å være assosiert med Egede-Nissen, eller for å buke et nåtidig eksempel, Ingve Iversen, som også har en ukjent kone, enn med Arne Myrdal. Men det er fra mitt synspunkt. Da blir det vanskelig å sette opp faste kriterier, og derfor mener jeg vi bør beholde praksis som i dag.--Pungmose 27. jan 2008 kl. 18:21 (CET)

Bruk av kategorien «rasisme»

Det er diskusjon om hva som kan plasseres i kategorien «rasisme», og om Arne Myrdal er rasist eller «innvandringsfiendtlig». Jeg har vel en oppfatning av at «innvandringsfiendtlig» er en politisk og kulturelt betinget omskriving av en situasjonsbetinget «rasist», og at det overordnede begrepet er et mer konkret og lettfattelig. Vi kan opprette en egen kategorisering for «innvandringsfientlige personer», men jeg tror det blir svært vanskelig å unngå at denne blir en underkategori i «rasisme». Så spørsmålet blir egentlig om vi ønsker et vidt begrep som er nokså klart i sitt innhold, eller om vi ønsker en noe mer diffus kategori som er mer politisk korrekt. Alternativt om vi skal avvise all personkategorisering. (Til orientering så er det ønske om å se bort fra dommen mot Myrdal fordi det var dissens blant dommerne, og at den derfor ikke skal være tilstrekkelig til å karakterisere Myrdal som rasist. Mye av bakgrunnen for dette ligger i seksjonen «Dømt for planlegging av angrep mot asylmottak» i artikkelen om Myrdal.) — Jeblad 26. jan 2008 kl. 00:01 (CET)

Kan vi ikke bare forholde oss til det som er uomtvistelige, objektive fakta da, i god Wikipedia-ånd? Vi er alle enige om at Myrdal var innvandringsmotstander. At han var rasist er derimot noe som kritikerne hans påstod og påstår. Myrdal selv tok sterk avstand fra rasisme, så dersom Wikipedia skal ta stilling her og hevde at Myrdal var rasist, så er det ikke lenger NPOV. Det står ingenting i den nevnte dommen om at Myrdal er rasist. Det er heller ikke slik at man _må_ være rasist for det om man er imot at det skal etableres et asylmottak i eget nærmiljø. Dersom den nevnte dommen var riktig så vil det si at Myrdal var villig til å gå svært langt for å hindre at asylmottaket ble etablert, men det gjør han ikke til rasist for det om. Linuxboksen

Hvis du vil ha en kategori for personer bør vel det bli "rasister" og ikke "rasisme". Forøvrig finnes det også kulturelle, politiske og økonomiske motiver for innvandringsbegrensning, så hvis vi skulle trenge en kategori "innvandringsfiendtlige personer" (hvorfor?) blir det ikke nødvendigvis en underkategori av rasisme. Btd 26. jan 2008 kl. 01:11 (CET)

Det finnes ikke et fnugg av dokumentasjon for at Myrdal var rasist. Myrdal tok i sin egen bok, "Sannheten skal fram. Bind 1", sterkt avstand fra rasisme. Og det står ingenting i dommen om planlegging av sprengning av et tomt og uferdig asylmottak at planleggingen var rasistisk motivert. Her er det Jeblad som spekulerer i motiver, uten dokumentasjon. Linuxboksen

Jeg har ingen mening om hvordan en kategori skal benevnes, og om vi bør ha en slik kategori, utover at jeg generelt er motstander av kreative omskrivinger for å gjøre stoff mer politisk korrekt. — Jeblad 26. jan 2008 kl. 01:20 (CET)

Jeg syntes at vi bør skille mellom «innvandrerfiendtlig» og «rasist». Mange blir utsatt for rasisme og rasisme bør ikke bli et utvannet begrep i Wikipedia. Det er viktig å være så nøytral som mulig når man diskuterer politikk og samtidig få frem fakta om begreper. Å være «rasist» er ikke nødvendigvis det samme som å lide av xenofobi. Kjetil2006 26. jan 2008 kl. 01:14 (CET)

En kategorisering av personer av denne typen, vil alltid være politisk motivert, og er derfor ikke et oppslagsverk som Wikipedia verdig.--Friman 26. jan 2008 kl. 01:42 (CET)

Jeg har forøvrig ingen mening om en slik kategori, men er vel ikke noen overvettes tilhenger av personkategoriseringer av denne typen. Mye av diskusjonen går imidlertid på en omtale av personen og hvorvidt vi skal se bort fra en rettskraftig dom. Det hele er vel i bunn og grunn mangel på regler for når vi omtaler en spade for en spade. Vi kan flytte litt grenser for når vi omtaler en persons handlinger som rasistisk motivert, men det vil alltid være noen som mener grensen er feil satt. — Jeblad 26. jan 2008 kl. 02:07 (CET)

Diskusjonen går på hvorvidt vi skal se bort fra en dom? Han er ikke dømt for rasisme, så jeg synes du fremstiller diskusjonen litt skjevt. Btd 26. jan 2008 kl. 02:18 (CET)

Enig med Btd. Det er fullt mulig å bli dømt for rasisme i Norge. Straffelovens paragraf 135a danner grunnlag for straffeforfølgelse av rasistiske uttalelser og straffelovens paragraf 232 slår fast at det er straffeskjerpende ved legemskrenkelser eller legemsfornæmelser dersom forbrytelsen var rasistisk motivert. Myrdal er ikke dømt etter noen av disse paragrafene - så det er på ingen måte snakk om at det er _vi_ som ser bort fra noen dom her. Tvert imot er det Jeblad som spekulerer i motivene for helt andre forhold, uten dokumentasjon for spekulasjonene. Det skal han få lov til, men slike spekulasjoner har ikke noe på Wikipedia å gjøre. Linuxboksen

Jeg noterer meg ellers at Jack Erik Kjuus, som er dømt etter straffelovens paragraf 135a for rasistiske uttalelser, ikke er oppført i rasismekategorien, mens Jeblad altså insisterer på at Arne Myrdal, som ikke rasismedømt og som selv tok avstand fra rasisme, hører hjemme i denne kategorien. Det samme gjelder forøvrig Olav Hoaas. Hvor er logikken i det? Linuxboksen

Definisjon av en rasist er veldig enkel: «En person som mener at mennesker har rasebetingede egenskaper, og at disse egenskapene bør ha innvirkning på hvordan de behandles». Dessverre er det ikke så enkelt med de fleste innvandringsmotstandere, da deres motstand ofte er en mer eller mindre bevisst blanding av litt rasisme, litt kulturfrykt, litt nasjonalisme, litt tapermentalitet etc. Min mening er derfor at man skal være svært forsiktig med å bruke uttrykket rasist, spesielt fordi det brukes stigmatiserende.Johannes Kaasa 26. jan 2008 kl. 11:49 (CET)

Utfra de forhold vedkommende er dømt for så ønsker jeg en diskusjon om hva dette skal få konsekvenser for kategoriseringen, og hvis de ikke skal få konsekvenser for kategoriseringen så vil jeg ha en velfundert grunn for dette. Jeg har ikke kategorisert Myrdal som rasist, det er det andre som har stått for, og jeg har ikke insistert på å beholde kategoriseringen som rasist. Jeg håper jeg slipper å se flere innlegg fra folk som har fått en «åpenbaring» om hva jeg mener. — Jeblad 26. jan 2008 kl. 15:18 (CET)

Myrdal kan kategoriseres som en politisk aktivist, som en innvandringsmotstander og som en person kjent for lovbrudd (her har du den konsekvensen av dommen som du etterlyser). Det burde være en uproblematisk kategorisering, for den er basert på kjensgjerninger. Å kategorisere Myrdal som rasist er derimot å basere seg på anklager og karakteristikker framsatt av Myrdals meningsmotstandere og kritikere, og da er det ikke lenger NPOV. Skal noen kategoriseres som rasist, må vedkommende enten ha erklært seg som rasist eller kommet med udiskutabelt rasistiske påstander. Aller helst bør vedkommende selvsagt ha vært dømt for disse uttalelsene etter paragraf 135a, slik at det ikke lenger er noen tvil. Linuxboksen

Et poeng som ikke er nevnt, men som er på sin plass å få fram, er det at Wikipedia - og da spesielt engelsk Wikipedia - er en OK kilde å bruke om kontroversielle personer og grupper, nettopp fordi de benytter sylskarpe kriterier for hvordan kontroversielle personer og grupper kategoriseres og omtales. Mens man på andre nettsteder finner alle slags påstander og anklager, holder engelsk Wikipedia seg strengt til hva som er mulig å dokumentere. Siden vi diskuterer rasisme, kan jeg trekke fram to rockegrupper som har blitt anklaget for rasisme - på den ene siden svenske Ultima Thule, http://en.wikipedia.org/wiki/Ultima_Thule_%28Swedish_band%29, og på den andre siden engelske Skrewdriver, http://en.wikipedia.org/wiki/Skrewdriver, Begge gruppene har i mainstream-media blitt anklaget for å være nazi-band, men det er bare Skrewdriver som åpent vedkjenner at de er nazister. Kritikken mot begge bandene blir grundig og rikelig referert i begge de to artiklene, men det er bare Skrewdriver som blir kategorisert under "Neo-Nazi musical groups". Når jeg klikker meg videre til "Neo-Nazi musical groups", kan jeg dermed være sikker på at de gruppene jeg finner der faktisk er nazister, og ikke bare blir anklaget for å være det. Og slik mener jeg det må være med oppføringen av personer i kategorien "Rasisme" også. Det må være slik at om jeg finner en person i kategorien "Rasisme", kan jeg være 100% sikker på at vedkommende er rasist - ikke bare at vedkommende har blitt anklaget for rasisme i mainstream-media, og at dette derfor er noe som "de aller fleste mener". Ellers vil ikke Norsk Wikipedia lenger være en troverdig kilde for objektiv og faktisk informasjon. Linuxboksen

Hvis vi ikke skal bruke mainstream-media for å dokumentere, hva skal vi bruke da? Hva da når store mainstream-media bringer omtaler som «Skambankingen av faren resulterte i at 5 000 mennesker vendte rasistlederen (oops, navn slettet, min utheving) ryggen under et møte i Brumunddal.»

[5]. Forskningsarbeid er jo så venstrevridd at vi ikke kan bruke slike? For eksempel Eidheim, Frøydis: Hva har skjedd i Brumunddal? NIBR Rapport 1993:20 som skrev en rapport om Brummundal og de bakenforliggende faktorene rundt opptøyene i forbindelse med et utendørsmøte «noen år tidligere». Eller der en ikke ukjent person hevder at han har væpnede kampgrupper over hele Norge som er klar til kamp, og deretter bruker Boot Boys som livvakter under opptøyer? [6] Når vedkommende går til angrep på demonstranter sammen med nynazister og senere blir dømt for dette, skal vi la være å omtale dette? I min verden er det mest korrekt å gjengi disse forholdene som det de er. Hvis en hendelse ikke er riktig beskrevet i mainstream-media eller andre steder så bør det være helt uproblematisk å vise til saker i PFU som grunnlag for å avvise artikkelen som grunnlag hos oss. — Jeblad 26. jan 2008 kl. 22:41 (CET)

Så du mener altså at dersom en person er blitt uthengt som "rasistleder" i en mainstream-avis, så skal vedkommende kategorioppføres under "Rasisme", selv om det ikke lar seg dokumentere at vedkommende har rasistiske holdninger eller har uttalt seg rasistisk? Det du argumenterer for er i realiteten at Wikipedia skal skifte fra Neutral Point Of View til Politically Correct Point Of View. Om du virkelig mener at personkarakteristikker av typen "rasistleder" må aksepteres som objektive fakta med mindre artikkelen dømmes i PFU, så faller det på sin egen urimelighet. Like ens ditt forsøk på å tillegge meg meninger som jeg ikke har vedkjent meg ("[f]orskningsarbeid er jo så venstrevridd at vi ikke kan bruke slike") - debatt-teknikker som du truer andre med utestengelse for når du hevder at de gjør det samme mot deg! Jeg noterer meg ellers at du - slik jeg oppfatter det - må være uenig med måten engelsk Wikipedia har valgt å drive kategorisering på. I engelsk Wikipedia står altså _ikke_ rockebandet Ultima Thule oppført som et nazi-band, selv om de i svenske mainstream-media har blitt anklaget for å være nazister (selv tar de avstand fra rasisme og nazisme, på samme måten som Myrdal gjorde det). Forstår jeg deg slik at du mener en norsk artikkel om Ultima Thule burde vært plassert i kategorien "Rasisme"? Om ditt syn får gjennomslag, betyr det at jeg for framtiden må lete i engelsk Wikipedia etter artikler som er basert på fakta - og ikke på politisk korrekt synsing. Linuxboksen

Jeg forstår Linuxboksen slik at vi bør kategorisere personer (og band) etter deres sjølvbeskrivelse. For å komme i kategorien rasist må personen ha hevda sjølv at han/hun er det (på en dokumenterbar måte). Det kan muligens gjøre at vi slipper unna en del diskusjoner framover, så jeg er ikke direkte mot det. På den andre sida vil det vel bety at vi må kvitte oss med kategorien Terrorister. (Og det ville for så vidt ikke være meg i mot.) Hilsen GAD 27. jan 2008 kl. 09:32 (CET)

Nei, jeg har ikke sagt at "vi bør kategorisere personer (og band) etter deres sjølvbeskrivelse". Jeg har sagt akkurat det jeg har sagt, at vi får basere oss på det som er mulig å dokumentere. Enten er det mulig å dokumentere at vedkommende er rasist/nazist, eller så er det ikke det. At mange personer karakteriserer vedkommende som nazist er ikke dokumentasjon, spesielt ikke dersom vedkommende selv har tilbakevist anklagene. Når det gjelder terrorisme-parallellen som du trekker fram, så blir det selvsagt et definisjonsspørsmål. Dersom terrorisme er for eksempel er målrettede angrep på sivile for å oppnå politisk gevinst, så er det ut fra denne definisjonen udiskutabelt at Hamas er terrorister, samme hva Hamas kaller seg selv. Så her må man først spørre seg hva som er en allment akseptert realdefinisjon på terrorisme, på samme måten som man må finne en allment akseptert realdefinisjon på rasisme. Linuxboksen

Så omtalte personer skal bestemme hva som skal stå om dem? For et herlig subjektivt leksikon det skal bli! Så kan vi bytte navn til "Wikipedia, Det rabiate Uncyklopedia"! Og så fjerner vi alle referanser, for det aviser og denslags skriver jo bare løgn uansett, ja med unntak av smale nisjepublikasjoner på ytterste høyre fløy slik som Norge idag. 87.248.14.177 27. jan 2008 kl. 15:02 (CET)

Her gjentar du bare påstander som jeg nettopp har tilbakevist. Linuxboksen 27. jan 2008 kl. 15:20 (CET)

Et forsøk på å komme videre i rasismedebatten

Slik jeg oppfatter diskusjonen har det utkrystallisert seg tre ulike standpunkt til hvem som bør havne i kategorien "Rasisme":

1. Personer og grupper som er erklærte rasister eller som har kommet med udiskutabelt rasistiske uttalelser (eller som er dømt for rasistiske uttalelser etter paragraf 135a eller ble dømt etter paragraf 232 for rasistisk motivert vold). Dette er mitt standpunkt.

2. Personer og grupper som av tilstrekkelig mange nok har blitt anklaget for rasisme - med den konsekvens at deres navn ofte blir assosiert med rasisme i offentlig norsk debatt. Jeg oppfatter det slik at dette er Jeblad sitt standpunkt (hva som er "tilstrekkelig mange nok" kommer selvfølgelig til å bli gjenstand for en massse synsing og endeløse diskusjoner i hvert enkelt konkret tilfelle).

3. Et tredje standpunkt som enkelte har gitt uttrykk for er at vi bør ikke føre opp personer i denne kategorien i det hele tatt.

Jeg vil ta de to første ståstedene i tur og orden, med vektlegging på Arne Myrdal:

1. Det er ikke mulig å dokumentere at Myrdal var erklært rasist eller at han har kommet med udiskutabelt rasistiske uttalelser. Han er heller ikke dømt for rasistiske uttalelser eller for rasistisk motivert vold. Myrdal hører således ikke hjemme i rasismekategorien ut fra kriterium 1.

2. Kriterium 2 er i seg selv problematisk fordi det fører til en forskyving av fokus bort fra hva som er fakta og kjensgjerninger og over til synsing og original research om hva "folk flest mener" og hva som "de aller fleste er enige om", og hvilke søkeord man kan få flest google-treff på. Og det er uheldig for Wikipedias kredibilitet. En person som slår opp på Arne Myrdal i Wikipedia vet mest sannsynlig fra før av at Myrdal er anklaget for rasisme, og det han forventer å finne er en avklaring om hva som er fakta, ikke en ny syntese av udokumenterte påstander og anklager som vedkommende har hørt fra før av. Skal det være god nok grunn til å bli kategorisert i "Rasisme" at man i mainstream-media har blitt anklaget for rasisme eller for å spre rasisme og fremmedfrykt, må lista dessuten kompletteres av blant annet Carl I. Hagen, FRP og Hege Storhaug, bare for å nevne noen.

I tillegg kommer et tredje moment inn, som gjelder det at rasisme faktisk ikke bare er en sterkt belastende benevnelse, men faktisk straffbart etter norsk lov. Derfor bør man være varsom med å kategorisere folk på en slik måte at man blir assosiert med straffbare forhold som man ikke er skyldig i. For å trekke en parallell til en helt annen sak: KRF-politikeren Medhaug er i offentlig norsk debatt først og fremst kjent for å ha blitt utsatt for anklager om voldtekt (politianmeldelsen ble seinere henlagt som "intet straffbart forhold"). Skulle vi kanskje ha ført opp Medhaug i kategorien "Seksualforbrytelser", siden det er disse voldtektsanklagene han først og fremst er kjent for?

Og en ting til, hvorfor har ikke rasismedømte personer som Jack Erik Kjuus eller nazirockeren Ian Stuart Donaldson for lengst blitt lagt inn i kategorien Rasisme? Her finnes det både klare rasistiske uttalelser og en knusende domfellelse å vise til. I stedet benytter vi tida til å krangle om en erklært ikke-rasist som Arne Myrdal. Viser ikke det i seg selv at "Rasisme"-kategoriseringen av personer på Wikipedia først og fremst fungerer POV-pushende for folk som ønsker å en gang for alle rasismestemple personer som ikke er rasister eller som kanskje befinner seg i et grenseland, framfor å få kategorisert de virkelige rasistene? (Det siste var et hjertesukk satt fram på generelt grunnlag, jeg sikter ikke til konkrete bidragsytere)

Kort sagt, det finnes en rekke argumenter mot å trekke personer inn i kategorien rasisme, så lenge man ikke har annet grunnlag for det enn at man selv mener vedkommende er et navn som bør bli assosiert med rasisme. Det viktigste argumentet er - som jeg alt har sagt - at fokuset i Wikipedia-bidragsyternes arbeid forsvinner bort fra dokumenterbare fakta og kjensgjerninger, og over i synsing og original research. Om vi kategoriserer Myrdal under for eksempel "Innvandringsmotstandere", baserer vi oss på fakta og kjensgjerning. Kategoriserer vi ham under "Rasisme", baserer vi oss på udokumenterte anklager og synsing. Linuxboksen

Dette leksikonet baserer seg på Wikipedia:Verifiserbarhet, som igjen baserer seg på referanser. Det baserer seg ikke på subjektive vurderinger ført i pennen av omtalte personer eller medlemmer fra de omtalte organisasjoner. 87.248.14.177 27. jan 2008 kl. 15:16 (CET)

Her argumenterer du for at jorda er rund, 87.248.14.177. Linuxboksen 27. jan 2008 kl. 15:26 (CET)

Jeg beklager at jeg i forrige innlegg misforstod Linuxboksens holdning. Samtidig vil jeg støtte standpunkt 3 over. Jeg synes vi skal være varsomme med kategorier som er så vage. Ettersom rasisme finnes i mange avskygninger og styrkegrader og i stor grad er strukturell i samfunnet, så er vi antakelig få som ikke med en viss rett kan puttes i kategorien. På grunn av begrepets negative klang vil det for politisk aktive «tungrasister» være et taktisk spørsmål hva de betegner seg som. Blant høyreekstreme grupper skifter det en god del hvilken ordbruk de har - alt etter hvem de henvender seg til eller ønsker å verve. Standpunkt 1 virker dermed tilslørende. At mange mener og (dokumenterbart) har ment at Myrdal var rasist, kan og bør med i artikkelen om han. Det trengs ikke noen videre kategorisering på det. (Merk ellers at kategorien heter «rasisme», ikke «rasister». Det er vel derfor ikke noe i vegen for at også folk og grupper som bekjemper rasisme, kan puttes i kategorien. Og Myrdal som er blitt assosiert med rasisme. Jeg ser at Sophia Baidoo og Benjamin Hermansen er på plass.) Hilsen GAD 27. jan 2008 kl. 16:24 (CET)

Jeg er enig med deg i at "rasisme"-begrepet har blitt så mye brukt (og misbrukt) at det er en benevnelse det har gått inflasjon i, og som dermed ikke er spesielt godt egnet som egen kategori. Men det er jo nettopp derfor jeg mener at skal vi først skal ha en slik kategori (jeg er forsåvidt åpen for alternativ 3 også, at vi kutter det helt ut), så bør vi strengt avgrense "rasistene" til personer som faktisk er dokumenterbart rasister i ordets rette forstand. Skal vi lage en samlekategori for alle som på ett eller annet nivå har blitt assosiert med rasisme, har vi åpnet for en endeløs diskusjon om hvor grensa skal gå. Personer som har blitt utsatt for rasisme er det derimot ikke noe problem å ta med i en slik kategori, for da er det snakk om konkrete kjensgjerninger som man kan vise til. Og det er tross alt en viss forskjell på å bli omtalt som offer for rasisme og å bli uthengt som rasist. Linuxboksen 27. jan 2008 kl. 17:19 (CET)

Pressemeldinger

Jeg vet ikke hvem som er riktig adressat for denne meldingen, derfor legger jeg den her: Hvordan håndteres utsending av pressemeldinger? Jeg finner ikke en eneste omtale av "Parker i Oslo" som vinnerartikkel hos nyhetsmedier på nettet. Finnes det en distribusjonsliste (med e-postadressene til redaksjonene) her på Wikipedia, eller har vi andre distribusjonskanaler? Guaca 25. jan 2008 kl. 01:17 (CET)

Jeg antar noen av de involverte har sendt ut en pressemelding, blant annet er det lenket til en slik i toppen av alle sider, men det er opp til de enkelte aviser om de vil bruke den. — Jeblad 25. jan 2008 kl. 03:28 (CET)

Me på nynorsk-wikipediaen har ein log over kva som er sendt ut, kanskje noko for dykk òg? Det hadde nok vore nyttig å oppdatere Omtale-sida oftare.... Hogne (nn) 25. jan 2008 kl. 09:10 (CET)

Det er noen som har fått det med seg da: friluftsetaten om konkurransen Hogne (nn) 25. jan 2008 kl. 10:21 (CET)

Så du hvem som var ansvarlig redaktør også :D ? Sjekk den! Noorse 25. jan 2008 kl. 20:54 (CET)

Jeg har sendt pressemelding til nrk (flere avd), aftenp, vg, nettavisen, dagbla, klassek, aftenbladet, gjesdalbuen, trønderavisa, namdalsavisa, universitas og flere andre nettmedier. Foreløpig har jeg bare sett respons i gjesdalbuen.no/ Det er aldri godt å vite hvorfor/hvorfor ikke aviser trigger på det man sender dem. --MHaugen 25. jan 2008 kl. 10:44 (CET)

Jeg har lagt inn pressemeldingen på Wikinytt ([7] Marius2 25. jan 2008 kl. 18:25 (CET)

Jeg har kontaktet en del journalister som jeg har hatt kontakt med tidligere, og sendt den til noen andre medier. Cnyborg 25. jan 2008 kl. 20:17 (CET)

Det ser ut som utlysningen av konkurransen skapte mer interesse enn resultatet av den, til og med Dagbladet skrev om utlysningen. Verd å merke seg til neste runde... Se nyhetssøk etter «artikkelkonkurranse». --Mollerup 28. jan 2008 kl. 18:47 (CET)

Oversatte artikler & GFDL

Jeg fikk for rundt ei uke siden en e-post fra Thogo, hvor han informerte meg om at artikkelen Akkadisk, som jeg hadde nominert til utmerka, var copyvio. Dette fordi artikkelen i sin helhet var oversatt fra Wikipedia på tysk, uten å oppgi denne som kilde, noe som er et brudd på GFDL, lisensen som teksten er utgitt under. Jeg forklarte for Thogo at dette med å oversette artikler fra andre språk uten å oppgi dette er en meget utbredt praksis, både på norske wikipedier og andre, så dette med Akkadisk var ikke gjort med overlegg av forfatteren – han har bare fulgt vanlig praksis.

Dette med å ikke kreditere originalspråkets forfattere er imidlertid et problem – dersom vi vil at andre skal respektere vår lisens, bør vi også være forsiktige med å gjøre dette sjøl. Jeg har derfor laga en mal, {{oversatt}}, som skal plasseres på artiklenes diskusjonsside, og er til for å løse dette problemet. Se på Diskusjon:Akkadisk og Diskusjon:Aiwo hvordan den ser ut og fungerer.

Siden problemet er såpass utbredt som det er – det er helt sikkert tusenvis av artikler her som er oversatt uten at det blir oppgitt noe sted – vil det nok ta lang tid før det vil være fiksa. Men vi kan så smått begynne. Jeg håper derfor at bidragsyterne vil gå gjennom sine tidligere bidrag og sette inn malen der man har oversatt fra andre wikipedier. Det vil for enkelte aktive brukere være veldig mye, og ikke alle vil ha så mye tid til det, men jeg håper at man likevel vil legge inn malen på ihvertfall lange artikler som er oversatte, der originalbidragsyterne tydeligvis har brukt mye tid og krefter på artiklene, slik at disse får sin rettmessige kreditering – noe jeg mener er viktigere for lengre artikler enn for korte. Jon Harald Søby 27. jan 2008 kl. 17:07 (CET)

Det kan kanskje også være lurt å inkludere en lenke til oldid på den andre språkversjonen, dersom de er „identiske“? Jeg legger det i hvertfall til med parameter |oldid=, og gjør den valgfri (i tilfelle man oversetter fra flere). — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 27. jan 2008 kl. 17:27 (CET)

Jeg ser nå at det allerede er gjort! ;) — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 27. jan 2008 kl. 17:28 (CET)

Wikipedias tolkning av lisensen er at flytting eller bruk av tekst internt på Wikipedia ikke krever noen slik kildeangivelse.

Svært mange artikler vil gjøre bruk av materiale fra andre utgaver eller materiale fra andre artikler i varierende grad. At Wikipedia kan bruke ens materiale er noe man aksepterer når man bidrar til Wikipedia, det gjelder både på den siden det er snakk om og på andre sider (f.eks. ved utskilling av tekst til egne artikler, flytting eller oversettelse). Hvis man ikke aksepterer det, kan man ikke legge teksten sin her, som det så klart er slått fast i våre redigeringsvinduer.

Hvis man oversetter noe fra en annen artikkel eller flytter på noe er det greit å opplyse om det i et redigeringssammendrag eller evt. på diskusjonssiden, men å gjennomføre det for alt er ikke særlig realistisk. Kph 27. jan 2008 kl. 18:01 (CET)

En annen måte å sørge for kreditering er å bruke Wikipedia:Transwiki. ZorroIII 27. jan 2008 kl. 18:03 (CET)

Jeg tror det er relativt lite interessant å importere en tysk- eller engelskspråklig artikkelhistorikk, og artikler vil ofte være bygget på litt oversettelse fra et sted, litt fra et annet sted og litt eget. Hvis man flytter et avsnitt fra en artikkel til en annen finnes det heller ikke noen fornuftig måte å kreditere på (utover en kommentar i redigeringssammendrag à la «flyttet fra WP:T»), så hvis man bidrar til Wikipedia er man plent nødt til å akseptere gjenbruk av materialet i forskjellige former. Kph 27. jan 2008 kl. 18:12 (CET)

Dersom jeg bruker ganske mye ressureser med tanke på tid og krefter på å lage en flott artikkel om noe, og denne blir oversatt til engelsk uten at det engang nevnes at jeg har hatt noe med den å gjøre.. da tror jeg egentlig jeg hadde reagert jeg også... Jeg er enig med KPH at dette har vært en tradisjon her, og at vi har tolket lisensen slik, men jeg syntes det er feil og at vi burde nevne de bidragsyterne vi oversetter fra. -- Hans-Petter 27. jan 2008 kl. 18:15 (CET)

Så lenge det ikke skjer i artikkelnavnerommet, som vi holder strengt adskilt fra Wikipediarelatert, intern informasjon, så må brukere som ønsker det få opplyse i så stor grad de føler det er nødvendig hvor de henter sitt materiale fra, uten at det kan bli en direkte plikt. Skriver man «oversatt fra engelsk» i et redigeringssammendrag, kan folk selv følge iw-lenken til engelsk og lese artikkelhistorikken der. Kph 27. jan 2008 kl. 18:23 (CET)

Tja, jeg ser at danske Wikipedia har oversatt mer eller mindre heldig artikler som jeg har skrevet for vår Wiki uten at jeg bryr meg spesielt om det. Jeg synes ikke det er spesiell grunn til å opplyse om overgang mellom Wikiene når interwiki-lenkene i venstre marg er til felles nytte, og som enhver som leser en artikkel med spesiell interesse bør benytte seg av for referanse. Skal vi også bruke denne malen, som jeg mener er uinteressant, også hvor forfatteren har brukt en annen Wiki-artikkel som utgangspunkt. Når skal den da brukes, når oversettelsen er mer enn 50 prosent? 60 prosent? 40 prosent? Over tid kan også artikkelen endres og nyskrives i en slik grad at den opprinnelige oversettelsen ikke er gjenkjennelig, og hvor er da ansvaret for å fjerne malen? Men for all del, bruk den om man synes den fyller et eller annet behov. --Finn Bjørklid 27. jan 2008 kl. 18:29 (CET)

Copyvio er copyvio uansett hvor det kommer fra, så enkelt er det.--Harry Wad (HTM) 27. jan 2008 kl. 18:48 (CET)

Biodragsytere på norsk Wikipedia aksepterer følgende: «Hvis du ikke vil ha teksten redigert uten nåde og kopiert etter forgodtbefinnende, kan du ikke legge den her.» Det er i realiteten en betingelse for bidrag til alle Wikipedia-prosjekter. Kph 27. jan 2008 kl. 18:54 (CET)

Jeg forholder meg til GFDL, så jeg er vel ikke helt enig i den definisjonen.--Harry Wad (HTM) 27. jan 2008 kl. 19:10 (CET)

Vi andre forholder oss til regelverk og praksis her på Wikipedia. Kph 27. jan 2008 kl. 19:16 (CET)

Er det for sin egen del eller for tysk wikipedias del artikkelforfatteren ønsker dette? Uansett bør det bare overhøres. Er enig i at de som legger ut noe her, fritt må tåle at det blir utsatt for redigeringer, forflytninger og oversettinger internt uten at noen krediteres for første redigering. Har ikke sett så mye til maler for oversatt på enwiki eller noe annet sted. Har imidlertid sett at enkelte, under kilder, har oppgitt dette. De fleste artiklene på norske er kanskje helt eller delvis oversatt, og dette er sikkert ikke unikt. Wikipedia må ses på som et prosjekt, så dette er bare tull. Grrahnbahr 27. jan 2008 kl. 20:07 (CET)

Jeg syns forslaget til Jon Harald Søby var bra, det koster ikke så mye å bruke {{oversatt}}.--Harry Wad (HTM) 27. jan 2008 kl. 20:19 (CET)

Det koster svært lite å en slik mal på diskusjonssiden. Jeg støtter forslaget til Jhs. --Kjetil_r 27. jan 2008 kl. 20:31 (CET)

Det er meningsløst hvis hensikten er å overholde copyvio-regler, da denne ikke er synlig på artikkelsiden. Grrahnbahr 27. jan 2008 kl. 20:37 (CET)

Enig. Det er helt greit å bruke malen hvis man føler for det, men det er ikke copyvio å oversette eller flytte tekst internt på prosjektet. Kph 27. jan 2008 kl. 20:39 (CET)

Syns dette blir litt merkelig. Iallefall fra egen praksis er det sjelden artikler kan oversettes direkte til norsk. Derimot kan de ofte brukes som kilder til deler av artikkelen. Muligvis trenger vi en mal for kilder som også kan peke til andre wikipediaer, men neppe «oversatt». Og skal en slik mal ha noen verdi, må den jo forøvrig peke på bestemte versjoner på begge sider: «Denne artikkelens (dette avsnittets?) versjon av yyyy.mm.dd hh:mm er oversatt etter artikkel xx i yy sin versjon av.....». LassiS 27. jan 2008 kl. 20:42 (CET)

Det er en etablert konvensjon på alle prosjekter at en Wikipedia-artikkel aldri kan oppgis som kilde for en annen Wikipedia-artikkel (selvreferanse). Kph 27. jan 2008 kl. 20:44 (CET)

Man kan ikke referere den som kilde, men må referere den som oversettelse? Er det logisk? LassiS 27. jan 2008 kl. 20:54 (CET)

Man kan selvsagt oppgi hva man har basert arbeidet på i redigeringssammendrag eller diskusjonsside, bare ikke bruke Wikipedia-artikler som referanser i artikkelnavnerommet. Nå er det også sånn at vi ikke nødvendigvis oppgir hva vi bruker som kilder når vi skriver leksikon, vi oppgir referanser for påstander som må verifiseres, og vi anbefaler annen litteratur og videre lesning. Det er et poeng at dette skal være tredjepartskilder, altså ikke oss selv. Kph 27. jan 2008 kl. 21:30 (CET)

Man bruker jo artikkelen som kilde dersom man oversetter den pr. i dag, selv om det ikke kommer frem. Ser ingenting i veien med å referere til originalutgaven, så fakta (oppdateringer, kilder for tall, event. feiloversettelser ect.) lettere kan sjekkes opp. Foreslår dessuten å bruke ordene «basert på», tror det i de fleste tilfeller blir mer korrekt enn «oversatt fra». Mewasul 27. jan 2008 kl. 21:06 (CET)

Dette er et viktig spørsmål, så vi bør definitivt få en endelig avklaring på det. For min del har jeg pleid å nevne ved oversettelser at det er nettopp det. Samtidig har jeg (som Kph) forstått lisensen slik at man fritt kan bruke stoffet på tvers av prosjektene. Men igjen, dette bør undersøkes så vi får en endelig avklaring. Harry Wads kommentarer er som vanlig avsporende for debatten, men han om det. Ulf Larsen 27. jan 2008 kl. 21:15 (CET)

Personlig er jeg usikker til hvor viktig spørsmålet er, og tror heller ikke innføringen av en slik mal betyr stort, altså i den forstand, at jeg ikke vil argumentere mot den, annet enn hva jeg gjorde overfor med å peke på en del potensielle betenkeligheter jeg mener jeg ser, noe også LassiS har gjort overfor. Selvsagt er lisensen slik at vi fritt kan bruke materiale på tvers av Wikiene. Det betyr også at det er unntaksvis at vi oversetter direkte. Vi bruker alt eller kun deler av en tilgjengelig tekst, og legger til egne momenter. Det er i sjeldne tilfeller at vi gjør bokstavtro oversettelser, men skriver fritt på grunnlag av en annen tekst. Til tider blir de svært forskjellige. Nettopp av den grunn er jeg usikker eller tviler på den praktisk behovet for malen. Jeg skjekker alltid flere wikier når jeg er interessert i et emne på Wikipedia. Det er også hva jeg oppmuntrer alle jeg anbefaler Wikipedia for. Kildekritikk og kildemistenksomhet bør følges ad, også innenfor Wikipedia. --Finn Bjørklid 27. jan 2008 kl. 21:33 (CET)

Hva du mener om meg som person er uvesentlig i denne saken, diskuter sak ikke person. Jeg mener fremdeles at vi bør kreditere de som faktisk har skrevet de artiklene vi oversetter fra andre wp-språk. Dette mener jeg også at vi må utifra lisensen, jeg syns fremdeles at Jon Harald Søby forslag er bra, muligens med tilpasninger som Mewasul foreslo. Dette er mine meninger på samme måte som andre har sine, er noe uenig så argumenter på sak, ikke angrip meg personlig. Slike personangrep sier mer om personen som angriper enn den som blir angrepet.--Harry Wad (HTM) 27. jan 2008 kl. 21:30 (CET)

Hvis Wikipedia bedømmes som ett prosjekt så er det ikke nødvendig å oppgi verk på andre språk i henhold til god sitatskikk. Hvis de enkelte språkene er separate prosjektet så må en sitere i henhold til god skikk, og underforstått, i henhold til det som ligger i gfdl. En del ser på de enkelte språkene som egne prosjekt, men antakeligvis er de ikke mer enn underprosjekt innenfor en felles kontekst. Skriv en kommentar i historikken med en henvisning til riktig artikkel og versjon på originalspråket, det er tilstrekkelig så lenge henvisningen er innenfor prosjektet Hvis det allerede finnes en iw-lenke til det andre språket så er dette høyst sannsynlig tilstrekkelig kreditering av original kilde. Hvis vi tar utgangspunkt i norsk lov, så er LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) «§ 22. Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.» Essensielt her er i hvilken grad formålet betinger utvidet kreditering utover iw-lenker, og for de aller fleste artikler så vil jeg tro at slik lenking er tilstrekkelig kreditering. — Jeblad 27. jan 2008 kl. 21:25 (CET)

Jeg har oppfattet dem som separate prosjekter. --Harry Wad (HTM) 27. jan 2008 kl. 21:32 (CET)

Wikipedia-utgavene er ikke prosjekter som konkurrerer mot hverandre, men del av en felles paraply. I denne sammenhengen er Wikipedia ett prosjekt. At det er vanlig å omtale utgavene som prosjekter endrer ikke på det, det handler om intern oppbygging og beslutningsprosesser. Wikipedias mål er å lage et fritt leksikon, og det er en selvfølge at bidrag til Wikipedia kan brukes (overalt) på Wikipedia. Kph 27. jan 2008 kl. 21:41 (CET)

(red. konflikt) Hvorfor i all verden skal vi kreditere enkeltpersoner for artikler? Alle som skriver på wikipedia må være inneforstått med at de ikke har noen som helst eiendomsrett på arbeidet som ligger her. Hvis man skal legge til at teksten er oversatt, må det være av hensyn til wikipedia på hvert enkelt språk. Slik jeg forsto det, var den som stilte krav om kreditering, en som gjorde det i myndighet som person/artikkelforfatter (kanskje bare vesentlig bidragsyter), mens tysk wikipedia ikke har stilt noen slike krav. Hvis vi skal begynne å kreditere tysk wikipedia for oversettelser derfra, er det på tide vi begynner å kreditere commons for bilder vi bruker. Grrahnbahr 27. jan 2008 kl. 21:44 (CET)

(red. konflikt)For min egen del mener jeg ikke at det er tvingende nødvendig at man oppgir hvor man har stoff fra, men føler vel at

1. når man tar en stor og omfattende artikkel og oversetter i sin helhet er det vanlig høflighet å gjøre oppmerksom på hvor alt grunnarbeidet blei gjort. Ei lita linje nederst er nok, jfr. Isar
2. Kilder for det vi skriver er et stadig tilbakevendende problem. Å sette inn referanser man ikke sjøl har lest eller kan gå god for er etter min mening ikke bra. At wikipedia er ei dårlig kilde er jeg forsåvidt enig i. Men solide kilder bør man ha. En metode som løser begge punkta er å skrive «Denne artikkelen er basert på en oversettelse fra Wikipedia på språk den dato. Der var følgende kilder oppgit: Referanseliste». Det mener jeg vil løse flere problemer på en gang.--Ekko 27. jan 2008 kl. 21:45 (CET)

Jeg ser at det stundom blir gjort på andre Wikier, men for argumentasjonens del; vi kan ikke bruke oss selv som kilde, altså det er ikke sannhetsvitne at eksempelvis svensk Wiki hevder det og det, blir det ikke da å oppgi eksempelvis svensk Wiki som kilde til artikkelen i seg selv av mindre verdi når man uansett kan skjekke alle interwiki-lenkene som sammenligningsgrunnlag. Jeg mener det siste bør være det viktigste. --Finn Bjørklid 27. jan 2008 kl. 23:15 (CET)

Jeg datt som vanlig av lasset en gang underveis. Slik jeg ser det, er det ikke mange av artiklene jeg har laget som ikke er blitt revidert av andre - vanligvis til det bedre. Om noen skulle finne på å oversette dem - ok, så vil de finnes på flere språk. Kreditering? no.Wiki? Bjørn s.t.? Nix! Det holder med en lenke til oss. Den som er interessert nok vil kunne finne når artikkelen startet - men kan få problemer med om den er parallellutviklet eller oversatt (Begge deler mulig fra min side). Dessuten er det gjerne slik at en bruker både to-tre språkvarianter pluss en bok eller to for å lage noe skikkelig. Da havner boken i referanselisten eller litt.listen.

Jeg tror at det er mest rett å forstå Wikipedia som ett prosjekt, og at det blir juristeri å mene at alle artikler skal krediteres, jfr. fotos til Commons, der jeg har forstått at jeg gir bort bildet - punktum.--Bjørn som tegner 27. jan 2008 kl. 22:11 (CET)

Datt du av lasset. Men er ikke du han nissen som sitter oppå? Prinsippet om iw og historikk i artiklene som du beskrever er helt korrekt. --SOA 27. jan 2008 kl. 23:47 (CET)

Til Finn: Jeg tror det er lurt å holde mine pkt 1 og 2 fra hverandre. Pkt. 1 går på at jeg synes at dersom det alt vesentligste av en artikkel er oversatt (f.eks. over 90%), er det er høflig å fortelle hvor arbeidet blei gjort. Pkt. 2 går på holdbarheten til kilder. jeg synes det bør være absolutt tabu å oppgi kilder man ikke har lest. Ettersom jeg sitter ved en PC med tilgang til elektroniske utgaver av svært mange vitenskapelige tidsskrifter sjekker jeg ofte referansene i tyske og engelske artikler jeg oversetter. Det er mye unøyaktigheter og misforståelser og en del regelrett bløff (tittelen er tilforlatelig, men artikkelen handler ikke om det som skal kildelegges). derfor må man gjøre noe i forhold til dette når man oversetter artikler. Og som jeg ser det har man bare tre muligheter; slette referansene, kontrollere referansene eller oppgi at de kommer fra en originalartikkel (og implisitt ikke er kontrollert). Altså sånn man gjør i en vitenskapelig artikkel, hvor man kan bruke en referanse som «Lenes, K: Mitt strålende intellekt. Oslo 1972. Referert i Bjørklid, F: Verden vil bedras. Oslo, 2006.»

Til Bjørn: Dersom du sjekker fakta i tillegg til oversettelsen er det jo meget bra. Og som du ser mener jeg ikke at alt skal krediteres. --Ekko 28. jan 2008 kl. 09:25 (CET)

Til referanser: Strålende oppsummering av referansebruk og oversatte artikler. Å oversette referansene uten å selvstendig ha sjekket dem er dårlig praksis, og derfor er den indirekte referansen du viser den som bør brukes for de av oss som ikke er heldige nok til å ha full tilgang til elektroniske utgaver. Så kan heller en eller annen som får sjekket referansen sette den inn direkte og derved være den som innestår for riktigheten av den. Haros 28. jan 2008 kl. 09:51 (CET)

Interessant vending av diskusjonen av Ekko: her er det selvsagt bare å bøye hodet ydmykt, men det er også et problem som ikke er så lett å løse. Mange, også forskere i forskningsinstitusjoner, stoler på de kildene de siterer fra, selv om de er av annen eller tredje gangs referanser. Samtidig er det dessverre ikke alle av oss som har muligheten for å sjekke kildene i vitenskapelige artikler, slik Ekko nevner, da de fleste er lukkede, jfr. Forskning.no: Åpen publisering bør belønnes. --Finn Bjørklid 28. jan 2008 kl. 10:37 (CET)

Ikke mulig? Hvorfor står det referanser da? Her blir det mye synsing. Wp skal ikke være forskning, men leksikon. Strengt tatt skal artiklene referere til lærebøker og andre leksikon og ikke for mye tidsskrifter og annen ferskvare. Jobben med å hente stoff fra andre språk på wp blir da å skrive om og finne norske referanser. Lenkene i venstre marg bør for all del være tilstrekkelig referanse til søsterwikiene. --SOA 28. jan 2008 kl. 10:46 (CET)

Oversetter du en artikkel så stiller du ikke spørsmål ved kilder eller andre påstander i artikkelen. Hvis du skal gjøre dette så lager du et nytt verk basert på et annet, og legger inn ny intellektuell kapasitet i verket. Ikke bland sammen kreditering og lisensiering ved oversettelse med alminnelig faktakontroll i artikler, det siste er alltid et krav og har ingenting med hvorvidt noe oversettes. 87.248.14.177 28. jan 2008 kl. 11:32 (CET)

Jeg misliker alle tiltak som peker i retning av enkeltpersoner løftes fram som forfattere (herunder faktisk også artikkelkonkurransen, selv om jeg med glede konstaterer at den har avstedkommet gode artikler), all tekst (det er annerledes med bilder) er i prinsippet et produkt av felles bidrag og dugnad, og ingen enkeltpersoner bør føle noen eiendomsrett til den. Men jeg kan forstå at det er vanskelig, på et emosjonelt plan, men det er også premissene for å være med her. Slik sett blir bidrag på de andre språkene en del av samme dugnaden. Og hva mener man med oversettelser? De ekstreme tilfellene med ord for ord (høres ikke ut som om det sluttresultatet blir særlig godt) er nå en ting, men jeg og andre henter elementer fra mange språks tekster, avhengig av våre språkkunnskaper og hvor de gode artiklene er. Og opplever at andre språk har tatt av tekster jeg har bidratt på. Det er jo bare morsomt! Hva er poenget i denne sammenhengen med å gnikke på en slags opphavsrett? Det hører hjemme andre steder. --PaulVIF 28. jan 2008 kl. 11:29 (CET)

Er ikke oversettelses-malen bare med på å fremme hvilket språk artikkelen/artiklene egentlig er skrevet på, ikke nødvendigvis artikkelforfatterne? Dersom man sjekker historikken på originalutgaven for å finne ut det, er man spesielt interessert, så tviler på at dette kan fremme enkeltpersoner noe særlig. Det å ha mulighet til sjekke opp hvem som har skrevet ting, kan også være bra dersom fakta skal sjekkes opp. Dersom ingen referanser/kilder er tatt med, og man tviler på om det som står er riktig, kan det være vanskelig å vite hvor man skal gå for å sjekke om noe er riktig. I mitt (og sikkert andre brukeres, av de som bidrar på Wikipedia) tilfelle vil det først og fremst brukes når jeg/man skriver artikler. (Jeg har hatt et par problemer med det – det sto motsatt av hverandre på svensk/engelsk wikipedia, og i et annet tilfelle på norsk/engelsk wikipedia.) Brukere (de/vi som leser) kan sjekke opp ting når de skal bruke stoffet videre. Bl.a. vil det gjøre lettere for studenter/elever i videregående skole (slutten av), fordi man ikke kan bruke Wikipedia som direkte kilde. Når fakta kan sjekkes opp, derimot, blir Wikipedia en god inngangsportal som kan brukes. Med referanser vil dessuten troverdigheten stige.

Malen er enkel å bruke, det er ingen tvang om å bruke den, så jeg ser ingen bakdeler ved å nevne det nederst i en kildeliste. Mewasul 28. jan 2008 kl. 12:16 (CET)

Ulike språk har ofte ulike fremstillinger av samme sak. Enwp er mest bearbeidet og har ofte flest referanser, men på enkelte fagområder har også enwp mange feil og referansene dårlige. Hvert språk må bygge opp kategorier og artikler selvstendig, og en prioritert oppgave på den norske versjonen er å dokumentere artiklene med referanser. Siden du nevner videregående skole så bør det kunne søkes om prosjektmidler til dette omfattende arbeidet. Til syvende og sist er det referansene som gjelder og ikke ulike versjoner av wikien. --SOA 28. jan 2008 kl. 12:24 (CET)

Når skal vi eventuelt fjerne en oversattmarkering ved videreutvikling av artikkelen? Hvor mye «påfyll» må til for at den kan stå på egne ben. Dette må bli svært skjønnsbasert og noe tilfeldig. --PaulVIF 28. jan 2008 kl. 13:18 (CET)

Til mewasul: ja, der formulerte du hovedpoenget bra. Det vil være til stor hjelp dersom du støter på noe i en oversatt tekst som du stusser på, å kunne gå rett til originalteksten. Hvem som skreiv den er jeg fullstendig enig i er lite interessant. Og til PaulVIF: nei det er ikke opphavsretten jeg tenker på, men at det skal være lettest mulig å nøste bakover og finne ut hvor feil sneik seg inn. Og som vi sikkert alle har opplevd mange ganger, både wikipedia og fag-/oppslagsbøker inneholder myriader av feil som blir brakt videre fordi «alle» veit det er sånn og ingen sjekker. Skal vi få bukt med dette er etterprøvbarhet og transparens viktige begreper, det må bli lettest mulig å finne ut hvor opplysningene stammer fra. F.eks. i nynorsk-artikkelen om Isar ovenfor var det sniki seg inn en opplysning om en sjelden fugleart. Noen lurte, og mente at arten det gjaldt var svært vanlig. Da var det greit å kunne slå rett ned i den tyske originalen og se at den var lokalt trua av utrydding. --Ekko 28. jan 2008 kl. 13:23 (CET)

Den er jeg med på, det er kanskje noe i ordbruken i malen jeg ikke synes treffer helt i alle situasjoner, noe med at bygger i det vesentligste på eller noe i den duren. Men jeg skal ikke mase noe oom det. --PaulVIF 28. jan 2008 kl. 15:40 (CET)

Originalen? Vær så god å jobb. Administratorer pleier å avvise forslag om flere arbeidsoppgaver, men her legges det opp til FBI Secret Service. --SOA 28. jan 2008 kl. 16:22 (CET)

Utvikling

For grafisk fremstilling av utviklingen på nowiki, se grafen: Takk til Wegge for script. ZorroIII 27. jan 2008 kl. 20:59 (CET)

Wow! Takk til alle brukerne for bra arbeid! — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 28. jan 2008 kl. 15:46 (CET)

Transkripsjonsregler for gresk, prinsippdebatt

Jeg mener at det er på tide å slå fast generelle retningslinjer for transkripsjon av nygreske navn. Den konkrete diskusjonen om Georgio Psychoundakis har ikke gitt noen enighet, men jeg håper man kan komme til en generell løsning på dette på Diskusjon:Det greske alfabetet, og at alle som har interesse eller kunnskap om dette vil bidra til en diskusjon der.--Barend 18. jan 2008 kl. 18:33 (CET)

Det hadde vært greit om man i diskusjonen tar med den eksisterende siden Wikipedia:Transkripsjon fra gresk i betraktning. Den er basert på transkripsjonsreglene som brukes ved høyere læresteder i Norge. Cnyborg 21. jan 2008 kl. 17:36 (CET)

Jeg er helt enig i at man bør følge et fast system. Jeg mener man ikke nødvendigvis bør transkribere så tett opp til uttalen som mulig. Ønsker man å vise uttalen er det bedre å føye til lydskrift i tillegg til transkripsjon. Tysk wikipedia har retningslinjer for transkripsjon av nygreske navn og jeg mener de har truffet veldig godt: http://de.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Namenskonventionen/Neugriechisch

Grekerne selv har en tendens til å gjengi uttalen for mye, jeg mener man også må ta hensyn til at skriftbildet er nogenlunde likt. F.eks. blir enkelt sigma ofte transkribert "ss" for at engelskmenn, franskmenn og tyskere ikke skal uttale den stemt. Dette mener jeg er unødvendig. Også transkribering av gamma til j foran i og e skjærer i mine øyne. Behold "g" og føy eventuelt til lydskrift. Ang. det konkrete eksemplet mener jeg etternavnet er riktig transkribert. Fornavnet er jeg mere usikker på. Personer som på gresk selv bruker den fulle formen Γεώργιος bør man transkribere Georgios, brukes formen Γιώργος bør det stå Giorgos. Eneste argument for å droppe den siste "s"'en måtte være at han selv brukte den formen. Hvis personen er godt kjent internasjonalt med en bestemt transkripsjon bør man vel beholde den. To eksempler jeg kan komme på i farten er Nana Mouskouri (ikke Mouschouri) og Markos Baghdatis (ikke Pagdatis). Wikijens 22. jan 2008 kl. 22:47 (CET)

Hvis Wikipedia:Transkripsjon fra gresk er basert på høyere læresteders transkripsjon ville det være interessant å se en referanse, siden oppgir dessverre ingen. Problemet med Wikijens' tilnærmingsmåte er at han ser ut til å ville utforme helt egne transkripsjonsregler, basert på hva som skjærer i øynene eller ikke for ham selv - jeg mener vi bør finne et etablert system og velge det, og ikke konstruere vårt eget.--Barend 24. jan 2008 kl. 15:31 (CET)

Jeg tror ikke Wikipedia:Transkripsjon fra gresk er basert på høyere læresteders transkripsjon. Jeg gjorde et raskt søk i UIOs bibliotekskatalog og så vidt jeg kan se følger de ingen faste regler. Enkelte navn var transkribert som man tradisjonelt transkriberer oldgreske navn (f. eks Karyōtakēs), andre ikke (f. eks Kavvadias), andre var oppført i forskjellige varianter (f. eks Bampiniōtes/Mpampiniotes). I det hele tatt veldig inkonsekvent. Jeg mener derfor man bør forsøke å bli enige om et system og være så konsekvente som mulig. Som sagt har tysk wikipedia bestemt seg for et system som mere eller mindre er identisk med hvordan jeg personlig ville gjøre det. Wikijens 24. jan 2008 kl. 23:42 (CET)

Enig om ett system, og følge det, bifalles. Så vidt jeg kan se har da fire kandidater kommet fram, på forskjellige diskusjonssider: Språkrådets transkripsjonsregler, ISO 843, systemet beskrevet på Wikipedia:Transkripsjon fra gresk, og det tyske systemet. Selv foretrekker jeg Språkrådets, men det tyske er også godt, (og svært likt Språkrådets), med ett unntak: ch for gresk Χ blir fremmedartet og tvetydig i norsk. Navn som Khios og Khaniá er innarbeidet på norsk (ikke Chios eller Chania). Siden bokstaven c ikke forekommer i annet enn fremmedord på norsk har man ikke en intuitiv forståelse av hvordan ch skal uttales - som i tysk Bach, eller spansk cha-cha-cha? (det riktige er som i tysk). kh er innarbeidet på norsk, og ikke tvetydig. Mange uten kjennskap til gresk vil nok lese det som en vanlig k, men det er mindre galt å si, f.eks. Kania enn å si Tsjania.--Barend 25. jan 2008 kl. 09:48 (CET)

At Kh er innarbeidet på norsk er vel en sannhet med store modifikasjoner. Chania returnerer 20 400 treff på Googles sider kat. som norsk [8], Khaniá 264 [9]. Chios 30 800[10] vs. Khios 1650 [11]. Dermed er det nesten original research å bruke Kh i disse tilfellene. På Sesams nyhetsøk er forholdet ennå mer hellende mot Ch ...

Kh	Ch	Treff Google Kh	Treff Google Ch	% Kh hos Google	Treff Sesam nyhetsøk Kh	Treff Sesam nyhetsøk Ch	% Kh hos Sesam nyhetsøk
Khaniá	Chania	264	20 400	1.28 %	3	396	0.75 %
Khios	Chios	1 650	30 800	5.08 %	31	199	13.48 %

Så det er nesten tvilsomt at vi har artiklene under Kh-betegnelsen ...

nsaa 25. jan 2008 kl. 14:04 (CET)

Vi har vel forøvrig flere alternativ som listet opp her en:Romanization_of_Greek. nsaa 25. jan 2008 kl. 14:19 (CET)

Ja, da har vi enda flere alternativ, har du en formening om hvilket som er best, eller mener du at vi ikke skal ha regler? Ellers er det vel ikke akkurat "original research" å bruke samme navneform som Kunnskapsforlagets leksikon.--Barend 25. jan 2008 kl. 14:36 (CET)

Du har helt rett i sistnevnte. Du har jo selv påpekt at Kunnskapsforlaget har rotet en del med navneformer så man kan ikke alltid implementere ting uten å tenke. Jeg kan jo nevne en kuriositet i denne sammenhengen. Oversetterne av Pippi Langstrømpe har nå gått bort fra særnorske oversettelser og bruker de svenske navnene Herr Nilsson, Villa Villekulla (artiklene er ennå ikke flyttet til disse navneformene, noe de så absolutt bør, bare noen får på plass ref. med isbn) o.a. Mitt poeng her er at vi bør legge oss opp til det som brukes i de fleste tilfeller og at det jo ikke akkurat er en svakhet å ha lik skriveform som våre naboland, tysk, engelsk o.a. nsaa 25. jan 2008 kl. 14:47 (CET)

Hvis man skal nå en løsning er det viktig å påpeke løsninger, ikke bare problemer. Forstår jeg deg som at du vil at vi ikke skal følge transkripsjonsregler, men telle google-treff for hvert eneste enkelttilfelle? --Barend 25. jan 2008 kl. 16:26 (CET)

Det burde i hvertfall brukes etablerte former, og den mest etablerte formen er mest sannsynlig den som gir flest treff på for eksempel Google. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 25. jan 2008 kl. 16:58 (CET)

Ang. kh eller ch er jeg heller ikke sikker på hva som er best. Jeg har sett gjennom språkrådets variant og er egentlig ganske enig med unntak av j for gamma foran e og i-lyd. Jeg synes også trykkmarkering ved transkriberingen er unødvendig og at det heller skal markeres ved lydskrift. Dette er uansett ikke et viktig punkt for meg. Det er positivt at språkrådet er gått tilbake til th for theta. Jeg synes kanskje de kunne beholdt flere innarbeidede former - f. eks Attika, Olympos og Marathon (Maraton) mener jeg er såpass kjente former at de bør beholdes på linje med Kreta og Athen (Aten). Det er forøvrig ikke bare nygresk transkribering som er inkonsekvent på wikipedia, det samme gjelder for klassisk greske navn. Et problem er selvfølgelig stedsnavn som både er kjent fra antikken og som moderne greske stedsnavn. Hvilken form man der skal velge er jeg ikke sikker på. Ang. http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Transkripsjon_fra_gresk

bør den utvides med en kolonne for uttale, slik at uttaleregler og transkripsjonsregler ikke blandes.

Mvh. Wikijens 25. jan 2008 kl. 17:25 (CET)

Jeg har laget en liste over artikler som muligens bør flyttes: Bruker:Wikijens/Greske_egennavn. Jeg håper på å få tilbakemeldinger og tilføyelser. Målet er at man gjennom eksempler kan komme frem til et nogenlunde konsekvent transkripsjonssystem. Wikijens 25. jan 2008 kl. 20:56 (CET)

Jeg mener i utgangspunktet det blir feil å lage sitt eget transkripsjonssystem, hvis det er det du mener listen skal bidra til mener jeg det er en dårlig idé, men den kan jo også brukes til å eksemplifisere de eksisterende transkripsjonssystemer. Angående inkluderingen av Aeolis på listen mener jeg vi bør holde gammelgresk utenfor denne diskusjonen - det er et annet språk, og transkriberingen kan ikke følge samme regler som for nygresk.--Barend 26. jan 2008 kl. 00:04 (CET)

Når det gjelder Mistrá så hadde jeg for noen år siden forelesninger om stedet og var på en ekskursjon dit. Min foreleser brukte konsekvent Mistrá. --Nina 26. jan 2008 kl. 00:43 (CET)

I denne sammenhengen er respekten for det originale navnet avgjørende. Man kan bruke stavemåter som

a) ligger nærmest lokal skrivemåte, det originale skrift- og lydbildet og

b) skrivemåten som er internasjonalt innarbeidet.

Det å ha særnorske stavemåter passer dårlig i en situasjon hvor informasjonsinnhenting i aksellerende grad internasjonaliseres.

Det er derfor en ubetinget fordel om norsk skrivemåte i størst mulig grad henger sammen med de skandinaviske språk og de store språkene som Tysk, Fransk, Engelsk og Spansk.

Når sære regler er til hinder for dette, er det ingen grunn til å følge dem. Regler er til for å brytes. De kan skape misforståelser og dekker likevel ikke ethvert tilfelle.--Frode Inge Helland 26. jan 2008 kl. 00:27 (CET)

Til Barend: Jeg inkluderte Aeolis ikke fordi jeg mente at det skulle følge nygresk transkripsjon, men fordi wikipedia ellers transkriberer med Ai (Jf. Aiskhylos og Aiolos, men er enig i at det kanskje bør holdes separat. Problemet er stedsnavn som brukes i begge sammenhenger som f. eks Lesbos/Lesvos som du selv nevner. Meningen med listen var ikke egentlig å konstruere et nytt transkripsjonssystem, men å finne artikler som er inkonsekvent transkribert. Kanskje man kunne føye til flere kolonner og så transkribere navnene etter de 3-4 systemene som har vært foreslått? Hvis noen er gode til å lage tabeller, må de gjerne utvide den.
Til Nina: Var det muntlig, så er det riktig at det uttales med i ikke y, og mange vil sikkert mene at det også bør skrives med i. Argumentet for å ikke skrive den siste s-en ser jeg ikke, men det er mulig Mistra er en annen form (kanskje via italiensk?)
Til Frode: Jeg er enig i at det er en fordel at det henger sammen med andre språk. Jeg har selv argumentert for å følge de tyske retningslinjene. Tyskere er som alle vet perfeksjonister og overlater ingenting til tilfeldighetene :-) Jeg tror alle er enige om at innarbeidede skrivemåter som Athen (Aten), Kreta osv. beholdes. Spørsmålet er hvor man mener grensen går (f.eks. Heraklion eller Iraklio). Wikijens 26. jan 2008 kl. 01:45 (CET)

Jeg har sett det skrevet slik i artikler også, men er ikke istand til å finne dem nå. Når det gjelder Italiensk så skriver de Mistra og det gjør også Fransk wp. Da denne navnet er brukt av kunsthistorikere som har nære bånd til Italia så kan det være en forklaring. Å endre navnet til det engelske vil for meg bli kunstig da det er innarbeidet i faglitteratur. --Nina 26. jan 2008 kl. 01:54 (CET)

Ja, jeg ser du har rett i at fransk, italiensk og også spansk wp har Mistra. Det var uansett ikke engelsk jeg hadde i tankene, men gresk da jeg foreslo Mystras :-) Men jeg kan være enig i at det kanskje er riktigere å bruke fransk/italiensk form, siden byen etter hva jeg kan lese er grunnlagt av korsfarere. Wikijens 26. jan 2008 kl. 02:44 (CET)

Jeg har stort sett lagt fram mine synspunkter, men til Frode Inge Helland må jeg visst gjenta noe jeg skrev på diskusjonen om Georgio Psychoundakis: Det finnes ingen "internasjonalt innarbeidet" transkripsjon av gresk - forskjellige vesteuropeiske språk gjør det på forskjellig måte. Se for eksempel ulike wikipediaers variant av navnet til tidligere statsminister Γεώργιος Παπανδρέου: Engelsk: George Papandreou, tysk: Giorgos Papandreou, fransk: Georges Papandréou, svensk: Georgios Papandreou, spansk: Georgios Papandreu, polsk: Jeorios Papandreu. (Språkrådets transkripsjon gir "Jeórjos Papandréou".) Enda verre for øya Εύβοια: engelsk: Euboea, tysk: Euböa, fransk: Eubée, spansk: Eubea, svensk: Euboia, språkrådets norsk: Évvia. Det fins ingen internasjonal standard vi kan gjemme oss bak, vi må gjøre vårt eget valg. --Barend 28. jan 2008 kl. 12:54 (CET)

Jeg har fulgt Wikijens' oppfordring, her er noen av navnene han tok med i sin tabell, transkribert etter fire forskjellige systemer som illustrasjon. Så får jeg håpe jeg har holdt tunga rett i munnen. Alle disse transkripsjonene er fra nygresk. I tillegg kommer altså muligheten til å bruke gammelgreske navn.

Nåværende	Språkrådet	Tysk wikipedia	Wikipedia:Transkripsjon fra gresk	ISO 843
Aleksander Papagos	Aléxandros Papágos	Alexandros Papagos	Alexandros Papagos	Alexandros Papagos
Antikythera/Kythira	Andikýthira/Kýthira	Andikythira/Kythira	Andikythira/Kythira	Antikythira/Kythira
Aristoteles Onassis	Aristotélis Onásis	Aristotelis Onasis	Aristotelis Onasis	Aristotelis Onasis
Dora Bakoyannis	Dóra Bakojánni	Dora Bakogianni	Dora Bakogianni	Ntora Mpakogianni
Évvia	Évvia	Evvia	Evvia	Euvoia
Georgio Psychoundakis	Jeórjos Psykhoundákis	Georgios Psychoundakis	Georgios Psykhundakis	Georgios Psychountakis
Sunion	Soúnio	Sounio	Sunio	Sounio
Yiannis Ploutarhos	Jánnis Ploútarkhos	Giannis Ploutarchos	Giannis Plutarkhos	Giannis Ploutarchos

--Barend 28. jan 2008 kl. 21:25 (CET)

Takk for tabell, Barend. Det var noe sånt jeg hadde i tankene. 145.253.100.10 29. jan 2008 kl. 01:30 (CET)

Vi har vært observert gjennom subjektive brilleglass

Sendingen ligger ute på Osenbandens podkaster, Wikipedia-innslaget ligger på ca. 35 min og utover

Kagee, Soulkeeper, m.fl., ble involvert da en ikke ukjent bande fant ut at de skulle gjøre et stunt. Følg med på bandens herjinger… jeg mener sendinger! — Jeblad 21. jan 2008 kl. 15:34 (CET)

De ringte meg, men jeg hadde full undervisningsdag og kunne ikke ta et telefonintervju da det passet for dem. Jeg anbefalte dem å ringe til en annen bruker, og så kontakte meg igjen dersom de ikke fikk tak i ham – hørte ikke mer og ser at de har fått snakket med noen. Det hele hørtes ut som en underlig sak. Cnyborg 21. jan 2008 kl. 17:29 (CET)

Noen som fikk med seg hva det handlet om? -- Hans-Petter 21. jan 2008 kl. 19:45 (CET)

Det jeg fikk vite er at det er en student i Trondheim som har som hobby å legge inn feil på Wikipedia. De hadde intervjuet ham, og ville ha kommentar på det. Cnyborg 21. jan 2008 kl. 19:56 (CET)

Litt vanskelig, syns jeg... En må vel regne med at noen bevisst saboterer dette, men det gir uansett en dårlig følelse. Hvis man er litt utholdende, lager seg en konto og får litt sosial kapital + ikke lager de alt for åpenbare skandalene så er det vel mulig å holde på en stund uten å bli oppdaget. For min del vil dette nok føre til at jeg blir noe mer skeptisk til bidrag og bidragsytere, og mer forsiktig når jeg patruljerer Siste endringer. Ulf Larsen 21. jan 2008 kl. 21:04 (CET)

Slike historier må vi møte med motspørsmålet: «Hvordan ville dere forholdt dere som journalister dersom en person oppsøkte dere og skrøt av at han strødde sand på den skøyteisen som idrettslaget preparerer på dugnad? Hvis noen hadde som hobby å velte søppelkasser etter at Rusken-gjengen har ryddet i gatene?»
Systematiske vandaler har trolig enten en personlighetsforstyrrelse, manglende sosial kompetanse eller svak samfunnsmoral. Ingen av delene er pent, og neppe noe å hausse opp som spennende radio. --MHaugen 22. jan 2008 kl. 15:23 (CET)

Tiltrer MHaugen. Hør, hør! Reinhard Heydt 22. jan 2008 kl. 15:41 (CET)

Det var såpass uspennende som at en med mye fritid hadde lagt inn en del ren vandalisme og hadde kontaktet Osenbanden. Nina hadde sporet opp vedkommende flere ganger og tilbakestilt. I ett tilfelle hadde vedkommende kommet tilbake og det ble stående en kommentar om en fotballsparker som jobbet i en burgersjappe. I et annet var en fra Osenbanden omtalt som sirkushest i artikkelen om Osenbanden. Det som gjorde det hele litt spesielt var at noen begynte å vandalisere med tildels grov personsjikane mens vi satt å ryddet. Jeg aner ikke hvem dette var, antakeligvis bare en tilfeldig bruker som så at noe var på gang, og etter en del tilfeller ble en artikkel låst. — Jeblad 22. jan 2008 kl. 16:35 (CET)

Fyren Osenbanden har intervjuet har sittet på innsiden av en proxy som har et stort, men begrenset adresserange. Adressene er for en stor del innenfor 158.38.X.X (158.38.151.32, 158.38.150.196, 158.38.115.38, 158.38.151.158, 158.38.151.58, 85.165.134.41, m.fl.), noe som ender hos Uninett i Trondheim. Det betyr vel at vedkommende har sittet hos NTNU eller et annet lærested, og at vedkommende sannsynligvis har vært innlogget i disse tidsrommene. I tidligere tilfeller med grov sjikane og omfattende vandalisme er dette tatt opp med lærestedene, og det har fått konsekvens for de involverte. Vi har omfattende logger som knytter vedkommende til konkrete IP-adresser på konkrete tidspunkt, og en klage til Uninett kan ikke uten videre oversees på grunn av omfanget. Loggene er tilstrekkelig for full identifisering hvis lærestedene har logger av hvem som var innlogget, og Uninett har logger som knytter maskiner til IP-adresser. Jeg tviler på om Uninett liker aktiviteten, og at de på noen måte har gitt vedkommende aksept for aktiviteten. For øyeblikket er hele adresseranget til Uninett blokkert og har vært det siden 21. januar. Hvis vi skal gjøre noe mer med dette så bør det være enighet om at vi følger det opp, blant annet fordi dette kan få alvorlige konsekvenser for vedkommende hvis han er student. — Jeblad 22. jan 2008 kl. 17:57 (CET)

Jeg finner det hårreisende at personer vandaliserer Wikipedia, for så å være så stolt av det at man kontakter en gjeng i et radioprogram(?). Jeg kan skjønne at noen synes det kan være moro å skrive „Heey ;)“ eller annet, men det at noen har som hobby, og koser seg med, å vandalisere Wikipedia er direkte vanvittig, uakseptabelt, og jeg synes egentlig ikke vedkommende bør slippe unna det uten videre. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 22. jan 2008 kl. 18:24 (CET)

Denne typen aktivitet vil ofte være i strid med kontrakten mellom bruker og lærested (enten det er en fysisk kontrakt eller en implisitt avtale som aksepteres når man får tilgang), og slikt kan resultere i utestengelse. For en student kan jo det være veldig problematisk, fordi det betyr at man ikke kan bruke lærestedets maskiner. Samtidig er studenter voksne mennesker som må være klare til å ta ansvar for sine handlinger. Det at det meste av aktiviteten ligger langt tilbake i tid taler for at vi ikke går videre med dette, men samtidig kan det være viktig å gi dem informasjon nå, idet logger over aktivitet på nettet ikke lagres til evig tid. Skulle problemet dukke opp igjen kan det være avjørende å vite om den som står bak har drevet med dette før eller ikke.

På et mer prinsipielt plan skulle jeg ønske at de systemansvarlige på læresteder var mer aktive med å finne ut av ting. Vi får jevnlig henvendelser IKT-ansvarlige på læresteder, alt fra barneskoler til høyere læresteder, som er fortvilet over blokkeringer. Men selv om vi oppgir hvor de finner de relevante bidragslistene hos oss er det ytterst sjelden at noen følger opp og melder tilbake at de har tatt hånd om problemet. Jeg har i flere tilfeller sagt at vi kan heve blokkering dersom vi får bekreftet at problemet er tatt opp med den som stod bak og helst også generelt blant elever/studenter, men ingen har benyttet denne mulighetene – i stedet har det etter en stund kommet ny henvendelse hvor man lurer på hvorfor det er blokkert. Det er forstemmende at IKT-ansvarlige blir kjent med brudd på regelverk som har ført til blokkeringer som de selv anser som svært uheldige, uten at de følger opp dette overfor sine brukere. I stedet skyver de det hele over på oss, vi er «slemme» fordi vi stenger alle elever/studenter ute på grunn av det én har gjort. Cnyborg 22. jan 2008 kl. 18:35 (CET)

UiO og NTNU har 129.240.0.0/15, med mindre det er foretatt vesentlige endringer i løpet av det siste året. Mesteparten av trafikken fra NTNU-nettet vil komme fra 129.241.X.X. IP-adressene nevnt ovenfor tilhører sannsynligvis Høgskulen i Volda. Hvis hele 158.36.0.0/14 er blokkert bare på grunn av denne vandalen, er det neppe nødvendig. — Nivix 22. jan 2008 kl. 20:02 (CET)

Jeg konkluderte med NTNU på grunn av et spesifikt forhold, men utfra den lista virker det nokså opplagt at trafikken har kommet fra Volda. Det som er helt klart er at adresseranget tilhører Uninett. Vi har allerede etablert at det er uproblematisk å blokkere anonym redigering fra skoler og læresteder så å blokkere ip-ranget til Uninett er innenfor det vi allerede gjør. Jeg vil tro at det mest fornuftige er å se på bidrag fra adressene fra Volda, og samtidig beholde blokkeringene. Skal vi be en steward sjekke hva som er foregått, eller skal vi gjøre det selv? — Jeblad 22. jan 2008 kl. 23:01 (CET)

Prinsipielt mener jeg vi bør følge opp gjentatt vandalisme. Så om noen har tid og ekspertise til å ta det videre så mener jeg det bør gjøres, uavhengig av hvilke konsekvenser det vil få for f.eks studenten som er nevnt over. Ulf Larsen 22. jan 2008 kl. 20:30 (CET)

Enig. Dersom slike vandaler blir fratatt internettilgang, er det jo selvforskyldt. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 22. jan 2008 kl. 21:43 (CET)

Jeg er også enig. På en måte skulle jeg nesten ønske at media snappet opp dette at mange skoler etter hvert er blitt blokkert, fordi da kunne vi kanskje få litt mer oppmerksomhet om problemet hos IKT-ansvarlige, lærere og elever/studenter. Eller det kanskje bare ville føre til en bølge med enda mer vandalisme... Blue Elf 22. jan 2008 kl. 23:09 (CET)

I fortsettelsen av dette kan det kanskje være lurt å ta en diskusjon om vi ønsker å åpne for enklere kontroll av bidrag fra uregistrerte brukere. Noe ala det WikiScanner gjør, men begrenset til de siste bidragene på Spesial:Siste endringer. Verktøyet vil effektivisere inverteringen av IP-adresser til netteiere, ved å erstatte IP-adressen eller forenkle oppslaget mot blant annet katalogtjenesten Ripe. Jeg har vært imot noe slikt fordi jeg har tvilt på nytten og på grunn av implikasjonene for personvernet til uregistrerte brukere. — Jeblad 22. jan 2008 kl. 23:29 (CET)

Det er trist med mennesker som vil så mye men evner så lite, at alt de klarer er å ødelegge. Uansett; for min del kan vi gjerne permanentblokkere på fylkesbasis, bare vi holder avskummet ute. (Og ja, jeg er klar over at mitt syn er en smule ekstremt, og jeg er også klar over at en slik policy ville ført til at kun registrerte brukere fikk redigere.) - Soulkeeper 23. jan 2008 kl. 12:33 (CET)

Det er dialog med Uninett om en løsning av dette problemet, og blokkeringen blir justert ned til de nettene studenter har tilgang til på det aktuelle lærestedet. — Jeblad 29. jan 2008 kl. 11:49 (CET)

Skanwiki

Avstemningen lenger opp ble startet prematurt og forutsetningene endret underveis, så jeg foreslår at vi utarbeider noen skikkelige alternativer og tar en ny avgjørelse her.

Forslag: Nynorsk, dansk og svensk øverst i fet skrift. Alle andre alfabetisk.

Nynorsk, dansk og svensk i fet skrift. Deretter alle andre alfabetisk.

Vi har alltid samarbeidet med nn, da og sv, siden dette er gjensidig forståelige språk med vårt eget. Dessverre har programvaren ikke alltid muliggjort en så tett integrasjon som noen av oss har ønsket.

Underveis i diskusjonen lenger opp kom det opp en god teknisk løsning for å skille ut lenker til nn, da og sv på en grei måte, uten å gjøre interwiki-listen forvirrende (se bilde). Det er mitt forslag til hvordan vi gjør det.

Nn, da og sv er noe som burde være ukontroversielt og som det er åpenbare grunner til at vi skal trekke spesielt frem (på samme måte som vi gjør med utvalgte artikler på forsiden). Jeg foreslår at vi nøyer oss med dem, så vi slipper diskusjoner om vi skal ta med det ene språket etter det andre. 3 er et greit og oversiktlig tall, det er innlysende hvorfor disse står først og fremhevet og man skjønner at resten er alfabetisk. Kph 27. jan 2008 kl. 22:34 (CET)

Forslag: Brukerstyrt språkboks

Det som er optimalt for noen er neppe optimalt for andre og dermed er det vanskelig å få noen enighet om hva som er optimal organisering av lista. Hva med å legge til nødvendig kode for å få en egen boks for de språkene som brukeren selv har valgt i nettleseren? Det er et par problemer her, men det ser ikke ut til å være umulig. Det vil da være en side som forklarer brukeren hvordan han eller hun velger de språkene som er viktige for vedkommende i sin egen nettleser. Bruker vedkommende en nettleser som er satt opp for bokmål, nynorsk, svensk og dansk så vil jeg få en boks for disse språkene uavhengig av om jeg er på bokmål, nynorsk, samisk eller urdu. Vi vil da støtte opp om en etablert standard for språkvalg, og hvor språkene velges utfra brukerstyrte preferanser. Dataene utveksles mellom nettleser og tjener som HTTP_ACCEPT_LANGUAGE, og i mitt tilfelle er denne satt til nb,no;q=0.8,nn;q=0.6,en-us;q=0.4,en;q=0.2. Mitt forslag er altså at boksen blir tilpasset hver enkelt brukers behov og individuelle valg utfra disse dataene. Koding av en slik løsning er relativt enkel og det er flere her på bokmålsutgaven som burde klare det. — Jeblad 27. jan 2008 kl. 22:55 (CET)

Jeg er ikke sikker på om brukere flest har foretatt noe spesielt bevisst valg i nettleseren (utover førstespråk), og de færreste vil nok forsøke å finne ut av det selv om vi har en side som forklarer hvordan de gjør det. Folk bruker også forskjellige datamaskiner, selv har jeg en bærbar og bruker datamaskiner på universitetet og på jobben, hvor det begge steder er et utall datamaskiner (ikke faste). Jeg synes det er bedre å ha en default-løsning og (på sikt) la registrerte brukere kunne velge rekkefølge selv gjennom innstillinger på Wikipedia. Erfaring tilsier også at det tar årevis å få implementert noe slikt som du skisserer, forslag av en enklere type ligger fremdeles på bugzilla på tredje året. Å gjennomføre noe slikt som skissert av meg over er pt. teknisk mulig, og forhindrer heller ikke en løsning som den du skisserer, om den måtte komme senere. Kph 27. jan 2008 kl. 23:01 (CET)

Helt enig i at få brukere er særlig bevist på språk i nettleseren, svært mange tror nettleseren er «internett». Det er mulig å gjøre en variant hvor boksen endres på bakgrunn av hvilket språk leseren faktisk gjester. Det fungerer slik at er du innom tysk så husker systemet det, og legger til språklenker til tysk i boksen neste gang du er innom en artikkel som har iw-lenker til tysk. Det kan også være lurt å tenke gjennom hva en skal ha default språk, da vil et slikt system bare justere innholdet. — Jeblad 27. jan 2008 kl. 23:15 (CET)

Jeg foreslår at vi inntil videre avgjør hvordan vi skal organisere listen utfra det som nå er teknisk mulig og om vi skal ha noen skanwiki-seksjon slik som nynorsk Wikipedia. Så kan vi diskutere videre tekniske løsninger som ennå ikke er laget/implementert. Kph 27. jan 2008 kl. 23:18 (CET)

Jeg tror det beste er alfabetisk, så kan vi utheve enkelte språk. Men egentlig er det vel brukerne vi må tenke på her, ikke bare oss som er aktive bidragsytere. Glemmer jeg meg selv så tror jeg at de fleste vanlige brukere ønsker engelsk øverst, dette er jo det største språket og det som de fleste forstår. Det hjelper jo lite om alle forstår nn når den bare har 25000 artikler. Finner man ikke det man søker på no.wp så er vel den engelske nærliggende, men som jeg sier så ønsker jeg den alfabetisk med uthevede enkeltspråk. --Harry Wad (HTM) 27. jan 2008 kl. 23:50 (CET)

Det beste vil være å la den enkelte bruker styre dette selv. Standard innstillinger bør være slik at iw-sortering er alfabetisk for alle artikler, inkludert forsiden og tinget. De som ønsker specielle innstillinger med tanke på sprog, kan da enkelt endre sin profil. Kjetil2006 28. jan 2008 kl. 00:09 (CET)

Ja om det er mulig, men som Kph sa så har vi ikke den muligheten nå. Men absolutt det beste om man kan styre dette selv. --Harry Wad (HTM) 28. jan 2008 kl. 00:20 (CET)

Da bør man ikke endre på dagens løsning, men heller vente. Jeg undres over at man skal ha nynorsk øverst når den blir så lite benyttet. De aller fleste som vil lese mer om et emne, benytter et sprog hvor det er størst sansynlighet for å finne bedre artikler. Det er mer naturlig å slå opp i et sprog med over 1 million artikler enn der man kun vil finne noen få tusen artikler. Om man vil finne mer informasjon om Mexico enn det vi har på bokmål/riksmål, så vil det være unaturlig å benytte nn:Mexico fremfor en:Mexico eller es:México. Det samme kan sies om svensk og dansk. Kjetil2006 28. jan 2008 kl. 01:14 (CET)

At det er flere artikler på engelsk impliserer ikke at det er bedre artikler der det både er en artikkel på nynorsk og på engelsk. Det er sannsynlig at det oftere finnes en lenke fra bokmål til engelsk, men jeg er ikke sikker på om en artikkel på nynorsk alltid er mindre enn på bokmål eller på engelsk. Jeg tror forskjellen i fokus er såpass stor at der nynorsk har artikler så vil en ofte, men kanskje ikke alltid, finne at disse er mer omfattende. Husk også at disse lenkene finnes når det eksisterer en artikkel, det er ikke en «klikk her og se om det finnes en artikkel». Jeg tror også at det er nokså uvesentlig hvordan en organiserer 4-5 lenker. Det blir som å definere en grunn for hvordan en sorterer Jarlsberg, Brunost og Gauda i kjøleskapet. Bruk heller tid på å finne ut hvorfor noen språk skal være med. — Jeblad 28. jan 2008 kl. 01:29 (CET)

I de få tilfellene hvor det finnes vesentlig bedre artikler på nynorsk enn på bokmål/riksmål, så kunne man legge en mal med følgende informasjon: «Det finnes en mer omfattende utgave på nynorsk» (eventuelt dansk eller svensk). Kjetil2006 28. jan 2008 kl. 01:37 (CET)

Eg skjønar likevel ikkje, ut frå argumentasjonen din, kva som er problemet ditt med å ha nn: øvst i interwikilista. Som Jeblad seier, viss det ikkje finst ein nynorskartikkel så står han jo ikkje i lista heller. For vår del, som brukarar på Nynorsk Wikipedia, så vil det jo òg svært sjeldan finnast betre artiklar på nb: enn på sv:, og dei fleste artiklane på på nb: har jo ingen kjelder, og er såleis lite brukbare å omsetja frå. Men likevel har me nb: øvst, rett og slett fordi dei fleste som les Wikipedia på norsk kan norsk, og kan lesa både nynorsk og riksmål. Dette gjeld òg skuleelevar, journalistar og andre som brukar Wikipedia som kjelda. Det er jo ikkje rart at nn: er «så lite benyttet», når folk på nb: gjer sitt beste for å gøyma vekk nn: (og då meiner eg ikkje alle på nb:, berre så det er sagt!)

Og for meg ser det ut til at dei som har prøvd begge måtar å sortera interwiki på (dei som er aktive både på nn og nb) føretrekk skanwiki-ordninga på nn:. Er det ikkje eit tankekors for dykk som er så sterkt imot, at alle som har erfaring seier at skanwiki er den beste måten? --Tannkrem 28. jan 2008 kl. 10:18 (CET)

Jeg tror ikke noen her ønsker å gjemme vekk nn:. Jeg tror mest på at de som er imot skanwiki er det fordi de ønsker en nøytral sortering av språklenkene. Det er i hvert fall grunnen til at jeg er imot det. Du, Tannkrem, bidrar, ifølge din brukerside og bidragsliste, nesten ikke med annet en interwiki-lenker til nn:. I ditt innlegg nevnte du kun nn: øverst i listen, du argumenterte ikke for skan(dinavia)wiki. Slik jeg har forstått Kjetil2006 er det ikke nynorsk han er imot, men det å ta enkelte språk ut av nøytral, alfabetisk sortering og putter dem øverst, og det er jeg som sagt enig i. Jeg har forståelse for at nynorskbrukere kan synes at vi riksmål/bokmålsbrukere overkjører dem og deres språk, det er kanskje derfor mange nn:-brukere omtaler denne wikien med „nb:“ istedet for „no:“?

sv: og da: har heller ikke skanwiki-sortering. Kommer vi til å foreslå/oppfordre til slik sortering på disse språkene også? Hvis ikke er det ingen vits at vi begynner å sortere dette slik, og jeg foreslår at vi venter med å vedta noe som helst inntil vi har diskutert dette interskanwiki’sk på f.eks. m:Talk:Skanwiki. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 28. jan 2008 kl. 15:24 (CET)

Argumentet som vart brukt av Kjetil2006 gjeld berre nynorsk, når han skriv «Jeg undres over at man skal ha nynorsk øverst når den blir så lite benyttet». Når det Kjetil2006 argumenterer mot er å ha nynorsk øvst, må eg vel kunna argumentera mot det utan at du dermed skal trekkja konklusjonen at eg «ikkje argumenterer for skanwiki, men berre for nn:» (for det er jo berre usakleg vås frå di side). I denne diskusjonen vart det protestert mot nynorsk øvst, og då er det sjølvsagt det eg tek utgangspunkt i når eg skal leggja fram mitt syn. Det er faktisk relativt vanleg å ta utgangspunkt i den diskusjonen ein blandar seg inn i, og eg gjorde det også denne gongen. Fint om du kunne ha gjort det same, og diskutert sak i staden for person.

Kvifor er det relevant kor mykje eg har bidrege med på nb:? Er det slik at ein må ha mange redigeringar for å kunna delta og bli høyrt i diskusjonar på bokmåls-Wikipedia, og at dei med flest redigeringar har mest påverknad? Slik er det ikkje på dei andre Wikipediaene eg kjenner til, og viss du vil trekkja diskusjonen ned på eit slikt nivå så kan du iallfall ikkje rekna med at folk får lyst til å bidra meir.

Kvifor må sv: og da: gjera dette for at nb: skal kunna gjera det? Det er jo like dumt som om eg skulle argumentera for at nb: bør gjera det fordi nn: gjer det. For meg vert det i overkant absurd å tenkja meg at ein Wikipedia ikkje kan endra retningsliner og praksis før alle andre har gjort det. Hadde det vore slik du seier, at det er «ingen vits» i å gjera noko før andre også gjer det, så ville jo aldri Wikipedia ha utvikla seg, anna enn kvar gong Jimbo Wales får ein ide. Det er då vel brukarane på nb: som avgjer korleis nb: skal ordna interwikilista si, og ikkje brukarane på sv: eller da:?

Det er mange gode grunnar til å skriva nb i staden for no. nb er språkkoden for bokmål, medan nn: er språkkoden for nynorsk. no er språkkoden for norsk, og inneheld altså både nb og nn. Og når svært mange her på nb: omtaler dette som «Norsk Wikipedia» (eller no:), utan å nemna at det faktisk finst TO norske wikipediaer, så fører det til at folk ikkje veit at det finst ein annan Wikipedia på norsk. Nokre brukarar er nok medvitne på å gøyma vekk nn:, men eg presiserte jo faktisk at det ikkje gjeld alle. Men det som er heilt sikkert, er at nn: blir bortgøymt, både medvite og umedvite, ved at ein stadig presenterer nb: som «den norske Wikipediaen», i staden for «ein av dei to norske Wikipediaene», som det eigentleg er.

Du prøver å framstilla ditt synspunkt som «nøytralt». Det er ganske absurd å påstå at du meiner det du meiner fordi det du meiner er mest nøytralt. Det ville ha vore like «nøytralt» å sortera interwikilenkjer etter kor mange artiklar dei ulike språka har, kor lange namna på språka er, kor mange under 30 år som kan skriva kvart språk eller kor langt frå Noreg du må for å finna ein person som kan språket. Men eg diskuterer jo ikkje kva som er mest «nøytralt», eg diskuterer kva som er mest praktisk og brukarvenleg. --Tannkrem 28. jan 2008 kl. 17:25 (CET)

Det er helt korrekt at jeg ikke ønsker å skille ut specielle sprog eller officielle målformer øverst blandt iw-lenkene for alle brukere. Dette gjelder ikke kun for nynorsk, men også for dansk og svensk. Kjetil2006 28. jan 2008 kl. 19:21 (CET)

Jeg kan jo ta det avsnitt for avsnitt:

Jeg hadde ikke lest alle innleggene, og jeg må ha oversett det innlegget du refererer til (ang at nynorsk brukes så lite). Jeg har også blandet sammen Kjetils argumenter. Det er en bommert fra min side. Jeg er imidlertid uenig i at jeg diskuterer person. Hverken skanwiki-sortering eller nynorsk øverst i en liste er personer. Det at Kjetil2006 benytter som argument at nynorsk er lite brukt, er merkelig, men nå har han oppklart at det var alle språkene han mente, og da håper jeg den saken er ute av verden? Det er vel mer eller mindre enighet om at det kun er snakk om nn, da og sv som taes ut av sortering.

Selvfølgelig er det ikke slik at man må ha mange bidrag for å bli hørt i diskusjoner, og jeg beklager hvis du oppfattet det slik. „Du bruker jo ikke wikien engang, så hvorfor?“ var det jeg tenkte da jeg skrev den setningen, men jeg skjønner at selv om du ikke redigerer mye på no: betyr det ikke at du ikke leser mye. Men det koster da ikke noen av oss en drue å scrolle litt ned for å finne den rette lenken, i alfabetisk orden? Det vil jeg si er enklere for alle. De fleste kodene er like navnet, så det meste er likt dersom vi beholder absolutt alfabetisert. Jo likere jo bedre, derfor er jeg imot endring av rekkefølge.

I og med at det er skanwiki, så synes jeg det skal være konsekvent igjennom skanwiki-språkene, som omfatter dansk og svensk. Hvis ikke blir vitsen borte, og jeg vedder på at når et par brukere fra sv og da første gang oppdager denne nye sorteringen, kommer de til å synes den er like uvant og merkelig (riktignok senere logisk) som jeg synes første gang jeg så sorteringen på nn:. Jeg får være enig med en ting du sa, med litt modifikasjoner: Det er da vel brukerne på no: som avgjør hvordan no: skal ordne interwikilisten sin, og ikke brukerne på sv:, da: eller nn:?

Jeg skrev at det er forståelig at nynorskbrukerne ikke liker at vi omtaler denne wikien som no:. Jeg er skråsikker på at 99% av de 608 115 brukerne vi har skriver no: fordi adressen er no.wikipedia.org. Hadde vi byttet dette hadde vi fått en adresse som ingen hadde kunnet, og det skulle ikke forundre meg om at det blir klaget på at no.wikipedia.org er redirect til nb.wikipedia.org som følge av dette. Det skal også være mulig å omtale denne Wikipediaen som „norsk Wikipedia“, uten å legge til som bisetning at det i tillegg finnes en nynorsk versjon. Dette er norsk Wikipedia såvel som nn:-versjonen, og vice versa. Jeg finner det ikke overraskende at noen brukere kan bevisst være med på å gjemme nnwikipedia. Det er nok flere som gjør det ubevisst. Selv om jeg bevisst omtaler denne wikipediaen som no: eller nowikipedia, gjør jeg ikke det for å sverte, undertrykke eller gjemme bort nnwikipedia. Jeg tror jeg aldri har kalt dette „norsk Wikipedia“, og det er fordi jeg vet at det finnes en nynorsk Wikipedia i tillegg. Jeg kaller det heller bokmåls–/riksmåls(wiki)pedia nettopp på grunn av dette, og det tør jeg påstå er flere som gjør.

Jeg har ikke fremstilt mitt synspunkt nøytralt annet enn at jeg har sagt at det bør sorteres alfabetisk. Det mener jeg er den mest nøytrale av de nøytrale måtene å gjøre det på. Personlig synes jeg det er mest brukervennlig at det er alfabetisk, så jeg har en liten tråd på hvor i listen de språkene jeg kan ligger. Disse språkene er tysk, engelsk, spansk, svensk, dansk og nynorsk. Disse språkene (+ fransk, så du har de fleste språkene nordmenn kjenner) ligger nogenlunde på samme sted på alle språkversjonene. Det er mye mer brukervennlig enn når man må bli vant til hver enkel sortering på hver enkel språkversjon. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 28. jan 2008 kl. 19:25 (CET)

En sak som jeg tror er vel så vesentlig som dette er antall språkversjoner av en artikkel. Eller for å si det slik, for en god del korte artikler, så vil interwikilenkene etterhvert lage siden lenger enn det den "egentlig" er... Det burde være en dynamisk funksjon her som gjorde at man ikke så hele den voldsomme listen på 200+ språk. Og dette tror jeg vil bli påfallende før vi aner det, vi ser det allerede på noen artikler. Jeg tror derfor at det kanskje er en bedre strategi å finne en løsning som innpasser dette problemet enn å gjøre en mindre, kosmetisk endring nå. Ulf Larsen 28. jan 2008 kl. 08:49 (CET)

Er dette en mindre, kosmetisk endring burde det være uproblematisk å gjennomføre den. Motstanden som er framført tyder på noe annet. Forøvrig er det mulig å for eksempel lage lenka til mer "obskure" wikipediaer mindre enn de mest vanlige, men dette bør være opp til hver enkel. Tar man dette et skritt til kan man utvide vis/skjul-funksjonaliteten til å skjule språk man ikke har bruk for til vanlig. ZorroIII 28. jan 2008 kl. 20:46 (CET)

Språkpreferanser er individuelle. Eg tykkjer ikkje det er lurt å prakke språkpreferansane til fleirtalet på alle. Sjølv om norskbrukarar kanskje er uvanleg homogene når det gjeld kva andre språk dei kan forstå tyder det ikkje at alle foretrekk Wikipedia på svensk framfor Wikipedia på engelsk. Eller at dei brukarane her som har punjabi som førstespråk og norsk (bokmål) som andrespråk nødvendigvis vil ha størst nytte av nynorsk og svensk Wikipedia. Det burde gå å løyse dette på meir elegant måte, som ikkje gjer det vanskeleg for folk som berre sleng innom med ein interwiki å vite kor dei skal leggje han i lista, og som gjer at alle kan få sortere lista slik at nettopp dei får best mogleg utbytte av henne. --Jorunn 29. jan 2008 kl. 14:36 (CET)

Avstemning?

Vi har ikke så kommet så mye nærmere en avgjørelse når det gjelder hva vi gjør nå. Skal vi stemme over disse alternativene?

• Samarbeide med nynorsk Wikipedia (og da og sv hvis det går) om en felles skanwiki-løsning som skissert over, altså skandinaviske språk øverst i fet skrift, alle andre alfabetisk.
• Beholde dagens alfabetiske liste

Kph 28. jan 2008 kl. 19:29 (CET)

Tror vi kan prøve det. Btd 28. jan 2008 kl. 19:31 (CET)

Høres greit ut, men lønner det seg ikke å høre med da og sv først? Det er jo en felles skanwiki-løsning? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 28. jan 2008 kl. 19:34 (CET)

Trenger ikke det, no og nn kan gå foran, slik vi gjorde med utvalgte forsideartikler, så kan de andre henge seg på hvis de vil. Kph 28. jan 2008 kl. 19:36 (CET)

Ja, det er jo greit … det er vel bare å sette i gang. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 28. jan 2008 kl. 19:39 (CET)

Vi venter og ser om det er noen andre alternativer som vi bør stemme over nå. Kph

Jeg synes det er greit å ha det som nå, med de mest aktuelle (for meg, da), språkene i margen. Slik det står nedenfor, er det ikke spørsmål om annet enn at her skal der endres. Det holder vel med nn, da og sv uthevet og resten som før? Ingen vits i å endre det som funker.--Bjørn som tegner 28. jan 2008 kl. 20:10 (CET)

Jeg vet ikke hva du mener. Interwikilistene i artiklene inneholder inntil 250 språk. Det er snakk om noen få språk skal skilles ut så de blir lettere å finne. I denne seksjonen avklarer vi hvilke alternativer som er aktuelle. Det blir anledning til å si sin mening om hvilken løsning man vil ha i avstemningen. Kph 28. jan 2008 kl. 20:24 (CET)

Vi bør absolutt kontakte svensk og dansk Wikipedia før én kan stemme over et forslag som inneholder følgende: «som en del av samarbeidet mellom Wikipedia-utgavene på skandinaviske språk». Er det ikke et samarbeid mellom dansk, svensk, norsk bokmål og nynorsk, da mener jeg at vi ikke kan starte en avstemming med et slikt forslag. Kjetil2006 28. jan 2008 kl. 21:45 (CET)

---

Interwiki i system Jeg synes ikke interwiki fungerer her på bokmålswikipediaen.

Interwiki i dag er ikke alfabetisk sortert Flere her holder fram at det er bra at interwikiene er sortert alfabetisk. De fleste språk i verden benytter ikke latinske bokstaver og flere interwikier er representert kun med spørsmålstegn i populære nettlesere (slik '?????'). Dette er ikke alfabetisk sortert, men sortert alfabetisk etter en kode som ikke er synlig i skjermbildet. Dette er ikke brukervennlig!

Lange lister Det er 256 wikipediaer nå og flere og flere kommer. Mange wikipediaer blir fylt opp med roboter og en del standard artikler får veldig mange interwiki. Jeg oppfordrer dere til å ta en titt på interwikilisten til f.eks. Kurów. Den har kun 180 interwiki, men jeg synest at allerede den begynner å bli vanskelig å finne fram i. Jeg vil ikke karakterisere interwiki-listen der som brukervennlig. Jeg synes ikke dette fungerer.

prioritere ofte valgte språk Dersom dere ser på profesjonelle nettsider, vil dere finne at det er vanlig å prioritere ofte valgte objekter i lange lister. Det er også det alle nynorskwikipedianarane her forteller frå Nynorskwikipediaen. Fordi det fungerer! Det er brukervennlig.

Interwiki er viktig Interwiki er et fortrinn Wikipedia har framfor andre leksikon. For det første blir den automatisk til en "illustrert ordbok". Jeg arbeider i utlandet, og har bl.a. benyttet wikipedia for å finne ut hva slags blomster de snakker om, og hvordan de ser ut. For det andre så er det nyttig at det i Interwiki-listen er { FA }-merker, som jeg benytter for å velge hvilket språk jeg skal ta utgangspunkt i (av de jeg forstår).

Avstemning Jeg ønsker som tidligere nevnt at viktige språk blir prioritert. Jeg likte veldig godt [[Bruker:h92|H92's] forslag om H92 sitt forslag om et «hack» hvor viktige språk får en interwiki foran røkla. Men det viktigste for meg er at interwiki kommer i system.

-- Hogne (nn) 28. jan 2008 kl. 22:20 (CET)

Spørsmålstegnene kommer av at du ikke har installert asiatiske bokstaver på din pc. Vi jo ikke bare droppe å interwikilinke til de språkene med annet skriftsystem? ;) Б står for B osv, dvs at det også sorteres etter transkribsjon til latinske bokstaver. Jeg så på Kurów. Det var et par som var feilplassert, men listen så fin ut den? Se listen i tilsvarende artikkel på sv:, det er mye verre. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 28. jan 2008 kl. 22:28 (CET)

Liten korrigering: Vi sorterer pr. i dag faktisk ikke etter språkkode, slik de fleste andre WP-utgaver gjør. Måten vi sorterer på er det som på meta kalles «by order of alphabet, based on local language», se meta:Interwiki sorting order. --Kjetil_r 28. jan 2008 kl. 22:29 (CET)

Så det kreves installasjon av alle tegnsett i hele verden for å nyttiggjøre seg interwiki? Hvor mange av brukerne har det? For de fleste brukerne er disse interwikiene kun støy. Og det hindrer at interwiki blir benyttet fullt ut slik det kunne bli brukt.

Jeg er klar over at dette er «by order of alphabet, based on local language» men hermetegnene er viktige dette er ikke sortering etter det latinske alfabetet slik det framstår Kurów, kun en tilnærming. den reelle sorteringen er denne:

       'aa','af','ak','als','am','ang','ab','ar','an','arc','roa-rup','frp','as',
       'ast','gn','av','ay','az','bm','bn','zh-min-nan','map-bms','ba','be','be-x-old',
       'bh','bcl','bi','bar','bo','bs','br','bg','bxr','ca','cv','ceb','cs','ch',
       'ny','sn',
       'tum','cho','co','za','cy','da','pdc','de','dv','nv','dsb','dz','mh',
       'et','el','eml','en','es','eo','eu','ee','fa','fo','fr','fy','ff','fur','ga',
       'gv','gd','gl','ki','glk','gu','got','zh-classical','hak','xal','ko','ha','haw','hy','hi','ho','hsb','hr',
       'io','ig','ilo','bpy','id','ia','ie','iu','ik','os','xh','zu','is','it','he',
       'jv','kl','kn','pam','ka','ks','csb','kk','kw','rw','ky','rn',
       'sw','kv','kg','ht','kj','ku','lad','lbe','lo','la','lv','lb','lt','lij',
       'li','ln','jbo','lg','lmo','hu','mk','mg','ml','mt','mi','mr','mzn','ms','cdo',
       'mo','mn','mus','my','nah','na','fj','nl','nds-nl','cr','ne','new','ja','nap',
       'ce','pih','no','nn','nrm','nov','oc','or','om','ng','hz','ug','uz','pa','pi',
       'pag','pap','ps','km','pms','nds','pl','pt','ty','ksh','ro','rmy','rm',
       'qu','ru','se','sm','sa','sg','sc','sco','st','tn','sq','scn',
       'si','simple','sd','ss','sk','cu','sl','so','sr','sh','su','fi','sv','tl',
       'ta','kab','roa-tara','tt','te','tet','th','vi','ti','tg','tpi','to','chr','chy','ve',
       'tr','tk','tw','udm','bug','uk','ur','vec','vo','fiu-vro','wa',
       'vls','war','wo','wuu','ts','ii','yi','yo','zh-yue','cbk-zam','diq','zea','bat-smg','zh',
       'zh-tw','zh-cn'

Hogne (nn) 28. jan 2008 kl. 22:57 (CET)

Wikipedia og nyhetsmedia

Jeg så nettopp en diskusjon i Redaksjon EN på NRK om redaktøransvaret for nettdebatter. Bakgrunnen var at Stig Inge Bjørnebye ble hetset i en nettdebatt i høst. Jeg tenker litt rundt det:

For det første så hender det ikke helt sjelden at det blir postet grov sjikane også her på Wikipedia. Vi gjør så godt vi kan for å fjerne det, og jeg synes vi lykkes rimelig bra. Men jeg ser utfordringene som nettavisene har når det gjelder dette. Jeg vet ikke sikkert om de bør forhåndsgodkjenne alle diskusjonsinnlegg eller ikke, men jeg ser at det blir en enorm jobb hvis de skal følge med på alt sammen, enten de velger å godkjenne alle innlegg før de legges ut, eller de vil være rimelig sikre på at de greier å luke ut alle sjikanøse innlegg kort tid etter at de har blitt postet. Wikipedia er langt fra perfekt, men vi har folk som patruljerer store deler av døgnet. Det vil nettavisene også trenge hvis de skal luke ut sjikane i etterkant. Kanskje har de noe å lære av oss på det feltet.

Det andre er at selv om Wikipedia ikke er ei nettavis og selv om vi som skriver her ikke er journalister, så vil jeg påstå at vi likevel til en viss grad framstår som det. Vi skal ikke drive "original forskning" eller jakte nyhetsstoff på egenhånd, men stadig oftere når det skjer noe i nyhetsbildet, så er Wikipedia raskt ute med å omtale det. Dessuten kan også historiske opplysninger ha et journalistisk aspekt ved seg. Vi er en medieaktør, og vi bør være bevisst på at vi er det. Wikipedia er ikke et norsk prosjekt, vi har ingen norsk "redaktør" og er neppe bundet av Vær Varsom-plakaten, men jeg tror vi bør være bevisste omkring det Vær Varsom-plakaten handler om. Og jeg tror ikke det skader om verden vet at vi er bevisste på det.

Kanskje har andre tenkt på dette for lenge siden, kanskje har initiativ også vært tatt før. Men hvis ikke, så kunne det muligens være en ide å diskutere litt med nyhetsmediene om presseetikk og dette med hva vi publiserer og hva vi velger å ikke publisere, og hvordan vi i best mulig grad unngår sjikane. Kanskje kunne vi lære litt av hverandre, selv om vi ikke driver med nøyaktig det samme. Det er iallfall liten tvil om at nyhetsmediene og Wikipedia tangerer hverandres felt på sett og vis. Blue Elf 28. jan 2008 kl. 21:58 (CET)

Jeg loddet stemningen for å ta opp noe slikt for en tid tilbake, og det var flere som var interessert men ikke mange nok til at det umiddelbart lot seg gjennomføre. For å få en interessant debatt bør en ha noen debattanter og disse bør komme med noen forberedte innlegg. Og et sted å være. — Jeblad 28. jan 2008 kl. 22:34 (CET)

All sjikanen på nett er et resultat av en misforstått tolkning av pressefrihet. For å si det slik, pressefriheten er prinsipielt at Ulf Larsen, styrmann i Bastø Fosen står for det han hevder, åpent, ikke bak et dekknavn. Om enhver kverulant uhemmet kan slenge ut sine frustrasjoner uten konsekvenser, så får vi det vi har i dag. Nettavisene får se hva vi gjør og lære av det, verre er det ikke. Min kapital her er den jeg har erhvervet møysommelig gjennom tre år, og jeg velger mine kampsaker med omhu. Og slik må det være, om man risikerer reelle verdier, som sosial kapital vitterlig er! Ulf Larsen 28. jan 2008 kl. 22:38 (CET)

Ang nettdebatter og sjikane på wikipedia så har engelsk Wikipedia ei prinsippside kalt: Assume good faith skribentar er anbefalt å følgje. Den er nokonlunde oversatt til bokmål her: Wikipedia:Ta ting i beste mening. Den engelske oppsumeres slik: "Unless there is strong evidence to the contrary, assume that people who work on the project are trying to help it, not hurt it".. Det er for eksempel ikkje nødvendig å miste toppetasjen og sjikanere bidragsytarar berre avdi ein likestiller nynorsk og bokmål som norsk. Om fleire her på denne wikipediaen konsentrerer seg om å ta ballen i staden for personen, trur eg færre misser interessen for å jobbe på norsk(bokmål) wikipedia (og). --Anders 29. jan 2008 kl. 10:55 (CET)

Det var ei avsporing, diskusjonen handla om utfordringane nettdebattar skaper og om problemet med sjikane og uthenging i ymse nettfora, inkludert Wikipedia.

Ta opp emnet i ordskifte der det skjer, ikkje i generelle diskusjonar her på Tinget. --Jorunn 29. jan 2008 kl. 11:26 (CET)

Det viktigste poenget mitt var vel at Wikipedia og nettavisene ikke lever i to helt forskjellige verdener. Når det gjelder sjikane, så tenkte jeg for øvrig mer på vås som kommer fra skoleelever enn harde ord som kan komme i diskusjoner ellers her. Blue Elf 29. jan 2008 kl. 13:05 (CET)

Av åpne nettfora er Wikipedia absolutt av de snilleste i klassen, og det er det ikke jeg som sier, det er en nokså unison tilbakemelding fra de jeg kjenner som driver med slikt innen aviser og lignende. At vi er uenige er noe helt annet enn det som foregår på en del andre fora. Problemet til avisene er at det koster å ha folk på vakt døgnet rundt for å rydde i sjikane, vi derimot har folk på vakt hele døgnet uten at det er organisert eller betalt. — Jeblad 29. jan 2008 kl. 15:51 (CET)

Underprosjekt: politiske partier

Jeg har startet opp et prosjekt for å forbedre artiklene om politiske partier. Foreløbig er det ikke så mange deltagere, så jeg tenkte jeg fikk "reklamere" litt her. Blant landene det må jobbes med er blant andre Belgia, samt land i Sentral-Europa og Baltikum. De viktigste partiene er listet opp på prosjektsida. Der det ennå ikke finnes artikler blir det instruert om hvor man kan finne artiklene i engelsk utgave. Prosjektet finner du på: Wikipedia:Underprosjekter/Politiske partier. --Oddeivind 14. jan 2008 kl. 09:24 (CET)

Dette er et svært viktig fagområde, men slett ikke enkelt. Kristeligdemokratene i Tyskland er ikke verken kristelig eller demokratisk sett med norske øyne. Og parlamentarisme i ulike land er ikke det samme som det en gang var eller slik som i Storbritannia. --SOA 21. jan 2008 kl. 11:58 (CET)

Kristeligdemokratene ikke demokratiske? Det var vel kanskje en litt drøy påstand, vel, vel. Uansett, håper flere slenger seg på. Mye å ta fatt i. --Odd Eivind 26. jan 2008 kl. 21:54 (CET)

Jeg har oversatt noe greier om noen (relativt ubetydelige) politiske partier på Færøyene (jeg har mitt eget lille prosjekt om færøysk politikk for tiden), og jeg vil gjerne fortsette med andre land senere, også — Erik (d · b · @) 27. jan 2008 kl. 13:16 (CET)

Bra! Har du færøysk bakgrunn? --Odd Eivind 27. jan 2008 kl. 20:42 (CET)

Nei, jeg har bare av en eller annen merkelig grunn bestemt meg for å lære språket... Ser på færøysk TV gjennom nedlastninger herfra daglig, blant annet. Kjenner heller ingen som har vært på Færøyene — Erik (d · b · @) 30. jan 2008 kl. 22:17 (CET)

Oppdatering av stilarket Common.css

Heisann!

Jeg har ofte lagt merke til at navigasjonsboksene til :en ofte ser bedre ut enn våre: Eksempel:

• Engelsk navigasjonsboks for Saw-filmene
• Norsk navigasjonsboks for samme filmserie

Nynorsk har også samme type navigasjonsboks:

• Kretsløpssystemet

Etter litt plundring frem og tilbake, og ny kopiering av de engelske malene til Navbox2 og Navbox2/core (som forøvrig kan slettes igjen :( ), fant jeg ut at det ikke var her problemet lå, men i stilarket Commons.css, som tydeligvis Wikipedia bruker for (standard)utseendet.

Men har jeg jo selvfølgelig ikke tilgang til å endre på, forståelig nok ; ) Derfor lurer jeg på om det er noe vennlige som kan legge til disse linjene i stilarket for å forskjønne mange hundre navigasjonsbokser her på norsk Wikipedia? ; ) (Og om det er enighet om at disse ser bedre ut)

/* Standard utseende for navigasjonsboksar  */
table.navbox {
    background-color: #f9f9f9;
    border: 1px solid #aaa;
    clear: both;
    font-size: 90%;
    margin: 1em 0em 0em;
    padding: 2px;
    text-align: center;
    width: 100%;
}
 
table.navbox th {
    background-color: #ccf;
    padding-left: 1em;
    padding-right: 1em;
}
 
@media print {
    .navbox {
        display: none;
    }
}

På forhånd takk! Håvard Andersen 28. jan 2008 kl. 20:11 (CET)

Vi har andre navigasjonsmaler som har ramme, så jeg er ikke sikker på at dette er riktig løsning. Haros 28. jan 2008 kl. 20:20 (CET)

Jeg har aldri vært glad i de blåfargene. Hadde det vært en ide å fått nøytrale farger med det samme? --Nina 28. jan 2008 kl. 20:22 (CET)

En slik endring vil bare påvirke de boksene som er direkte kopiert fra enwiki, det vil påvirke noe slikt som seks bokser. Langt de fleste navigasjonsbokser her er kodet på annen måte. Før vi evt. utvider bruken av {{Navbox}} bøe vi også vurdere hvor fornuftig det er å gjøre det; det å legge lenke til redigering av mal i selve malen er å invitere til vandalisme. Vandalisme på en mal vil ramme mange sider, og den beste beskyttelsen vi har mot det er at man trenger litt fartstid på Wikipedia før man finner ut hvordan man skal redigere dem. Resultatet av å gjøre det for enkelt er at vi kan bli nødt til å beskytte dem, og da har vi tatt et skritt tilbake i forhold til å inkludere alle brukere. Cnyborg 28. jan 2008 kl. 20:49 (CET)

Jeg ser dine poenger, og jeg forstår dem fullt ut, men jeg vil gjerne gå tilbake til hvorfor jeg ville endre på disse malene. {{Navbox}} støtter flere rader og kolonner (og annet snask) uten å måtte ty til HTML og diverse inne i malen. Jeg kan jo selvfølgelig gjøre det -- men jeg syntes den engelske versjonen var litt mer elegant. Når det gjelder å legge lenke til redigering av mal i selve malen, er jo dette a) bokstavlenker man nesten må vite betydning av for å kunne benytte seg av og b) mulig å fjerne helt fra malen. Dessuten er det jo fullt mulig å lage nye farger også, slik at man kan ha en enstemmig mal over flere sider. Men -- hvis dette blir problematisk på noen måte, kan jeg vel snekre egne maler antar jeg ;) Håvard Andersen 28. jan 2008 kl. 21:30 (CET)

Takk Håvard for å avdekke hvorfor malene ikke har vist likt som på en:wp. Tror det var jeg som satte opp en kopi fra engelske maler en gang i tiden. De er overlegne når man skal 1. kopiere stoff fra en:wp, og 2. når man trenger flere kolonner (group=, list= etc.). Det er fullt mulig å fjerne navigeringen i malen (den er fantastisk generisk) ved å utelate name om jeg ikke husker helt feil. Jeg tok det opp her MediaWiki-diskusjon:Common.css og legger det inn om det ikke kommer store protester. nsaa 28. jan 2008 kl. 22:52 (CET)

Jeg tror at en omfattende omlegging av navigasjonsmalene bør diskuteres, og det er helt sikkert noen som gjerne vil få si litt om farger og fonter også. Hvis en større omlegging skal gjøres så ser jeg gjerne at det lages noe dokumentasjon av bruken på et forståelig norsk. — Jeblad 29. jan 2008 kl. 01:20 (CET)

1. det er ikke snakk om noen omfattende omlegging (ennå). To ting kan eksistere ved siden av hverandre om de ikke overlapper hverandre for mye. 2. fargene kan manuelt justeres i selve malen for de fleste element. Jeg ser derimot ingen grunn for at vi skal velge andre farger og oppsett enn på en:wp i selve commons.css-filen. 3. du har helt rett i at dokumentasjon, navn på malene ({{navbox_generic}} -> {{navigasjonsboks_generisk}}), malens parametre og en oversettelsesmal (ref. Kategori:Oversettelsesmaler) bør oversettes/opprettes (i den rekkefølgen). nsaa 29. jan 2008 kl. 09:05 (CET)

Hvis vi skal standardisere på en boks bør vi ha en rimelig grad av sikkerhet for at valget er riktig og det gir oss en betydelig effektiviseringsgevinst. Jeg er ikke særlig begeistret for farger som er lokalt hardkodet fordi dette reduserer effektivitetsgevinsten og introduserer nye lag av vedlikehold. De aktuelle fargene bør derfor inn som en del av et stilark, og da ikke som en del av Common.css men av Monobook.css slik at farger kan holdes konsistent med utseendet den enkelte bruker har valgt. Vi bør også vurdere konsekvensen av å ta ibruk et malverk som ikke akkurat er av de enkleste, ref tidligere diskusjon om {{Kilde bok}} og lignende maler. Fordelen hvis vi standardiserer på ett malverk er at skribenter vil lære seg dette istedenfor et utall alternative maler.— Jeblad 29. jan 2008 kl. 10:23 (CET)

Det finnes i dag muligheter allerede innenfor {{Navigasjon}} (f.eks {{U2}}) og man bør heller tilpasse eksisterende maler enn å opprette nye maler som er tilnærmet duplikater. Oversettelsesmaler slik som de har fungert er jeg generelt kritisk til da de ofte ikke blir tilstrekkelig oversatt og at artikler også bør gjøres brukervennlig på norsk i redigeringsmodus. Samme gjelder problemstillingene Cnyborg peker til. Mvh Røed (d · en) 29. jan 2008 kl. 19:25 (CET)

1. Eksempelet ditt {{U2}} dekker ikke det jeg etterlyste: to kolonner. 2. Ta en titt på f.eks. {{Pixar Animation Studios}}. Dette utseende dekkes ikke av det andre opplegget (to kolonner). 3. skal man gjenbruke informasjon fra en:wp er det _meget_ viktig at slike maler ikke avviker for mye fra språkversjon til språkversjon. Selv om du ikke liker det, så er en:wp ganske dominerende (og ofte meget godt gjennomarbeidet). Løsningen med Kategori:Oversettelsesmaler gjør jo nettopp at vi slipper å bruke de engelske malene rått, men kan både oversette malens navn og alle malparametre, og så subste den engelske malen direkte fra aktuelle sider, og bare passe på å oversette innholdet (alt på høyre side av parametre). Oversettelsesmalen gjør jo nettopp det du etterspør her. Man får norske navn og parametre i malene ... (så kritikken din er litt malplassert her). Jeg svarte på Cnyborgs innvendig med direkte tilgang til redigeringsmodus. Leser du ikke? nsaa 30. jan 2008 kl. 17:12 (CET)

Hadde de faktisk blitt substet hadde kritikken vært malplasert, men ser du på {{Infobox Film}} er ikke dette gjort på nesten 300 plasser (og regner med tilsvarende tall for mange av de andre) Mvh Røed (d · en) 30. jan 2008 kl. 18:34 (CET)

Synes den argumentasjonen tar en litt pussig vending?

Som nevnt av nsaa ovenfor så er {{Navigasjon}} utilstrekkelig ved litt mer kompliserte navigasjonsbokser. I eksemplet {{U2}} er jo dette tydelig, da det ikke er brukt mindre enn fire maler innenfor navigasjonsboksen, for å angi forskjellige parametre; som musikknavigasjon start, musikknavigasjon overskrift og så videre. {{Navigasjon}} er en oversettelse av malen som ligger både her og på en: som {{Navigation}} og er den enkleste av de fire malene som brukes på en: for navigasjon.

• {{Navbox}} og {{Navbox generic}} inneholder muligheter for å opprette rader og grupper uten å måtte selv ty til flere undermaler eller skrive HTML i selve malen. De er enklere å opprette og å bruke. Etter min mening skal maler være:
  • Enkle å oppdatere og vedlikeholde. Dette er ikke tilfellet når man må benytte seg av hardkodete undermaler (som fyller opp og gjør ting mer komplisert) eller på andre måte gjøre malene til et sammensurium av koder og tegn.
  • Og enkle å bruke. Hvis begynner på en serie artikler som hører sammen på en eller annen måte, og var nybegynner her, ville jeg helst slippe å måtte bruke lang tid på å finne ut hvordan alle mulige maler fungerer for hvert felt. Eller jeg måtte lage egne, fordi jeg var begrenset av en mal som ikke ga meg muligheter for grupperinger og større organisering.

Jeg er stor tilhenger av å skille innhold og utforming. Blir malene en bøyg for folk, som jo skulle være primeksemplet på å skille utforming og innhold, ved å ha utseende å virkemåte samlet på ET sted, synes jeg dette blir feil. Håvard Andersen 30. jan 2008 kl. 17:55 (CET)

Midtøsten-konflikten (bakgrunn for konflikten) redigeringskonflikt

Jeg registrerer at Bruker:Kjetil r nok en gang har tilbakestilt hva jeg skrev om bakgrunnen for konflikten (og truer nå med blokkering overfor meg).

Min opprinnelige tekst var følgende:

Den konkrete bakgrunnen for konflikten i Midtøsten hadde sitt opphav i den økende jødiske immigrasjonen til Palestina etter første verdenskrig og deres ambisjoner om å opprette en jødisk stat der palestina-araberne bodde. Konfrontasjonene begynte særlig å akselerere da palestina-araberne på 1930-tallet i økende grad ble klar over at mange av de nyankomne jødene hadde planer om å opprette en jødisk stat der de bodde. Konfrontasjonene mellom jøder og palestina-arabere økte i takt med den jødiske innvandringen. Den konkrete bakgrunnen for denne immigrasjonen var britenes dobbelspill under Første verdenskrig og de hemmelige avtaler de ingikk med både russere, franskmenn, jøder og arabere. (Kilder: Promises & Betrayals: Britain and the Struggle for the Holy Land, britisk dokumentarfilm fra 2003) [12]. [13].

Kjetil r endret det til:

Den konkrete bakgrunnen for konflikten i Midtøsten hadde sitt opphav i den økende jødiske immigrasjonen til Israel utover på 1930-tallet. Konfrontasjonene begynte særlig å akselerere da palestina-araberne på 1930-tallet i økende grad ble klar over at mange av de nyankomne jødene hadde planer om å opprette en jødisk stat der de bodde.

Hvor langt tilbake «den egentlige konflikten» kan spores hersker det uenighet om. Propalestinere vil gjerne hevde at den begynte med britenes dobbelspill under Første verdenskrig og de hemmelige avtaler de ingikk med både russere, franskmenn, jøder og arabere. (Kilder: Promises & Betrayals: Britain and the Struggle for the Holy Land, britisk dokumentarfilm fra 2003) [1]. [2]. Proisraelere vil på sin side vektlegge at jødene helt siden fordrivelsen etter Bar Kochba-opprøret hadde en drøm om å vende tilbake til sitt hjemland, og at det hele tida har vært et jødisk nærvær i Israel. Dessuten er det et historisk faktum at det aldri har eksistert en Palestinsk stat eller et Palestinsk folk men at palestina-araberne er arabere fra det britiske mandatområdet Palestina som besto av flere land deribland Israel og det nåværende Jordan og omliggende araberstater som ikke har en historisk dokumenterbar nasjonal identitet. Palestina var altså ikke et land men et område bestående av ulike nasjonalstater.

---

For det første så emigrerte jødene til Palestina og ikke Israel (Israel eksisterte ikke på den tiden). For det andre er "pro-palestinerne hevder / pro-israelere hveder" helt irrelevant siden min tekst var en ren beskrivelse av bakgrunnen for konflikten. Det kan vel neppe herske noen tvil om at konflikten mellom palestinere og jøder hadde sitt opphav i den jødiske innvandringen til palestina kominert med deres målsetning om å opprette en nasjonalstat de palestina-araberne hadde levd i generasjoner. Uten denne immigrasjonen kombinert med deres målsetting hadde det heller ikke blitt noen konflikt mellom de to folkene. Det er rimelig enkel logikk.

---

En annen sak Nå har jeg ca. ett år vært i konflikt med denne administratoren (Kjetil r) og spør hvor godt tjent wikipedia er med å la denne personen fortsette som admin. Jeg er særdeles utilfreds med at denne personen skal være administrator og synes det er en stor skam at denne personer får fortsette i sin funksjon. Jeg stemmer for å frata ham administratorfunksjonen da jeg har null tillit til denne brukeren.--Ezzex 29. jan 2008 kl. 18:52 (CET)

Slik jeg ser det er denne saken allerede utdebattert på http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Midt%C3%B8sten-konflikten. Alle utenom Ezzex var enige om at endringene var fornuftige, og endringene ble gjennomført mange måneder etter at Ezzex hadde sluttet å svare på innleggene i debatten. Når Ezzex svarte med å tilbakestille endringene, fortsatt uten å svare på innleggene i debatten, var Kjetils reaksjon på sin plass. Har du flere momenter å legge til, foreslår jeg at du tar dem på artikkelens diskusjonssida. Vi trenger ikke å gjenta hele ordskiftet på Tinget. Linuxboksen 29. jan 2008 kl. 19:00 (CET)

Debatten bør flyttes tilbake til diskusjonsiden. Kjetil2006 29. jan 2008 kl. 21:49 (CET)

Denne tråden bør slettes. Debatten den omhandler er avsluttet, og hovedinnlegget inneholder direkte personangrep mot Kjetil r, som Ezzex fikk uendelig blokkering på ubestemt tid for. Tråden er hverken konstruktiv eller fører noe godt med seg. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 29. jan 2008 kl. 21:54 (CET) Edit H 29. jan 2008 kl. 22:18 (CET)

Ezzex har forsøkt å ta opp et problem, kanskje ikke på en veldig velformulert måte, men er blitt blokkert. Dette mener jeg er feil fremgangsmåte for å finne en løsning. Den viktigste grunnen for at dette er feil er fordi det gir et inntrykk av skinndemokrati når vedkommende blokkeres uten tidsbegrensing og det samtidig sies at det ikke er permanent. For alle praktiske formål er Ezzex permanent forhindret fra å komme til orde for å forklare seg, og alle tilsvar fra han som kommer via OTRS vil passere den samme gruppen av administratorer. Selv om Ezzex helt klart var "i fyr og flamme" når han skrev innlegget sitt så er ikke dette bra. — Jeblad 29. jan 2008 kl. 22:19 (CET)

«Jeg vil imidlertid blokkere enhver som kommer med påstander om meg eller andre som mangler dekning i faktiske forhold, uavhengig av hvem det er. — Jeblad»

Ezzex har kommet med slike mot Kjetil og andre i månedsvis. Er det bare du som kan avgjøre når det er nok? 83.108.189.80 29. jan 2008 kl. 22:37 (CET)

Ezzex presenterer hvorfor han er uenig, og sier at han er uenig i relativt sterke ordelag. Det er en del brukere som er kjent for å snakke i store og fete typer, og da legger en inn et passende "filter" før en tolker hva de sier. Jeg har har fått såpass mye kjeft for å ha gått imellom i diskusjoner at litt fra eller til ikke spiller så stor rolle. Og ja, jeg har også fått kjeft av Ezzex og fordi jeg har gått imellom for Ezzex. — Jeblad 29. jan 2008 kl. 22:53 (CET)

Ezzex ble blokkert fordi han fjernet en annen brukers innlegg, ikke for at han presenterte sine meninger. Det er ingen tolkning av hva Ezzex mener som ligger til grunn for reaksjonen, det er hans motvilje mot å la brukere med motsatt syn komme til orde. Han har forklart seg på OTRS, så det er ingen tvil om at det var en bevisst handling å forsøke å forhindre at Linuxboksen fikk gjøre oppmerksom på den tidligere diskusjonen om saken. Så lenge en bruker ikke ser det problematiske i den fremgangsmåten, og i tillegg har en historie for å tråkke over grenser, kan ikke jeg se annet enn at det må en lengre blokkering til. Slik jeg ser det er en blokkering på f.eks. tre eller seks måneder mer permanent enn en på ubestemt tid i dette tilfellet; jeg tror at en aksept for at andre også må få komme til orde selv om de har motsatt syn vil kunne gjøre mye for å få hevet blokkeringen rask; en tidsbestemt blokkering vil normalt bare gå sin gang. Cnyborg 29. jan 2008 kl. 23:58 (CET)

Ezzex er en stor bidragsyter her på wp, en så lang blokkering er etter min mening for alt for streng. Her syns jeg det overdriver noe voldsomt, jo da han trenger en liten rolig ”ferie”, men ikke i flere måneder. Personlig hadde jeg gitt han en uke, maks to. Eventuelt burde det ha blitt reagert tidligere mot han, ikke latt det utvikle seg så langt at det blir en blokkering i flere måneder. I denne saken bør muligens flere ta selvkritikk, ikke bare Ezzex. --Harry Wad (HTM) 30. jan 2008 kl. 00:21 (CET)

Ezzex har brutt grunnleggende regler for hvordan man opptrer på Wikipedia, og grunnleggende regler for folkeskikk. Han har blant andre sabotert andre brukeres innlegg. En lang blokkering er etter min mening helt på sin plass. - Soulkeeper 30. jan 2008 kl. 09:14 (CET)

Jeg kan ikke helt se at det skal reageres annerledes ovenfor Ezzex enn ovenfor andre brukere som troller, så en lang blokkering virker mildt sagt merkelig for meg. Det er her en situasjon hvor flere brukere har har strukket grensene langt og det er dermed vanskelig å vurdere en brukers handlinger opp mot en annen brukers handlinger. — Jeblad 30. jan 2008 kl. 13:42 (CET)

Jeg skal moderere utsagnet mitt fra «at en lang blokkering er på sin plass», til «at jeg ikke reagerer på at denne blokkeringen er for streng». En av grunnene til at jeg ikke reagerer negativt på blokkeringen, er at brukeren nylig har hatt en kortere blokkering, uten at det ser ut til å ha hjulpet i det hele tatt. Jeg merker meg at den ene parten i konfilkten later til å ha argumenter, mens den andre (blokkerte) parten ser ut til å mangle sådanne, uten at dette ser ut til å bremse vedkommende. Men da jeg verken har fulgt denne saken med argusøyne, eller kommunisert med brukeren via OTRS, skal jeg ikke involvere meg dypere i denne saken. Jeg får bare avslutte med å si at jeg håper og tror at de involverte administratorene vil håndtere saken smidig og fornuftig. - Soulkeeper 30. jan 2008 kl. 15:28 (CET)

Forslag

Bør ikke kanskje The Beatles siste konsert stå på hovedsiden under 'i dag'? Og jeg spør igjen et tidligere spørsmål som ikke ble besvart: Hvorfor ligger ikke hovedsiden på Wikipedia:Hovedside? Ligger ikke hovedsiden der artiklene skal ligge?`Uws! 30. jan 2008 kl. 00:55 (CET)

Den siste konserten til The Beatles fra 1969 er nevnt på hovedsiden idag. Haros 30. jan 2008 kl. 01:04 (CET)

Ja, jeg klarte å fikse den første delen, gjorde endringer i Mal:Januar 30. Visste ikke jeg kunne endre på hovedsiden på noen måte, men synes det er bra jeg kunne. Men dette burde ikke være tilgjengelig for uregistrerte. Uws! 30. jan 2008 kl. 01:08 (CET)

Når det gjelder hovedsiden, ser jeg at noen språk har den i Wikipedia-navnerommet mens andre (som engelsk og tysk) i likhet med oss har den i artikkelnavnerommet. Kanskje dette er en «tradisjonell» feil som nostalwikirne setter pris på, eller kanskje det finnes et eget unntak for hovedside i programvaren... ? - Soulkeeper 30. jan 2008 kl. 08:20 (CET)

Hovedsiden kan plasseres akkurat der vi ønsker. Den mest korrekte plasseringen er antakeligvis i portal-rommet. — Jeblad 30. jan 2008 kl. 13:34 (CET)

Norske ungdommer vet lite om kommunismen

«To av tre norske ungdommer mellom 15 og 20 år har ikke hørt om Pol Pot og GULag.» [14]

For et halvt år siden kom det frem at svært få svenske ungdommer hadde hørt om GULag. Nå viser en ny undersøkelse at også norske skoleelever har svært dårlige kunnskaper om kommunismen.

Vi bør nok satse på å bringe GULag, Pol Pot, Dødsmarkene og andre artikler knyttet til kommunismen opp på et godt nivå. Kph 30. jan 2008 kl. 09:02 (CET)

Hvis man ser litt mer helhetlig på det, har norsk wikipedia svært god dekning på temaer som har med kommunisme, kommunister og kommunistiske stater, nesten pinlig god dekning. Jeg tror, men mangler litt belegg for å si det, at norske skoleungdommers manglende kunnskaper dekker et bredere område enn som så. Det er verken ungdommenes eller wikipedias feil, men det er en annen sak. Grrahnbahr 30. jan 2008 kl. 15:32 (CET)

Selv hovedartikkelen kommunisme har vært opprydningsmerket i årevis. Dekningen av kommunismen og dens historie er i hovedtrekk sparsom og med stort forbedringspotensial. Kph 30. jan 2008 kl. 16:12 (CET)

Ja, men dette gjelder ikke bare kommunismen. Mvh Tpb 30. jan 2008 kl. 19:49 (CET)

I skolen lærer vi mer om sosialisme enn om noe annet når det kommer til politiske ideologier, så det ville vært mer morsomt å sett hva norske skoleungdommer kan om eksempelvis konservatismen, liberalismen og liberalkonservatismen — Erik (d · b · @) 30. jan 2008 kl. 22:24 (CET)

Virker som om kunnskapsnivået er ENDA dårligere enn jeg trodde. Men det hadde vært interessant å sett en oversikt over snevrere aldersgrupper. En 19-20 åring vil normalt kunne mye mer enn en 15-åring. Uansett, dette er svakt. Men de fleste sover vel mest i timen. Ikke alle var så nerd som meg som leste lekser...--Odd Eivind 30. jan 2008 kl. 22:33 (CET)

Dobbelt-jubileum

Noen timer etter at vi gikk forbi 150 000 passerte de.wikipedia 700 000 artikler, med de:Arayat (Vulkan). Kph 30. jan 2008 kl. 16:24 (CET)

Artikkelkonkurransen

Vel gjennomført, gratulerer både til de som har ledet og de som har deltatt! Det er slike tiltak som bidrar til å løfte oss til et høyere nivå, så nok en gang heder til alle! mvh - Ulf Larsen 22. jan 2008 kl. 09:34 (CET)

Gratulerer til vinnerne (og til juryen som tok seg tid til å lese så mye på WP)! --Frodese 22. jan 2008 kl. 10:18 (CET)

Gratulerer til vinnere, og vel overstått til dommerne! — Jeblad 22. jan 2008 kl. 10:33 (CET)

Meget bra jobbet, folkens! Mvh Tpb 22. jan 2008 kl. 10:39 (CET)

Godt jobbet, og many happy returns (Mange lykkelige returer?) Heia - heia fra gjerdesitter--Bjørn som tegner 22. jan 2008 kl. 11:13 (CET)

Gratulerer til vinnerne. Det så ut til å være gode artikler. --Odd Eivind 22. jan 2008 kl. 12:02 (CET)

Gratulerer ja, veldig bra! Burde ikke vinnerne føres opp som anbefalte og utmerkede artikler med en gang? --EivindJ 22. jan 2008 kl. 13:01 (CET)

Gratulerer til alle vinnerne. Det er meget gode artikler, og jeg trodde ikke at resultatene skulle bli så bra! — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 22. jan 2008 kl. 14:12 (CET)

Dette har gått over all forventning. Jeg ser gjerne at det blir en årlig tradisjon. Men vi bør kunne gjennomføre det på kortere tid (de.wp bruker to måneder). Kph 22. jan 2008 kl. 13:03 (CET)

Hva med 100 dager? Hva gjør vi nå med artiklene? Blir de automatisk utmerkede eller må de gjennom avstemning? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 22. jan 2008 kl. 14:12 (CET)

Jeg mener de bør gjennom vanlig kvalitetssikring/vurdering. Btd 22. jan 2008 kl. 14:26 (CET)

Artikkelkonkurransen og AA/UA er to forskjellige prosjekter. Det var ikke helt stemning for å gi utmerketstatus direkte til konkurransevinnerne. Artiklene har fått en mer omfattende vurdering/kvalitetssikring enn utmerkede får, men kan sikkert ha godt av ytterligere innspill. Kph 22. jan 2008 kl. 14:28 (CET)

OK. Mange av konkurranseartiklene er i hvertfall gode kandidater. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 22. jan 2008 kl. 14:32 (CET)

Imponerende bidrag fra alle og vel gjennomført.

Etter som første konkurranse er overstått kan nye interesserte allerede nå begynne å forberede seg på å finne emner og tilsvarende. Således kan gjennomføringen skje på kortere tid mens brukerne faktisk får lengre tid. --Finn Bjørklid 22. jan 2008 kl. 13:17 (CET)

Jeg tror det er sunt å ha en viss pause mellom hver gang. Vi bør minst vente til etter sommeren. Kph 22. jan 2008 kl. 14:26 (CET)

Jeg ser at denne konkurransen skapte mye spennende kreativitet og mange spennende artikler, men det kunne også vært interessant med en artikkelkonkurranse som tar sikte på å forbedre de viktige artiklene. En konkurranse om å gjøre (bl.a.) Ibsen, Hamsun, Mozart, Fjord, Oslo, India, Landbruk, penger, Stortinget, Islam, Det nye testamente, Sjøfart og Periodesystemet til best mulig utmerkede artikler. --MHaugen 22. jan 2008 kl. 14:59 (CET)

Å forbedre eksisterende artikler er også en viktig side ved arbeidet på Wikipedia. Nå var det åpent for å utvide eksisterende i artikkelkonkurransen, men vi kunne kanskje i stedenfor et tak på antall tegn ha en mer skjønnsmessig vurdering. Kph 22. jan 2008 kl. 15:03 (CET)

I vurderingskriteriene satte vi opp «Har deltageren gjort vesentlige forbedringer i artikkelen». Det spørsmålet er egentlig ikke avhengig av den opprinnelige lengden, det er bare enklere å gjøre vesentlige forbedringer på en kort artikkel enn på en som allerede er omfattende når man begynner. For juryen ville det nok være noe vanskeligere å bedømme artikler som i utgangspunktet var store, fordi man i mindre grad kan se på sammenhengende tekstblokker.

I forhold til tiden som er brukt tror jeg kortere gjennomføringstid kan være bra. Vi ser at det er mange som meldte seg på uten å komme med bidrag, eller bare med minimale bidrag (de er overstrøket i listen på Wikipedia:Artikkelkonkurransen). Vi har til og med titler som ligger i konkurranselisten som fortsatt er røde. Med en lang frist er det veldig lett å skyve dette foran seg, og så miste interessen før man kommer igang; med kort frist må man sette i gang så fort som mulig etter at man har meldt seg på. Cnyborg 22. jan 2008 kl. 17:57 (CET)

Jeg forsto forslaget dithen at vi skulle ha en konkurranse om å forbedre viktige stubber. Da vil artiklene pr.definisjon uansett være korte forut for konkurransen. --Odd Eivind 22. jan 2008 kl. 18:36 (CET)

Veldig bra forslag fra Haugen. Det er mange svært sentrale artikler som er alt for korte. Et eksempel er artikkelen samfunn. Jeg grep selv tak i artikkelen politikk, men den kan fortsatt klart utdypes. Det er her snakk om helt sentrale nøkkelbegreper. Jeg vil anta at det også finnes tilsvarende eksempler innen andre fagområder. --Odd Eivind 22. jan 2008 kl. 18:02 (CET)

En annen mulighet er å forsøke å blåse liv i Wikipedia-stafetten. Det har dessverre vist seg vanskelig å få personer innen akademia til å skrive artikler på wikipedia, grunnet lav status. Unntak finnes imidlertid. Hva kan gjøres for å endre på dette? Noen forslag? --Odd Eivind 22. jan 2008 kl. 19:25 (CET)

Vi har hatt mange forskjellige kvalitetsprosjekter opp gjennom årene og alle har ikke vært like vellykket. Det er fint å veksle litt på hva vi gjør og også prøve nye ting, men gamle prosjekter som ikke fungerte synes jeg ikke vi bør dvele ved. Wikipedia-stafetten er et av prosjektene som ikke fungerte, artiklene som kom inn var svært få og de var ikke veldig imponerende arbeider heller. Erfaring har vist at det blir best når de som kjenner formatet vårt skriver. Wikipedia har en mangfoldig brukermasse og det er mange akademikere og studenter blant oss. Jeg synes også vi lager et bedre leksikon enn de fleste andre som foreligger. Kph 22. jan 2008 kl. 22:18 (CET)

Joda, jeg er selv akademiker, men jeg siktet egentlig til personer som underviser ved akademiske institusjoner. Noen slike personer er med, men vi skulle gjerne vært flere. Haugens forslag synes jeg imidlertid er bra, og dersom det er snakk om å utvide viktige stubber, så er jo ikke lengde før konkurransen starter noen aktuell problemstilling. Det er nok en type konkurranse som kunne vurderes, enten man får med personer fra universiteter og høyskoler eller andre wikipedianere. --Odd Eivind 22. jan 2008 kl. 22:32 (CET)

En vri for framtiden som kunne tenkes er at man isteden for at deltagerne selv valgte hva de skrev om var, er at juryen faktisk pekte ut en rekke svært korte stubber eller røde lenker som er viktig å få på plass, dvs at emnene var bestemt på forhånd. --Finn Bjørklid 23. jan 2008 kl. 12:03 (CET)

Wikipedianere skriver ikke på kommando, det viser erfaringene fra tidligere prosjekter det emnet var bestemt. Skrivegleden er størst når man skriver om noe man har lyst å skrive om. Kph 23. jan 2008 kl. 12:13 (CET)

Tenkte på noe av det samme selv. Det er, som nevnt en del svært sentrale artikler som mangler. Samtidig er det klart at Kph har et poeng. Men det kunne kanskje vært et forsøk verd?? --Odd Eivind 23. jan 2008 kl. 22:53 (CET)

Gratulerer til vinnerne, men det hadde vært greit å få vite mer om hvilke artikler som er hhv. på andre- og tredjeplass i ungdomskonkurransen, annet enn «[...] var det én som pekte seg ut som en klar vinner.» — Erik (d · b · @) 22. jan 2008 kl. 18:26 (CET)

Juryen har trukket frem de artiklene som juryen har funnet grunn til å trekke frem. Dermed var det ikke noen 2. og 3. plass. Kph 22. jan 2008 kl. 18:31 (CET)

Uten å lage for mye negative vibber er jeg ikke sikker på at vi som la inn artikler fikk så mye ut av det som man kanskje hadde håpet. I motsetning til artikkelsamarbeid som er ganske bra når man får kommentarer, var konstruktive kommentarer på diskusjonssiden osv. bortimot fraværende. Jeg dro vel et smalt tema og fikk en kommentar, også hovedvinner har ingen kommentarer, ungdomsvinneren to. Og ettersom tyskerne med litt over 100 artikler ranket 10 i hver kategori (se [15]), ville vi nok ønsket noe tilsvarende neste gang for å la oss oppmuntre igjen, kanskje 3-5 i hver kategori med våre litt over 50 bidrag. Poenget er jo å få feedback. Jeg tror ikke Kphs svar over er voldsomt oppmuntrende for Efloean som har laget Skatval til anbefalt i løpet av høsten (men kanskje for optimistisk?). Videre skal man nok være forsiktig med lage en slags artikkeldugnad med et begrenset utvalg artikler.hd 22. jan 2008 kl. 23:11 (CET)

På tysk Wikipedia ser en artikkel som er rangert som nr. 10 slik ut. Så mange så gjennomarbeide bidrag har vi foreløpig ikke. Ellers så har juryen blitt oppfordret til å trekke frem alle artikler, rangert eller i annen form, som burde påskjønnes, men en konsekvens av at juryen fikk avgjøre dette selv er at vi fikk det antallet vi fikk. Jeg er for å gjennomføre dette prosjektet mest mulig likt originalen og ser gjerne at flere bidrag blir trukket frem ved en senere anledning. Vi har høstet en del erfaringer som er gode å ha med videre. Jeg synes heller ikke tilbakemelding på arbeidet underveis har fungert helt optimalt. Det kan ha med at flere bidragsytere valgte å arbeide på sine artikler offwiki, istedenfor på Wikipedia, det kan også ha med at konkurranseperioden var for lang og det kan være andre forhold. Alt dette er ting som vi må vurdere hvordan vi kan bli bedre på. Efloan har skrevet en fin artikkel, men min kommentar var bare en konstatering av at juryen ikke hadde rangert flere artikler. Kph 22. jan 2008 kl. 23:56 (CET)

Hva med å lage en infogreie på diskusjonssiden som forteller at artikkelen vant en artikkelkonkurranse, kanskje med link til begrunnelsen for avgjørelsen? A la det man finner for utmerkede artikler. Grrahnbahr 23. jan 2008 kl. 15:45 (CET)

Konklusjon på denne debatten og kommentarer underveis er at Artikkelkonkurransen gikk over alt for lang tid. Dessuten at alt for få artikler ble gjennomarbeidet til et nivå som var tilstrekkelig høyt til at juryen kunne rangere dem. Andre kriterier for vurdering burde vært brukt i bedømmelsen slik at betydelig arbeidsinnsats eller dugnadsarbeid uavhengig av sluttresultatet ble premiert. Arbeid i tråd med Wikipediastafetten eller andre modeller burde vært fremhevet som et viktig bidrag til leksikonet som oppmuntring til videre arbeid med halvferdige artikler og som påskjønnelse for dugnadsinnsatsen. Juryen har plukket ut noen få vinnerartikler som en journalist kunne skrevet på et par timer uten å kommentere lenkene og det møysommelige arbeidet med å komplettere kategorier og fagfelter. --SOA 30. jan 2008 kl. 18:53 (CET)

Det var uenighet innad i juryen om man i det hele tatt skulle premiere mer enn én artikkel per kategori. Til slutt ble det overlatt til de enkelte fagjuryene, som håndterte spørsmålet noe forskjellig. Derfor blir det ikke rett å si at artikler som ikke ble nevnt, ikke hadde fortjent premiering. Det er faktisk opptil flere artikler som hadde sammenlignbar nivå med vinnerartikkelen i sin klasse, men som likevel ikke ble nevnt, rett og slett fordi den respektive fagjuryen hadde valgt å ikke dele ut noe annet enn førsteplass.

Dette er ment både som trøst til de som ikke fikk omtale, og som forslag for endring neste gang. Konkurransereglene var litt ulne på punktet om andre- og tredjeplass. Jeg mener at neste konkurranse skal utnevne både første, andre og tredje plass i hver kategori. Selvfølgelig må det være mulig å avvike fra dette hvis det ikke kommer inn mange nok gode artikler. Men utgangspunktet bør være å påskjønne tre artikler per kategori. Jeg tviler på at det er potensiale for å påskjønne ti artikler. Det var det i hvert fall ikke i denne omgang.

Ellers er jeg enig at kortere tid er en god idé. Det gjør det også litt enklere for juryen å planlegge og sette av tid til gjennomlesing og diskusjon. Hanno 31. jan 2008 kl. 22:16 (CET)

Lenking til portaler

Skjermdump av portallenker

Jeg har en tid fulgt med på trafikk på portaler for å forsøke å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det er nokså tydelig at portaler uten oppdatering får lite trafikk, med unntak av de som fungerer for videre navigasjon. Ett av de tingene som skaper trafikk på portaler er {{portal}}. Denne øker trafikken nokså mye. I noen perioder har det blitt brukt et scriptet for å flytte lenkene opp under artikkeltittelen, og det virker som dette skaper betydelig trafikk. Stikktittelen «Fra Wikipedia, den frie encyklopedi» blir da erstattet med teksten fra malen. Scriptet har en tid vært fjernet og jeg har nå lagt det tilbake. Løsningen er en bedre trafikkgenerator og langt mindre forstyrrende enn å ha en stor mal i bunnen av artiklene. Teksten vil plasseres i toppen av sidene etter hvert som Mediawiki:Monobook.js blir oppfrisket for den enkelte. Det er mulig å gjøre dette direkte via CSS3.0 men dette støttes av svært få nettlesere. — Jeblad 31. jan 2008 kl. 01:52 (CET)

Se der ja! Det ble jo riktig så pent :) Har lenge undret meg over hvorfor det ikke har vært en bedre integrasjon mellom portalene og artiklene. Kjidel 31. jan 2008 kl. 08:48 (CET)

Høres ut som en bra løsning. Men: Når blir Mediawiki:Monobook.js oppfrisket? Jeg har ihvertfall portalmalen nederst. mali 31. jan 2008 kl. 10:16 (CET)

Hos meg spratt portalmalen opp øverst etter at jeg tømte hurtigminnet i nettleseren. Kjidel 31. jan 2008 kl. 10:47 (CET)

Takk for hjelpen! mali 31. jan 2008 kl. 12:16 (CET)

Absolutt til det bedre! Godt tenkt og gjort, Jeblad. --Finn Bjørklid 31. jan 2008 kl. 11:08 (CET)

Vekst avler vekst. Statistikk over antall artikler, brukere og trafikk viser eksponentiell vekst. Dette er tegn på at prosjektet har nådd kritisk masse som følge av aksept i markedet. Ifølge teorien vil da fremtiden avhenge av vedlikehold, siden veksten både er avhengig av næringstilførsel og styring, slik som Jeblad påpeker for portalene. Tiltak må settes inn for oppdatering og kategorisering for å unngå krakk, anarki og andre fenomener som kan virke drepende på veksten. --SOA 31. jan 2008 kl. 14:49 (CET)

De som har skrudd av siteSub, vil ikke kunne se dette, i og med at lenken ligger innenfor id’en siteSub. De kan skru det på igjen kun for artikkelrommet, ved å putte følgende i sin monobook.css:

/* Skru siteSub på kun for artikkelrommet */
#siteSub {
    display: none;
}

.ns-0 #siteSub {
    display: inline;
    font-size: 85%;
    font-weight: normal;
    line-height: 1.5em;
}

— H92 OOOO (d/t · b/c · @) 31. jan 2008 kl. 16:46 (CET)