Jack Erik Kjuus
Jack Erik Kjuus (1927–2009) var en norsk jurist, innvandringsmotstander og nasjonalist som i 1996 ble dømt for rasisme etter å ha tatt til orde for å sterilisere adoptivbarn.
| Jack Erik Kjuus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. jan. 1927[1] Oslo[2] | ||
| Død | 12. jan. 2009[1] (81 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politisk aktivist | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Kjuus, som var utdannet jurist og arbeidet som statstjenestemann, var initiativtager og leder for flere høyreekstreme og rasistiske organisasjoner og politiske partier i 1980- og 1990-årene. Blant disse var Stopp Innvandringen og Hjelp de fremmedkulturelle hjem som ble slått sammen til Hvit Valgallianse i 1995.
Kjuus deltok også på det kontroversielle møtet på Godlia Kino i 1995.
I februar 1997 var han gjest i radioprogrammet Timen er din på P1. Programlederens valg av intervjuobjekt ble utsatt for tildels hard kritikk av forfatter Anders Heger, som blant annet hevdet at Kjuus fikk drive «en times effektiv propaganda for rasehygiene, rasehat og intoleranse, hodeløst formidlet i en trivelig ramme av musikk og tomprat».[3]
Kjuus var i sine unge år en idrettsmann og var blant annet landslagsaktuell på skøyter i 1952 og 1953 med 1500 meter som spesialdistanse.[4] Han var også en profilert motstander av tobakk og var på 1970-tallet talsmann for Landslaget mot tobakksskadene.[5] I 1980 var han med på å danne Folkeavstemningspartiet, hvor han også var formann.[6]
Dommen
redigerKjuus ble for alvor kjent i mediene i midten av 1990-årene gjennom en rekke kontroversielle uttalelser om «ikke-hvite» mennesker i Norge. Blant annet gikk han og hans parti inn for å sterilisere «den fremmede parten» i raseblandede parforhold, dersom vedkommende ikke ville skille lag og flytte ut av landet. Det samme skulle gjelde for parets felles barn. I programmet sto det at adoptivbarn bare skulle få lov til å bli i Norge dersom de lot seg sterilisere og hvis man allikevel ble gravid, skulle man ta abort.[7] Dette førte til at han ble anmeldt og idømt 60 dagers betinget fengsel og 20 000 kroner i bot av Oslo byrett i 1996 for rasistiske ytringer. Dommen ble stadfestet av Høyesterett i 1997.[8] I 1998 klaget han dommen inn til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men de avviste saken i 2000 med henvisning til at «det opplagt ikke forelå noen menneskerettighetskrenkelse».[9] I 2001 begjærte han saken gjenopptatt, men Høyesteretts kjæremålsutvalg avvist begjæringen.[10] I 2004 forsøkte han å få saken gjenopptatt hos den nyopprettede Gjenopptakelseskommisjonen, men kommisjonen konkluderte samme år med at «det ikke foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og at tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på nytt». Avgjørelsen var enstemmig og var det første vedtaket som kommisjonen fattet.[11]
Referanser
rediger- ^ a b c Aftenposten, type referanse dødsannonse, utgitt 26. januar 2009, besøkt 26. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dagsavisen, side(r) 8, urn.nb.no, utgitt 28. juli 1950, besøkt 26. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Timen er Kjuus'». Dagbladet. 4. februar 1997. Besøkt 28. januar 2009. «Hvit Valgallianses Jack Erik Kjuus som gjest i P1s program «Timen er din»: En times effektiv propaganda for rasehygiene, rasehat og intoleranse, hodeløst formidlet i en trivelig ramme av musikk og tomprat.»
- ^ Speedskatingnews.info, løp på Bislett 19/20-1 1952
- ^ Aftenposten – Reklameforbud som middel i kamp mot tokakkskadene (av Kjuus) (4.11.1971, s.2)
- ^ Aftenposten – Enda et politisk parti er født (30.4.1980, s.4)
- ^ Artikkel i Aftenposten 1997 om Hvit valgallianse og adoptivbarn Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Aftenposten 28.11.1997: Kjuus tapte i Høyesterett Arkivert 25. august 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Bergem, Knut V., Gunnar M. Karlsen, Beate Slydal (red), 1999: Menneskerettigheter en innføring, Humanist forlag
- ^ NRK (30. oktober 2001). «Kjuus ikke til Høyesterett». NRK. Besøkt 27. august 2021.
- ^ «Kjuus-saken blir ikke gjenopptatt». www.aftenposten.no. 2004. Besøkt 26. august 2021.