Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/September 2007

← August 2007 | September 2007 | Oktober 2007 →

September 2007 rediger

Liste over broer i Norge etter lengde rediger

Blue Elf har jobbet med denne lista i bortimot to år, fra og til. Nå har den fått et ryddig oppsett, en relevant introduksjon, og påfallende mange bilder. Honnør til Blåalven, og til Ferale, Arnkristen, H92, BjørnN, Btd og til enda flere som har bidratt til lista slik den står i dag. Dette er godt teamwork. Mvh --MHaugen 9. sep 2007 kl. 18:35 (CEST)

Utmerket liste rediger

For MHaugen 9. sep 2007 kl. 18:35 (CEST)
For Avar 10. sep 2007 kl. 20:58 (CEST)
For Finn Rindahl 12. sep 2007 kl. 23:04 (CEST)
For --Finn Bjørklid 13. sep 2007 kl. 14:06 (CEST)
For Grrahnbahr 15. sep 2007 kl. 16:18 (CEST)
For --Jarvin 15. sep 2007 kl. 16:22 (CEST)
For --Bjørn som tegner 15. sep 2007 kl. 19:37 (CEST)

Kommentarer rediger

Bra liste, men bør ikke alle broene ha bilde? På min skjerm her så legger teksten som skal stå under seg på siden av tabellen, ser ikke bra ut. Ellers ser det bra ut, så langt... Ulf Larsen 9. sep 2007 kl. 20:24 (CEST)

Når jeg sorterer etter brospenn, får jeg listet opp brospenn i feil rekkefølge (90 kommer før 800 osv). Lista ser grei ut, var litt uvant med de små bildene i tabellen, avventer litt med å stemme. Grrahnbahr 10. sep 2007 kl. 00:57 (CEST)

Det er nok en systemfeil (riksvei 110 kommer før Fylkesvei 17 også), og kan kanskje bare løses hvis vi skriver 0090 meter. Hvis vi kunne skrudd av sorteringsfunksjonen for disse kolonnene, så hadde muligens det vært en idé? Men her trenger vi nok hjelp fra noen med mer forstand på programmering....? Uansett synes jeg ikke at denne skjønnhetsfeilen skal overskygge alt det andre gode ved lista og artiklene. Mvh --MHaugen 10. sep 2007 kl. 01:08 (CEST)

Siden det står "riksvei" først sorteres det uansett alfabetisk og ikke numerisk, så der må vi endre oppføringene dersom rekkefølgen er viktig. Hva angår spenn: Dersom man trykker flere ganger på sorteringssymbolet retter dette seg, det ser ut som om det er lagt inn default at man kan ved å trykke flere ganger veksle mellom å sortere disse tallene som numerisk (60-110-450-700) eller alfabetisk (110-450-60-700). Det må være mulig å finne ut av en måte slik at det bare sorteres numerisk, eller så får vi i verste fall skrive en bruksanvisning. Desimaltall funker i alle fall nå, må bruke tusenskilletegn som desimal og ikke komma, altså 145.5. Det skal være mulig å gjøre tillempninger på desimaltegn, de har sannsynligvis gjort slik tilpassing av grunnkoden på tysk wiki, men jeg vet ikke hvor viktig dette er.

Det Ulf beskriver skal ikke være mulig, ettersom tabellbredden er angitt til 100% av skjermbilde, så her må vi nok rope på de som virkelig kan kodene. Alle broene burde ha bilde, på den annen side kunne denne lista vært passert som utmerket uten å være sorterbar og med bare noen utvalgte broillustrasjoner. Men vi bør kanskje oppsummere hvilke vi mangler og invitere til brobildedugnad på tinget?

(Jeg stemmer nok for, men vil lese noen flere av artiklene og få orden på den sorteringen først.)Finn Rindahl 10. sep 2007 kl. 02:20 (CEST)

Et av våre kloke hoder har henvist meg til Mal:Sorterbar, som kan gjøre noe med tallene. Mvh --MHaugen 10. sep 2007 kl. 10:00 (CEST)

prøver dette... ;) Finn Rindahl 10. sep 2007 kl. 10:14 (CEST)

For å pirke litt: Er det noe sted en kan finne ut hvordan målene er tatt. (Tunnell-lengder er f. eks. ikke entydige. Min tripteller (bil) gir av og til forskjellig lengde, avhengig av kjøreretningen.) Måles f. eks brolengde fra veien «letter» til veien «lander»? Spennet måles fra pillar til pillar, men fra midten av tykkelsen (kraftsentrum) eller i fri luft? Brukes samme metode hver gang og alle steder?

Bortsett fra det, er det en grei liste, der sorteringsmuligheten imponerer. Forstår der er småkluss fortsatt, så jeg stemmer for når teknikerne sier seg tilfreds.--Bjørn som tegner 12. sep 2007 kl. 13:26 (CEST)

Mine innvendinger er ihvertfall imøtekommet. Skulle jeg pirke på noe, må det ha vært at noen av dataene manglet på listen. Det mangler bilder, men det er ikke krav om komplett bildeliste for en utmerket liste, heller ikke at den skal være fullstendig uten stubber. Sistnevnte innvendinger ville ha blitt løst ved å lage listen kortere, men jeg kan ikke under noen omstendigheter hasett at det hadde gjort listen noe bedre. Bra jobbet! Grrahnbahr 15. sep 2007 kl. 16:17 (CEST)

Jeg har også tenkt litt på dette med hvordan målene er tatt, eller rettere sagt det at lengdene for både bruer og tunneler ikke sjelden varierer litt mellom ulike kilder. For tunneler gjetter jeg at noen regner med portalene mens andre ikke gjør det, og som Bjørn sier, hvilken side av tunnelen det er målt. For bruenes del vet jeg rett og slett ikke hvordan det er gjort. Men det er jo noe vi kanskje burde finne ut av. Blue Elf 15. sep 2007 kl. 16:41 (CEST)

Jeg tror midtstripen er mest nøytral - men jeg vet ikke. Ser fram til at noen finner svaret. (;--))--Bjørn som tegner 15. sep 2007 kl. 19:40 (CEST)

Du var ellers for treg her, lista var allerede erklært utmerket før du stemte ;-) Finn Rindahl 15. sep 2007 kl. 19:54 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sogn haveby rediger

Anbefalt artikkel rediger

For Bjørn Berger 29. aug 2007 kl. 06:28 (CEST)
For --MHaugen 29. aug 2007 kl. 08:17 (CEST)
For --Nina 3. sep 2007 kl. 23:20 (CEST)
For --PaulVIF 4. sep 2007 kl. 10:13 (CEST)
For --Kjetil r 4. sep 2007 kl. 23:55 (CEST)
For --Tbjornstad 5. sep 2007 kl. 17:43 (CEST)
For Grrahnbahr 6. sep 2007 kl. 00:07 (CEST)
For nsaa 6. sep 2007 kl. 22:50 (CEST)
For Ctande 6. sep 2007 kl. 23:45 (CEST)

Utmerket artikkel rediger

For Bjørn Berger 29. aug 2007 kl. 06:28 (CEST)
For --Nina 3. sep 2007 kl. 23:20 (CEST) Dette er en grundig artikkel om et tema innen byplanhistorie som jeg ikke har noen betenkeligheter med å stemme for.
For Avar 5. sep 2007 kl. 19:01 (CEST)
For nsaa 6. sep 2007 kl. 22:50 (CEST)
For Ctande 6. sep 2007 kl. 23:45 (CEST)

Imot --Tbjornstad 5. sep 2007 kl. 17:43 (CEST)
Nøytral Grrahnbahr 6. sep 2007 kl. 00:08 (CEST)

Kommentarer rediger

Litteraturlisten må skrives ferdig — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjjobe (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg vil vente til litteraturlisten er ferdig med å stemme. --Nina 29. aug 2007 kl. 21:32 (CEST)

Litteraturlisten er nå i orden... :-) --Bjørn Berger 30. aug 2007 kl. 01:30 (CEST)

Savner "dagsaktuelle" bilder. Finnes det ingen frie bilder? mali 30. aug 2007 kl. 19:31 (CEST)

Jo, det med bilder er et poeng. Planen er å ta dem når det er litt mindre løv på trærne... --Bjørn Berger 31. aug 2007 kl. 16:05 (CEST)

Det er noen merkelige formatteringer i teksten, blant annet lages to kolonner i Referanser med wikimikk, skal være enkelt å gjøre det, men husker ikke hvordan, se Vancouver på enwiki (reflist |2). Ulf Larsen 3. sep 2007 kl. 22:04 (CEST)

Artikkelen er svært interessant lesning. Jeg bor i området selv, og hadde faktisk aldri hørt betegnelsen «Sogn haveby» før. Det er alltid morsomt å lese lokalhistorie.

Så noen kommentarer:

Det snakkes om «kommunens Egne hjem-komité». Mange av oss tror jo sikkert at «Egne hjem» er en t-banestasjon. Kanskje noen kan skrive en stubb eller artikkel om Egne Hjem-bevegelsen?
Det beskrives hvordan Aker kommune og Akersbanerne kjøpte diverse gårder. Vestre Sogn gård er imidlertid ikke nevnt, selv om den er med i oversikten over «Eiendommer i Sogn hageby på Byantikvarens gule liste». Kan det nevnes når denne ble kjøpt også? Vi har forresten bildet Image:Vestre Sogn gård.JPG av denne gården, om det kan være interessant å ta med i artikkelen. --Kjetil r 3. sep 2007 kl. 22:30 (CEST)

Egne hjem er et vanlig begrep i litteratur som omhandler denne tidsperioden i boligbygning. Jeg kjenner bevegelsen, men ikke t-banestasjonen.
Artikkelforfatteren har lovet bilder seinere i høst når der er mindre blader på trærne. De bør være av bebyggelsen i Sogn haveby som artikkelen omhandler.--Nina 3. sep 2007 kl. 23:19 (CEST)

Vel vel, jeg opprettet akkurat artikkelen Egne hjem for å forklare dette, selv om den sikkert kan utvides litt. --Kjetil r 4. sep 2007 kl. 22:27 (CEST)

En glimrende artikkel som ville fått min støtte som «utmerket» dersom et flertall av veiene på lista var beskrevet, men kun 2 av 23 er det per i dag. Jeg revurderer imidlertid gjerne om så skulle skje. --Tbjornstad 5. sep 2007 kl. 17:43 (CEST)

Det er de bevaringsverdige bygningene i veiene som bør beskrives og gjerne med bilder ikke veiene.--Nina 5. sep 2007 kl. 17:48 (CEST)

Jeg er ikke enig. Mulig det er viktigere i forhold til artikkelen, men slik den framstår i dag, er den dekt med røde lenker bl.a fordi veiene ikke er beskrevet. I tillegg til at bildene mangler (er litt mere tilhenger av at artiklene lages ferdig før de tas opp til avstemning). Artikkelen virker ellers å være utfyllende og holde høy standard. Grrahnbahr 6. sep 2007 kl. 00:07 (CEST)

Vel, siden det ikke var lenker til bygningene, men veiene må det bli slik. Jeg er imidlertid ening med Nina, men fokus i artikkeltabellen er alstå på veiene (som like godt kan inneha et innhold om de bevaringsverdige husene). For meg er dette en vesentlig mangel i en ellers utmerket artikkel. Tbjornstad 7. sep 2007 kl. 15:18 (CEST)

De »røde veiene» er ikke vesentlig for forståelsen av artikkelen, derfor skal de ikke legges avgjørende vekt på dette. Det er ikke lett å få bilder av bygninger med blader på trærne da disse skygger for bygningene slik at en ikke kan se dem, men jeg har tiltro til at dette vil komme. Nå er denne artikkelen tatt opp til avstemning og da bør vi se på det som står der og om det faglig holder mål og det gjør denne artikkelen om jeg ser på den ut fra at det er en artikkel som handler om byplanutvikling i et bestemt område. --Nina 6. sep 2007 kl. 00:21 (CEST)

Jeg vil bare nevne at det selvsagt ikke er de røde lenkene i seg selv som fører at jeg stemmer negativt i utmerketspørsmålet, men mangelen av informasjon om bygningene. I motsetning til Nina ønsker jeg å se denne informasjonen i artikkelen eller underartikler med lenker fra denne først. --Tbjornstad 10. sep 2007 kl. 08:15 (CEST)

Fra reglene:Det er en fordel om de mest relevante biartiklene eksisterer, hvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker. De skal vurderes etter egen kvalitet.--Nina 6. sep 2007 kl. 00:24 (CEST)

Hvis man først skal holde på med denne, etter min mening, helt unødvendige ranking av artikler, så kan ikke jeg se at røde lenker nødvendigvis gjør den til en dårligere artikkel. Kvaliteten på innholdet i en artikkel kan umulig være proporsjonalt med innholdet av blå lenker. Hvis blå lenker i seg selv er et kvalitetstegn, så er man på temmelig ville veier. Da måtte man jo også stille krav til artiklene i den andre enden av lenken. De røde lenkene er et insitament til å skrive artklene, ikke et tegn på at artikkelen er dårlig. En artikkel kan godt holde et meget høyt nivå selv om det forholdsvise antallet røde lenker er høyt. De røde lenkene indikere heller at det er selve Wikipedia som oppslagsverk som er ufullkomment. Ikke den enkelte artikkel. jeg kan komme med et eksempel: I august skrev jeg 16 artikler om ballet. Wikipedia har lite om emnet. Er den første artikkelen i Wikipedia dårligere enn de etterfølgende fordi den er den første og derfor nødvendigvis får mange røde lenker?
Er dette virkelig så vanskelig?--Frode Inge Helland 6. sep 2007 kl. 00:42 (CEST)

Det bør være mulig å vurdere artikler uavhengig av status til de artikler det lenkes til. I og med at vi forsøker å unngå masse småstubber så bør det ikke være noe ubetinget krav om at alle lenker skal være blå. Ofte vil en søke å unngå å skrive om begreper en kjenner dårlig, samtidig som en ønsker å etterlyse artikler om disse feltene. Da bør det være mulig å opprette en lenke selv om den blir rød, og uten å måtte skjele til senere avstemminger. — Jeblad 6. sep 2007 kl. 01:29 (CEST)

Har endret stemmen til nøytral. Ser at jeg ikke på helt trygg grunn med påstanden om at en artikkel ikke holder mål på grunn av forholdsvis mange røde lenker, men er ikke helt overbevist heller. Det er for all del ikke noe i veien med artikkelen som sådan, og vil ikke la mine betenkeligheter være til hinder for at artikkelen blir utmerket. Grrahnbahr 7. sep 2007 kl. 15:10 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Vestfronten (første verdenskrig) rediger

Jeg synes (litt ubeskjedent) at denne oversettelsen fra engelsk/svensk fortjener en stjerne i margen. Det kan kanskje hende at noen med militærhistorie som spesialområde er uenig, men jeg tar sjansen på å foreslå den likevel --Helt 4. sep 2007 kl. 08:08 (CEST)

Anbefalt rediger

For Johannes Kaasa 4. sep 2007 kl. 10:07 (CEST)
For Meget bra arbeid — Snoddy 4. sep 2007 kl. 14:43 (CEST)
For --MHaugen 5. sep 2007 kl. 10:19 (CEST) Ingen tvil!
For Avar 5. sep 2007 kl. 18:57 (CEST)
For --PaulVIF 6. sep 2007 kl. 14:41 (CEST)
For Ctande 6. sep 2007 kl. 23:46 (CEST)
For -mats 6. sep 2007 kl. 23:53 (CEST)

Kommentarer rediger

Denne oversettelsen er ihvertfall anbefalt, et kjempeflott arbeid som nesten tenderer til å være utmerket. Det er selvfølgelig alltid noen småfeil i en oversettelse, jeg har tatt noen - men det er pirk som vi kan ta etterhvert. Johannes Kaasa 4. sep 2007 kl. 10:10 (CEST)

Litt pirk og litt språkvask må til. Jeg har tatt noe nå, og vil sikkert ta litt mer senere. Kunne tenke meg mer utfyllende artikler om tema rundt. Dette blir jo en hovedartikkel, (som tilsvarende for østfronten (første verdenskrig) og østfronten (andre verdenskrig) som jeg har plundret litt med, og da er det fint om man kan gå fra en slik samleartikkel med overordnet tenkning og hva som skjedde i de store linjer; og til de mer spesifikke, både hva gjelder de enkelte planer og slag. Litt slik videre bearbeidelse og utfylling må nok til før den kan bli utmerket. --PaulVIF 6. sep 2007 kl. 14:41 (CEST)

Introduksjonen bør være lenger, og språket bedre, litt tungt. Ulf Larsen 7. sep 2007 kl. 23:59 (CEST)

Denne setningen:

«Schlieffenplanen så ut til å fungere. Tre tyske arméer feide ned gjennom nordre Frankrike så fort føttene kunne bære dem.»

-er ikke leksikalsk. Ulf Larsen 8. sep 2007 kl. 00:10 (CEST)

Nå er jeg kanskje litt vrang, men den siste kommentaren synes jeg er unødvendig flisespikkeri. Når det gjelder språket forøvrig er jeg nok ikke uenig, det kan ofte bli litt kunstig når det dreier seg om en oversettelse. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor innledningen skal være lenger, det skal vel bare være en ingress, en «teaser» for resten av artikkelen? --Helt 8. sep 2007 kl. 00:16 (CEST)

Våre artikler skal være leksikalske, jeg oppfatter det som vi bør skrive med et språk som ikke er for farget, og jeg syns overnevnte setning er i overkant. Når det gjelder innledningen så mener jeg den ideelt sett bør fungere som en oversikt over hva artikkelen inneholder, og derfor også bør stå i forhold til artikkelens lengde, se også hvordan skrive bedre artikler. Ulf Larsen 8. sep 2007 kl. 00:22 (CEST)

Denne setningen: «De allierte okkuperte byene Köln, Koblenz og Mainz langs Rhinen og forlangte penger for å restaurere byen.», er såvidt jeg kan se feilaktig oversatt fra enwiki, det må være gjenoppbygging det er ment, ikke restaurering.... Ulf Larsen 8. sep 2007 kl. 00:32 (CEST)

Denne setningen: «Den meningsløse slakten av mennesker på slagmarkene hadde en varig effekt på de fleste menneskers holdninger til krig, noe som senere skulle resultere i en passiv holdning blant de allierte i forhold til Adolf Hitler (som selv var en dekorert veteran fra krigen).», er jeg skeptisk til. I følge The First World War av Hew Strachan, så ble ikke krigen oppfattet som så meningsløs av de som utkjempet den, så jeg syns utsagnet bør modereres. Ulf Larsen 8. sep 2007 kl. 00:46 (CEST)

Selve hovedteksten starter med denne setningen som henger noe i luften, «Ifølge Schlieffenplanen skulle tyskernes sterke høyreflanke angripe Frankrike gjennom Belgia for slik å omringe den franske arméen.». Hva hadde skjedd før? Hva er sammenhengen? Se gjerne på tilsvarende artikkel på enwiki som jeg mener har løst dette bedre. mvh - Ulf Larsen 8. sep 2007 kl. 20:12 (CEST)

Jeg mener det også bør inn et kort avsnitt som beskriver Schlieffenplanen, dvs en gigantisk knipetangsmanøver, det er vesentlig for innledningen av krigen og er ikke intuitivt klart utfra artikkelen slik den står nå

Denne setningen, «Kampene fortsatte likevel ved Le Câteau 26. august, der det britiske II. kompani led store tap, samt ved St Quentin 27.-29. august, der den franske 5, arméen stoppet den tyske andre arméen.». Jeg tviler ikke på at kompaniet led store tap. Men i en oversiktsartikkel om vestfronten, og i en setning hvor det samtidig nevnes en armé, så blir tap for et kompani et detaljnivå som ikke er balansert. Hvis ikke akkurat dette kompaniets innsats var helt spesielt så bør det omskrives/fjernes. Et kompani var vel omlag 150 mann, mens en armé var vel minst 4-5 divisjoner, altså minst 50 tusen mann. mvh - Ulf Larsen 8. sep 2007 kl. 20:48 (CEST)

«Dette året så også at de første flyene som var spesialtilpasset for luftkamp dukket opp.». Hvilket år? Ulf Larsen 8. sep 2007 kl. 21:01 (CEST)

«Den siste allierte offensiven denne våren var ved Artois, hvor målet var å ta Vimyhøyden.», hvilket år...? Ulf Larsen 8. sep 2007 kl. 22:09 (CEST)

Denne artikkelen er bra, men det er potensiale for å høyne kvaliteten. Jeg er ikke ute etter å drive flisespikkeri, men forsøker etter beste evne å lese kritisk. Selv om det kan virke som pirk, så tror jeg det i lengden er nyttig for både bidragsyterne og leserne, vi bør ha gode, lettleste artikler. mvh - Ulf Larsen 8. sep 2007 kl. 22:26 (CEST)

Jeg ser dette argumentet, og skal jobbe mer med et par av tingene når jeg får litt mer tid. Når det gjelder spørsmålene om årtall mener jeg disse er besvart hvis man kikker på hovedoverskriftene til avsnittene, ettersom artikkelen er forsøkt arrangert kronologisk. --Helt 11. sep 2007 kl. 18:50 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Halldis Moren Vesaas rediger

Halldis Moren Vesaas er en viktig norsk dikter og det er flott at det nå er kommet en skikkelig artikkel om henne. Det er vel også et jubileum snart som også gjør kandidatartikkelen hendig for forsiden vår. Den er absolutt anbefalesverdig (god gjennomgang, illustrert, ingen røde lenker og fyldig litteraturliste) og jeg tror også at den kan være kandidat til Utmerket. --Finn Bjørklid 22. aug 2007 kl. 10:17 (CEST)

Anbefalt rediger

For --Finn Bjørklid 22. aug 2007 kl. 10:17 (CEST)
For --MHaugen 22. aug 2007 kl. 21:17 (CEST) Såpass ubeskjeden kan jeg være, at jeg stemmer for Anbef...
For --Bruker:Gommo 27.aug. 2007
For --Tbjornstad 29. aug 2007 kl. 09:46 (CEST)
For --Christoffer 29. aug 2007 kl. 11:52 (CEST)
For --Kissmad 1. sep 2007 kl. 20:25 (CEST)
For--Bjørn som tegner 2. sep 2007 kl. 20:06 (CEST)
ForCnyborg 4. sep 2007 kl. 00:20 (CEST)
For Grrahnbahr 4. sep 2007 kl. 13:31 (CEST)
For Imot denne måten å bruke bilder på passer ikke i wikipedia Finn Rindahl 4. sep 2007 kl. 00:59 (CEST) Endrer stemme, ref diskusjon. Finn Rindahl 5. sep 2007 kl. 12:12 (CEST)
For --Nina 6. sep 2007 kl. 23:01 (CEST)
For Ctande 6. sep 2007 kl. 23:43 (CEST)
For Mr. Hill 9. sep 2007 kl. 09:23 (CEST)

~~# Imot bryter med etablert stilmanual. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 12:05 (CEST)~~

Imot finner bildebruk og mulig copyvio problematisk Noorse 4. sep 2007 kl. 09:17 (CEST)

~~# Imot copyvio vet jeg ikke, men er enig i at dette oppsettet er helt nytt og problematisk. --PaulVIF 4. sep 2007 kl. 10:14 (CEST)~~ Endrer til For --PaulVIF 7. sep 2007 kl. 09:42 (CEST)

For Barbrobrud 12. sept 2007 kl. 21:00 (CEST) Topp med korte overskrifter. Supert grep m/sitatene. Stilig med bildene av forfatterfossilene. Foreslår å ta bort bilde av Norske teatret. Ett bilde fra Midtbø er kanskje nok? INNHOLD, BRA.

Utmerket artikkel rediger

For Finn Bjørklid 22. aug 2007 kl. 10:17 (CEST)
For -- Bruker:Gommo 27.aug. 2007
For --Christoffer 29. aug 2007 kl. 11:52 (CEST)
For Avar 2. sep 2007 kl. 13:44 (CEST)
For--Bjørn som tegner 2. sep 2007 kl. 20:06 (CEST)
For Grrahnbahr 4. sep 2007 kl. 13:31 (CEST)
For Cnyborg 6. sep 2007 kl. 22:55 (CEST)
For Finn Rindahl 6. sep 2007 kl. 22:59 (CEST)
For --Nina 6. sep 2007 kl. 23:01 (CEST)
For Ctande 6. sep 2007 kl. 23:43 (CEST)
For Mr. Hill 9. sep 2007 kl. 09:23 (CEST)
For - -Kissmad 10. sep 2007 kl. 17:13 (CEST)
Nøytral --MHaugen 22. aug 2007 kl. 21:17 (CEST) ... men jeg overlater til dere andre å vurdere om den også er Utm.

~~# Nøytral -- Cnyborg 4. sep 2007 kl. 00:20 (CEST) (skeptisk til bildebruken, se innlegg)~~ Endret til for etter redigering av artikkelen

Imot pr illustrasjoner - vakkert og poetisk, men ikke encyklopedisk Finn Rindahl 4. sep 2007 kl. 00:31 (CEST)

~~# Imot bryter med etablert stilmanual. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 12:04 (CEST)~~

Imot finner bildebruk og mulig copyvio problematisk. Noorse 4. sep 2007 kl. 09:16 (CEST)

~~# Imot copyvio vet jeg ikke, men er enig i at dette oppsettet er helt nytt og problematisk. --PaulVIF 4. sep 2007 kl. 10:14 (CEST)~~

Kommentarer rediger

Artikkelen er glimrende, glitrende - og skrevet med en nærhet til stoffet som får meg til å stusse: Hvor langt kan vi gå i karakteristikker før vi er uleksikalske? Jeg har selv valgt å skrive litt grått om det lille jeg har bedrevet av litteratur. Fakta-delen går jeg ut fra at er perfekt, tatt i betraktning hvem som har gjort hovedjobben her. Hvis formen er akseptabel, vil jeg slutte meg til gratulantene med for- stemme begge steder. Den er bare skjønn.--Bjørn som tegner 23. aug 2007 kl. 18:41 (CEST)

Når det gjelder kunst og litteratur må vi tillate oss å gå tettere inn på det beskrivende, kanskje særlig poesi. Det er en grenseoppgang et sted selvsagt, men jeg reagerte ikke på noe spesielt her. --Finn Bjørklid 23. aug 2007 kl. 18:58 (CEST)

Bjørn har selvsagt et poeng, og jeg har forsøkt å finne en balansegang hvor de fleste vurderingene er gjort som sitater fra andre, og belagt med fotnøtter. Jeg har forsøkt å holde meg til en ren sjanger, men ettersom jeg både er praktiserende litteraturkritiker og leksikonforfatter kan det selvsagt forekomme sjangerbrudd - de fleste slike er forsøkt spjelket. Det er mulig å stille spørsmål ved noen formuleringer: et «rikt kulturelt miljø» og «tydelig kvinnelig livsfølelse» er riktignok karakteristikker, men de har hjemmel i en lang rekke formuleringer i sekundærlitteraturen, så det er bare et spørsmål om hvor mange fotnoter man skal belemre forfatter og leser med - det samme gjelder nok uttrykket «modige og tydelige lyrikk har vunnet bred anerkjennelse for sin evne til å uttrykke livsfølelsene hos kvinner». En formulering som «fremdeles har stor sitatrelevans» er selvsagt både POV og vanskelig å dokumentere - men det er bare en uviktig bisetning, og kan om nødvendig tas ut.
Noen formuleringer kan muligens diskuteres ytterligere, slik som «blant de første nordiske kvinner som modig og fordomsfritt skrev seg til sin egen plass i litteraturen, med et uredd selvbilde, og en våknet dristighet» og denne setningen fra en diktanalyse: «hvor de med trassige livsgnist og karrig håp samler seg om minnene om det som ennå finnes, og gir livet verdi». Den første er vel egentlig en litt uleksikalsk opphoping av adjektiv og adverb, men jeg mener at det finnes dekning for dem i relevant litteratur. Den andre setningen har preg av å være en tolkning, men det er vitterlig nødvendig for at det skal gi mening å henvise til diktet.
Eller var det andre setninger Bjørn tenkte på? Mvh --MHaugen 23. aug 2007 kl. 19:39 (CEST)

Nei, det var bare det at totaliteten ble veldig sterk. Som sagt, jeg synes artikkelen i seg selv er flott! Bare det at den kanskje føles litt sterkt krydret- men det er grå lille meg. Dessuten: til støtte for MH: Hun var jo ganske så vellikt av de som det betydde noe for - det teller jo i positiv retning. --Bjørn som tegner 23. aug 2007 kl. 19:52 (CEST)

Syns bildene var litt rotete, men selve innholdet er jo kjempebra og fyldig. Kissmad 1. sep 2007 kl. 20:25 (CEST)

En del bilder i denne artikkelen må da være brukt fullstendig utenfor kontekst? Ingressen gir for få biografiske opplysninger. 87.248.26.37 2. sep 2007 kl. 13:55 (CEST)

Jeg oppfatter bruken av bildene som en fleksibel måte i å få artikkelen illustrert. Det er få frigitte bilder av Vesaas og da må man fantasien til hjelp. I og med at det er snakk om en poet er det lettere å være åpen for en friere bruk av assosiasjoner. --Finn Bjørklid 2. sep 2007 kl. 14:16 (CEST)

Når det gjelder manglende biografiske opplysninger i ingressen så er fødsels- og dødsdato oppgitt i infoboksen, dersom det det er 87.248.26.37 tenker på, jeg synes det er unødvendig å dublettere det. Andre biografiske opplysninger (familie, utdanning) kommer i avsnitt 3-5. Mvh --MHaugen 2. sep 2007 kl. 19:19 (CEST)

enig - det er god samstemthet fra bilder til tekst - men jeg går ut fra at frykten for røde lenker er grunnen til at en polsk kunstner ikke har fått lenke i det hele tatt. (Hvis han finnes på leselig språk, er det ingen stor sak å legge inn noe om han og - jeg lar meg sjarmere til å hjelpe.) --Bjørn som tegner 2. sep 2007 kl. 20:06 (CEST)

PS! Antoni Piotrowski finnes for tiden bare på polsk WP - den blir for vanskelig for meg.DS.

Når man stemmer: Prøv å holde de forskjellige stemmene samlet, og skill mot-, nøytral-, og for-stemmer med ekstra linjeskift, for å unngå tull med stemmetellingen. — H92 (d/t · b/c · @) 2. sep 2007 kl. 20:26 (CEST)

Billedbruken glimrer med sin åndsfraværenhet og er ikke i nærheten av å være illustrasjoner. Bildene er dumpa i artikkelen uten tanke for om de har koblinger til stoffet og leseren bruker tid på å finne ut hvorfor de er brukt. Ingressen mangler sentrale biografiske opplysninger og vil ikke fungere som en minioppføring på forfatterinnen. Dette har vært oppe før og burde være kjent for bidragsyterne. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 12:02 (CEST)

Forstår ikke, Jeblad. Jeg skal ikke uttale meg om ingressen - den er utenfor min kompetanse - men illustrasjonene holder i forhold til versene. Selvsagt kan alt mulig forbedres, men det blir liksom noe annet. Dette viser vel mere om smag og behag, enn om saklig uenighet? --Bjørn som tegner 3. sep 2007 kl. 12:11 (CEST)

Er illustrasjonene fra en sammenheng hvor Halldis Moren Vesaas har vært involvert? Er de brukt i en illustrert bok? Er kunstnerne påvirket av Vesaas? Har de overhodet noen kobling til personen? Blir koblingen påvist? Finnes det noen annen kobling enn på tematikk? Hvis det ikke finnes noen kobling så er bildene ute av kontekst og kun pynt. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 12:20 (CEST)

Pynt, javel, men det ser ut til å være lagt betydelig arbeide i å finne bilder som følger tematikken. Boksene bilde/diktutdrag er hver seg ett tema,og dermed en side av det hele. Diktutdragene står nok alene, men drukner ikke likevel. Enten gir vi redaktøren en viss valgfrihet (og frie bilder som er 100% relevante er trolig mangelvare), eller så er de uttrykk for et point of wiew, og vi sitter igjen med en dårligere artikkel enn med illustrasjoner. Personlig likte jeg vrien. Den ga meg noe mere enn bare tekst - men det er kanskje fordi jeg liker bilder - gode bilder.--Bjørn som tegner 3. sep 2007 kl. 12:36 (CEST)

Noe voldsomt og til dels uvant aggressivt fra Jeblad. Hvis jeg likevel skal forsøke å dra noe konstruktivt ut av dette: Kunne du tenke deg et kompremiss i den forstand at vil du se på om ingressen kan endres noe? Når det gjelder bildene synes du også svært kategorisk: er du generelt imot at dikt skal kunne illustreres, eller er det noen av illustrasjonene du synes passer dårligere enn andre? Jeg antar at det er noen av bildene du kan tenke deg å la stå? Er du også interessert i å bidra med å forslå positive endringer? --Finn Bjørklid 3. sep 2007 kl. 12:51 (CEST)

Jeg ga en forklaring på hvorfor bildene er uten kontekst. Mulig dette lager en fin artikkel, men vi lager ikke fine artikler, vi lager faktisk korrekte artikler. Finn frem til bilder som har koblinger mot personen, elelr bilder lagd av personer som har latt seg inspirere av personen. Det er meget mulig noen av disse kunstnerne har latt seg inspirere av Vesaas eller selv inspirert Vesaas, men det fremkommer ikke av artikkelen. Ingressen kan sikkert endres men jeg mener slikt bør være ordnet før en artikkel går til avstemming. Selv har jeg liten mulighet for å gå løs på dette stoffet. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 12:59 (CEST)

Jeg har ikke kommet så langt som til å stemme på denne; har trengt tid på å lese den og sammenligne med andre artikler om henne. Jeg må si meg nokså enig med Jeblad; jeg har i utgangspunktet liten sans for slik bruk av illustrasjoner i en leksikalsk sammenheng. I dette tilfellet er det gode bilder som vel illustrerer versene godt, men jeg er litt bekymret for hvilken presedens det setter. Jeg har tidligere sett eksempler på bruk av symbolske illustrasjoner, som i denne redigeringen som jeg synes er meget uheldige, og vil foretrekke om vi holder slikt til et minimum. Akkurat i forbindelse med illustrasjoner til dikt kan det være gode grunner for å gjøre det slik, men f.eks. illustrasjonen i avsnittet «Barnebøker» synes jeg blir å trekke det for langt. Cnyborg 4. sep 2007 kl. 00:20 (CEST)

Jeg savner mer om Halldis (og Tarjei) sin betydning for kretsen rundt dem, hun var f.eks. en svært viktig person for Tor Jonsson. Ingressen er heller ikke god, det andre avsnittet er mer en tolkning/ros av hennes lyrikk enn en (encyklopedisk) karakteristikk. Når jeg likevel går så langt som til å stemme mot anbefalt også, selv om teksten holder mål i massevis, er det fordi jeg mener artikkelen går alt for langt i symbolsk illustrasjon. Her mener jeg faktisk det er bedre med ingen bilder enn disse bildene/bildetekstene. Finn Rindahl 4. sep 2007 kl. 00:58 (CEST)

Jeg har begynt å jobbe med å revidere ingress og billedbruk. Jeg kommer tilbake med mer resonnement rundt mine valg etterhvert. Mvh --MHaugen 4. sep 2007 kl. 10:24 (CEST)

Syns billedbruken er innenfor det vi bør akseptere. Forstår ikke Jeblads aggressive tone. Under den kalde krigen lærte vi på Sjøkrigsskolen at det skulle gies 75 % ros og 25 % ris - her ble det visst omvendt. Selv SNL tillater seg visse frie koblinger mellom personer de omtaler og illustrasjoner - så da bør vel ikke vi være mer katolske enn paven... Ulf Larsen 4. sep 2007 kl. 11:19 (CEST)

Jeg skjønner heller ikke kritikken. Artikkelen er uttømmende om dikteren, og er av høy kvalitet. Jeg kan ikke se at det er noen uakseptable stilbrudd. Er enig med Ulf når det gjelder bildebruken og paven. Det er alltids noe å pirke på, det er det også i andre utmerkede artikler, men jeg mener at alt i alt representerer artikkelen noe av det ypperste vi finner i norsk wikipedia. Grrahnbahr 4. sep 2007 kl. 13:31 (CEST)

Det er fortsatt en fin artikkel, men det er bare å innse at flere finner en del av bildene problematiske og det må det gjøres noe med. Det ble også nevnt at det er et «mulig copyvio» i en kommentar. Jeg spurte vedkommende om det og det ble nevnt sitat av dikt. Det er da ikke copyvio, men godt innenfor lov og praksis. Jeg ser at artikkelforfatteren er nå i ferd med å endre artikkelen i henhold til denne diskusjonen. Jeg håper at de som har stemt og gitt sin kommentar da ser med nye øynene på både artikkelen og sin synspunkter. Grunnen til at vi har disse avstemningene er ikke å fjerne artikler, men å sende dem gjennom en prosess som gjør dem bedre. God lesning. --Finn Bjørklid 4. sep 2007 kl. 23:44 (CEST)

Bilder er sterke virkemidler og det viser det som er gjort her. Det ville bli veldig bra i en bok som skulle utgies der en ønsket å tolke diktene og utdype dem ved hjelp av bildene. Det er vakkert og poetisk, men er det riktig sjanger i et leksikon? Det er det spørsmålet jeg stiller meg etter å ha sett på artikkelen.--Nina 4. sep 2007 kl. 23:52 (CEST)

Mens jeg stadig utsetter den store kommentaren min, vil jeg først kommentere Ninas innlegg. Jeg har faktisk ikke forsøkt å gjøre dette «vakkert og poetisk». Jeg har forsøkt å fortelle om forfatterskapet hennes, med hjemmel i foreliggende faglitteratur om emnet, i en realistisk stil og med nødvendig litterær presisjon. Slik artikkelen nå står har den fem bilder der hvor billedteksten er et utdrag fra et dikt, og en kommentar til hvorfor dette diktet/temaet er sentralt i en fase av Vesaas' forfatterskap. Et hovedtema i hennes debutsamling var ung kjærlighet, meget konkret uttrykt, og jeg ønsker meg en saklig og åpen diskusjon om hvordan en artikkel om kjærlighetspoesi skal illustreres hvis det ikke kan illustreres slik som jeg har valgt i første omgang? Men det kan vi egentlig ta en annen gang, på generell basis. Nå skal jeg bearbeide denne artikkelen så den blir godkjent, og vi kan være med på å markere 100-årsdagen i november. Mvh --MHaugen 5. sep 2007 kl. 08:28 (CEST)

Svar på kommentarer. Jeg vil gjerne ta utgangspunkt i to utsagn hos John og Chris. John sier at denne artikkelen «bryter med etablert stilmanual», mens Chris er bekymret for «hvilken presedens det setter». La oss begynne med det. Vi har ikke så mange kandidatvurderte artikler om forfattere, egentlig. Av forfattere fra det 20. århundre har vi bare Lindgren, Pratchett, Steinbeck, Conan Doyle og Rolf Jacobsen. I artiklene om Pratchett og Doyle er det mest biografi, og lite om tema, stil og virkemidler i forfatterskapet. Med andre ord har vi ikke så mange forbilder og erfaringer å vise til når det gjelder å etablere en stilmanual for å skrive kandidatartikler om forfattere. (De vi har, Wikipedia:Stilmanual/Kunstnere og Wikipedia:Stilmanual/Biografier, gir ikke mye veiledning i spørsmålet om hvordan skrive om selve litteraturen) Den artikkelen som ligger nærmest denne er den om Jacobsen, hvor jeg var medforfatter på litteraturdelen av artikkelen, og stort sett brukte de samme virkemidlene i teksten og bildene som jeg har gjort her. Ettersom Jacobsen skriver om konkrete ting som veier og tømmer så er det hittil ingen som har reagert på det. Vesaas skriver om følelser som kjærlighet og morslykke. Jeg har tatt det på alvor, og har villet illustrere det med konkrete, ikke-«symbolske» bilder.

Jeg må gi Chris rett i at det er et spørsmål om presedens, og det er jeg klar over. Jeg tenker at jeg gjør en slags pionérarbeid her, slik jeg gjorde med Rolf Jacobsen i februar, med å utvikle en sjanger for wikipedia - både i skrivestil, utvalg av innfallsvinkler og i artikkelens oppsett. Jeg er ikke skråsikker på om det er riktig gjort, og vil gjerne ha fagligrelevant respons og drøfting av hvordan forfatterskap skal presenteres. Men, som sagt ovenfor, det kan vi egentlig ta en annen gang, på generell basis. Nå skal jeg bearbeide denne artikkelen så den blir godkjent, og vi kan være med på å markere 100-årsdagen i november.

Når det gjelder bildene: Artikkelen hadde opprinnelig 7 bilder med diktsitat, de er nå redusert til 5. I tillegg har alle billedtekstene blitt utvidet fra å være bare diktsitat, til å være diktsitat, kommentert og satt i en sammenheng. Dertil kommer de ukontroversielle bildene: et portrett av henne, et bilde av teatret og fire bilder av folk hun har gjendiktet. Av de fem bildene så har jeg fått råd om at det er de tre i innledningen som er problematiske fordi de virker overveldende og distraherende, noen sier «symbolske», noen sier «uten koblinger til personen», noen sier «vakkert, men kanskje ikke riktig sjanger». (Jeg vil ikke drive polemikk her, jeg er mer opptatt av å finne en løsning som alle kan godta, men vil gjerne få si at jeg har jobbet grundig med dette, brukt mye tid, og faktisk vært genuint opptatt av å finne bilder som har «koblinger til stoffet», dvs tema i forfatterskapet)
Nåja, nok om det. Jeg har laget fire ulike versjoner av det aktuelle avsnittet i Bruker:Orland/Sandkasse, og vil gjerne ha kommentarer på hvilken av dem som er best egnet. Råd jeg har fått på epost tyder på versjon 3.

Innvendingene som John hadde mot ingressen har jeg hatt hensyn til, og ingressen er omarbeidet og utvidet. Innvendingene som Noorse hadde i forhold til copyvio er jeg ikke enig i. Sitatene er brukt i henhold til sitatretten i ÅVL, og berettigelsen er blitt forsterket nå som sitatene ikke lenger står alene, men er kommentert. FinnR etterlyste mer om Tor Jonsson, men har i mail til meg etterpå sagt at det ikke er veldig viktig. Jonsson er allerede nevnt i artikkelen. Vesaas betød muligens mer for Jonsson enn omvendt, og da er det et spørsmål om hvorvidt vi skal legge vekt på de som husket henne, eller på de som hun husket. Til sammenligning: Det ble kjent gjennom en ny biografi at Jakob Sande var forelska i henne rundt 1930, men er det en viktig opplysning i en artikkel om henne?

Jeg vil være takknemlig for oppfølgende respons på dette. Mvh --MHaugen 5. sep 2007 kl. 11:08 (CEST)

Jeg syns versjon 3 er best da diktene alene er sterke nok. Det jeg reagerer på er den forsterkende virkningen bildene har og at de tar vekk oppmerksomheten fra diktene. Når diktene står alene i rammer slipper de å konkurrere med bildene om leserens oppmerksomhet. --Nina 5. sep 2007 kl. 11:22 (CEST)

Jeg liker fortsatt versjonen(e) med bilder, men forstår Ninas innvending. Noe av dette ser ut til å dreie seg om at tekst til bilder blir for liten størrelse på. Dermed forsvinner diktene på en måte, og bildet dominerer mere enn nødvendig. Hvis mulig, hadde det vært fint å få se om ikke det ble bedre med tekstformat som i den billedløse utgaven, med illustrasjon på topp av hver boks. Bare en tanke fra min side. --Bjørn som tegner 5. sep 2007 kl. 11:54 (CEST)

Holder på versjon tre, må legge inn litt fiks av linjeskift i sitatteksten og gjerne fordele sitatboksene mer nedover siden (flytte den tredje boksen et godt stykke ned). At vi er mange som har mumlet forskjellige ting om hva som er problematisk med billedbruken illustrerer (!) vel hvor vanskelig dette er. Honnør til Morten for godt arbeide, både før og etter kritikk. (endrer stemmen min til 'for' på anbefalt, avventer endring av utmerket. Finn Rindahl 5. sep 2007 kl. 12:09 (CEST)

Da har jeg endret på versjon 3 i forhold til tipset fra FinnR: å flytte sitatene nedover, til det avsnittet hvor det hører hjemme i teksten. Jeg ser at det allerede er en tendens i responsen, men vil avvente endringer i artikkelen til flere har kommentert. Og så noe jeg glemte i sted: jeg vil bare i forbifarten, som et ledd i diskusjonen om billedbruk og billedtekster - minne om at vi allerede har minst to tradisjoner når det gjelder billedtekster; den ene (som i Ming-dynastiet) forteller hva vi ser på bildet; den andre (som i Vår Frue kirke (Trondheim)) har noe lengre, fortellende billedtekster. Og det er vel ikke overraskende at et hypertekstkonsept som wikipedia formidler fakta på flere måter enn gjennom brødteksten? Mvh --MHaugen 5. sep 2007 kl. 12:57 (CEST)

Her er en viss forskjell på bruk av billedtekster i Vår Frue kirke (Trondheim) som forteller litt mer utfyllende hva en ser på bildet og setter det inn i en kontekst. Det blir en mer nøyaktig beskrivelse av bygningen. I tilfellet med dikt tilfører du diktet en tolkning ved å sette til et bilde som ikke er der i utgangspunktet. Jeg ser på diktet som et selvstendig kunstverk og et bilde konkurrerer med dette kunstverket og tolker det på en måte som kanskje ikke var forfatterens intensjon. Dette tror jeg vi skal være litt forsiktig med. --Nina 5. sep 2007 kl. 13:13 (CEST)

Jo, jeg er enig med deg i det, Nina. Mitt sidespor var ikke noe forsvar, mer et (mal)apropos. Mvh --MHaugen 5. sep 2007 kl. 13:30 (CEST)

Da er alle rettelser, endringer og forslag utført, og jeg håper at artikkelen kan revurderes av stemmegiverne. Mvh --MHaugen 6. sep 2007 kl. 22:38 (CEST)

Nå er det altfor få bilder, helt uakseptabelt. Bare tuller, jeg har endret min stemme fra nøytral til for utmerket. Cnyborg 6. sep 2007 kl. 22:56 (CEST)

Men jeg savner bildene -de fikk meg til å lese diktene og undres - - --Bjørn som tegner 6. sep 2007 kl. 23:39 (CEST)

Alle saklige innvendingene fra mot-stemmene er tatt hensyn til og utbedret og artikkelen er derfor akseptert. En motstemme var dog ikke tilgjengelig. --Finn Bjørklid 12. sep 2007 kl. 21:02 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Nasjonalt toppnivådomene rediger

Bruker:Geanixx har fullført serien med artikler om toppdomener, og stoffet er gjennomgående grundig og godt organisert, med infoboks (Mal:Infoboks Toppnivådomene) og navigasjonsmal (Mal:CcTLD). Den eneste man kan spekulere på, er om dette er en listesak, eller en artikkelsuite. Jeg tenker på det som ei liste, og synes det er en utmerket liste. Honnør til Geanixx!! Mvh --MHaugen 24. aug 2007 kl. 14:21 (CEST)

Utmerket liste rediger

For MHaugen 24. aug 2007 kl. 14:21 (CEST)
For Cnyborg 24. aug 2007 kl. 18:51 (CEST)
For --Finn Bjørklid 28. aug 2007 kl. 23:58 (CEST)
For --Tbjornstad 29. aug 2007 kl. 09:40 (CEST)
For --Christoffer 29. aug 2007 kl. 10:01 (CEST)
For mali 29. aug 2007 kl. 11:31 (CEST)
For Snoddy 29. aug 2007 kl. 15:45 (CEST)
For --Harry Wad (HTM) 29. aug 2007 kl. 23:07 (CEST)

Kommentarer rediger

Jeg ser ikke helt dette som en utmerket liste, ettersom listen mangler. Selve listedelen er utskilt i egen artikkel, Landskoder (Internett) (som kunne vært transkludert i denne), og den listen har ikke lenker til artiklene om de enkelte domener og har en uheldig formatering. For å finne frem når man ikke vet et lands kode må man altså gå til en annen artikkel, finne landet og så taste inn koden i søkefeltet i stedet for å trykke på en lenke. Navigasjonsmalen er kjekk dersom man vet hva koden man skal ha informasjon om er, men fungerer ikke som erstatning for en liste. Den engelske versjonen av artikkelen har liste, og er langt mer anvendelig. Cnyborg 24. aug 2007 kl. 18:51 (CEST)

Sånn, da. Nå er lista der. Og Geanixx' innsats rager i alle fall. Mvh --MHaugen 24. aug 2007 kl. 21:24 (CEST)

Da kan min kommentar gå i glemmeboken. Cnyborg 25. aug 2007 kl. 18:20 (CEST)

Og da vil jeg også stemme

For. Snoddy 29. aug 2007 kl. 15:45 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Pinsebevegelsen i Norge rediger

Artikkelen er - forutsatt at den bli godkjent som anbefalt - påtenkt som Ukens artikkel i Uke 37, i forbindelse med bevegelsens 100-årsjubileum. Bruker:Halvard, en av våre hardarbeidende entomologer, har tatt et sidesprang inn i kirkehistorien, og jeg sier gladelig at jeg synes det har blitt en god og interessant artikkel. Halvard jobber fremdeles med å finne flere fotografier, slik at vi kan forvente ytterligere kvalitetsheving - men artikkelen bør i alle fall nomineres omtrent nå for å være klar til riktig uke. --MHaugen 28. aug 2007 kl. 23:53 (CEST)

Anbefalt rediger

For MHaugen 28. aug 2007 kl. 23:53 (CEST)
For --Harald Haugland 29. aug 2007 kl. 00:29 (CEST)
For --Tbjornstad 1. sep 2007 kl. 22:42 (CEST)

Kommentarer rediger

Interessant artikkel. Hva med noen kritiske kommentarer? For min del (er ateist) har jeg lite å bidra med, men vil anta det er ulike syn på pinsebevegelsen både internt og eksternt. Åge Samuelsens noe uortodokse liv er vel en typisk intern konflikt, mens paret Karlsen har blitt kritisert for å være i overkant suksessfulle innen forretningslivet (mener det var en reportasje i DN om det for noen tid siden). mvh - Ulf Larsen 29. aug 2007 kl. 22:57 (CEST)

Det Ulf etterlyser vedrørende Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er nevnt i den artikkelen. Og vi som leser Vårt Land regelmessig kan selvsagt finne flere historier, men jeg er usikker på om de er representative for 100 års virksomhet. (Til sammenligning: Hvor viktig ville Diffens skattesak være i artikkelen om partiet?) Mvh --MHaugen 29. aug 2007 kl. 23:27 (CEST)

Hva som bør nevnes vet jeg lite om - overlater det til artikkelforfatter og andre med kjennskap til emnet. Men om det ikke er noe kritisk å antegne om pinsebevegelsen så er vel ikke noe bedre enn det. Ulf Larsen 30. aug 2007 kl. 12:06 (CEST)

Kommer ikke på noe kritikk å ta med. Noe interne saker er jo nevnt angående Aage Samuelsen, Aril Edvardsen og senere trosbevegelsen. Når det gjeder andre som Evangeliesenteret er kritikk skrevet inn. (Når granskningskomiteen har levert sin rapport om Evangeliesenteret, vil siden komme bli oppdatert i forhold til den.) Men noe som mangler er litt om den såkalt Dissenterloven. Skal prøve å skrive litt om den. --Halvard 30. aug 2007 kl. 21:36 (CEST)

Noe sammenblanding av årstall, personer, hendelser, osv. det lir også feil å snakke om konflikter mellom bevegelser som mangler sentral styring. I slike tilfeller er det konflikter mellom personer i disse bevegelsene. 87.248.26.37 2. sep 2007 kl. 14:18 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kjernefysisk fusjon rediger

Ønsker å nominere denne. Har noen røde lenker, men ellers en fullgod artikkel. Det er også få artikler innen fysikk som er utmerket/anbefalt. ---Fredrifj 23. aug 2007 kl. 21:47 (CEST)

Anbefalt rediger

For Fredrifj 23. aug 2007 kl. 21:47 (CEST)
For --MHaugen 28. aug 2007 kl. 10:31 (CEST)
For -- hd 30. aug 2007 kl. 18:15 (CEST) Få brukere i i denne kategorien og det er jo ikke så uvanlig å være ubeskjeden ...
For Finn Rindahl 4. sep 2007 kl. 01:14 (CEST) ...litt for lenge siden jeg var på MatNat til at jeg kan gå god for alt fagstoffet, men dett ser veldig bra ut.
For Grrahnbahr 4. sep 2007 kl. 17:17 (CEST)
For Geanixx 5. sep 2007 kl. 09:49 (CEST)
For Avar 5. sep 2007 kl. 19:00 (CEST) En super, men litt innviklet side.
For --Bjørn som tegner 8. sep 2007 kl. 00:09 (CEST) Synes den er flere hakk mere «begripelig» nå.

Kommentarer rediger

Pøvde å begripe noe, men det ble for mye høyere fysiomatte for meg. Hvis den holder faglig mål, er det bra - men vi trenger en kortversjon for oss som ikke har noen god realartium bak oss, og med hverdagsord. Gode populariseringer er mangelvare i alle sektorer. Denne har jeg for lite peil på til å stemme noen vei. (;-?) --Bjørn som tegner 23. aug 2007 kl. 22:03 (CEST)

Dersom en slik artikkel skal ha noen mening, så må den vel ha noen ligninger... Samtidig gjelder loven at for hver ligning mister man halvparten av leserne. Hva med å legge ligninger ut som «sidebokser/tekstbokser» - eventuelt under illustrasjoner? Hensikten må da være at folk som Bjørn og jeg kan komme gjennom - og samtidig har artikkelen mening for de kvikke unge som har litt mer interesse og dypere kunnskap. Synes ellers introduksjonen bør utvides, den skal jo gi en oversikt over emnet, og slik sett bør den si noe om mulighet for sivil utnyttelse av det til å produsere kraft. mvh - Ulf Larsen 25. aug 2007 kl. 11:02 (CEST)

Jeg var tidligere i kontakt med en av forfatterne og han mente da at det skulle være faglig korrekt det som var i artikkelen. — Jeblad 27. aug 2007 kl. 17:07 (CEST)

Det er noe ord deling syke i artikkelen, og en feil i benevnelsen av en isotop 60. — Jeblad 27. aug 2007 kl. 18:09 (CEST)

Det er nok en for kort introduksjon, skal se på det. Dette var ment som en oversikt over prinsippene for kjernefysisk fusjon. Selve utnyttelsen var tenkt under under Fusjonsreaktor som jo bare er en stubb og militært under Atomvåpen. Ellers er det vanskelig å skrive klart om dette uten å beskrive litt av fysikken og være et sted mellom prat og tung lærebok og faktisk ha litt informasjon til folk som faktisk funderer på hvordan dette er naglet sammen. 1.7 ble det f.eks sagt i "Naturens Verden i atomas verden", at at mye som skjer i partikkelfysikk ikke kan beskrives med vanlige begreper; man må bare regne og sjekke ut om svaret bekreftes av målingene.... hd 27. aug 2007 kl. 19:27 (CEST)

Jeg stemmer For, selv om jeg ikke skjønner bæret av dette selv. Jeg har forelagt artikkelen for professor Øyvind Grøn, som vi/jeg også brukte som sakkyndig på Wikipedia:Kandidatsider/Atom. Grøn sier at artikkelen ser kompetent ut, og hadde bare noen små merknader som jeg har oversendt til hd. Igjen ros til hd som lager gode artikler, og takk til prof Grøn som stiller opp som konsulent. --MHaugen 28. aug 2007 kl. 10:31 (CEST)

For å gjennomføre noen av endringene trenger jeg et råd mht omnavning av begreper, se diskusjonssiden hd 29. aug 2007 kl. 16:17 (CEST)

Jeg synes innledningen har blitt bra nå og hadde stemt for, om jeg hadde hatt noe faglig grunnlag for det... Håper det kommer flere artikler fra disse bidragsyterne! mvh - Ulf Larsen 29. aug 2007 kl. 20:09 (CEST)

Nå har jeg gjennomført endringene som beskrevet på diskusjonssiden for Fargekraft og Sterk kjernekraft og alle artikler som lenker dit, og kan ta resten av kjenefysisk fusjon som kommentarer fra Øyvind Grøn hd 30. aug 2007 kl. 00:17 (CEST)

Muligens bør punktene som berører begrepet kald fusjon være understøttet med referanser. Dette begrepet er såpass kontroversielt at den blotte eksistensen av begrepet i artikkelen vil kunne utløse spørsmål om artikkelen er korrekt. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 15:06 (CEST)

Jeg har ventet nesten et år på at noen utfordrer tekten på IEC/Farnsworth/Hydrider/Kald Fusjon. Her kan man sitere et vell av kilder fra de relativt nøytrale (som jeg har plukket 3 av---der er servert!) til ravende utsagn om konspirasjon mellom oljeselskaper politikere og militære. Det var da også grunnen til at jeg først ble interessert i dette området for mange år siden. Men som det nevnes under av Fredifj, det er ikke så mange brukere innen Fysikk, spesiellt partikkefysikk som jeg hadde håpet da jeg begynte å skrive her. (Dere har vel et verktøy for å se antall treff på sidene så man vet om det i det hele tatt er noe trafikk der?).hd 3. sep 2007 kl. 16:21 (CEST)

Vi har dessverre dårlige verktøy for å følge med på trafikk på enkeltsider. Det eneste alternativet for øyeblikket med noenlunde gode tall er Statistikk over sidevisninger. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 16:53 (CEST)

Til ettertanke rediger

Jeg må innrømme at jeg hadde en baktanke med å nominere denne artikkelen. Ikke misforstå, jeg synes artikkelen er bra og mener den bør bli anbefalt. Men jeg ville få frem at det er vanskelig å få naturvitenskapelige artikler anbefalt/utmerket, grunnen til dette vet jeg ikke for sikkert, men en grunn kan være det er få som har interesse for naturvitenskap på norsk wiki. Som bruker Silje skriver på sin brukerside: «Artikkelen ble i mai 2005 merket som utmerket (...). Dette virket selvsagt veldig motiverende, og skrivingen fortsatte.». Det er ingen hemmelighet når man arbeider mye med en artikkel, har man et ønske at artikkelen skal bli anbefalt/utmerket. Dette gir en ny giv til bidragsyteren og h*n får lyst til å fortsette å bidra.

Det har vært oppe til diskusjon på Tinget at bidragsytere med naturvitenskaplig bakgrunn slutter etter en tid. En måte å beholde disse på kan være å nominere artikler. Nå mener jeg ikke at vi skal nominere artikler for enhver pris, men vi må bli flinkere til å nominere og stemme på naturvitenskapelige artikler som er kandidater til å bli anbefalt/utmerket. Mulig vi som har interesse for naturvitenskaplige emner burde bli flinkere til å nominere og stemme på slike artikler. Synspunkter? ---Fredrifj 3. sep 2007 kl. 11:43 (CEST)

Det er mulig denne egentlig hørere hjemme på tinget, og ikke på kandidatsiden. Personlig har jeg i tre typer motivasjon for å bidra på Wikipedia:

Forsøke å formulere området rundt problemene jeg ser på på forståelig språk istedenfor ren matematikk. Kjernefysikk og i enda større grad Partikkelfysikk er i utgangspunktet noe paradoksalt, og ikke spesiellt intuitivt (regn på det, ikke bruk vanlige ideer om verden rundt deg!). Kjernefysisk fusjon er f.eks et utdrag fra et 50 siders personlig notat som er et par år gammelt. Og når det først ligger der er det jo hyggelig å få det ut. Når det når paper nivå er jo Wikipedia hverken rett forum ("Wikipedia er ikke et sted for å publisere original forskning") eller rett lesergruppe. Selv om engelsk wiki (der jeg også deltar) er langt mere tungt fordøyelig på dette området.
Få tilbakemelding og supplerende bidrag. Dette er nok ikke så aktivt som jeg hadde håpet. Det foregår jo endel på åpne nett rundt om f.eks fysikknett. Så spørsmålet er jo hvordan disse kunne interesseres i å bidra her. Jeg har jo lagt inn noen andre artikler "når jeg først var her", og pussig nok kan det bli flere edits fra andre på noe så likefram som Kristtorn i forhold til f.eks Det observerbare universet
Prøve å interessere yngre folk, ettersom mye faglitteratur er ganske utligjengelig. Men det blir jo en balanse mellom å forenkle til det absurde og gi nok informasjon til at det blir meningsfyllt (ref Bjørn som Tegner over). Dette er jo ikke som en tur i parken..

Altså ikke egentlig "ære og berømmelse". Men det jo hyggelig å se at noen faktisk er interessert i det som gjøres og stemmer for Anbefalt og Utmerket status. Det fikk meg i gang igjen etter noe pause. Det kan jo på en måte sammelignes med å bli akseptert for publikasjon andre steder. Men der hadde faktisk for meg vært like motiverende å se at artiklene faktisk hadde lesere. Vi som skriver på dette må vel bli flinkere til å gi hverandre aktiv tilbakemelding. "Ser du gjør mye bra jobb på XXX"!, Spørsmålet er også om vi burde diskutere større prosjekter.hd 7. sep 2007 kl. 23:16 (CEST)

Om jeg kunne stemt for, så hadde jeg stemt for denne (men det står klart i kriteriene at man går faglig god for artikkelen, og det er for mye å forlange av en gammel styrmann....). Jeg har imidlertid tillatt meg å komme med noen kommentarer, og håper de har vært til hjelp. Når det gjelder motivering for å skrive her så slutter jeg meg til Jimmy Wales, det er gøy og det betyr noe. Folk leser dette, for fremveksten av norske forskere er det kanskje viktigere at du skriver her, enn i en forskningspublikasjon. Om vi får penger til å lønne artikkelskribenter, så er emner som fysikk de vi etter min mening bør prioritere. Så «keep up the good work"»! mvh - Ulf Larsen 7. sep 2007 kl. 23:47 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Motörhead rediger

Artikkelen omhandler et meget kjent band og den er fyldig nok (etter min mening) til å bli valgt til anbefalt artikkel. Kissmad 31. aug 2007 kl. 16:56 (CEST)

Anbefalt rediger

For Kissmad 31. aug 2007 kl. 16:56 (CEST)
For Deadman 31. aug 2007 kl. 17:25 (CEST)
For Moca 1. sep 2007 kl. 01:30 (CEST)
For —Snoddy 2. sep 2007 kl. 18:08 (CEST)
For Avar 5. sep 2007 kl. 18:53 (CEST)~
For Grrahnbahr 6. sep 2007 kl. 14:56 (CEST)

Kommentarer rediger

GoogleMe har gjort en meget god jobb her, med god flyt i språket og få røde lenker. Deadman 31. aug 2007 kl. 17:25 (CEST)

Enig, kunne jo nesten ha vært utmerket. Kissmad 31. aug 2007 kl. 18:21 (CEST)

Tja, jeg vet ikke om jeg hadde stemt for utmerket, men anbefalt passer bra. —Snoddy 2. sep 2007 kl. 18:08 (CEST)

Enig med du Grrahnbahr 6. sep 2007 kl. 14:56 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Norsk kulturråds ærespris rediger

En av norsk kulturlivs tunge priser. Det meste av arbeidet med disse biografiene er gjort av LassiS, og jeg har gjort litt med lista nå de siste dagene: hvordan prisjuryen arbeider, kort om hver vinners yrke, samt prisvinnerboks i alle artiklene. Honnør til Lassi for alt grovarbeidet! --MHaugen 29. aug 2007 kl. 22:59 (CEST)

Utmerket liste rediger

For MHaugen 29. aug 2007 kl. 22:59 (CEST)
For --Harald Haugland 5. sep 2007 kl. 09:43 (CEST)
For --Halvard 7. sep 2007 kl. 02:41 (CEST)

Kommentarer rediger

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Østfronten (andre verdenskrig) rediger

Tillater meg å foreslå en artikkel jeg har arbeidet en del med, slik at jeg kan få dere andres kritiske blikk og tilføyelser/endringer. Artikkelen er en samleartikkel som tar sikte på å sy sammen en rekke underartikler og sette disse i en større sammenheng, samtidig som det er en underartikkel under hovedartikkelen andre verdenskrig --PaulVIF 21. sep 2007 kl. 09:18 (CEST)

Anbefalt rediger

For --MHaugen 22. sep 2007 kl. 10:25 (CEST)
For --Kjetil r 22. sep 2007 kl. 10:25 (CEST)
For - etter utbedringer og fiks har artikkelen nå blitt meget bra. Sindre Skrede 22. sep 2007 kl. 15:55 (CEST)
For Lenge leve arbeidet med utbedring av undersider til andre verdenskrig. — Snoddy 23. sep 2007 kl. 19:24 (CEST)
For Avar 29. sep 2007 kl. 20:57 (CEST)

Kommentarer rediger

Artikkelen bør ha en noe lenger introduksjon, ideelt sett skal vel introduksjonen gi en svært bred oversikt over hva artikkelen inneholder og da syns jeg den nåværende er noe knapp. Ellers syns jeg det ser bra ut som oversiktsartikkel. Skal prøve å få lest en grundig korrektur i løpet av helgen. mvh - Ulf Larsen 21. sep 2007 kl. 13:36 (CEST)

Denne setningen:

«Til tross for dette, synes det tyske angrepet på Sovjetunionen i ettertid å være irrasjonelt, militært sett, tatt i betraktning de enorme ressursene en visste det ville kreve.»

Det er mulig det kan se slik ut i ettertid, men så vidt jeg kan huske å ha lest mente mange at Sovjetunionen var fortapt, bl.a skal general Marshall ha gitt de seks måneder. At Tyskland ble slått var vel også en konsekvens av strategiske disposisjoner, Japan unnlot å angripe, og ved Japans angrep på USA ble Sovjet og USA allierte mot Tyskland. Hvis Japan hadde angrepet vest i stedet for sør, og hvis Tyskland hadde konsentrert styrker og tvunget frem en avgjørelse før de fikk USAs produksjonskapasitet mot seg, kunne vel utfallet blitt et annet. Det kan være at løpet mot Japan allerede var kjørt etter slaget ved Khalkhin Gol - men Japan må vel fremdeles sommeren 1941 ha vært en joker, det var vel først utpå høsten 1941 at Sovjet var sikre på at de ikke ville angripe og slik kunne flytte store styrker fra øst til Moskva og avgjøre slaget der. mvh - Ulf Larsen 21. sep 2007 kl. 14:07 (CEST)

Det er helt riktig. Setningen er ment som en innledning til den ideologiske og tekniske (råvarer) begrunnelsen for invasjonen. En mer lydhør leder enn Hitler ville kanskje ikke gjort alle de feildisposisjoner som ble gjort i kritiske faser, og det kunne kanskje ha endret historiens gang. Setningen kan tas ut, da den er litt ukeblad-/foredragsaktig.--PaulVIF 21. sep 2007 kl. 14:16 (CEST)

Denne setningen:

«I begynnelsen gikk dette i henhold til Hitlers planer, noe som dels skyldes den dårlige situasjonen innen befalkorpset i den Røde armé etter Stalins utrenskning i 1937, dels at Stalin i sin paranoia ikke stolte på etterretningsmeldingene om den tyske styrkeoppbyggingen langs grensen, og dels svake kommando og kontrollsystemer som medførte at de sovjetiske styrkene holdt seg passive overfor de fremrykkende tyske styrken da den stående ordren om å ikke gjør noe som kunne provosere Tyskland fortsatt ikke var endret.»

-er i overkant lang, bør deles opp. Jeg fjernet ellers "britiske", da det vel ikke bare var britene som advarte Stalin men også hans egne agenter, til ingen nytte... Ulf Larsen 21. sep 2007 kl. 14:29 (CEST)

Endret denne setningen:

«Slik ble det mulig for de russiske styrkene å slippe unna mange av de store tyske knipetangsmanøvrene med styrkene intakt.»

-la inn «delvis mulig», da de tyske styrkene jo i begynnelsen av felttoget tok store mengder fanger, og det virker som det utviklet seg over tid en doktrine hvor styrkene enten trakk tilbake til egne områder, eller gikk over i partisanvirksomhet. mvh - Ulf Larsen 21. sep 2007 kl. 14:33 (CEST)

Ser det er brukt faste størrelser på bilder (210 piksler), er skeptisk til det da det ødelegger for muligheten til å sette det individuelt for brukerne. Jeg brukte selv faste størrelser på thumbnails før men har gått bort fra det. mvh - Ulf Larsen 21. sep 2007 kl. 14:42 (CEST)

Ikke helt konsekvent språk, står blant annet:

«Operasjonen gikk ikke etter den opprinnelige planen, særlig kjørte framrykkingen mot Stalingrad seg fast og endte med katastrofe i slaget om Stalingrad. Dette krevde alle de tyske ressursene, slik at fremrykkingen videre sør stoppet opp.»

-hvor framrykking og fremrykking er brukt om hverandre. Begge er vel akseptable, men en bør følge konsekvent det ene eller det andre. mvh - Ulf Larsen 21. sep 2007 kl. 14:51 (CEST)

Jeg ser at denne undersiden er lagt til to ganger på Wikipedia:Kandidatsider, både under «anbefalt» og «utmerket». Er det slik at artikkelen er nominert som begge deler? Det er i såfall ikke helt konsekvent med at denne undersiden kun har overskriften «anbefalt». Selv synes jeg artikkelen greit holder til «anbefalt», men ikke til «utmerket». --Kjetil r 21. sep 2007 kl. 15:49 (CEST)

Under "Overfallet på Sovjetunionen" står det: De opprinnelige planene var at dette skulle være over på to-tre måneder, altså i god tid før vinteren kom. Den tyske militære ledelsen var imidlertid skeptiske til Hitlers planer og realismen i disse., som jo stemmer, men hadde det vært en idé å føye til når det endelige angrepet virkelig fant sted? Uten det blir avsnittet og setningen jeg siterer uten mening, selv om datoen egentlig står i infoboksen. Ellers er den største "mangele", som Larsen påpeker, en fyldig og god inntroduksjon/innledning, som gir en grei oversikt over hva artikkelen omhandler, fra begynnelse til slutt. Sindre Skrede 21. sep 2007 kl. 17:54 (CEST)

Har prøvd å ta hensyn til de innspill som har kommet. Takk skal dere ha. --PaulVIF 21. sep 2007 kl. 20:25 (CEST)

Var frekk nok til å endre litt på den nå gode og utfyllende innledningen din, det er bare snakk om småpirk og formuleringer, du får se over og se om du er uenig i noe av det. Sindre Skrede 22. sep 2007 kl. 11:06 (CEST)

Det var ikke frekt i det hele tatt, men veldig bra! --PaulVIF 22. sep 2007 kl. 11:20 (CEST)

Hehe, godt å høre. Jeg lurer litt på "militær linje", jeg synes ikke det dekker den omtalte fronten på en god måte, hva med å omformulere der? Jeg tenker på noe á la Kampfront, altså: Østfronten var et frontavsnitt/frontlinje/krigsområde - eller er militær linje et greit begrep som har gått meg hus forbi? Jeg sliter med å komme med et forslag til endring, men det klinger litt rart i mine ører med "militær linje". Sindre Skrede 22. sep 2007 kl. 11:35 (CEST)

Enig, endret det. --PaulVIF 22. sep 2007 kl. 11:38 (CEST)

Syns artikkelen har blitt veldig bra, om jeg savner noe måtte det være mer bilder/kart, det får jeg aldri nok av.... Om jeg kunne, så hadde jeg stemt for anbefalt, men jfr kriterier for anbefalt som sier eksplisitt at man skal vurdere om artikkelen er faglig holdbar, så må jeg som vanlig melde pass. mvh - Ulf Larsen 22. sep 2007 kl. 11:47 (CEST)

Forøvrig bra du fikk inn noe om koblingen til Napoleons invasjon i 1812, leser akkurat Rodric Braithwaite, Moskva 1941 - en by i krig og han skriver der om parallellene, og at mange i Moskva og Russland leste Tolstoys Krig og fred om igjen i krigsårene, hele boken gikk også som serie i en større avis. mvh - Ulf Larsen 22. sep 2007 kl. 11:50 (CEST)

Jeg føler at artikkelen har nok bilder, tatt i betraktning at artikkelen har masse underartikler og biartikler som igjen har illustrasjoner fra de hendelser underartiklene dekker. Denne bestemte artikkelen er rikt illustrert, uten å være overillustrert, i den grad at man må lete etter teksten mellom bildene. Kanskje er det en viss overvekt av kart, men for å være en oversiktsartikkel over Østfronten og hendelsene der, føler jeg det er brettiget og meget informativt. Hva gjelder "faglig holdbar" kan ikke jeg heller gi noen uttalelse der, jeg er ikke historiker, langt derifra, men jeg trodde det var diskutert ferdig et sted? Sindre Skrede 22. sep 2007 kl. 11:54 (CEST)

Det med illustrasjoner var mest ment som en spøk, med en liten alvorlig tone under, ofte blir artikkelen enda bedre med enda et bilde, syns jeg. Det med faglig holdbar nevner jeg av og til, fordi noen kanskje undres over at jeg leser korrektur og kommer med kommentarer uten å stemme. Det kan virke litt merkelig, men grunnen er altså at slik jeg leser retningslinjene så kan jeg ikke stemme for uten å gå faglig god for innholdet, og det kan jeg ikke - er kun en halvstudert røver... Noen vil kanskje hevde at jeg er mer katolsk enn paven i måten jeg leser avstemningsreglene, men jeg syns det er litt viktig med hva som faktisk står her, og ikke bli tatt til inntekt for at noe er bedre enn det faktisk er. Jeg er imidlertid opptatt av at vi får flere anbefalte og utmerkede artikler og vil fortsette å bruke tid på korrekturlesning og å bidra med underartikler til kandidatartikler. mvh - Ulf Larsen 22. sep 2007 kl. 12:13 (CEST)

Nå skal jeg ikke fortsette eller lage noen diskusjon av faglig holdbar eller ikke, men bare kommentere en ting: når det gjelder nøye og nøyaktig korrekturlesing, er du en meget dyktig person som jeg vil tro de fleste setter pris på å få kommentarer og rettelser fra. Du er særdeles nøye, og kommer med svært gode innspill på en ordentlig måte til artikkel(hoved)forfatteren.

Slik artikkelen står nå har jeg ikke problemer med å stemme for. Sindre Skrede 22. sep 2007 kl. 12:17 (CEST)

En faktafeil i artikkelen: «Den finske framrykkingen stoppet da den nådde de tidligere grensene mellom Finland og Sovjetunionen som stammet fra før Vinterkrigen.» Finnene rykket helt frem til Onegasjøen og elven Svir, langt forbi grensene før Vinterkrigen. Hvis det menes situasjonen bare på det Karelske neset, stemmer det kanskje.Johannes Kaasa 24. sep 2007 kl. 16:19 (CEST)

Dessuten brukes Armégruppe Senter og Armégruppe Sentrum om hverandre, jeg har tidligere påpekt at korrekt oversettelse av tyske «Heeresgruppe Mitte» er Armégruppe Sentrum.Johannes Kaasa 24. sep 2007 kl. 16:24 (CEST)

Fikset nå.Johannes Kaasa 24. sep 2007 kl. 16:27 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Kappkolonien rediger

Anbefalt rediger

For Shauni 21. sep 2007 kl. 15:34 (CEST)
For Gjerne utmerka også. Jon Harald Søby 21. sep 2007 kl. 17:28 (CEST)
For Med god margin. --MHaugen 21. sep 2007 kl. 17:38 (CEST)
For Ctande 22. sep 2007 kl. 03:39 (CEST)
For Super artikkel. — Snoddy 22. sep 2007 kl. 10:34 (CEST)
For Kjempebra. Haakon K 23. sep 2007 kl. 17:31 (CEST)
For Bra.--Harry Wad (HTM) 23. sep 2007 kl. 22:06 (CEST)
For Denne holder i lange baner. Johannes Kaasa 28. sep 2007 kl. 11:08 (CEST)
For Holder med god margin, flott artikkel! Jeg er imidlertid skeptisk til den utbredte bruken av bilder med fast størrelse. Finn Rindahl 28. sep 2007 kl. 22:41 (CEST)
For Solid artikkel. Sindre Skrede 28. sep 2007 kl. 22:45 (CEST)
For Endelig ble artikkelen nominert. Bra jobbet. (har fulgt med på sidelinjen fra starten av). mali 29. sep 2007 kl. 16:06 (CEST)
For Kjetil (D : B) 29. sep 2007 kl. 16:42 (CEST)

Kommentarer rediger

Denne artikkelen var før en omdirigering til Sør-Afrika. Jeg har arbeidet med den i tre måneder, på egen hånd og etter innspill fra Ulf Larsen. Jeg ønsker nå en avklaring om den er bra nok til å bli regnet som anbefalt, noe jeg mener den er, eller om det er sider ved den som må videreutvikles. Shauni 21. sep 2007 kl. 15:34 (CEST)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Federal Reserve rediger

Dette er en artikkel jeg har skrevet selv fra bunnen av. Den dekker historie, organisasjon og oppgaver på en grei måte. Den kunne kanskje ha gått mer i dybden på historien, så jeg nøyer meg med å foreslå den til «anbefalt».

Da jeg først kom over denne så den slik ut. Artikkelen har altså tidvis vært angrepet av konspirasjonsteoretikere, men holder en god standard nå. --Kjetil r 23. sep 2007 kl. 14:49 (CEST)

Anbefalt rediger

For --Kjetil r 23. sep 2007 kl. 14:49 (CEST)
For — H92 (d/t · b/c · @) 23. sep 2007 kl. 15:10 (CEST)
For – Tpb007 23. sep 2007 kl. 16:05 (CEST)
For --MHaugen 23. sep 2007 kl. 19:02 (CEST)
For Finn Rindahl 29. sep 2007 kl. 00:15 (CEST)
For Endelig en god økonomirelatert artikkel! mali 29. sep 2007 kl. 16:00 (CEST)

Kommentarer rediger

God og interessant artikkel. Meget godt språk! — H92 (d/t · b/c · @) 23. sep 2007 kl. 15:10 (CEST)
Fin artikkel. Jeg har korrekturlest hele, så det er fint om du leser over det jeg har lagt inn som skjult tekst. Holder til «anbefalt». Tpb007 23. sep 2007 kl. 16:05 (CEST)

Takk for korrekturlesningen. Jeg forsto imidlertid ikke hva som var uklart med «Kongressen gir ingen økonomisk støtte til the Fed, noe som gir the Fed handlerom uten frykt for innblanding fra politikere»? Jeg rettet forresten det med medeier/medlem, som jo er to forskjellige ting. --Kjetil r 23. sep 2007 kl. 16:09 (CEST)

Nei, du har helt rett. Ironisk nok ble jeg lurt av min egen «rettelse». Tpb007 23. sep 2007 kl. 16:16 (CEST)

Introduksjonen bør være lenger, den bør gi en oversikt over artikkelen, i dag er den for kort til å kunne gi det. Ulf Larsen 23. sep 2007 kl. 18:32 (CEST)

Til vanlig brukes bare Fed. Dessuten er alles blikk rettet mot rentenivå etter god gammel Keyniansk pengepolitikk. Fed representerer verdensøkonomiens værhane og artikkelen bør derfor bli grundigere og knytet sterkere til amerikansk pengepolitikk. --SOA 23. sep 2007 kl. 19:17 (CEST)

Jeg har forsøkt å utvide innledningen. Ble den bedre nå? --Kjetil r 24. sep 2007 kl. 00:11 (CEST)

Denne artikkelen er på 20 kB, den engelske er på 71, så det er bare å fortsette å oversette — Snoddy 23. sep 2007 kl. 19:23 (CEST)

Yankiene har en lang en, så det kunne være lurt å lenke videre til flere artikler heller enn å skrive alt i ei remse. --SOA 23. sep 2007 kl. 19:27 (CEST)

Den engelske er neppe noe man skal ukritisk oversette. Den har svært mange [citation needed]-maler. Den har også tildels vært en slagmark for forskjellige grupper som vil fremme sitt eget syn på ting og tang. Selv tror jeg ikke at jeg har brukt noe fra den engelske versjonen da jeg skrev den norske. --Kjetil r 24. sep 2007 kl. 00:15 (CEST)

Synes innledningen har en passe lengde nå. Ulf Larsen 24. sep 2007 kl. 12:00 (CEST)

Kan hende det at det er endel ubekreftet stoff, men det er mye som har referanser, og da har man en god kilde for utvidelse. Jeg savner også dybde, eller «fyllekalk» om du vil, i den nært forestående artikkelen Alan Greenspan. — Snoddy 24. sep 2007 kl. 15:07 (CEST)

Enig der. Artikkelen om Greenspan var i tynneste laget. Tpb007 25. sep 2007 kl. 13:12 (CEST)

Legger også til at de 10 første av de 14 styreformennene (71%) mangler artikler. — Snoddy 25. sep 2007 kl. 16:04 (CEST)

Artikkelen i seg selv er grei, og organisasjonen presenteres kort og greit. Mangelen ligger i lenking til det meget omfattende arbeidet som gjøres og de ringvirkninger som arbeidet gir for økonomien både i USA og resten av verden. Dette blir en hovedartikkel for Kategori:Økonomi og må knyte andre artikler sammen. --SOA 25. sep 2007 kl. 23:59 (CEST)

Noen spørsmål:

1: Sitat: Siden the Feds opprettelse har rundt 95 % av overskuddet blitt overført til finansdepartementet; dette utgjør omtrent 22 milliarder dollar i året. Eierne av regionalbankene får et utbytte på 6 % i året, noe som reguleres av føderal lov.. Oppsummert: Staten får 95% og eierne 6%. Det blir 101%. Eller er det noe jeg ikke ser? (kanskje jeg feilleser setningene?).
2: Hvorfor er det kun lenket til en av de 12 regionalbankene? Burde ikke de 11 andre ha røde lenker?
3: Det lenkes til open market operations. Jeg kommer ikke i farten på et godt norsk ord (ut over intervenering). Noen som har et bedre ord?

mali 29. sep 2007 kl. 16:01 (CEST)

Kilden det refereres til sier dette: «After it pays its expenses, the Federal Reserve turns the rest of its earnings over to the U.S. Treasury. About 95 percent of the Reserve Banks’ net earnings have been paid into the Treasury since the Federal Reserve System began operations in 1914. (Income and expenses of the Federal Reserve Banks from 1914 to the present are included in the Annual Report of the Board of Governors.) In 2003, the Federal Reserve paid approximately $22 billion to the Treasury.» og videre «Member banks must subscribe to stock in their regional Federal Reserve Bank in an amount equal to 6 percent of their capital and surplus, half of which must be paid in while the other half is subject to call by the Board of Governors. The holding of this stock, however, does not carry with it the control and financial interest conveyed to holders of common stock in for-profit organizations. It is merely a legal obligation of Federal Reserve membership, and the stock may not be sold or pledged as collateral for loans. Member banks receive a 6 percent dividend annually on their stock, as specified by law, and vote for the Class A and Class B directors of the Reserve Bank. Stock in Federal Reserve Banks is not available for purchase by individuals or entities other than member banks». Det er mulig at jeg har tolket kilden litt feil her, har du noen forslag til en bedre formulering?
Greit nok, jeg skal rette det nå
Jeg har også irritert meg litt over å måtte bruke dette ordet. Det er alltid litt problematisk å skrive på norsk når all faglitteraturen en har er på engelsk. Selv har jeg ikke peiling på hva man kaller dette på norsk. --Kjetil r 29. sep 2007 kl. 16:27 (CEST)

1: Antar kilden skriver about 95% istedet for det "overnøyaktige" 94%. I og med at 6% til eierne er lovfestet, så det kun 94% igjen. Jeg har ingen kilder, så det blir kun spekulasjoner.

3: Ja, norske faguttrykk vinner sjelden terreng, til og med foreleserne jeg hadde på NHH brukte engelske ord og uttrykk ukritisk. Har søkt litt rundt og funnet at intervenering (underforstått i markedet) og intervenering i markedet er en del brukt. Ordboka er lite behjelpelig. Kanskje markedsintervenering kan være et alternativ?

mali 29. sep 2007 kl. 16:47 (CEST)

Heisann. Kom over denne først nå. «Intervenering» er vel neppe riktig, personlig har jeg bare hørt intervensjon. Eller har disse forskjellig betydning inne økonomi? Punkt 1 er verre, men det kan virke som om du har rett i at de runder av for å forenkle (i mine øyne er dette å gjøre det misvisende) informasjonen. Tpb007 10. nov 2007 kl. 20:23 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside