Wikipedia:Kandidatsider/Halldis Moren Vesaas

Halldis Moren Vesaas rediger

Halldis Moren Vesaas er en viktig norsk dikter og det er flott at det nå er kommet en skikkelig artikkel om henne. Det er vel også et jubileum snart som også gjør kandidatartikkelen hendig for forsiden vår. Den er absolutt anbefalesverdig (god gjennomgang, illustrert, ingen røde lenker og fyldig litteraturliste) og jeg tror også at den kan være kandidat til Utmerket. --Finn Bjørklid 22. aug 2007 kl. 10:17 (CEST)

Anbefalt rediger

  1.   For --Finn Bjørklid 22. aug 2007 kl. 10:17 (CEST)
  2.   For --MHaugen 22. aug 2007 kl. 21:17 (CEST) Såpass ubeskjeden kan jeg være, at jeg stemmer for Anbef...
  3.   For --Bruker:Gommo 27.aug. 2007
  4.   For --Tbjornstad 29. aug 2007 kl. 09:46 (CEST)
  5.   For --Christoffer 29. aug 2007 kl. 11:52 (CEST)
  6.   For --Kissmad 1. sep 2007 kl. 20:25 (CEST)
  7.   For--Bjørn som tegner 2. sep 2007 kl. 20:06 (CEST)
  8.   ForCnyborg 4. sep 2007 kl. 00:20 (CEST)
  9.   For Grrahnbahr 4. sep 2007 kl. 13:31 (CEST)
  10.   For  Imot denne måten å bruke bilder på passer ikke i wikipedia Finn Rindahl 4. sep 2007 kl. 00:59 (CEST) Endrer stemme, ref diskusjon. Finn Rindahl 5. sep 2007 kl. 12:12 (CEST)
  11.   For --Nina 6. sep 2007 kl. 23:01 (CEST)
  12.   For Ctande 6. sep 2007 kl. 23:43 (CEST)
  13.   For Mr. Hill 9. sep 2007 kl. 09:23 (CEST)

#   Imot bryter med etablert stilmanual. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 12:05 (CEST)

  1.   Imot finner bildebruk og mulig copyvio problematisk Noorse 4. sep 2007 kl. 09:17 (CEST)

#   Imot copyvio vet jeg ikke, men er enig i at dette oppsettet er helt nytt og problematisk. --PaulVIF 4. sep 2007 kl. 10:14 (CEST) Endrer til   For --PaulVIF 7. sep 2007 kl. 09:42 (CEST)

  1.   For Barbrobrud 12. sept 2007 kl. 21:00 (CEST) Topp med korte overskrifter. Supert grep m/sitatene. Stilig med bildene av forfatterfossilene. Foreslår å ta bort bilde av Norske teatret. Ett bilde fra Midtbø er kanskje nok? INNHOLD, BRA.

Utmerket artikkel rediger

  1.   For Finn Bjørklid 22. aug 2007 kl. 10:17 (CEST)
  2.   For -- Bruker:Gommo 27.aug. 2007
  3.   For --Christoffer 29. aug 2007 kl. 11:52 (CEST)
  4.   For Avar 2. sep 2007 kl. 13:44 (CEST)
  5.   For--Bjørn som tegner 2. sep 2007 kl. 20:06 (CEST)
  6.   For Grrahnbahr 4. sep 2007 kl. 13:31 (CEST)
  7.   For Cnyborg 6. sep 2007 kl. 22:55 (CEST)
  8.   For Finn Rindahl 6. sep 2007 kl. 22:59 (CEST)
  9.   For --Nina 6. sep 2007 kl. 23:01 (CEST)
  10.   For Ctande 6. sep 2007 kl. 23:43 (CEST)
  11.   For Mr. Hill 9. sep 2007 kl. 09:23 (CEST)
  12.   For - -Kissmad 10. sep 2007 kl. 17:13 (CEST)
  13.   Nøytral --MHaugen 22. aug 2007 kl. 21:17 (CEST) ... men jeg overlater til dere andre å vurdere om den også er Utm.

#  Nøytral -- Cnyborg 4. sep 2007 kl. 00:20 (CEST) (skeptisk til bildebruken, se innlegg) Endret til for etter redigering av artikkelen

  Imot pr illustrasjoner - vakkert og poetisk, men ikke encyklopedisk Finn Rindahl 4. sep 2007 kl. 00:31 (CEST)

#   Imot bryter med etablert stilmanual. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 12:04 (CEST)

  1.   Imot finner bildebruk og mulig copyvio problematisk. Noorse 4. sep 2007 kl. 09:16 (CEST)

#   Imot copyvio vet jeg ikke, men er enig i at dette oppsettet er helt nytt og problematisk. --PaulVIF 4. sep 2007 kl. 10:14 (CEST)

Kommentarer rediger

Artikkelen er glimrende, glitrende - og skrevet med en nærhet til stoffet som får meg til å stusse: Hvor langt kan vi gå i karakteristikker før vi er uleksikalske? Jeg har selv valgt å skrive litt grått om det lille jeg har bedrevet av litteratur. Fakta-delen går jeg ut fra at er perfekt, tatt i betraktning hvem som har gjort hovedjobben her. Hvis formen er akseptabel, vil jeg slutte meg til gratulantene med for- stemme begge steder. Den er bare skjønn.--Bjørn som tegner 23. aug 2007 kl. 18:41 (CEST)

Når det gjelder kunst og litteratur må vi tillate oss å gå tettere inn på det beskrivende, kanskje særlig poesi. Det er en grenseoppgang et sted selvsagt, men jeg reagerte ikke på noe spesielt her. --Finn Bjørklid 23. aug 2007 kl. 18:58 (CEST)
Bjørn har selvsagt et poeng, og jeg har forsøkt å finne en balansegang hvor de fleste vurderingene er gjort som sitater fra andre, og belagt med fotnøtter. Jeg har forsøkt å holde meg til en ren sjanger, men ettersom jeg både er praktiserende litteraturkritiker og leksikonforfatter kan det selvsagt forekomme sjangerbrudd - de fleste slike er forsøkt spjelket. Det er mulig å stille spørsmål ved noen formuleringer: et «rikt kulturelt miljø» og «tydelig kvinnelig livsfølelse» er riktignok karakteristikker, men de har hjemmel i en lang rekke formuleringer i sekundærlitteraturen, så det er bare et spørsmål om hvor mange fotnoter man skal belemre forfatter og leser med - det samme gjelder nok uttrykket «modige og tydelige lyrikk har vunnet bred anerkjennelse for sin evne til å uttrykke livsfølelsene hos kvinner». En formulering som «fremdeles har stor sitatrelevans» er selvsagt både POV og vanskelig å dokumentere - men det er bare en uviktig bisetning, og kan om nødvendig tas ut.
Noen formuleringer kan muligens diskuteres ytterligere, slik som «blant de første nordiske kvinner som modig og fordomsfritt skrev seg til sin egen plass i litteraturen, med et uredd selvbilde, og en våknet dristighet» og denne setningen fra en diktanalyse: «hvor de med trassige livsgnist og karrig håp samler seg om minnene om det som ennå finnes, og gir livet verdi». Den første er vel egentlig en litt uleksikalsk opphoping av adjektiv og adverb, men jeg mener at det finnes dekning for dem i relevant litteratur. Den andre setningen har preg av å være en tolkning, men det er vitterlig nødvendig for at det skal gi mening å henvise til diktet.
Eller var det andre setninger Bjørn tenkte på? Mvh --MHaugen 23. aug 2007 kl. 19:39 (CEST)
Nei, det var bare det at totaliteten ble veldig sterk. Som sagt, jeg synes artikkelen i seg selv er flott! Bare det at den kanskje føles litt sterkt krydret- men det er grå lille meg. Dessuten: til støtte for MH: Hun var jo ganske så vellikt av de som det betydde noe for - det teller jo i positiv retning. --Bjørn som tegner 23. aug 2007 kl. 19:52 (CEST)
Syns bildene var litt rotete, men selve innholdet er jo kjempebra og fyldig. Kissmad 1. sep 2007 kl. 20:25 (CEST)

En del bilder i denne artikkelen må da være brukt fullstendig utenfor kontekst? Ingressen gir for få biografiske opplysninger. 87.248.26.37 2. sep 2007 kl. 13:55 (CEST)

Jeg oppfatter bruken av bildene som en fleksibel måte i å få artikkelen illustrert. Det er få frigitte bilder av Vesaas og da må man fantasien til hjelp. I og med at det er snakk om en poet er det lettere å være åpen for en friere bruk av assosiasjoner. --Finn Bjørklid 2. sep 2007 kl. 14:16 (CEST)
Når det gjelder manglende biografiske opplysninger i ingressen så er fødsels- og dødsdato oppgitt i infoboksen, dersom det det er 87.248.26.37 tenker på, jeg synes det er unødvendig å dublettere det. Andre biografiske opplysninger (familie, utdanning) kommer i avsnitt 3-5. Mvh --MHaugen 2. sep 2007 kl. 19:19 (CEST)
enig - det er god samstemthet fra bilder til tekst - men jeg går ut fra at frykten for røde lenker er grunnen til at en polsk kunstner ikke har fått lenke i det hele tatt. (Hvis han finnes på leselig språk, er det ingen stor sak å legge inn noe om han og - jeg lar meg sjarmere til å hjelpe.) --Bjørn som tegner 2. sep 2007 kl. 20:06 (CEST)

PS! Antoni Piotrowski finnes for tiden bare på polsk WP - den blir for vanskelig for meg.DS.

Når man stemmer: Prøv å holde de forskjellige stemmene samlet, og skill mot-, nøytral-, og for-stemmer med ekstra linjeskift, for å unngå tull med stemmetellingen. — H92 (d/t · b/c · @) 2. sep 2007 kl. 20:26 (CEST)

Billedbruken glimrer med sin åndsfraværenhet og er ikke i nærheten av å være illustrasjoner. Bildene er dumpa i artikkelen uten tanke for om de har koblinger til stoffet og leseren bruker tid på å finne ut hvorfor de er brukt. Ingressen mangler sentrale biografiske opplysninger og vil ikke fungere som en minioppføring på forfatterinnen. Dette har vært oppe før og burde være kjent for bidragsyterne. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 12:02 (CEST)
Forstår ikke, Jeblad. Jeg skal ikke uttale meg om ingressen - den er utenfor min kompetanse - men illustrasjonene holder i forhold til versene. Selvsagt kan alt mulig forbedres, men det blir liksom noe annet. Dette viser vel mere om smag og behag, enn om saklig uenighet? --Bjørn som tegner 3. sep 2007 kl. 12:11 (CEST)
Er illustrasjonene fra en sammenheng hvor Halldis Moren Vesaas har vært involvert? Er de brukt i en illustrert bok? Er kunstnerne påvirket av Vesaas? Har de overhodet noen kobling til personen? Blir koblingen påvist? Finnes det noen annen kobling enn på tematikk? Hvis det ikke finnes noen kobling så er bildene ute av kontekst og kun pynt. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 12:20 (CEST)
Pynt, javel, men det ser ut til å være lagt betydelig arbeide i å finne bilder som følger tematikken. Boksene bilde/diktutdrag er hver seg ett tema,og dermed en side av det hele. Diktutdragene står nok alene, men drukner ikke likevel. Enten gir vi redaktøren en viss valgfrihet (og frie bilder som er 100% relevante er trolig mangelvare), eller så er de uttrykk for et point of wiew, og vi sitter igjen med en dårligere artikkel enn med illustrasjoner. Personlig likte jeg vrien. Den ga meg noe mere enn bare tekst - men det er kanskje fordi jeg liker bilder - gode bilder.--Bjørn som tegner 3. sep 2007 kl. 12:36 (CEST)
Noe voldsomt og til dels uvant aggressivt fra Jeblad. Hvis jeg likevel skal forsøke å dra noe konstruktivt ut av dette: Kunne du tenke deg et kompremiss i den forstand at vil du se på om ingressen kan endres noe? Når det gjelder bildene synes du også svært kategorisk: er du generelt imot at dikt skal kunne illustreres, eller er det noen av illustrasjonene du synes passer dårligere enn andre? Jeg antar at det er noen av bildene du kan tenke deg å la stå? Er du også interessert i å bidra med å forslå positive endringer? --Finn Bjørklid 3. sep 2007 kl. 12:51 (CEST)
Jeg ga en forklaring på hvorfor bildene er uten kontekst. Mulig dette lager en fin artikkel, men vi lager ikke fine artikler, vi lager faktisk korrekte artikler. Finn frem til bilder som har koblinger mot personen, elelr bilder lagd av personer som har latt seg inspirere av personen. Det er meget mulig noen av disse kunstnerne har latt seg inspirere av Vesaas eller selv inspirert Vesaas, men det fremkommer ikke av artikkelen. Ingressen kan sikkert endres men jeg mener slikt bør være ordnet før en artikkel går til avstemming. Selv har jeg liten mulighet for å gå løs på dette stoffet. — Jeblad 3. sep 2007 kl. 12:59 (CEST)
Jeg har ikke kommet så langt som til å stemme på denne; har trengt tid på å lese den og sammenligne med andre artikler om henne. Jeg må si meg nokså enig med Jeblad; jeg har i utgangspunktet liten sans for slik bruk av illustrasjoner i en leksikalsk sammenheng. I dette tilfellet er det gode bilder som vel illustrerer versene godt, men jeg er litt bekymret for hvilken presedens det setter. Jeg har tidligere sett eksempler på bruk av symbolske illustrasjoner, som i denne redigeringen som jeg synes er meget uheldige, og vil foretrekke om vi holder slikt til et minimum. Akkurat i forbindelse med illustrasjoner til dikt kan det være gode grunner for å gjøre det slik, men f.eks. illustrasjonen i avsnittet «Barnebøker» synes jeg blir å trekke det for langt. Cnyborg 4. sep 2007 kl. 00:20 (CEST)
Jeg savner mer om Halldis (og Tarjei) sin betydning for kretsen rundt dem, hun var f.eks. en svært viktig person for Tor Jonsson. Ingressen er heller ikke god, det andre avsnittet er mer en tolkning/ros av hennes lyrikk enn en (encyklopedisk) karakteristikk. Når jeg likevel går så langt som til å stemme mot anbefalt også, selv om teksten holder mål i massevis, er det fordi jeg mener artikkelen går alt for langt i symbolsk illustrasjon. Her mener jeg faktisk det er bedre med ingen bilder enn disse bildene/bildetekstene. Finn Rindahl 4. sep 2007 kl. 00:58 (CEST)
Jeg har begynt å jobbe med å revidere ingress og billedbruk. Jeg kommer tilbake med mer resonnement rundt mine valg etterhvert. Mvh --MHaugen 4. sep 2007 kl. 10:24 (CEST)
Syns billedbruken er innenfor det vi bør akseptere. Forstår ikke Jeblads aggressive tone. Under den kalde krigen lærte vi på Sjøkrigsskolen at det skulle gies 75 % ros og 25 % ris - her ble det visst omvendt. Selv SNL tillater seg visse frie koblinger mellom personer de omtaler og illustrasjoner - så da bør vel ikke vi være mer katolske enn paven... Ulf Larsen 4. sep 2007 kl. 11:19 (CEST)
Jeg skjønner heller ikke kritikken. Artikkelen er uttømmende om dikteren, og er av høy kvalitet. Jeg kan ikke se at det er noen uakseptable stilbrudd. Er enig med Ulf når det gjelder bildebruken og paven. Det er alltids noe å pirke på, det er det også i andre utmerkede artikler, men jeg mener at alt i alt representerer artikkelen noe av det ypperste vi finner i norsk wikipedia. Grrahnbahr 4. sep 2007 kl. 13:31 (CEST)

Det er fortsatt en fin artikkel, men det er bare å innse at flere finner en del av bildene problematiske og det må det gjøres noe med. Det ble også nevnt at det er et «mulig copyvio» i en kommentar. Jeg spurte vedkommende om det og det ble nevnt sitat av dikt. Det er da ikke copyvio, men godt innenfor lov og praksis. Jeg ser at artikkelforfatteren er nå i ferd med å endre artikkelen i henhold til denne diskusjonen. Jeg håper at de som har stemt og gitt sin kommentar da ser med nye øynene på både artikkelen og sin synspunkter. Grunnen til at vi har disse avstemningene er ikke å fjerne artikler, men å sende dem gjennom en prosess som gjør dem bedre. God lesning. --Finn Bjørklid 4. sep 2007 kl. 23:44 (CEST)

Bilder er sterke virkemidler og det viser det som er gjort her. Det ville bli veldig bra i en bok som skulle utgies der en ønsket å tolke diktene og utdype dem ved hjelp av bildene. Det er vakkert og poetisk, men er det riktig sjanger i et leksikon? Det er det spørsmålet jeg stiller meg etter å ha sett på artikkelen.--Nina 4. sep 2007 kl. 23:52 (CEST)
Mens jeg stadig utsetter den store kommentaren min, vil jeg først kommentere Ninas innlegg. Jeg har faktisk ikke forsøkt å gjøre dette «vakkert og poetisk». Jeg har forsøkt å fortelle om forfatterskapet hennes, med hjemmel i foreliggende faglitteratur om emnet, i en realistisk stil og med nødvendig litterær presisjon. Slik artikkelen nå står har den fem bilder der hvor billedteksten er et utdrag fra et dikt, og en kommentar til hvorfor dette diktet/temaet er sentralt i en fase av Vesaas' forfatterskap. Et hovedtema i hennes debutsamling var ung kjærlighet, meget konkret uttrykt, og jeg ønsker meg en saklig og åpen diskusjon om hvordan en artikkel om kjærlighetspoesi skal illustreres hvis det ikke kan illustreres slik som jeg har valgt i første omgang? Men det kan vi egentlig ta en annen gang, på generell basis. Nå skal jeg bearbeide denne artikkelen så den blir godkjent, og vi kan være med på å markere 100-årsdagen i november. Mvh --MHaugen 5. sep 2007 kl. 08:28 (CEST)

Svar på kommentarer. Jeg vil gjerne ta utgangspunkt i to utsagn hos John og Chris. John sier at denne artikkelen «bryter med etablert stilmanual», mens Chris er bekymret for «hvilken presedens det setter». La oss begynne med det. Vi har ikke så mange kandidatvurderte artikler om forfattere, egentlig. Av forfattere fra det 20. århundre har vi bare Lindgren, Pratchett, Steinbeck, Conan Doyle og Rolf Jacobsen. I artiklene om Pratchett og Doyle er det mest biografi, og lite om tema, stil og virkemidler i forfatterskapet. Med andre ord har vi ikke så mange forbilder og erfaringer å vise til når det gjelder å etablere en stilmanual for å skrive kandidatartikler om forfattere. (De vi har, Wikipedia:Stilmanual/Kunstnere og Wikipedia:Stilmanual/Biografier, gir ikke mye veiledning i spørsmålet om hvordan skrive om selve litteraturen) Den artikkelen som ligger nærmest denne er den om Jacobsen, hvor jeg var medforfatter på litteraturdelen av artikkelen, og stort sett brukte de samme virkemidlene i teksten og bildene som jeg har gjort her. Ettersom Jacobsen skriver om konkrete ting som veier og tømmer så er det hittil ingen som har reagert på det. Vesaas skriver om følelser som kjærlighet og morslykke. Jeg har tatt det på alvor, og har villet illustrere det med konkrete, ikke-«symbolske» bilder.

Jeg må gi Chris rett i at det er et spørsmål om presedens, og det er jeg klar over. Jeg tenker at jeg gjør en slags pionérarbeid her, slik jeg gjorde med Rolf Jacobsen i februar, med å utvikle en sjanger for wikipedia - både i skrivestil, utvalg av innfallsvinkler og i artikkelens oppsett. Jeg er ikke skråsikker på om det er riktig gjort, og vil gjerne ha fagligrelevant respons og drøfting av hvordan forfatterskap skal presenteres. Men, som sagt ovenfor, det kan vi egentlig ta en annen gang, på generell basis. Nå skal jeg bearbeide denne artikkelen så den blir godkjent, og vi kan være med på å markere 100-årsdagen i november.

Når det gjelder bildene: Artikkelen hadde opprinnelig 7 bilder med diktsitat, de er nå redusert til 5. I tillegg har alle billedtekstene blitt utvidet fra å være bare diktsitat, til å være diktsitat, kommentert og satt i en sammenheng. Dertil kommer de ukontroversielle bildene: et portrett av henne, et bilde av teatret og fire bilder av folk hun har gjendiktet. Av de fem bildene så har jeg fått råd om at det er de tre i innledningen som er problematiske fordi de virker overveldende og distraherende, noen sier «symbolske», noen sier «uten koblinger til personen», noen sier «vakkert, men kanskje ikke riktig sjanger». (Jeg vil ikke drive polemikk her, jeg er mer opptatt av å finne en løsning som alle kan godta, men vil gjerne få si at jeg har jobbet grundig med dette, brukt mye tid, og faktisk vært genuint opptatt av å finne bilder som har «koblinger til stoffet», dvs tema i forfatterskapet)
Nåja, nok om det. Jeg har laget fire ulike versjoner av det aktuelle avsnittet i Bruker:Orland/Sandkasse, og vil gjerne ha kommentarer på hvilken av dem som er best egnet. Råd jeg har fått på epost tyder på versjon 3.

Innvendingene som John hadde mot ingressen har jeg hatt hensyn til, og ingressen er omarbeidet og utvidet. Innvendingene som Noorse hadde i forhold til copyvio er jeg ikke enig i. Sitatene er brukt i henhold til sitatretten i ÅVL, og berettigelsen er blitt forsterket nå som sitatene ikke lenger står alene, men er kommentert. FinnR etterlyste mer om Tor Jonsson, men har i mail til meg etterpå sagt at det ikke er veldig viktig. Jonsson er allerede nevnt i artikkelen. Vesaas betød muligens mer for Jonsson enn omvendt, og da er det et spørsmål om hvorvidt vi skal legge vekt på de som husket henne, eller på de som hun husket. Til sammenligning: Det ble kjent gjennom en ny biografi at Jakob Sande var forelska i henne rundt 1930, men er det en viktig opplysning i en artikkel om henne?

Jeg vil være takknemlig for oppfølgende respons på dette. Mvh --MHaugen 5. sep 2007 kl. 11:08 (CEST)

Jeg syns versjon 3 er best da diktene alene er sterke nok. Det jeg reagerer på er den forsterkende virkningen bildene har og at de tar vekk oppmerksomheten fra diktene. Når diktene står alene i rammer slipper de å konkurrere med bildene om leserens oppmerksomhet. --Nina 5. sep 2007 kl. 11:22 (CEST)
Jeg liker fortsatt versjonen(e) med bilder, men forstår Ninas innvending. Noe av dette ser ut til å dreie seg om at tekst til bilder blir for liten størrelse på. Dermed forsvinner diktene på en måte, og bildet dominerer mere enn nødvendig. Hvis mulig, hadde det vært fint å få se om ikke det ble bedre med tekstformat som i den billedløse utgaven, med illustrasjon på topp av hver boks. Bare en tanke fra min side. --Bjørn som tegner 5. sep 2007 kl. 11:54 (CEST)
Holder på versjon tre, må legge inn litt fiks av linjeskift i sitatteksten og gjerne fordele sitatboksene mer nedover siden (flytte den tredje boksen et godt stykke ned). At vi er mange som har mumlet forskjellige ting om hva som er problematisk med billedbruken illustrerer (!) vel hvor vanskelig dette er. Honnør til Morten for godt arbeide, både før og etter kritikk. (endrer stemmen min til 'for' på anbefalt, avventer endring av utmerket. Finn Rindahl 5. sep 2007 kl. 12:09 (CEST)
Da har jeg endret på versjon 3 i forhold til tipset fra FinnR: å flytte sitatene nedover, til det avsnittet hvor det hører hjemme i teksten. Jeg ser at det allerede er en tendens i responsen, men vil avvente endringer i artikkelen til flere har kommentert. Og så noe jeg glemte i sted: jeg vil bare i forbifarten, som et ledd i diskusjonen om billedbruk og billedtekster - minne om at vi allerede har minst to tradisjoner når det gjelder billedtekster; den ene (som i Ming-dynastiet) forteller hva vi ser på bildet; den andre (som i Vår Frue kirke (Trondheim)) har noe lengre, fortellende billedtekster. Og det er vel ikke overraskende at et hypertekstkonsept som wikipedia formidler fakta på flere måter enn gjennom brødteksten? Mvh --MHaugen 5. sep 2007 kl. 12:57 (CEST)
Her er en viss forskjell på bruk av billedtekster i Vår Frue kirke (Trondheim) som forteller litt mer utfyllende hva en ser på bildet og setter det inn i en kontekst. Det blir en mer nøyaktig beskrivelse av bygningen. I tilfellet med dikt tilfører du diktet en tolkning ved å sette til et bilde som ikke er der i utgangspunktet. Jeg ser på diktet som et selvstendig kunstverk og et bilde konkurrerer med dette kunstverket og tolker det på en måte som kanskje ikke var forfatterens intensjon. Dette tror jeg vi skal være litt forsiktig med. --Nina 5. sep 2007 kl. 13:13 (CEST)
Jo, jeg er enig med deg i det, Nina. Mitt sidespor var ikke noe forsvar, mer et (mal)apropos. Mvh --MHaugen 5. sep 2007 kl. 13:30 (CEST)

Da er alle rettelser, endringer og forslag utført, og jeg håper at artikkelen kan revurderes av stemmegiverne. Mvh --MHaugen 6. sep 2007 kl. 22:38 (CEST)

Nå er det altfor få bilder, helt uakseptabelt. Bare tuller, jeg har endret min stemme fra nøytral til for utmerket. Cnyborg 6. sep 2007 kl. 22:56 (CEST)
Men jeg savner bildene -de fikk meg til å lese diktene og undres - - --Bjørn som tegner 6. sep 2007 kl. 23:39 (CEST)

Alle saklige innvendingene fra mot-stemmene er tatt hensyn til og utbedret og artikkelen er derfor akseptert. En motstemme var dog ikke tilgjengelig. --Finn Bjørklid 12. sep 2007 kl. 21:02 (CEST)