Vikar Haraldsson

Vikar (norrønt Víkarr; latin Wicarus) var en legendarisk norsk småkonge i Agder av mulig eller tvilsom historisk opphav (400-tallet), og en litterær skikkelse som er fortalt om i hovedsakelig fornaldersagaen Gautreks saga.

Vikar blir ofret i Odins galge, Olaus Magnus' Carta Marina (1540)

I henhold til Gautreks saga seilte Vikar til Hordaland da de fikk så sterk motvind at de ikke kom videre. De fant ut at det krevdes sterke virkemidler og at Odin krevde menneskeoffer. De trakk lodd og det ble kong Vikar selv som ble utvalgt. De trakk på nytt flere ganger, men hver gang falt loddet på Vikar. De besluttet å gjøre et minneblot, og den fremste blant dem, Starkad, en annen legendarisk skikkelse, forsøkte å lure skjebnen ved bruke en rørkjepp istedenfor spyd. I henhold til Gautreks saga: Det sto en furu og en høy stubbe nær denne. Nederst på furua sto en tynn kvist som rakk opp til greinene. En kalv ble slaktet og skåret opp. Starkad tok kalvetarmene og steg så opp på stubben, og bøyde tuppen på den tynne kvisten og bandt kalvetarmene fast på den. Vikar steg opp på stubben og Starkad la repet om kongens hals og løsnet furukvisten.

«Rørkjeppen ble til et spyd som gjennomboret kongen. Stubben glapp under føttene hans, og kalvetarmene ble til sterke greiner, og kvisten rettet seg opp og hevet kongen opp til greinene på treet. Der døde han så, og siden har det her hett Vikarsholm».

Saxo Grammaticus i Gesta Danorum (bok 6) viser til en tilsvarende versjon om en magisk omforming, men foretrekker eller dikter opp en mer rasjonell redegjørelse om hvordan Starkad knyttet vidjen så tett at Vikar knapt kunne puste før han drepte ham med et sverd.

Hendelsens betydning i begge fortellingene er å redegjøre for Starkads første av tre synder.

Fra Gesta Danorum

I Saxos latinske saga, hvor Vikar navngis som «Wicarus», er han ganske enkelt «konge av Norge» framfor en småkonge av Hordaland og Agder eller noen andre lokale norske områder. Saxos redegjørelse er kort, tilsynelatende kun et sammendrag. Saxo hevder at Odin hadde gitt Starkad tre ganger et menneskeliv for å kunne begå et antall synder. Deretter følger en diskusjon mellom Odin og Tor som avbryter fortellingen. Diskusjonen kan ha vært inspirert av den lengre redegjørelsen i Gautreks saga hvor Starkads skjebne blir avgjort ved en utveksling av velsignelser og forbannelser lagt på ham i av henholdsvis Odin og Tor, nærmest som en tvekamp mellom gudene.

Fra Historia de gentibus septentrionalibus

Olaus Magnus verk Historia de gentibus septentrionalibus gjengirs Saxos saga med eneste forskjell er Starkads fødested.

Fra Gautreks saga

I henhold til Gautreks saga var Vikar sønn av en konge i Agder ved navn Harald Egdekonge (Haraldr inn egðski, det vil si Harald Agderkonge) og dennes ætt blir ikke oppgitt. Etter at Starkads far Storvirk, som var av jotneætt, ble brent inne, vokste Starkad opp hos Harald Egdekonge sammen med Vikar. Hertjof, kongen over Hordaland, kom senere om natten og drepte Harald og tok Vikar som gissel. Hertjof var sønn av Huntjof som igjen var sønn av Fritjof den djerve og Ingebjørg den fagre, som er hovedpersoner i Fridtjof den frøknes saga (Friðþjófs saga hins frœkna), eller bare kalt for Fridtjofs saga.

Etter noen år samlet Vikar noen krigere, også Starkad, og angrep og drepte Hertjof. Således ble han selv konge over Agder. Sagaen forteller videre at Vikar vant et slag ved innsjøen Vænir (dagens Vänern i Sverige) mot en kong Sisar fra Kænugard (norrønt for Kiev). Deretter vant han mot Geirtjof fra Uppland, bror av avdøde Hertjof, og deretter mot Geirtjofs bror Frithjof ved hjelpe av Olav den klarsynte, småkonge i Nerike (Närke i Sverige). Frithjof ble enig om fred i bytte mot hans land ble overdratt til Vikar. I disse kampene var Starkad, som er sagaens egentlige hovedperson, Vikars største kriger.

Etter alle disse seirene seilte Vikar nord fra Agder til Hordaland inntil de ble liggende stille grunnet for sterk motvind, og Vikar ble der ofret til Odin fordi skjebnen ville det slik.

Sønner av Víkar

Ifølge Gautreks saga hadde Víkar to sønner som het Harald og Neri. Mot slutten av hans regjeringstid, gjorde han Harald konge av Telemark og Neri jarl av Oppland. Når Vikar døde, ble brødrene enige om at Harald skulle bli konge av Agder og Hordaland og Neri ble jarl av Telemark og Oppland. Neri ble senere jarl over områder i Västergötland også.

Sagaen om Halv og halvsrekkene Vikar Alreksson

Ifølge Sagaen om Halv og halvsrekkene fikk Kvinnherad navn etter de overlevende kvinnene etter oppgjøret mellom Vikar og Josur. Melderskin i bakgrunnen.

I Sagaen om Halv og halvsrekkene (Hálfs saga ok Hálfsrekka), en legendarisk saga skrevet tidlig på 1300-tallet, blir det fortalt om en helt annen småkonge. Her er Vikar sønn av en kong Alrek fra Hordaland, og Harald fra Agder og Hertjof fra Hordaland blir ikke nevnt. Alreks ætt blir ikke oppgitt av denne sagaen, men i henhold til en mytologisk ættetavle i den legendariske sagaen Hvordan Norge ble bygd (norrønt Hversu Noregr byggðist) var Alrek sønn av Eirik den veltalende og nedstammet fra Ynglingeætten.

Alrek bodde ved Alrekstad (Alreksstaðr), antagelig navngitt etter ham, og var gift med Signe, datter av en ukjent konge fra Voss. Odin kommer til en kvinne ved navn Geirhild forkledd som en mann ved navn Hott (hǫttr = hette) og kjøpslår med henne om at han kan sørge for at hun blir Alreks hustru, om hun bare rådfører seg med Hott i alle ting. Dette godtar hun. Da Alrek så Geirhild, tok han henne som sin andre hustru, men begge hustruene kranglet så mye at ektemannen besluttet å gi opp den ene. Hvem som kunne få bli, skulle avgjøres i en tvekamp om hvem av kvinnene som brygget det beste ølet. Geirhild bad til Hott om hjelp, og han kom og spyttet i brygget. Deretter sa han at han ville komme tilbake og ta det i bytte som var mellom henne og ølet (= hennes barn). Da Alrek slo fast at Geirhilds øl var det beste, ble hun værende som hans hustru; men Alrek hadde et drømmesyn hvor han så sønnen i Odins galge.

Sagaen forteller deretter hvordan Alrek ble drept i et slag mot Josur fra Rogaland før Alreks sønn Vikar nådde fram til valplassen. Mange år senere ble Josur og alle hans menn drept av Vikar, og siden bare kvinnene var tilbake, ble stedet senere kalt Kvinnherad (Kvennaherað) i betydningen «Kvinners hundre». Striden fortsatte mellom Vikar og Josurs sønns Hjor (Hjǫrr) inntil de ble enig om fred.

Her mister sagaen interessen for Vikar og sier ingenting om hans død. Isteden oppholder den isteden om Hjor, dennes sønn Hjorleiv (Hjǫrleifr), og deretter Hjorleivs sønn Halv (Hálfr) som er sagaens egentlige hovedperson.

Likheter og ulikheter

Det er likheter mellom de ulike bakgrunnsfortellingene om Vikar funnet i Gautreks saga og Halvs saga. I begge tilfeller blir Vikars far drept i et slag med en annen konge og i begge hevner Vikar sin fars død ved å drepe disse kongene senere. Disse sønnene søker deretter sine hevner, enten en yngre bror eller sønn, men disse stridene ender i enigheter om fred.

I Gautreks saga som handler om tiden etter Vikars offerdød tar Starkad tilflukt i Sverige hos Alrek og Eirik. I Ynglingesagaen er Starkad nevnt i enkelreferanse ved hans tredje synd, drapet på Åle den frøkne (modige): «Åle var konge i Uppsala i tjue år, til Starkad Gamle drepte ham.». I henhold til Snorres Ynglingesaga blir både Starkad og Vikar plassert langt tilbake i historiens tåke av mytiske figurer, og redegjørelsen gir tre selvmotsigende synkroniseringer med ætten til Ynglingkongene.

I Halvs saga kan man telle fire generasjoner bakover fra Vikar og kong Hjor til en samtidig med Harald Hårfagre som bosatte seg på Island. I slektstavlene i Hvordan Norge ble bygd blir det oppgitt at Vikar er far til Vatnar, far til Eirik, far til Gyda som blir Harald Hårfagres hustru, noe som indikerer kun tre generasjoner fra Vikars tid til Harald Hårfagres tid. Generasjoner er ingen nøyaktig kronologisk mål slik at forskjellen mellom fire og tre generasjoner bryter ikke en relative kronologi.

Begge fortellinger plasserer Vikar som konge av Hordaland, men Gautreks saga knytter Vikar hovedsakelig til Agder. I Snorres Harald Hårfagres saga er Vikars sønnesønn Eirik småkonge av Hordaland, men andre fortellinger motsier dette. I begynnelsen av Grettes saga blir det slått fast at Hordaland blir styrt av Geirmund Hellskin. Landnåmabok (2.19) forteller Geirmund isteden hadde sitt rike i Rogaland, men er også enig med den senere Halvs saga at Geirmund var sønn av Hjor, sønn av Halv, sønn av Hjorleiv som var konge Hordaland. Halvs saga foreslår en forklaring ved at Alrek hans sønn Vikar styrte Hordaland, men at Hjorleivs etterkommere var konger av Rogaland. Etter fredsavtalen mellom Vikar og Hjor (og antagelig etter Vikars død) ble Hjors sønn Hjorleiv hersker av både Hordaland og Rogaland. Dette gir tilsynelatende to samtidige ætter i Hordaland, noe som kan være riktig eller en kunstig sammensmelting av ulike tradisjoner, tradisjoner som hersket over Hordaland ved forskjellige tider, om de hersket der i det hele tatt.

Den tredje kronologien plasserer Vikar og Starkad i tiden mellom de to skissert over. De siste delene av Gautreks saga gjør Vikars sønn til en samtidig med Rolf Krake i Danmark som er kjent for sine samhandlinger med kong Adils i Sverige. Denne Adils er den sjette i Ynglingesagaen som nedstammer fra kong Alrek i Sverige, en samtidig med den Vikar i Starkad-seksjonen i Gautreks saga. Denne sagaen inneholder således to klare selvmotsigelser i henhold til Ynglingeætten.

Eksterne lenker

• Gautreks saga på Heimskringlas nett i norsk oversettelse