Sauer

pattedyrslekt
Sauer
Tykkhornsau (O. canadensis)
Tykkhornsau (O. canadensis)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ovis
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: sauer,
villsauer,
saueslekten m.m.
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Familie: Kvegdyr
Underfamilie: Sauer og geiter
Antall arter: 7
Habitat: terrestrisk, berggrunn med gressganger
Utbredelse: Eurasia og Nord-Amerika naturlig, men utsatt i alle verdensdeler, unntatt i Antarktis
Arter:
For andre betydninger, se: Sauer (andre betydinger)

Sauer eller villsauer (Ovis) er en biologisk slekt som består av seks[1] arter som hører hjemme i delgruppen sauer og geiter. Det hersker imidlertid uenighet om arten urialsau er en egen art eller en underart av tamsau.[2] Hannen kalles bukk, sauebukk eller vær, hunnen søye eller tikke og avkommet lam. Unge søyer som ikke har lammet ennå kalles gimmer, og unge værer kalles risbit. Selve fødselen kalles lamming.

BeskrivelseRediger

 
Urial kalles også steppesau
 
Dalasau er en norsk tamsaurase (O. aries) som i dag inngår i rasen norsk kvit sau

Villsau skiller seg fra tamsau gjennom å være betydelig mer atletisk. Kroppen er slankere og mer muskuløs, lemmene gjerne lengre og horna ofte betydelig mer velutviklet. Den minner mer om ei stor geit enn en tradisjonell tamsau, som er selektert for sine kjøtt- og ullproduserende egenskaper.

DomestiseringRediger

Sau var blant pattedyra som først ble domestisert. Det skjedde trolig i den fruktbare halvmåne for omkring 11 000 år siden.[3][4] Noen hevder også at det kan ha skjedd for omkring 8 000-9 000 år siden,[5], mens andre hevder for 11 000–13 000 år siden.[6][7] Trolig ble bare tamhunden domestisert før sauen, selv om også gris, geit og tamfe ble domestisert svært tidlig. Det hersker imidlertid fortsatt usikkerhet om både tidspunkt og sted for domestiseringen av sau.

Om arteneRediger

Antallet arter har vært og er omdiskutert. I dag regner de fleste med sju arter. En studie fra 2010 regner imidlertid med seks arter.[1] Argumentene for inndeling handler blant annet om forskjeller i antallet kromosomer. Basert på antallet kromosomer og forskjeller i den geografiske distribusjonen hevdet blant annet Nadel m. fl. (1973) og Geist (1991) at det var seks arter. Men til tross for ulikt antall kromosomer kan altså disse dyra pare seg og få fertilt avkom, derfor har antallet forblitt uavklart.

Det er flere teorier omkring hvordan tamsauen oppsto. Allikevel er de fleste enige om at den oppsto fra villsau av mouflontypen. Mest aktuell har Ovis aries vært, men også Ovis ammon har blitt nevnt. I det siste har det også blitt konkludert med at mouflon (54 kromosomer) og urial (58 kromosomer) er to selvstendige arter, basert på forskjeller i antallet kromosomer. Rezaei et al. (2010) demonstrerte også at disse to artene danner to sterkt monofyletiske grupper.[1]

En type muflon lever i fjellstrøkene i Lilleasia og sør i Iran. En annen på Sardinia og Korsika. Det finnes imidlertid flere, men det er knyttet usikkerhet til om man skal regne dem som egne arter eller underarter. Spesielt når antallet kromosomer differensierer. Noen kan til og med vise seg å være varianter. Typene er utvilsomt nært beslektet og skiller seg bare gjennom mindre forskjeller. For eksempel er den asiatiske muflonen noe rødere og har litt annerledes horn enn den europeiske. Noen har hevdet at den europeiske populasjonen kan være et resultat av forvillet tamsau, herunder at den asiatiske derfor må regnes som stamfar til både denne og tamsauen. Andre, eksempelvis B. Grzimek[8], mener at det er omvendt.

InndelingRediger

Inndelingen følger i hovedsak Faysal Bibi (2013) og er i rekkefølge,[9] men med enkelte justeringer i henhold til nyere forskning, som Mori, Nerva & Lovari (2019).[10][11]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Hamid Reza Rezaei, Saeid Naderi, Ioana Cristina Chintauan-Marquier, Pierre Taberlet, Amjad Tahir Virk, Hamid Reza Naghash, Delphine Rioux, Mohammad Kaboli, François Pompanona. 2010. Evolution and taxonomy of the wild species of the genus Ovis (Mammalia, Artiodactyla, Bovidae). Molecular Phylogenetics and Evolution, Volume 54, Issue 2, February 2010, Pages 315–326. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.ympev.2009.10.037 Besøkt 2014-09-21
  2. ^ Myers, P., R. Espinosa, C. S. Parr, T. Jones, G. S. Hammond, and T. A. Dewey. 2020. The Animal Diversity Web (online). Accessed at https://animaldiversity.org.
  3. ^ Zeder M. A (2008). Domestication and early agriculture in the Mediterranean Basin: origins, diffusion, and impact. Proc Natl Acad Sci U S A 105: 11597–11604. DOI: http://dx.doi.org/10.1073/pnas.0801317105
  4. ^ Kijas JW, Lenstra JA, Hayes B, Boitard S, Porto Neto LR, et al. (2012) Genome-Wide Analysis of the World's Sheep Breeds Reveals High Levels of Historic Mixture and Strong Recent Selection. PLoS Biol 10(2): e1001258. DOI: http://dx.doi.org/10.1371/journal.pbio.1001258
  5. ^ Legge, T., 1996 The beginning of caprine domestication, pp. 238–262 in The Origins and Spread of Agriculture and Pastoralism in Eurasia, edited by D. R. Harris. Smithsonian Institution Press, New York.
  6. ^ Krebs, Robert E. & Carolyn A. (2003). Groundbreaking Scientific Experiments, Inventions & Discoverie of the Ancient World. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-31342-3. 
  7. ^ Simmons, Paula (2001). Storey's Guide to Raising Sheep. North Adams, MA: Storey Publishing LLC. ISBN 978-1-58017-262-2. 
  8. ^ Grzimek, B. 1990. «Grzimek's Encyclopedia of Mammals». NY: McGraw-Hill. ISBN 0-07-909508-9
  9. ^ Faysal Bibi. 2013. A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC Evolutionary Biology 2013, 13:166. DOI: http://dx.doi.org/10.1186/1471-2148-13-166
  10. ^ Mori, E., Nerva, L., & Lovari, S. (2019). Reclassification of the serows and gorals: the end of a neverending story?. Mammal Review, 49(3), 256-262.
  11. ^ Michel, S. & Ghoddousi, A. 2020. Ovis gmelini. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T54940218A22147055. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T54940218A22147055.en. Downloaded on 10 October 2020.

Eksterne lenkerRediger