Wikipedia

Søndagsposten

norsk radioprogram som gikk på NRK

Søndagsposten er et norsk underholdningsprogram som gikk på NRK Radio (med en del opphold) fra 1957 til 2002. Programmet kjørte en lett stil og inneholdt mye humor, alvor og musikk. Programmet gikk under mottoet «nytt nummer annenhver søndag». Redaktør var visedikteren, sangeren og NRK-medarbeideren Otto Nielsen. Alf Prøysen og Erik Bye var lenge faste medlemmer av redaksjonen. Andre sentrale premissleverandører var André Bjerke og Arild Feldborg.

Redaktør Otto Nielsen fotografert av Rigmor Dahl Delphin i 1964. Foto i Oslo Museums samlinger.[1]

Det originale programmet ble avsluttet i 1979. Programserien gjenoppstod, både på TV og radio i periodene 1987–88 under navnet Den nye søndagsposten.[2] Den gjenoppstod atter som radioprogram igjen i 1995–2002.

I 1979 ble det laget en tv-dokumentar om programmet.[3]

1957 rediger

Den første sendingen gikk 6. oktober 1957. Programmet var ifølge introduksjonen en yngre slektning av «Feriemagasinet» som var blitt sendt de siste somrene, også med Otto Nielsen som programleder. På flere måter signaliserte redaksjonen at programmet skulle være et magasin med en variasjon av innslag, blant annet ble åpningsmelodien kalt «omslagsside på vårt første nummer».

To trofaste medarbeiderne var på plass fra starten: Erik Bye som medprogramleder og André Bjerke med limerick-konkurranse. Et utvalg av limerickene ble året etter gitt ut i boka En midjesmal frue fra Grue. Aktive den første tida var også skuespilleren Ulf Selmer som rollefiguren «Baldrian», og Ella Arntsen fra NRKs grammofonarkiv. Spilling av grammofonplater ble ganske snart nedprioritert til fordel for egenprodusert materiale.

Til det andre programmet 20. oktober 1957 laget Otto Nielsen vignetten som ble framført av Sølvguttene under ledelse av Torstein Grythe og akkompagnert av Bjarne Amdahls sekstett. Som komponist skulle Amdahl bli en av de faste leverandørene av melodier til innsendte viser. NRK-medarbeideren og visekunstneren Hartvig Kiran ble også en gjenganger i Søndagsposten, i den andre utgaven framførte han sin egen vise Gåvebrevet. Blant andre som dukket opp allerede i 1957-årgangen, kan nevnes kåsøren Arthur Klæbo.

1958 rediger

Til 1958-årgangens første utgave 21. januar ble det gjort en ny innspilling av vignetten, nå med NRKs guttekor under ledelse av Torstein Grythe, Bjarne Amdahls sekstett og Kjell Høgseth som solist. En nærmest historisk begivenhet var lanseringen av posten «Den lille vise». Her kunne lytterne sende inn tekster som maksimalt skulle ha 20 linjer. Juryen var den faste redaksjonen Otto Nielsen, Erik Bye og Alf Prøysen, supplert med André Bjerke og samlet rundt Johan Øians flygel. Dette var starten på tradisjonen med at lyttere sendte inn visetekster til programmet. Noen av bidragsyterne til «Den lille vise» skulle dukke opp ofte gjennom de neste årene. Tekstene fikk melodier av huskomponister og ble gjerne framført av medlemmer av redaksjonen.

De tre første bidragene til Vidar Sandbeck ble framført av Alf Prøysen med andres melodier. Et nytt steg ble tatt høsten 1958. Nå fikk Sandbeck slippe til med egen framføring av visene sine, også utenfor Søndagsposten. Dette skulle bli starten på en stor platesukess. Pengegaloppen ble presentert i et eget viseprogram i oktober, og lå i 1959 22 uker på VG-lista med andreplass som det beste.[4][a]

En annen klassiker som dukket opp denne høsten, var Genser'n te'n Johansen med Ola Isene og Aud Schønemann og tekst av Reidar Anthonsen (melodi Bjarne Amdahl, utgitt på singelplate 1962). Anthonsen skulle gjennom årene bli en produktiv medarbeider, også av annet enn viser.

Andre halvår 1958 ble det gjennomført kåserikonkurranse om mennesker med livsmønster avvikende fra det konvensjonelt vedtatte, altså originaler. Juryen med Sigurd Evensmo, Odd Eidem og André Bjerke ga enstemmig førstepremien til Sigurd Jakobsen for «Han Juel i Bukta»

1959–79 rediger

Gjennom to årganger hadde redaksjonen etablert programmets gjenkjennbare form. Kåserier, konkurranser og ikke minst viser var faste innslag, men også sketsjer, reportasjer og intervjuer. Som eksempler kan nevnes Erik Byes innslag «Intervju og samtale med personer på New York havn» (15. mars 1959) og Gunnar Bull Gundersens serie «Jazz for jazzhatere» (andre halvår 1959).

Søndagsposten var blitt det populære magasinet det skulle forbli gjennom 22 år. Mange håpefulle sendte inn sine bidrag, men ikke alt holdt like høy kvalitet. Det ubrukelige havnet i en eske på Otto Nielsens kontor merket «Blomster-Ole».[5] Kvalitetskravet førte til mange gjengangere, og til at redaksjonsmedlemmene selv var flittige bidragsytere.

Mange av seriene i Søndagsposten skulle komme til å leve egne liv i radioen og andre medier. Andre halvår 1959 fant Kjell Aukrusts Flåklypa-univers veien fra Mannskapsavisa til Flåklypa Radio.[b] Første halvår 1960 skrev Arild Feldborg de første av mange kriminalgåter der Arve Opsahl hadde hovedrollen i sketsjene om inspektør Snusen, og første halvår 1965 var Feldborg hjernen bak den fiktive piratsenderen «Radio Skagerak» som utpå høsten fikk egen sendetid.[c]

Andre halvår 1961 lanserte redaksjonen den første visekonkurransen der tekstene måtte inneholde obligatoriske ord. Det mest berømte bidraget stammer fra første halvår 1966, Birger Jørstads Bli' det poesi tå slekt? (melodi Otto Nielsen). I tillegg til ordene frimerke, kakao, lenke, musselin og rase, var det også et krav å skrive en protestvise. Jørstad valgte å protestere mot selve oppgaven.

I 1965 og 1974 var André Bjerke igjen hoveddommer i limerickkonkurranser, noe som resulterte i samlingen En rockegal snack-kokk fra Jokkmokk (1974).

Gjengangerne i Søndagsposten var mange, men også nye talenter ble gitt plass – og ble ofte nye gjengangere. 16. april 1961 framførte 12 år gamle Åse Kleveland Det gåtfulla folket (Beppe Wolgers/Olle Adolphson). 8. november 1964 leverte Odd Børretzen det første kåseriet i serien Det norske folks bedrøvelige liv og historie (i bokform 1968). 20. desember 1964 framførte Birgitte Grimstad Pikeønsker fra en veranda (Alf Prøysen/Robert Normann). 14. mai 1967 var Jon Bing og Tor Åge Bringsværd ansvarlige for oversettelse og dramatisering av Science Fiction-novellen Våpenet av Fredric Brown. 4. april 1971 urframførte Stein Ove Berg sine egne viser Kjærlighet og kritt og Kommer nå, den første med tekst av Arne Paasche Aasen.

Mange fra den nye generasjonen norske visesangere fra sent 1960-tall og utover fikk tidlig slippe til i Søndagsposten, blant disse (i kronologisk rekkefølge) Lars Klevstrand, Hege Tunaal, Frik Hougen, Geirr Lystrup, Bjørn Morisse, visegruppene Loelvens Stiftelse (seinere Stiftelsen), Epos og Convivium (alle første halvår 1972), Øyvind Sund, Tone Ringen, Tore Onsaker, Per Hommelhaug, Stanley Jacobsen, folkrock-gruppa Kong Lavring, Hans Robertsen og Anita Skorgan.[d]

Den 23. årgangen ble avsluttet i radio 10. juni 1979, 9 dager før Otto Nielsen ble pensjonist 70 år gammel, og med en TV-sendt ekstrautgave lørdag 2. september 1979.[6] Etter at Kari og Ola Bremnes var med i TV-programmet, ble de kontaktet av Arne Bendiksen med tilbud om platekontrakt.[e]

1987–88 rediger

Søndagsposten gjenoppsto 1987–1988 med Erik Bye, Kari Bay Haugen og Håkon Karlsen som redaksjon, og med sendinger som vekslet mellom radio og TV.[8] Denne ble kalt Den nye søndagsposten.

TV-sendingene er tilgjengelige gjennom NRKs nettsider.[9]

1995–2002 rediger

Fra 8. oktober 1995 til 22. desember 2002 var Totto Osvold programleder for nye årganger av Søndagsposten i radio.[10]

Viseklassikere (utvalg) rediger

Medarbeidere 1957–79 (utvalg) rediger

Den faste redaksjonen besto gjennom de 4–5 første årgangene av Otto Nielsen, Erik Bye og Alf Prøysen. De to siste gikk etter hvert inn i roller som flittige bidragsytere. André Bjerkes bidrag var mange, blant annet som hoveddommer i limerickkonkurranser og som redaksjonelt ansvarlig for grøssere og innslag med en anelse okkultisme. Arild Feldborg sto bak flere serier med sketsjer og korte hørespill, ofte i kombinasjon med konkurranser, og også Reidar Anthonsen skrev sketsjer og hørespill. Erik Lassen ble ofte brukt som instruktør. Gjennom årene var en lang rekke fast ansatte NRK-medarbeidere innom programserien. En enda lengre rekke av skapende og utøvende kunstnere ble hentet inn til ulike oppdrag, den mest brukte av disse var trolig skuespilleren og sangeren Rolf Just Nilsen.

Kåsører (utvalg) rediger

Finn Bjørn, Johan Borgen, Odd Børretzen, Asbjørn Dybwad, Odd Eidem, Sigurd Evensmo, Gerd S. Færden, Finn Havrevold, Richard Herrmann, Kåre Holt, Arthur Klæbo, Terje Stigen, Nils Werenskiold.

Visetekstforfattere (utvalg) rediger

Reidar Anthonsen, Hermann Aune, John Bech-Karlsen, Erik Bye, Ludvig Carlsen. Camilla Carlson, Arnljot Eggen, Astow Ericson, Leif Gjerland, Odd Grythe, Hans Aleksander Hansen, Gunnar Hagen Hartvedt, Arvid Hanssen, Bjørn Hornmoen, Ole Tschudi Irgens, Hans Georg Jürgens, Birger Jørstad, Hartvig Kiran, Josef G. Larsen, Andreas Martinsen, Otto Nielsen, Ivar Orgland, Arne Pedersen, Alf Prøysen, Vidar Sandbeck, Jakob Sande, Einar Skjæraasen, Øyvind Smestad, Elling M. Solheim, Kåre Zakariassen, Kalle Zwilgmeyer.

Komponister (utvalg) rediger

Bjarne Amdahl, Erik Bye, Kurt Foss og Reidar Bøe, Alf Cranner, Kristian Hauger, Hartvig Kiran, Finn Ludt, Otto Nielsen, Robert Normann, Vidar Sandbeck, Maj Sønstevold, Johan Øian.

Bøker rediger

  • Andre Bjerke (red.): En midjesmal frue fra Grue – 50 norske limericks fra seks radiokonkurranser (Cappelen, 1958)
  • Otto Nielsen (red.): Søndagsposten (Cappelen 1967)[11]
  • Andre Bjerke (red.): En rockegal snack-kokk fra Jokkmokk – 50 norske limericks fra tretten radiokonkurranser (Cappelen, 1974)[12]

Plater rediger

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ Det er vanlig å hevde at Pengegaloppen ble lansert i Søndagsposten, men programrapportene viser at visa ble framført i programmet «Vidar Sandbeck synger egne viser» 27. oktober 1958.
  2. ^ a b EPen Flåklypa Radio ble annonsert i Aftenposten 21.12.1960. Rogalands Avis skrev 6.1.1961 at platen «er sendt ut på grammofonplate» «på nyåret».
  3. ^ a b LP-en Radio Skagerak slår igjennom ble sannsynligvis lansert mot slutten av 1965.
  4. ^ Mange flere viseartister var innom Søndagsposten. Lista inneholder slike som også ble plateartister, men er ikke fullstendig.
  5. ^ a b Kari og Ola Bremnes var med i den TV-sendte Søndagsposten 2. september 1979.[7]

Referanser rediger

  1. ^ «DigitaltMuseum: Otto Nielsen, Kringkastingen.». DigitaltMuseum. Besøkt 29. februar 2012. 
  2. ^ «Den nye søndagsposten». NRK TV. Besøkt 22. januar 2019. 
  3. ^ «Søndagsposten». 1. januar 2014. Besøkt 18. april 2022. 
  4. ^ VG-lista
  5. ^ Smilende penner, portrettprogram i NRK 29. mai 1976.
  6. ^ Aftenposten 9.6., 31.8. og 1.9.1979
  7. ^ (Omtale av reprise, Dagbladet 22.1.1987.) Ifølge Kari Bremnes ble Folk i husan framført i programmet, noe sog førte til tilbud om platekontrakt (nrk.no ).
  8. ^ Aftenposten 24.1.1987
  9. ^ Den nye søndagsposten (1987) og Søndagsposten TV (1988).
  10. ^ Aftenposten 21.9.1995 og 20.12.2002.
  11. ^ Otto Nielsen: Søndagsposten (Cappelen 1967). Digitalisert av Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no).
  12. ^ Otto Nielsen: En rockegal snack-kokk fra Jokkmokk (Cappelen 1974). Digitalisert av Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no).
  13. ^ Lista over medvirkende er henta fra bloggen Kjerringrock (lest 11.4.2018).

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Søndagsposten&oldid=23686336»